Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling! Svindel og bedrag? Et avtalt spill?


dualknot
 Share

Recommended Posts

Interessant tanke da. Sonenhunder generelt gjør det jo bra på utstilling, mener jeg. Vil det da si at sonenfolk generelt menger seg med dommere for å få bedre resultater på sine hunder?

Hvorfor i alle dager skal sonenfolk som vinner på utstilling føle seg truffet? Hvem har sagt vi snakker om dere? :lol:

At det finnes trynedømming betyr selvfølgelig ikke at det gjelder alle raser, og heller ikke på hver utstilling. Det har iallefall jeg aldri ment. For oss som har vært borti/vet av trynedømming, så gjør vi det rent likt dere som velger utstilling etter dommer. Ser vi en dommer som vi vet dømmer heimåt, og vet at nære samarbeidspartnere har en hund som er ett (stor)cert unna the big one - så vet vi iallefall at det ikke blir noe cert/cacib på noen andre.

For å snu det en litt annen vei - det er mange dommere som trynedømmer - som er ****** flinke! Som faktisk dømmer godt (etter min smak, altså etter typen hund) under kvalitetsbedømmingen og et stykke videre. Men i det de skal plassere de siste par hundene ser det ut som de plutselig får hjernedrypp og feil hund havner øverst... Det er frustrerende, trist, leit og litt latterlig også.

At det av prinsipp finnes slikt, og at mange "utstillingsvante" synes det bare er å ignorere fordi "verden bare er sånn", synes jeg rett og slett er synd. La oss bare se bort fra dritten i grøfta, så forsvinner den ut av vår verden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 345
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Letohallen er 40 min fra meg, Krsand er 5 timer, gruppedømminga begynner som regel klokka 15, gruppe 3 er ferdig sånn ca kl 16, så da er ikke jeg hjemme før klokka 21-22 på kvelden, også skal opp klok

He, he! Utstilleren er ikke velkommen fordi dommeren er korrupt. Ha, ha, ha! Den var ny! Hvorfor har du stilt ut hund i 40 år hvis systemet er så korrupt? Vunnet mye, kanskje? Ja, ja, da ve

Dommere er vel som folk flest. Enkelte er flinkere til å utføre jobben sin proffesjonelt enn andre. Det er vel det det hele bunner i, hvor proffesjonelt dommeren opptrer.

Hvorfor i alle dager skal sonenfolk som vinner på utstilling føle seg truffet? Hvem har sagt vi snakker om dere? :lol:

Kanskje fordi at beskyldninger om trynedømming undergraver de utstillingsresultatene man har fått på sine hunder? Det falt deg kanskje ikke inn det, at når du beskylder eksteriørdommere generelt for å dømme etter trynet på handleren og ikke bikkja, så sier du samtidig at hunder som vinner ikke fortjener det?

At det finnes trynedømming betyr selvfølgelig ikke at det gjelder alle raser, og heller ikke på hver utstilling. Det har iallefall jeg aldri ment. For oss som har vært borti/vet av trynedømming, så gjør vi det rent likt dere som velger utstilling etter dommer. Ser vi en dommer som vi vet dømmer heimåt, og vet at nære samarbeidspartnere har en hund som er ett (stor)cert unna the big one - så vet vi iallefall at det ikke blir noe cert/cacib på noen andre.

For å snu det en litt annen vei - det er mange dommere som trynedømmer - som er ****** flinke! Som faktisk dømmer godt (etter min smak, altså etter typen hund) under kvalitetsbedømmingen og et stykke videre. Men i det de skal plassere de siste par hundene ser det ut som de plutselig får hjernedrypp og feil hund havner øverst... Det er frustrerende, trist, leit og litt latterlig også.

Ah, så en dommer som trynedømmer kan faktisk se forskjell på en rasetypisk pen hund og en schtøgg hund altså? Men da er det kanskje ikke trynet på handleren som blir dømt allikevel da, kanskje?

