Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som ligner på hverandre


Djervekvinnen

Recommended Posts

Kanskje hun mente Grand Danois? De finnes jo i sort og hvit flekker(harlekin, er det ikke no sånt det heter?) .. De ligner jo ikke veldig da, men for en person som kun ser på fargen på en hund ville vel kanskje mene det? :icon_redface:

Nei, var visst ikke GD heller, det spurte jeg om. Var den eneste rasen jeg kom på som såvidt kunne ligne pittelitt... eller, de ligner jo ikke i det hele tatt da, men du skjønner hva jeg mener :icon_redface:

Jeg fikk sjokk når jeg var ute og gikk tur og det kom tre unger bort til meg som var mellom 5-8 år, og sa "det er en malinois, ikke sant?", med helt rett uttale! Det viste seg selvfølgelig at faren var politi og hadde to av samme rase selv :whistle:

Hvordan uttaler man det egentlig? Malinåis? Malinoa? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Nei, var visst ikke GD heller, det spurte jeg om. Var den eneste rasen jeg kom på som såvidt kunne ligne pittelitt... eller, de ligner jo ikke i det hele tatt da, men du skjønner hva jeg mener :lol:

Hvis ikke det var GD, så kommer jeg ikke på no annet :lol: Men må jo si jeg skjønner dem som syntes en harlequin GD er lik en dalmis :lol: Litt større prikker/flekker men...

Dalmis er mer kompakt og kraftig. Men se på denne da :icon_redface: En tispe i fra oppdretteren min :whistle:

camilla.jpg

Hvordan uttaler man det egentlig? Malinåis? Malinoa? :icon_redface:

Vil tro Malinoa med tanke på GD er grand danoa :wub: Samme endelse på de to :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan uttaler man det egentlig? Malinåis? Malinoa? :icon_redface:

Jeg leser rett frem Malinois jeg :icon_redface: Bra jeg ikke har sagt navnet høyt. Synes alle disse belgerne har rare navn å uttale i forhold til stavemåten. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg sier malanoa.. Men for å være på den sikre siden kan man være kul og si malle. :icon_redface:

Det gjør jeg og "alltid" (dvs de to gangene jeg har spurt). Da tror vel folk jeg har skikkelig peiling og greier... :whistle:

Som deg MatheaN uttaler jeg det også som det skrives i hodet.

Armagnac, ja det har jo noen likheter da, hvis man overhodet ikke har greie på hund og ikke har sett så mange så kan man vel dra litt paraleller :icon_redface: jeg skulle virkelig likt å vite hvilken rase damen mente altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som ikke har hørt om springer (blant ikke-hundefolk), så når jeg skal beskrive rasen, sier jeg "som en litt stor cocker spaniel". For cocker er noe alle kjenner til. Evt sier jeg "som Lady i Lady og Landstrykeren" (som faktisk ER en springer, og ikke en cocker, som de fleste tror). Ellers har springeren blitt forvekslet med kleiner münsterländer (utrolig at folk kjenner til den rasen, men ikke springer), og jeg kan forstå at münsterländer-rasene er raser som kan ligne. Breton med de rette fargene kan også såvidt minne om springer, og personlig syes jeg jaktspringere ligner mer på breton enn på springer... :getlost:

Jeg har samme erfaring som deg med cocker og münsterländer, og jeg lar meg alltid forundre over at sistnevnte er mer "kjent" enn springeren, til tross for at det finnes langt flere springere i Norge.

Angående Lady har jeg alltid trodd det var en cocker, men for all del, jeg kan ta feil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ofte spørsmål om jeg har toller.Eller border collie og til slutt men ikke minst,blandingshund. folk blir ofte forbauset når jeg faktisk sier at dem er renraset og at dem er Australien shepherder.

Liten historie fra en av mine første utstillinger. Øvde litt med hun yngste før vi skulle inn i ringen, da det kommer en eldre mann med sønnen sin bort til meg og spør. " hvordan blandings hund har du da?". Jeg gikk med utstillingsbånd og start nr på meg, og var pent kledd. For å være helt ærlig ble jeg fornærmet. Eller det værste var vel da den yngste var 4 mnd gammel og en dame kom bort og spurte om jeg hadde Berner sennen( :getlost: ). :P

Har enkelte folk som er veldig påstålige også.

