Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Kanskje hun mente Grand Danois? De finnes jo i sort og hvit flekker(harlekin, er det ikke no sånt det heter?) .. De ligner jo ikke veldig da, men for en person som kun ser på fargen på en hund ville vel kanskje mene det? :icon_redface:

Nei, var visst ikke GD heller, det spurte jeg om. Var den eneste rasen jeg kom på som såvidt kunne ligne pittelitt... eller, de ligner jo ikke i det hele tatt da, men du skjønner hva jeg mener :icon_redface:

Jeg fikk sjokk når jeg var ute og gikk tur og det kom tre unger bort til meg som var mellom 5-8 år, og sa "det er en malinois, ikke sant?", med helt rett uttale! Det viste seg selvfølgelig at faren var politi og hadde to av samme rase selv :whistle:

Hvordan uttaler man det egentlig? Malinåis? Malinoa? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Nei, var visst ikke GD heller, det spurte jeg om. Var den eneste rasen jeg kom på som såvidt kunne ligne pittelitt... eller, de ligner jo ikke i det hele tatt da, men du skjønner hva jeg mener :lol:

Hvis ikke det var GD, så kommer jeg ikke på no annet :lol: Men må jo si jeg skjønner dem som syntes en harlequin GD er lik en dalmis :lol: Litt større prikker/flekker men...

Dalmis er mer kompakt og kraftig. Men se på denne da :icon_redface: En tispe i fra oppdretteren min :whistle:

camilla.jpg

Hvordan uttaler man det egentlig? Malinåis? Malinoa? :icon_redface:

Vil tro Malinoa med tanke på GD er grand danoa :wub: Samme endelse på de to :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan uttaler man det egentlig? Malinåis? Malinoa? :icon_redface:

Jeg leser rett frem Malinois jeg :icon_redface: Bra jeg ikke har sagt navnet høyt. Synes alle disse belgerne har rare navn å uttale i forhold til stavemåten. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg sier malanoa.. Men for å være på den sikre siden kan man være kul og si malle. :icon_redface:

Det gjør jeg og "alltid" (dvs de to gangene jeg har spurt). Da tror vel folk jeg har skikkelig peiling og greier... :whistle:

Som deg MatheaN uttaler jeg det også som det skrives i hodet.

Armagnac, ja det har jo noen likheter da, hvis man overhodet ikke har greie på hund og ikke har sett så mange så kan man vel dra litt paraleller :icon_redface: jeg skulle virkelig likt å vite hvilken rase damen mente altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :getlost:

Jeg har samme erfaring som deg med cocker og münsterländer, og jeg lar meg alltid forundre over at sistnevnte er mer "kjent" enn springeren, til tross for at det finnes langt flere springere i Norge.

Angående Lady har jeg alltid trodd det var en cocker, men for all del, jeg kan ta feil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ofte spørsmål om jeg har toller.Eller border collie og til slutt men ikke minst,blandingshund. folk blir ofte forbauset når jeg faktisk sier at dem er renraset og at dem er Australien shepherder.

Liten historie fra en av mine første utstillinger. Øvde litt med hun yngste før vi skulle inn i ringen, da det kommer en eldre mann med sønnen sin bort til meg og spør. " hvordan blandings hund har du da?". Jeg gikk med utstillingsbånd og start nr på meg, og var pent kledd. For å være helt ærlig ble jeg fornærmet. Eller det værste var vel da den yngste var 4 mnd gammel og en dame kom bort og spurte om jeg hadde Berner sennen( :getlost: ). :P

Har enkelte folk som er veldig påstålige også.

Dem: Er det en toller?

dem: Hunden din ligner på en toller!.

Meg: nei. Det er en aussie

Dem. Hun ligner veldig på en toller.

meg. hun gjør ikke det. Fargen er ikke lik. snuteparitet er annerledes og ørene er helt forskjellige.

Dem. jammen vi har toller hjemme, den ligner. Og vi har hatt flere tollere.

Ender med at jeg prøver å forklare personen at hunden min er gjeterhund og ikke retriver.og at det er to forskjellige raser.

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :(

:P

Jeg har en (synes jeg selv) ganske nydelig red merle aussie, og har også måttet høre mange interessante bud på hvad han er for én - toller og border har folk selvfølgelig gættet på, og berner sennen (han er meget rød...!), stabyhoun, 'slædehund', og senest kooiker. Kooiker! :P

Edit: Hvorfor aussie? Det skulle være mellemstor hund, aktiv og samarbejdsvillig. Helst hyrdehund - mest samarbejde og førerfokus. Ikke for kort pels. Så var der nærmest kun aussie og border tilbage, og det blev så aussie da den virker mere all-round (ikke så forprogrammeret/fikseret på hyrdning) end borderen, og mindre hektisk/stresset. Dertil opfatter jeg aussien som mere klovn og spasmager end borderen - de bordere jeg har kendt har været mere 'seriøse' og alvorlige, meget optaget af at arbejde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir stort sett spurt om hva slags rase det er, men de som gjetter, gjetter som regel på langhåret schäfer :getlost:

