Gå til innhold
Hundesonen.no

Dialekter


laikamor

Recommended Posts

Skrevet

Kan legge til noe som bestemoren min sier også:

Det sæde ikkje - det gjør ikke noe

Spyda - strikke

Stompen - brødet (også om rompa)

Hun sier mye rart, men kommer ikke på noe mer nå :)

Den andre bestemoren min er fra hardanger, og der sier de hvertfall masse rart :)

Har vært på besøk hos tanten og onkelen til mamma i Eidfjord, og det er ikke alltid jeg skjønner hva de snakker om :)

Skrevet

Jeg har ingen morsom dialekt, jeg. Min er en mix av alt mulig, og jeg har ingen spesielle ord. Det er en slags bokmål med feil tonefall og innslag av bergensk og haugesundsk uttale av ord. :)

Å, jo! Jeg og bestevenninna i Haugesund laget faktisk et eget ord. Rapostik! Det er et ord for alt som kan brukes til å slå noe på eller av med. Altså en fjernkontroll, fingern, en pinne(som du da kan f.eks slå av/på lyset med på avstand), bikkja, om du har lært den å slå av eller på lyset på kommando, ja det meste, bare det kan brukes til det. :) Det er et veldig anvendelig ord! Faktisk.

Ellers, så sier alle i Sandnes(utenfor Stavanger) "sannt veeel?" i slutten av hver setning. "Det va ei driiiidfine boksa, sannt veeeel?" "Han der va jo bara skjønne, sannt veeeel?" "Ikkje sant atte den hesten der e fine, sannt veeeel?" "Me ska på kino i dag, sannt veeeel?" "Me kan få reisa ud me båden nå, sannt veeeel?"

Det er nesten irriterende i lengden.. (neida, jeg har IKKE en fetter, to kusiner og barna til ene kusinen som er fra sandnes..)

Skrevet

Haha, må innrømme at jeg lo godt av noen av de her :)

Husker at pappa hadde noen naboer, og de sa "kake" istedenfor "brød" :)

De bodde ved dokka.

Her sier vi "kaku". Kakuskive - brødskive

Vænnlæpa - en person som er kresen

fatafille - oppvaskfille

Og gubben her ba om "vattn" fire ganger på en bensinstasjon i Drammen i går, før han skjønte at han måtte si "vann".... høm.... :)

Skrevet

Å håtte sier jeg. "Må du håtte dæ litt" - "stapp genseren/t-skjorta i buksa". Bruker det og om å trekke opp sokker som holder på å skli av foten, eller om buksa må heises opp - så om noen er si i lortfallet så kan de få beskjed om å håtte sæ litt. :)

Jærsk er nesten gresk det har jeg funnet ut ... Hjelper ikke at de fleste snakker fort, OG at de skarrer. :)

Håtte er det ja! :D Jærsk er trivelig det :)

Ellers, så sier alle i Sandnes(utenfor Stavanger) "sannt veeel?" i slutten av hver setning. "Det va ei driiiidfine boksa, sannt veeeel?" "Han der va jo bara skjønne, sannt veeeel?" "Ikkje sant atte den hesten der e fine, sannt veeeel?" "Me ska på kino i dag, sannt veeeel?" "Me kan få reisa ud me båden nå, sannt veeeel?"

Det er nesten irriterende i lengden.. (neida, jeg har IKKE en fetter, to kusiner og barna til ene kusinen som er fra sandnes..)

Ikke nok med "sant veeel", men de sier jo ikke ikkje, som alle andre rogalendinger, de sier "ishe". Ishe sant veeel? :o:)

Skrevet

Jeg er jo egentlig Oslo-jente, men siden jeg har gjort hadelending av meg kan jeg jo komme med noen eksempler på dialektord herfra:

Grom- Søt

Pøssgømmi- viskelær

Kvæsser- blyantspisser

Pææng- penger

Geburs- bursdag

Skrevet

Håtte er det ja! :D Jærsk er trivelig det :)

Ikke nok med "sant veeel", men de sier jo ikke ikkje, som alle andre rogalendinger, de sier "ishe". Ishe sant veeel? :) :)

Oooh jeg gremmes. *dø litt* :) Men tror ikke jeg sier hverken ische eller saaaant veeeeel. Håper jeg.