Dem: Er det en toller?

dem: Hunden din ligner på en toller!.

Meg: nei. Det er en aussie

Dem. Hun ligner veldig på en toller.

meg. hun gjør ikke det. Fargen er ikke lik. snuteparitet er annerledes og ørene er helt forskjellige.

Dem. jammen vi har toller hjemme, den ligner. Og vi har hatt flere tollere.

Ender med at jeg prøver å forklare personen at hunden min er gjeterhund og ikke retriver.og at det er to forskjellige raser.

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :(

:P

Jeg har en (synes jeg selv) ganske nydelig red merle aussie, og har også måttet høre mange interessante bud på hvad han er for én - toller og border har folk selvfølgelig gættet på, og berner sennen (han er meget rød...!), stabyhoun, 'slædehund', og senest kooiker. Kooiker! :P

Edit: Hvorfor aussie? Det skulle være mellemstor hund, aktiv og samarbejdsvillig. Helst hyrdehund - mest samarbejde og førerfokus. Ikke for kort pels. Så var der nærmest kun aussie og border tilbage, og det blev så aussie da den virker mere all-round (ikke så forprogrammeret/fikseret på hyrdning) end borderen, og mindre hektisk/stresset. Dertil opfatter jeg aussien som mere klovn og spasmager end borderen - de bordere jeg har kendt har været mere 'seriøse' og alvorlige, meget optaget af at arbejde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir stort sett spurt om hva slags rase det er, men de som gjetter, gjetter som regel på langhåret schäfer :getlost:

Jeg valgte vel egentlig ikke belgeren fremfor schäferen, jeg vurderte egentlig ingen av rasene, så møtte jeg Belgerpia som var hellig overbevist om at belger var rasen for meg, og da så jeg ingen grunn til å teste schäfer *flir*

What? Hun har jo store Cocker ører, er liten og har Cocker farge. Og Wikipedia sier Cocker. :P

Disney sier også cocker :P

Embark on a thrilling adventure with the most unforgettable characters: Lady, a lovingly pampered cocker spaniel; Tramp, a mutt from across the tracks with a heart of gold; Jock and Trusty, Lady's best friends; and Si and Am, two of the most devious cats to prowl across the screen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Internet Movie Database, Lady and the Tramp - trivia:

In 1937, story man Joe Grant approached Walt Disney with some sketches he had made of his Springer spaniel called Lady. Disney really liked the sketches and told Grant to put them into a storyboard. However, Disney ultimately didn't think much of the finished storyboard. Six years later, he read a short story in Cosmopolitan by Ward Greene called 'Happy Dan the Whistling Dog'. He was sufficiently interested in the story to buy the rights to it. Then in 1949, after Joe Grant had left the studio, his spaniel drawings were unearthed and a solid story using his designs started to take shape. Grant never received any acknowledgement for his contribution to the film until the Platinum Edition DVD in 2006.

Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0048280/trivia

Joe Grant og hans springer spaniel står nevnt flere steder på nettet. Kjenner jeg Disneytankegangen rett kan de kanskje ha endret det til cocker fordi cocker spaniel er mer kjent, mindre hund og høyere "søthetsfaktor", mer komersiell?? (Bare en teori fra min side) :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disney sier også cocker :P

Embark on a thrilling adventure with the most unforgettable characters: Lady, a lovingly pampered cocker spaniel; Tramp, a mutt from across the tracks with a heart of gold; Jock and Trusty, Lady's best friends; and Si and Am, two of the most devious cats to prowl across the screen.