At det av prinsipp finnes slikt, og at mange "utstillingsvante" synes det bare er å ignorere fordi "det bare er sånn", synes jeg også er litt synd. La oss bare se bort fra dritten i grøfta, så forsvinner den ut av vår verden...

Tja.. Jeg for min del syns det er interessant at beskyldninger om trynedømming nesten uten unntak kommer fra folk som syns at eksteriørbedømmelse er unødvendig/uinteressant, og enda mer interessant er det at disse svært ofte har hunder som ikke gjør det spesielt bra på utstillinger. Disse kritikerene pleier heller aldri å beskylde de dommerene som setter opp kritikkerenes hunder for trynebedømming - for at deres hund vinner er jo selvsagt fordi at deres hund er pen, mens når OppdretterX sin hund vinner, så er det fordi at OppdretterX kjenner dommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje fordi at beskyldninger om trynedømming undergraver de utstillingsresultatene man har fått på sine hunder?

Igjen - hvem har sagt at vi/jeg snakker om sonen/deg? Beklager at jeg må skuffe deg, men jeg snakker om hunder innen de rasene jeg har sett trynedømming.

Ah, så en dommer som trynedømmer kan faktisk se forskjell på en rasetypisk pen hund og en schtøgg hund altså? Men da er det kanskje ikke trynet på handleren som blir dømt allikevel da, kanskje?

2ne 2ne 2ne, dette er så utrolig slitsomt. Det er verdens kjedeligste måte å diskutere på, jeg kjenner jeg ikke orker bruke mer tid på det enn dette, så jeg sier det med en gang: Jeg orker ikke begynne med tullediskutering. Du klarer veldig godt å lese hva jeg skrev, og om du mistet evnen til å lese i de mer avgjørende delene av setningen min kan jeg gjerne quote den til deg igjen, med forklaringer. Men rest assured, dette gidder jeg ikke gjøre en gang til.

Quote meg selv: "det er mange dommere som trynedømmer" (mange er en definisjon på en mengde. Ikke alle).

"under kvalitetsbedømmingen og et stykke videre." (altså dømmer de greit fram til konkuranssedelen, og til nøds plasserer de juniorer på en fair måte)

Tja.. Jeg for min del syns det er interessant at beskyldninger om trynedømming nesten uten unntak kommer fra folk som syns at eksteriørbedømmelse er unødvendig/uinteressant, og enda mer interessant er det at disse svært ofte har hunder som ikke gjør det spesielt bra på utstillinger.

Du skriver egentlig ganske selvbesvarende her da.. :lol:

Merk hva du sier : "beskyldninger om trynedømming nesten uten unntak kommer fra folk som syns at eksteriørbedømmelse er unødvendig/uinteressant" - nesten uten unntak. Ja, da vil jeg nesten uten unntak påstå at folk som har sett (for det er ikke beskyldinger, det er fakta) trynedømming faktisk har fått så mye negativ forsterkning av utstilinger at de synes de er "ikke-allrighte". De har mistet troen på utstillingers resultater, i det store og hele. Negative opplevelser innen en ring har gitt en bismak for hele konseptet. Hvorfor skal man synes utstilling er gøy, når det skjer juks? Hvorfor skal man la seg imponere over utstillingstitler når de er kjøpt og betalt?

Og her ser man jo faktisk en bivirkning som de som synes utstilling er viktig burde ta innpå seg. I stedet for å se bort fra det faktum at det skjer. Jo mer trynedømming, jo mindre omdømme. Utstillingstitler vil kanskje til slutt miste sin verdi?! Og det mener jeg er SYND, for jeg har sett så mange som har ventet og ventet og endelig fått. De er jo verdt vanvittig mye for folk som f.eks Huldra som fikk sin tittel her i byen. DET er fortjente titler, det er sånn det skal være! At det da skal komme andre som fullstendig ufortjent bygger seg til større ting enn det - de ødelegger jo for andre. Og de skaper et dårlig ry for andre som er engasjert i gamet.