Skrevet

Håtte er det ja! :) Jærsk er trivelig det :)

Ikke nok med "sant veeel", men de sier jo ikke ikkje, som alle andre rogalendinger, de sier "ishe". Ishe sant veeel? :D:)

De fleste her i Flekkefjord sier også isje, sjøkken, sjino, sjylling osv.

Jeg hater det!

Det blir ikke akkuratt bedre når de snakker tysk i tysktimene heller:P "Ich liebe dich" blir f.eks til "isj liebe disj" :)

Skrevet

Mer Bergensk:

Deige seg : å slappe av slik at kroppen blir myk og slapp, som en bolledeig.

Bekkalokk : Kumlokk

Skrau: mannlig forplantningsveske

gaule: skrike

Knotpong : tulling som knoter med noe vedkommende prøver å oppnå. I.E. se han knotpongen der då.

Skrevet

Fine ord fra Moldedialekten :) Ifølge mannebeinet (som er fra Oslo) kommer det av og til uforståelige moldenserutrykk veltende ut av meg (spesielt når jeg er sint :) ), men jeg kommer liksom ikke på så mye nå :)

Gople-Manet

Nokka-Noe

Drule/druse-henholdsvis sparke eller slå til noe

Fole-veldig

Popeloppe-løvetann (ikke så vanlig lenger nå da)

Lepjete-Noe er litt formløst eller sekkete eller noe slikt. Mamma sa det mye til meg når jeg var fjortis :)

Koffer-hvorfor

Kårny/corny-noe er teit/rart/annerledes. Vet ikke om folk sier det andre steder?

Skrevet

Mer trøndersk:

Det hæft itj - det gjør ingenting

kakskiv - brødskive

vaffelkak - vaffel

toillbaill - tullebukk

skåtthyllj - en sport jeg tror bare finnes i trøndelag, som går ut på å kaste hestesko på noen klosser eller noe sånt..

Det aller morsomste å spørre "utlendinger" om, er om de kan si "Hainn ha en hainnhoinn i skinnbaijnn i eine hainna, og en hohoinn i skinnbaijnn i ainner hainna." :)(Han hadde en hannhund i skinnbånd i ene hånden, og en hun-hund i skinnbånd i andre hånden.)

Skrevet

Tja, vi sunnmøringer har jo litt vi også

Låkt - vondt

lirekassa - Tv

Løje - gøy/artigt

Boss - søppel

Attatte - bak

Daud - død

Gapa/gapen - teit i ho og han kjøn

Greinalaust - når noe ikke er til å tro

Tulen - gal

Det e fjølgt idag - det e varm idag

Å kjippe sej = skvette

Klubbe - kjærlighet på pinne

Løe = Låve/ fjøs

Maule = å ete noke uten noke attåt

Raud = Rød

Søyle = sølepytt

Saud = Sau

Haud - Hode

Sytalaust = når noe er lettvint.

En av de beste:

Ej he'kje, men ho hi, ho he ho - Jeg har ikke, men hun andre, hun har (hun))

Alt som er skrevet med aud( som saud, haud ol) utalles jo også som haod, saod og daod, og ting som tau blir utalt tao :)

Har hørt endel gøy om dialekta mi ja :)

Skrevet

Som innflytter til det blide Sørland hender det jeg sliter med å henge på, faktisk. T blir d, er-endinger blir å.

Ikkje vel = ikke sant

Løye = fint/bra/gøy

Lemster = støl/sliten

Fu = rumpe

Greit = veldig bra/flott

Javel? = Hei, hvordan står det til?

Blaudis (blautis) = bløtkake

Maneid = manet

Krekslig = ekkelt/fælt

Du = deg

Bøsta = bursdag

Bede (bete) = matbit

Rundt forbi = rundt omkring

Kjesken = godtesyk

Dette kompliseres selvsagt av uttalen og bøyningene...

Arendal = Ændal

Å, forlate meg (kraftuttrykk) = åfåladdeme

Liker = liår

Har = he

Mye =møe

Hva er det? = Å edde?

Vi = mi

Kakemenn = kagemennå

Lite =lide

Min fars dialekt kunne like gjerne vært gresk noen ganger.. Ha blir hao, på blir pao, ø til y, å til o osv.