Fra Internet Movie Database, Lady and the Tramp - trivia:

*klipp*

Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0048280/trivia

Joe Grant og hans springer spaniel står nevnt flere steder på nettet. Kjenner jeg Disneytankegangen rett kan de kanskje ha endret det til cocker fordi cocker spaniel er mer kjent, mindre hund og høyere "søthetsfaktor", mer komersiell?? (Bare en teori fra min side) :getlost:

Dette er vel kanskje litt ot men. Jeg syns uansett hun ligner mest på en Cocker. :P Men så er det bare en tegnefigur som antageligvis ikke er helt etter standaren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel kanskje litt ot men. Jeg syns uansett hun ligner mest på en Cocker. :P Men så er det bare en tegnefigur som antageligvis ikke er helt etter standaren.

En av de tidlige skissene av Lady: http://www.ronniedelcarmen.com/blog1/2005/05/joe-grant-1908-2005.html

EDIT: Her er flere:

http://www.animationartgallery.com/WDD/WDD920.html

http://www.animationartgallery.com/WDD/WDD921.html

:getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseende vil jo nesten en Dingo ligne mest på en AK, men det er vel bare Australia som regner det som rase. Svart Schäferhund har blitt forvekslet, men er noe lengre i ryggen.

Working Kelpie er vel selvsagt mest lik på alle måter. A.Cattledog har også mange likhetstrekk når det kommer til eksteriør om man tar bort fargen, litt grovere og tyngre.

Ellers ligner de fleste "urhunder" om man bare ser på eksteriøret Canaan Dog, Siberian Husky, lapsk vallhund o.l.

Så det var ikke helt utseende jeg gikk etter når jeg shoppet egentlig, det var egenskaper. Så hvorfor valgte jeg den rasen framfor de andre: Dokumentasjon. Når jeg søkte rundt var det en dokumentert rase når det kom til: helse, mentaltet og resultater i arbeid.

Schäferhund, Lapsk Vallhund, WK og ACD var på listen den gang jeg bestemte meg for nye rase og ifølge mine kritterier så kom den rasen jeg har nå best ut som helhet.

Hørt på rassymposium for lapphundrasene:

Hva er forskjellen på Lapsk Vallhund og Working Kelpie?

Svar: hår i ørene :P

Må si jeg synes de to rasen er ekstremt like til å være så lite i slekt! Har lyst til å ta med meg naboens kelpie på en lapphundspesial en gang, bare for å se hvor mange av de lapske oppdretterne som tar feil :(

Finsk Lapphund ligner på Svensk Lapphund såklart og også Lapsk Vallhund som de deler opphav med. For en 50 år siden så var Lapsk og Finsk samme rase men med store variasjoner i pels osv. De fikk hver sin standard i 66-67 og selv om det finnes likheter så er det definitivt mer enn pels som skiller de to rasene i dag. De Lapske Vallhundene er lengre, har mer avfallende kryss, har et mye mindre markert stopp og de har ikke krøllhale. Dessuten er de litt større.

På Svensk og Finsk Lapphund er den mest vesentlige forskjellen fargen. De finske kan ha hvilken farge som helst så lenge grunnfargen dominerere mens de Svenske er sorte og de foretrekker minst mulig hvite flekker.

Den har jo også mye likhet med forskjellige spisshundraser i grunn. Eurasier, Keeshond, Samojed osv. :P Men det er helt klart den Svenske Lapphunden som den ligner mest synes jeg :P

Veldig enig, men en riktig Finsk Lapphund er jo kortere i ryggen enn en riktig Svensk Lapphund da, det og detaljer i hodet(i og utenpå) gjør det lett å skille 2 rasetypiske helsorte individer av disse to rasene...

Lapsk Vallhund har større ører og et kileformet hode, lett å skille en god finsk fra en god lapsk, men det er jo mye imellom da, særlig blandt de finske :P

Jeg tok en gang feil og trodde ei b&t eurasiertispe var en finsk lapphundhann! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke komme på noen raser i farten som er så veldig lik på pyrren.

Noen spurte om Birk var briardblanding, tror ikke jeg kommer nærmere :getlost:

Han ble i utgangspunktet valgt fordi jeg ville ha en mellomstor hund som var arbeidsvillig og ikke hadde jaktlyst.

Labradoren?