Nei, problemet er nok ikke så stort enda. Men at det nå tas opp i hundesport er nok langt fra tilfeldig... Slike ting vokser seg nok bare større jo lengre de får gro i et hjørne, usett og "glemt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen - hvem har sagt at vi/jeg snakker om sonen/deg? Beklager at jeg må skuffe deg, men jeg snakker om hunder innen de rasene jeg har sett trynedømming.

Det er mange sonenfolk som er aktive utstillere, og mange av oss har hunder som vinner mange ganger. I følge deg så er trynebedømming et stort problem hos mange dommere - og med så mange mange'r, så er det vel rimelig sannsynlig at mange av sonenhundene dømmes av en av de mange trynedømmende dommerene - og da sier du indirekte at mange sonenhunder ikke har fortjent utstillingsresultatene sine.

2ne 2ne 2ne, dette er så utrolig slitsomt. Det er verdens kjedeligste måte å diskutere på, jeg kjenner jeg ikke orker bruke mer tid på det enn dette, så jeg sier det med en gang: Jeg orker ikke begynne med tullediskutering.

Så fordi man er uenig med deg, så tullediskuterer man. Det er jo seriøs argumentering på sitt beste :lol: Men, cut the crap:

Du skriver egentlig ganske selvbesvarende her da.. :lol:

I like måte - i disse avsnittene:

Merk hva du sier : "beskyldninger om trynedømming nesten uten unntak kommer fra folk som syns at eksteriørbedømmelse er unødvendig/uinteressant" - nesten uten unntak. Ja, da vil jeg nesten uten unntak påstå at folk som har sett (for det er ikke beskyldinger, det er fakta) trynedømming faktisk har fått så mye negativ forsterkning av utstilinger at de synes de er "ikke-allrighte". De har mistet troen på utstillingers resultater, i det store og hele. Negative opplevelser innen en ring har gitt en bismak for hele konseptet. Hvorfor skal man synes utstilling er gøy, når det skjer juks? Hvorfor skal man la seg imponere over utstillingstitler når de er kjøpt og betalt?

Og her ser man jo faktisk en bivirkning som de som synes utstilling er viktig burde ta innpå seg. I stedet for å se bort fra det faktum at det skjer. Jo mer trynedømming, jo mindre omdømme. Utstillingstitler vil kanskje til slutt miste sin verdi?! Og det mener jeg er SYND, for jeg har sett så mange som har ventet og ventet og endelig fått. De er jo verdt vanvittig mye for folk som f.eks Huldra som fikk sin tittel her i byen. DET er fortjente titler, det er sånn det skal være! At det da skal komme andre som fullstendig ufortjent bygger seg til større ting enn det - de ødelegger jo for andre. Og de skaper et dårlig ry for andre som er engasjert i gamet.

Liker jeg særlig den delen om at Huldra som endelig fikk sin fortjente tittel.. Det illustrerer poenget mitt syns jeg.. Mange andre betaler for sine utstillingstitler, mens Huldra, hun har fortjent den, hun..

Nei, problemet er nok ikke så stort enda. Men at det nå tas opp i hundesport er nok langt fra tilfeldig... Slike ting vokser seg nok bare større jo lengre de får gro i et hjørne, usett og "glemt".

Det er ingen her som sier at problemet er ikke-eksisterende, vi bare protesterer på at problemet er så stort som du skal ha det til - for mange er helt riktig en definisjon på mengde, som i "flere, en hel del" - og jeg tør påstå at de aller fleste eksteriørdommere dømmer HUND og ikke eier.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker jeg særlig den delen om at Huldra som endelig fikk sin fortjente tittel.. Det illustrerer poenget mitt syns jeg.. Mange andre betaler for sine utstillingstitler, mens Huldra, hun har fortjent den, hun..