Jeg valgte vel egentlig ikke belgeren fremfor schäferen, jeg vurderte egentlig ingen av rasene, så møtte jeg Belgerpia som var hellig overbevist om at belger var rasen for meg, og da så jeg ingen grunn til å teste schäfer *flir*

What? Hun har jo store Cocker ører, er liten og har Cocker farge. Og Wikipedia sier Cocker. :P

Disney sier også cocker :P

Embark on a thrilling adventure with the most unforgettable characters: Lady, a lovingly pampered cocker spaniel; Tramp, a mutt from across the tracks with a heart of gold; Jock and Trusty, Lady's best friends; and Si and Am, two of the most devious cats to prowl across the screen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Internet Movie Database, Lady and the Tramp - trivia:

In 1937, story man Joe Grant approached Walt Disney with some sketches he had made of his Springer spaniel called Lady. Disney really liked the sketches and told Grant to put them into a storyboard. However, Disney ultimately didn't think much of the finished storyboard. Six years later, he read a short story in Cosmopolitan by Ward Greene called 'Happy Dan the Whistling Dog'. He was sufficiently interested in the story to buy the rights to it. Then in 1949, after Joe Grant had left the studio, his spaniel drawings were unearthed and a solid story using his designs started to take shape. Grant never received any acknowledgement for his contribution to the film until the Platinum Edition DVD in 2006.

Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0048280/trivia

Joe Grant og hans springer spaniel står nevnt flere steder på nettet. Kjenner jeg Disneytankegangen rett kan de kanskje ha endret det til cocker fordi cocker spaniel er mer kjent, mindre hund og høyere "søthetsfaktor", mer komersiell?? (Bare en teori fra min side) :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disney sier også cocker :P

Embark on a thrilling adventure with the most unforgettable characters: Lady, a lovingly pampered cocker spaniel; Tramp, a mutt from across the tracks with a heart of gold; Jock and Trusty, Lady's best friends; and Si and Am, two of the most devious cats to prowl across the screen.

Fra Internet Movie Database, Lady and the Tramp - trivia:

*klipp*

Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0048280/trivia

Joe Grant og hans springer spaniel står nevnt flere steder på nettet. Kjenner jeg Disneytankegangen rett kan de kanskje ha endret det til cocker fordi cocker spaniel er mer kjent, mindre hund og høyere "søthetsfaktor", mer komersiell?? (Bare en teori fra min side) :getlost:

Dette er vel kanskje litt ot men. Jeg syns uansett hun ligner mest på en Cocker. :P Men så er det bare en tegnefigur som antageligvis ikke er helt etter standaren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel kanskje litt ot men. Jeg syns uansett hun ligner mest på en Cocker. :P Men så er det bare en tegnefigur som antageligvis ikke er helt etter standaren.

En av de tidlige skissene av Lady: http://www.ronniedelcarmen.com/blog1/2005/05/joe-grant-1908-2005.html

EDIT: Her er flere:

http://www.animationartgallery.com/WDD/WDD920.html

http://www.animationartgallery.com/WDD/WDD921.html

:getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseende vil jo nesten en Dingo ligne mest på en AK, men det er vel bare Australia som regner det som rase. Svart Schäferhund har blitt forvekslet, men er noe lengre i ryggen.

Working Kelpie er vel selvsagt mest lik på alle måter. A.Cattledog har også mange likhetstrekk når det kommer til eksteriør om man tar bort fargen, litt grovere og tyngre.

Ellers ligner de fleste "urhunder" om man bare ser på eksteriøret Canaan Dog, Siberian Husky, lapsk vallhund o.l.

Så det var ikke helt utseende jeg gikk etter når jeg shoppet egentlig, det var egenskaper. Så hvorfor valgte jeg den rasen framfor de andre: Dokumentasjon. Når jeg søkte rundt var det en dokumentert rase når det kom til: helse, mentaltet og resultater i arbeid.

Schäferhund, Lapsk Vallhund, WK og ACD var på listen den gang jeg bestemte meg for nye rase og ifølge mine kritterier så kom den rasen jeg har nå best ut som helhet.

Hørt på rassymposium for lapphundrasene:

Hva er forskjellen på Lapsk Vallhund og Working Kelpie?