Tja det finnes jo litt forskjellige korthårete svarte hunder i variable størrelser.

Siden Merethe er jaktlabbe (49 cm og 22 kg) så blir jeg ofte spurt om hva hun er blandet med, labrador ooog ...?

Neeei kommer ikke på noen andre raser som man lett kan forveksle labben med heller.

Hun skulle jo bare på besøk, det var ikke planlagt overhodet.

Etter 3 dager var jeg solgt og ringte forrige eier og sa jeg egentlig kunne tenke meg å bare beholde henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhunden er, som tuskelusken sier, lik elghundene, men jeg har blitt spurt om Ask er Husky, Shiba eller Laika. :getlost: Spisshunder generelt er det relativt enkelt å finne likhetstrekk mellom, i alle fall anatomisk, Finsk spets og Norbotten spets, for ikke å glemme halleforshunden er vel kanskje de som er likest buhunden, og islandsk fårehund har jo samme opphav som buhunden, så mange av dem er veldig like.

Hvorfor vi valgte buhund istedenfor de andre rasene som ligner..vel, vi skulle ikke ha jakthund, så elghundene og spetsene falt bort. Husky eller laika var heller aldri noe alternativ. Shiba vurderte vi, men likte buhunden bedre, og dermed ble det buhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tegningene av Lady var veldig springer da :getlost:

Jeg ville ha en mellomstor rase man kunne bruke til 'alt' og skulle derfor egentlig ha Engelsk springer - dette hadde jeg tenkt på i flere år før det ble aktuelt.

Men da visste jeg ikke om Welshen, og falt helt for den varianten da jeg møtte flere hunder av rasen.

(Utseendemessig og syntes de virker hakket mer 'hopp og sprett glade', eller hvordan jeg skal forklare det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjon: jeg tåler at folk tror det er BC, men ikke en berner eller toller! :getlost:

*flire* Skjønner ikke hva det er med folk rundt om i landet jeg? EIER de ikke peil på bikkjer? Eller tror de bare at de har FOR mye peil?

Her har bikkjene aldri blitt tatt for annet enn border collie eller evnt miks av border og noe annet. Aldri berner eller toller eller noe.

Men "alle" tror jo Gry er BC da... :P Bridie derimot er de nok ikke sikre på, og de spør heller enn å gjette feil tydeligvis :P

Nå for tiden er hun bare "border collie", "sånn derre collie" eller en blandingshund. Også får alle samme stakkarslige uttrykket når de ser rumpa hennes og mangelen på lang hale, og ALLE spør i akkurat samme toneleie: "uuff dakar, har hun skadet halen sin?" mens My bare suger til seg all medfølelse som er enda hun ble født akkurat sånn. Også bruker jeg å si: "neida, hun ble født sånn, rasen hennes kan bli født med alle slags halelengder - alt fra ingen hale i det hele tatt, litt hale som My har, halv hale og hel hale."

... Om de tror meg er en annen sak da :P Det er langt ifra alle som ser like overbeviste ut! :P

:( Jeg aner ikke HVOR mange ganger både Lars og jeg har tatt den strofa der! AKKURAT det samme! :P :P Halen krever virkelig forklaring titt og ofte gitt. Og "jøss, har hun ikke hale??" er standard... Og vi bare "joda, du ser vel det? Den virker VELDIg også" Og da kommer spørsmålet om hva som har skjedd med den, og vi kommer med nøyaktig samme svar som deg :P

*humre*

Edit: Svar på tråden ja... Jeg valgte aussie fordi jeg ante at BC ville bli for mye for meg, etter en tabbe med bcaussie miks valp, og jeg pga den historien fikk først en aussie nesten lempet i fanget, var for sen med å si ja til han, og da tok det to-tre dager før jeg fikk spørsmål om jeg ville ha Bridie. Og har angret omtrent i 20 min på det valget :P ALDRI siden! Og nå har jeg to i hus, og håper de lever lenge enda. Begge to.