Siden når har jeg sagt at jeg synes alle cert og titler er mindre verdt? Igjen virker dette å bunne ut i at du følte deg truffet av at jeg sier utstillingsresultater har blitt mindreverdige i mine øyne. Foreløpig gjelder dette selvsagt de hundene jeg har opplevd å bli trynedømt, og innen gitte raser. Men om det utvikler seg videre, problemet vedstår og sprer seg - så vil det uungåelig bli en degradering i tittelen(e)s verdi. Dette synes jeg selvsagt er synd, og det er ikke noe man har lyst til å føle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden når har jeg sagt at jeg synes alle cert og titler er mindre verdt? Igjen virker dette å bunne ut i at du følte deg truffet av at jeg sier utstillingsresultater har blitt mindreverdige i mine øyne. Foreløpig gjelder dette selvsagt de hundene jeg har opplevd å bli trynedømt, og innen gitte raser. Men om det utvikler seg videre, problemet vedstår og sprer seg - så vil det uungåelig bli en degradering i tittelen(e)s verdi. Dette synes jeg selvsagt er synd, og det er ikke noe man har lyst til å føle.

hehe - Jeg stiller ikke ut hundene mine ofte nok til å føle meg truffet av anklagene dine, på de 4 årene jeg har hatt en vakker hund, har jeg stilt henne ut 9 ganger, og på de 9 gangene er det bare 1 resultat jeg syns var urettferdig - på NKK Trondheim i fjor, når hun slo sin datter Lilli, for hun er virkelig ikke penere enn datteren sin. Jeg er dog forholdsvis sikker på at jeg ikke er så stor i utstillingsmiljøet at dommere veit hvem jeg er (tanken er god, da..), så det er neppe min berømmelse som handler som ga Dina BIR'et den dagen heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først må jeg si jeg syntes innskriver i HS var tøff som turde gå så bredt ut på dette emnet. Det er mange som mener noe, men ikke mange som tør stå frem med fullt navn i all offentlighet og mene det.

Jeg oppfattet også svaret som meget nedlatende.

Sånn, da var det sagt.

Trynedømming forekommer, det er det ingen tvil om. Men at den alltid forekommer, nei. Jeg har vært i gamet i noen år, ca 10 +, og mener selv jeg har opparbeidet meg en del kunnskap om både utstilling generelt og min rase. Jeg har vært vitne til trynedømming både en og åtte ganger, no doubt. Eks får dere ikke da det kan tilkjennegi hvem det er snakk om, her må dere bare stole på mitt ”gode navn og rykte” i så måte.

Jeg kan også ta en katalog før bedømmingen og sette plasseringene og i veldig mange tilfeller har jeg rett. I noen tilfeller vil jeg påstå at det er pga trynedømming, i andre fordi jeg vet hva denne dommeren liker av type hund og også fordi jeg innbiller meg at jeg kan sjalte ut gode eksteriøre individer. Dette gjelder både om jeg stiller selv eller bare er tilskuer.

Men jeg har vært vitne til noen meget stygge tilfeller av trynedømming, det var så klart oppi dagen at det var en skam for dommerstanden. Og jeg syntes det er trist hvis en nykommer i gamet skal behøve oppleve det. Vi ”ringrever” (om jeg nå kan få kalle meg det) klarer takle et par sånne da vi vet at majoriteten ikke er slik. Men for en nykommer kan dette være det som avgjør hvorvidt man vil fortsette eller ikke. Ok, det får seff stå for dennes regning, men jeg syntes nå det er trist jeg da.

Ja, det er surt å stå bak en hund man vet har ”feil”, men enten vektlegger ikke akkurat denne dommeren den ”feilen” eller kanskje din hund har en ”feil” som dommer vektlegger mer (eller det kan være trynedømming og da er det ennå surere). Alle har forskjellige preferanser på hva man vektlegger og det er ikke alltid dommer og utstiller er enig der.