Svar: hår i ørene :P

Må si jeg synes de to rasen er ekstremt like til å være så lite i slekt! Har lyst til å ta med meg naboens kelpie på en lapphundspesial en gang, bare for å se hvor mange av de lapske oppdretterne som tar feil :(

Finsk Lapphund ligner på Svensk Lapphund såklart og også Lapsk Vallhund som de deler opphav med. For en 50 år siden så var Lapsk og Finsk samme rase men med store variasjoner i pels osv. De fikk hver sin standard i 66-67 og selv om det finnes likheter så er det definitivt mer enn pels som skiller de to rasene i dag. De Lapske Vallhundene er lengre, har mer avfallende kryss, har et mye mindre markert stopp og de har ikke krøllhale. Dessuten er de litt større.

På Svensk og Finsk Lapphund er den mest vesentlige forskjellen fargen. De finske kan ha hvilken farge som helst så lenge grunnfargen dominerere mens de Svenske er sorte og de foretrekker minst mulig hvite flekker.

Den har jo også mye likhet med forskjellige spisshundraser i grunn. Eurasier, Keeshond, Samojed osv. :P Men det er helt klart den Svenske Lapphunden som den ligner mest synes jeg :P

Veldig enig, men en riktig Finsk Lapphund er jo kortere i ryggen enn en riktig Svensk Lapphund da, det og detaljer i hodet(i og utenpå) gjør det lett å skille 2 rasetypiske helsorte individer av disse to rasene...

Lapsk Vallhund har større ører og et kileformet hode, lett å skille en god finsk fra en god lapsk, men det er jo mye imellom da, særlig blandt de finske :P

Jeg tok en gang feil og trodde ei b&t eurasiertispe var en finsk lapphundhann! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke komme på noen raser i farten som er så veldig lik på pyrren.

Noen spurte om Birk var briardblanding, tror ikke jeg kommer nærmere :getlost:

Han ble i utgangspunktet valgt fordi jeg ville ha en mellomstor hund som var arbeidsvillig og ikke hadde jaktlyst.

Labradoren?

Tja det finnes jo litt forskjellige korthårete svarte hunder i variable størrelser.

Siden Merethe er jaktlabbe (49 cm og 22 kg) så blir jeg ofte spurt om hva hun er blandet med, labrador ooog ...?

Neeei kommer ikke på noen andre raser som man lett kan forveksle labben med heller.

Hun skulle jo bare på besøk, det var ikke planlagt overhodet.

Etter 3 dager var jeg solgt og ringte forrige eier og sa jeg egentlig kunne tenke meg å bare beholde henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhunden er, som tuskelusken sier, lik elghundene, men jeg har blitt spurt om Ask er Husky, Shiba eller Laika. :getlost: Spisshunder generelt er det relativt enkelt å finne likhetstrekk mellom, i alle fall anatomisk, Finsk spets og Norbotten spets, for ikke å glemme halleforshunden er vel kanskje de som er likest buhunden, og islandsk fårehund har jo samme opphav som buhunden, så mange av dem er veldig like.

Hvorfor vi valgte buhund istedenfor de andre rasene som ligner..vel, vi skulle ikke ha jakthund, så elghundene og spetsene falt bort. Husky eller laika var heller aldri noe alternativ. Shiba vurderte vi, men likte buhunden bedre, og dermed ble det buhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tegningene av Lady var veldig springer da :getlost:

Jeg ville ha en mellomstor rase man kunne bruke til 'alt' og skulle derfor egentlig ha Engelsk springer - dette hadde jeg tenkt på i flere år før det ble aktuelt.

Men da visste jeg ikke om Welshen, og falt helt for den varianten da jeg møtte flere hunder av rasen.

(Utseendemessig og syntes de virker hakket mer 'hopp og sprett glade', eller hvordan jeg skal forklare det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :getlost:

*flire* Skjønner ikke hva det er med folk rundt om i landet jeg? EIER de ikke peil på bikkjer? Eller tror de bare at de har FOR mye peil?

Her har bikkjene aldri blitt tatt for annet enn border collie eller evnt miks av border og noe annet. Aldri berner eller toller eller noe.

Men "alle" tror jo Gry er BC da... :P Bridie derimot er de nok ikke sikre på, og de spør heller enn å gjette feil tydeligvis :P

Nå for tiden er hun bare "border collie", "sånn derre collie" eller en blandingshund. Også får alle samme stakkarslige uttrykket når de ser rumpa hennes og mangelen på lang hale, og ALLE spør i akkurat samme toneleie: "uuff dakar, har hun skadet halen sin?" mens My bare suger til seg all medfølelse som er enda hun ble født akkurat sånn. Også bruker jeg å si: "neida, hun ble født sånn, rasen hennes kan bli født med alle slags halelengder - alt fra ingen hale i det hele tatt, litt hale som My har, halv hale og hel hale."