Siden min aussiemor nå er død, så vil jeg ikke ha andre. :P (hum, joda.. Blir vel aussie senere også tenker jeg, selv om det ikke blir det samme når det ikke er My-babyer. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nesten litt pinlig: Jeg falt for shiba først fordi de var så sjukt pene og har et så ekstremt vakkert uttrykk. Og så reiste vi for å hilse på mammaen til Aiko, som var den gladeste og søteste mini-store hunden jeg noengang hadde møtt, så da var det ikke så mye mer å lure på. I utgangspunktet skulle jeg ha rottis... :P

I tillegg ville jeg ha en stille (og valgte dermed ikke de norske spisshundrasene) hund som kan brukes til alt, som var "ekte" og tydlig i uttrykket, uten sjukdommer og stor utbredelse.

Etter min mening er shibaene mest like norsk buhund i eksteriøret, bortsett fra at buhunden har mindre hode og vel er litt større? Selvsagt ligner de på akitaen, som de er en liten variant av, samt de fleste andre spisshunder som malamute osv.

De fleste spør om Aiko er en rev, men som oftest faktisk om hun er en lundehund! Det er for meg fullstendig ubegripelig, de har ulik farge, ulike tegninger, veldig forskjellig hode, helt annerledes hale og ikke minst ulike bevegelser. Min teori på hvorfor folk tipper på lundehund, er at de fleste veit at de er sjeldne og at de er en gammel rase, og de færreste har sett noe som ligner på Aiko, så da må det jo være lundehund. :getlost:

Shiba:

039.jpg?no=6

Lundehund:

kettil-eowyn.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg har vært på bytur med Shiba engang. Satt med hunden innunder armen min på fortauet mens vi ventet på noen inne i en butikk. Satt sånn til at man ikke så halen på shibaen.

Da tuslet det forbi to godt voksne damer som jeg hører hviske (litt for høyt) "duh! det var da en rev, var det ikke?" da de hadde passert. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samojedvalp, og har fått spørsmål om det er polarrev (og om damen kunne få kjenne på pelsen, hun hadde såååå lyst på sånn pelskåpe altså), ...

Ngghhhh! Jeg tror nesten jeg hadde bitt nesa over på hu dama som hadde så lyst på "en sånn pels"-kåpe, altså! :P Måtte bare si det. :P

Og vedrørende uttalen av Malinois, har jeg ikke hørt en fransk/belgisk person uttale det, men jeg har hatt fransk på skolen. Ganske sikker på at det uttales Malinåa. :getlost: Men "malle" funker da også bra, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hørt på rassymposium for lapphundrasene:

Hva er forskjellen på Lapsk Vallhund og Working Kelpie?

Svar: hår i ørene :P

Også kommer det en svart eller svart&tan eller brun&tan AK som er korrekt som det står dette i rasestandaren:

Ørene:

Opprettstående, middels store, smalner til en fin spiss på toppen. Tynne, men sterke ved basen. Plassert godt fra hverandre, peker utover, lett rundet i ytterkant. Innsiden godt behåret.

Mot Lapsk vallhund sin standard:

Stående, middels lange, ansatt relativt langt fra hverandre, forholdsvis brede ved basis. Innsiden av ørene er dekket av tett hår, særlig den nederste delen.

:getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk ikke Basenjien har noen raser som er til forveksling lik den.

Enten vet folk at det er en basenji, ellers spør de hva slags rase det er.

Shibaen kan jo ligne litt på en långhåret basselusk, men de er såpass forskjellige at jeg aldr har hørt noen foreksling.

Noen har forøvrig mistenkt den for å være alt fra rev til "bambi " (derav Bambi sitt navn) til coyote. Men da beveger vi oss liksom ut av hundeverdenen. *Ler* Yup, Basenjien er spesiell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

]Svigermor har en schäfer some n dame klarte å kalle Leonschäfer. Jeg hevder at hun tullet men svigermor mener hun var alvorlig. Han er veldig langhåret da, og ser ut som en pelsdott. Berner Sennen og Leonberger er han i alle fall tatt for å være. Fant bilde men får ikke til å forminske dem rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...