Jeg har mange ganger vært dypt uenig med dommer om hvem som ble satt opp, jeg kan for mitt bare liv ikke fatte hvor dommer hadde øynene sine, men det spiller ingen rolle hva jeg syntes, vi hadde på oss forskjellig syn den dagen. Som noen over sa, man velger selv hvilken dommer man vil stille for. Jeg har en liste i hodet mitt over dem jeg ikke ønsker stille for, både noen som har bedømt mine hunder tidligere og noen hvor jeg bare har sett på bedømmingen

Men jeg har også vært vitne til mange tilfeller hvor det definitivt ikke har vært trynedømming. Hvor enkelte stiller opp med seieren i lomma og vips, der kom det en helt annen gitt. Slikt gjør meg ”glad”. Ikke fordi ”noen” tapte, men fordi det viser at dommerstanden nok ikke alltid er så ”trynete” som vi kanskje tror.

Jeg har vært i begge ender av skalaen. En gang fikk jeg et skikkelig trøkk i trynet gitt, snakk om å være seierrik på forhånd og.... *pinlig*

En annen gang var det min hund som ble plassert foran de store og kjente, totalt, men gledelig, overraskende.

Urettferdighet, om den nå er reell eller inni eget hode, vil man alltid oppleve uansett hva man driver med. Og man må da bare ta et valg, skal jeg fortsette eller ikke, og også opparbeide seg en del kunnskap om rasen sin og hvilke dommere som man tror ens egne hunder kan gå godt for.

Når det gjelder titler er det noe jeg bryr meg lite om. Klart det er gøy å få dem og jeg skryter uhemmet av mine hunders titler, men i bunn og grunn er det ikke det som er relevant når jeg skal velge hund. Noen har bedre anledning, tid og økonomisk, til å reise rundt enn andre og vil derfor, om de har en god hund seff, få flere titler enn de som stiller to ganger i året. Vi må heller ikke glemme at et CK er en god premiering, det fortelle at dommeren syntes din hund er av CH-kval, men i dag var det en som dommeren likte bedre. 35 CK, men ingen CH-tittel sier faktisk at du har en meget god representant for rasen.

Men jeg ser poenget med at titler kan miste sin verdi. Det finnes hunder med titler lange som vonde år som er gitt av de samme dommerne bare i forskjellige land. I teorien må du faktisk bare ha fått cert for tre forskjellige dommere i et land for en CH-tittel, deretter kan du reise etter ”dine” dommere å få flere titler. Det er vel ikke slik for majoriteten, men det finnes eks på hunder som har både NORD og INT kun for tre-fire dommere.

Men her er det vel heller systemet som har ”feil”, ikke de som har anledning til å bruke det. Noe jeg selv helt klart hadde gjort om jeg hadde muligheten. Det er legalt, det er slik regelverket er. Så istedenfor å henge seg opp i at noen gjør det er det kanskje heller på sin plass å sette kritiske øyne på systemet som tillater det?

*burde kanskje gjort det selv, men der stoppet engasjementet mitt idag gitt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Veldig interessant dette, sånn egentlig.

Er en gang vi har følt at det har vært "trynedømming", men ikke før vi etter utstillingen fikk beskjed om at vedkommende hadde sakt til dommer at hunden vår ikke var "raseren" :lol: Hunden har like ren stamtavle som hundene fra de andre linjene som stillte. Og det resultatet bryr vi oss egentlig midt bak med også :lol: (hunden vår fikk rødt og det var vi faktisk fornøyd med vi :lol: ).

Ellers så følger man jo med på hvilke hunder de forskjellige dommerne liker. Jeg melder ikke på Odin til dommere som liker store (helst for store ift rasestandarden), da hunden er midt i sjiktet ang størrelsen. På samme måte så melder jeg på tispene våre til akkurat de dommerne, da tispene her ligger i øverste sjikt ang størrelsen.

Utenom dette så har jo rasen 3 godkjente farger. Så der kan vi også se på hvilke dommere som liker "det ene eller det andre".

Skjønner at enkelte synes det er "urettferdig" at hunder fra bestemte eiere/oppdrettere ofte vinner. Kanskje da heller se på hva handler gjør eller hvordan hundene fra den oppdretteren er i forhold til rasestandarden?