Aoko = vår (min, din, vår)

Hao deko heim, da e aoki brann = Ha dere hjem, det er vår brann (sagt av noen som ikke ville ha slukkehjelp, visstnok)

Um bil = om lag

Sumt = slikt

Um = om

Dar = der

Itte = etter

Botnin = bunnen

Hungrin = sult

Lyt/laut = får/fikk, må/måtte (no lyt du skjerpa deg/han laut fare utan sko)

Myllo =mellom

Sjyin = sjøen

Storte = storartet

Bale = vanskelig

Onde = under

Bonn = barn

Ilt = vondt

Tyske = hviske

Stæuo = stua

Haile = hele

Klakaskalle = idiot

Mauele = mulig

Hakje pailing/hakje piplo = har ikke peiling

Da e so gale = det er helt forferdelig

Du måkje komma her og komma her = dette kjenner vel alle nå tenker jeg, men det var veldig lokalt en gang

Skrevet

Åååh minner. :) Har/hadde halve familien min på sørlandet, så er vokst opp med "fua" og "Å edde" :)

Skrevet

haha her var det mange rare ord gitt! Som noen sa, er jeg glad vi bare kan skrive på bokmål her :icon_confused:

Jeg prøver å snakke så forståelig som mulig til folk fra andre kommuner, men min dialekt er ikke en av de værste på slike fremmedord. ;) Men noen ord er dialekt som kan være vanskelig å forstå, men da spør de jo hva det betyr.

Husker det var ei sør ifra som syns ordet BONGEL var så morsomt. BONGEL i bilen. Ånei han bongla bilen :) det betyr bulk for de som ikke vet.

Og så husker jeg TJ her inne ikke hadde hørt SPØN. å spøne. vet ikke hvordan jeg skal oversette det.. :wub:

Skrevet

Ikke nok med "sant veeel", men de sier jo ikke ikkje, som alle andre rogalendinger, de sier "ishe". Ishe sant veeel? :icon_confused:;)

Nettopp! :)

Oooh jeg gremmes. *dø litt* :wub: Men tror ikke jeg sier hverken ische eller saaaant veeeeel. Håper jeg.

Neej, du er ikke ille. Du er sånn akkurat passelig sørlending, du! :D

De fleste her i Flekkefjord sier også isje, sjøkken, sjino, sjylling osv.

Jeg hater det!

Det blir ikke akkuratt bedre når de snakker tysk i tysktimene heller:P "Ich liebe dich" blir f.eks til "isj liebe disj" :)

Også sier de:

Okka - vår (som i vår brygge.) Ska me gå te okka brygge?

Dokka - deres. Ska me gå te dokka brygge?

Jeg surrer fryktelig med det de første somrene jeg var med folk fra Rasvåg. :D For i bergen er det jo "dokkars" (deres) eller vår. Ikke noe okka. ;)

*klippe langt*

Og din pappa er jo da fra Sogn og Fjordane, enten Sogndal, Lærdal, Aurland eller Flåm? Eventuelt Årdal, men det tror jeg ikke. Nei. Jeg tror Lærdal eller Flåm, jeg. ;)

Også sier de "Ke de gaor?" (hvordan går det). Jeg liker aurlandsdialekt, egentlig. :)

Da e no'kje so vanskele å læra seg dao, da e jo berre å følla me litt, so kan ein da. Stao no pao! ;)

Guest Gråtass
Skrevet

oh kom på en søt en til: Numedalen så sier de "kann" for "oss". Nå glæde me kann til hælga- Nå gleder vi oss til helga.

Skrevet

Og din pappa er jo da fra Sogn og Fjordane, enten Sogndal, Lærdal, Aurland eller Flåm? Eventuelt Årdal, men det tror jeg ikke. Nei. Jeg tror Lærdal eller Flåm, jeg. :whistle:

Også sier de "Ke de gaor?" (hvordan går det). Jeg liker aurlandsdialekt, egentlig. :whistle:

Da e no'kje so vanskele å læra seg dao, da e jo berre å følla me litt, so kan ein da. Stao no pao! :P

Odda. :D

Nei, de fleste snakker jo nå forståelig - men besteforeldregenerasjonen kan være svært vanskelig å forstå seg på for noen som ikke er oppvokst med kav odding. :P

Skrevet

"Stao no pao, superlag frå Songdal" *tralle* Sånn apropos morsomme dialekter ... :whistle:

Daoe saoe me raoe aoe! - Jærsk i ekstremvarianten

Skrevet

Litt mer sørlandsk

Gøyt-rart

Jåbåh-jordbær

Imbå-jentenavnet ingeborg

og litt setedølsk

aire- andre

lambi-lammene

toten-bilen

pys-pus

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...