... Om de tror meg er en annen sak da :P Det er langt ifra alle som ser like overbeviste ut! :P

:( Jeg aner ikke HVOR mange ganger både Lars og jeg har tatt den strofa der! AKKURAT det samme! :P :P Halen krever virkelig forklaring titt og ofte gitt. Og "jøss, har hun ikke hale??" er standard... Og vi bare "joda, du ser vel det? Den virker VELDIg også" Og da kommer spørsmålet om hva som har skjedd med den, og vi kommer med nøyaktig samme svar som deg :P

*humre*

Edit: Svar på tråden ja... Jeg valgte aussie fordi jeg ante at BC ville bli for mye for meg, etter en tabbe med bcaussie miks valp, og jeg pga den historien fikk først en aussie nesten lempet i fanget, var for sen med å si ja til han, og da tok det to-tre dager før jeg fikk spørsmål om jeg ville ha Bridie. Og har angret omtrent i 20 min på det valget :P ALDRI siden! Og nå har jeg to i hus, og håper de lever lenge enda. Begge to.

Siden min aussiemor nå er død, så vil jeg ikke ha andre. :P (hum, joda.. Blir vel aussie senere også tenker jeg, selv om det ikke blir det samme når det ikke er My-babyer. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nesten litt pinlig: Jeg falt for shiba først fordi de var så sjukt pene og har et så ekstremt vakkert uttrykk. Og så reiste vi for å hilse på mammaen til Aiko, som var den gladeste og søteste mini-store hunden jeg noengang hadde møtt, så da var det ikke så mye mer å lure på. I utgangspunktet skulle jeg ha rottis... :P

I tillegg ville jeg ha en stille (og valgte dermed ikke de norske spisshundrasene) hund som kan brukes til alt, som var "ekte" og tydlig i uttrykket, uten sjukdommer og stor utbredelse.

Etter min mening er shibaene mest like norsk buhund i eksteriøret, bortsett fra at buhunden har mindre hode og vel er litt større? Selvsagt ligner de på akitaen, som de er en liten variant av, samt de fleste andre spisshunder som malamute osv.

De fleste spør om Aiko er en rev, men som oftest faktisk om hun er en lundehund! Det er for meg fullstendig ubegripelig, de har ulik farge, ulike tegninger, veldig forskjellig hode, helt annerledes hale og ikke minst ulike bevegelser. Min teori på hvorfor folk tipper på lundehund, er at de fleste veit at de er sjeldne og at de er en gammel rase, og de færreste har sett noe som ligner på Aiko, så da må det jo være lundehund. :getlost:

Shiba:

039.jpg?no=6

Lundehund:

kettil-eowyn.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg har vært på bytur med Shiba engang. Satt med hunden innunder armen min på fortauet mens vi ventet på noen inne i en butikk. Satt sånn til at man ikke så halen på shibaen.

Da tuslet det forbi to godt voksne damer som jeg hører hviske (litt for høyt) "duh! det var da en rev, var det ikke?" da de hadde passert. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samojedvalp, og har fått spørsmål om det er polarrev (og om damen kunne få kjenne på pelsen, hun hadde såååå lyst på sånn pelskåpe altså), ...

Ngghhhh! Jeg tror nesten jeg hadde bitt nesa over på hu dama som hadde så lyst på "en sånn pels"-kåpe, altså! :P Måtte bare si det. :P

Og vedrørende uttalen av Malinois, har jeg ikke hørt en fransk/belgisk person uttale det, men jeg har hatt fransk på skolen. Ganske sikker på at det uttales Malinåa. :getlost: Men "malle" funker da også bra, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hørt på rassymposium for lapphundrasene:

Hva er forskjellen på Lapsk Vallhund og Working Kelpie?

Svar: hår i ørene :P

Også kommer det en svart eller svart&tan eller brun&tan AK som er korrekt som det står dette i rasestandaren:

Ørene:

Opprettstående, middels store, smalner til en fin spiss på toppen. Tynne, men sterke ved basen. Plassert godt fra hverandre, peker utover, lett rundet i ytterkant. Innsiden godt behåret.

Mot Lapsk vallhund sin standard:

Stående, middels lange, ansatt relativt langt fra hverandre, forholdsvis brede ved basis. Innsiden av ørene er dekket av tett hår, særlig den nederste delen.

:getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk ikke Basenjien har noen raser som er til forveksling lik den.

Enten vet folk at det er en basenji, ellers spør de hva slags rase det er.

Shibaen kan jo ligne litt på en långhåret basselusk, men de er såpass forskjellige at jeg aldr har hørt noen foreksling.

Noen har forøvrig mistenkt den for å være alt fra rev til "bambi " (derav Bambi sitt navn) til coyote. Men da beveger vi oss liksom ut av hundeverdenen. *Ler* Yup, Basenjien er spesiell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

]Svigermor har en schäfer some n dame klarte å kalle Leonschäfer. Jeg hevder at hun tullet men svigermor mener hun var alvorlig. Han er veldig langhåret da, og ser ut som en pelsdott. Berner Sennen og Leonberger er han i alle fall tatt for å være. Fant bilde men får ikke til å forminske dem rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...