Jeg er slettes ingen dreven utøver av venstresvinger, men jeg plukker da opp hvilken type hunder de forskjellige dommerne liker og melder på hunder ut fra det.

Men jeg har også sett oppdrettere som reiser seg og går mot dommeren for å markere at hunden som stilles er fra de. Dette skjer både på valpeshow og på vanlige utstillinger. Ikke min rase ei heller i gruppa våre hunder stiller. Og jeg har sett oppdretter som tar kontakt med dommer (som satt i dommertelt under gruppebedømmelse dagen før oppdretter selv skulle stille). Arrangør den dagen og dagen etter ble også gjort oppmerksom på akkurat dette (av folk som sto ved dommerteltet sammen med begge arrangørene) og det ble opplyst om at det kom til å komme protester om hunder fra denne oppdretteren ble plassert først i de klassene de stillte + bir/bim den påfølgende dagen. Om jeg ikke husker feil så fikk denne oppdretteren bir-hunden dagen etter, men bim-hunden var fra ett annet oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At utstillere prøver å påvirke dommeren er jo en annen diskusjon egentlig. Om Hansen ringer til dommer Olsen et par dager før utstillingen og hinter osv, betyr jo faktisk ikke at dommer Olsen lar seg kjøpe. Det kommer helt an på hvordan dommer Olsen takler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting jeg kan si i forhold til hundeverden. Men la meg fortelle om en episode som jeg opplevde på katteutstilling, som viser at det samme hender der.

Først litt facts: Katteutsttilling foregår ved at en dommer sitter ved et bord, dommeren har en assistent som tar frem kattene fra buret bak og setter de på bordet(noen ganger gjør også eieren selv det).

Jeg stiller rasen hellig birma: De er maskefarget, de SKAL ha hvite hansker på frembein som går til en hviss høyde, de skal ha hvite sokker bak(noe høyere enn frembeina) med "kiler" bak på bakhasene i en omvendt V. Dette står i rasestandaren og feil her kan gi masse tap i poengsummen.

Så til poenget. Jeg stiller for dommer 1, vi har to katter som stiller i samme klasse denne dag, min har alt den skal ha og bruker alltid å komme helt opp til panelet(det utkåring av best in show foregår). DEn andre katten hadde dårlig maskefarge, blass øyefarge og sokkene var ujevne+ at hun knapt hade kiler(dvs - iallefall 15 poeng i trekk). Min vant overlegent denne dagen og tok DB(dommerens beste).

Neste dag stiller jeg samme katt og møter igjen katten fra dagen før. Men nå stiller vi for dommer 2. Her går eieren av den andre katten assistent, noe som jeg trudde ikke var lovlig en gang. De var tydeligvis gode venner, pratet og koste seg. Min katt fikk like god kritikk som dagen før. Men når katten til assistenten kom frem, så var plustelig dommeren "blind" og hun så ingen av de grove feilene som står i rasestandaren. Trenger jeg egentlig å si hvem av kattene som vant??? Hint: ikke min :lol:

Sååå, jeg mener at om slikt forekommer i en sånn "tydelig" sak i katteverden, så kan det vel like så godt hende på hunde utstillinger også? Men sånt skal jo absolutt ikke skje, og det er meget frustrerende for de som er innblandet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere en debattant fra et annet forum (ZAPP)

"Når man har en riktig bra hund og stiller ofte vet man hvor den ligger på "lista" og hvem andre som også ligger der. Og da kan handlingen utgjøre forskjellen "for dagen". Men det vi ser er at enkelte oppdrettere kan stille bunnskrap til topplasseringer. Og da er det ikke handlingen som gjør utslaget. Til det er det for mange feil som ikke kan handles bort:)"

Og her er noe av sakens kjerne... Jmf. min egen observasjon i en ring hvor nettopp dette skjer.

Her stiller en annerkjent oppdretter med en hund som har diskvalifiserende feil som er tydelig for alle, og dommeren dømmer denne til BIM. Den andre hunden fra samme oppdretter kommer på BIR. Og den tredje beste hunden er jammen meg også samme oppdretter og får CACIB. Dommeren er kompis med oppdretteren for han er også dommer, og har i samtlige dommeroppdrag for rasen dømt denne oppdretteren på svært gode plasseringer. INGEN kan overbevise meg om at dette er tilfeldig. Når da dette skjer på en annerkjent utstilling og dommeren er SVÆRT høyt profilert så sier det sitt om hvilket råttent system dette er.

Jeg anbefaler dere å saumfare DOGWEB for de mestvinnende hundene handlet av oppdrettere. Se på koblingen dommere og oppdrettere (som også er dommere) så vil det gå opp et lite lys. Og NKK med enkelte profilerte dommere tåler ikke et slikt kritisk lys. Les så gjennom artikkelen med et nyansert blikk og svaret gir seg selv.

Så til sonens utstillere. Selvfølgelig finnes det god bedømming og flinke dommere. Forhåpentlig er deres showresultater et resultat av det. Men hvor stort/lite må problemet være før det undergraver utstillingsverdenen?

Det er svært fristende å overlate jobben til noen gravende journalister!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det aller største problemet i hundeverden er kennelblindhet - ingen har så fin hund som meg - og misunnelse - alle andre jukser, det er bare jeg som vinner redelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her stiller en annerkjent oppdretter med en hund som har diskvalifiserende feil som er tydelig for alle,

Jeg kunne tenke meg å vite hvilken diskvalifiserende feil dette var jeg... Jeg har nemlig stilt hunder (mine egne ja) og fått høre at folk løper rundt og roper og bærer seg fordi mine hunder har vunnet SELV OM de har diskvalifiserende feil. Vel - mine hunder hadde overhodet ikke diskvalifiserende feil de, de hadde feil ja, men ikke diskvalifiserende i følge standarden, men siden folk har særdeles store problemer med å tolke en rasestandard tydeligvis (og gjerne leser den som fanden leser bibelen), så synes jeg det blir vanskelig å ta stilling til et sånt utsagn.

Det er svært fristende å overlate jobben til noen gravende journalister!

Hundeutstillinger har neppe en så sentral posisjon i dagens samfunn at noen ville gidde å engasjere seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg å vite hvilken diskvalifiserende feil dette var jeg... Jeg har nemlig stilt hunder (mine egne ja) og fått høre at folk løper rundt og roper og bærer seg fordi mine hunder har vunnet SELV OM de har diskvalifiserende feil. Vel - mine hunder hadde overhodet ikke diskvalifiserende feil de, de hadde feil ja, men ikke diskvalifiserende i følge standarden, men siden folk har særdeles store problemer med å tolke en rasestandard tydeligvis (og gjerne leser den som fanden leser bibelen), så synes jeg det blir vanskelig å ta stilling til et sånt utsagn.

Hundeutstillinger har neppe en så sentral posisjon i dagens samfunn at noen ville gidde å engasjere seg.

Hva som er diskvalifiserende feil i eksteriøret er beskrevet i rasestandarden. Siden denne dommeren har flere tusen dyr i denne rasen så vet han utmerket godt hva som er diskvalifiserende og ikke. Sidestillende feil kan være feilstilte ører, halefeil, feilstilt front, føtter, bakpart. I dette tilfellet var det SVÆRT GODT synlig og ble kommentert blandt de fleste i ringen.

Jeg ser ikke helt poenget med å prøve å undergrave fakta i denne saken. Dommeren og oppdretteren er profilerte personer og viser ingen ting på å skjule hendelsesforløpet heller. Når dette så gjentar seg ved gjentatte utstilling så blir dette for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar meg liksom ikke sjokkere eller hisse opp. At en dommer klarer alltid å være 100% objektiv ..hadde jeg nok aldri trodd på alikevel.

Jeg tenker.. Dommere og oppdrettere som samarbeider som oppdrettere på ett eller annet nivå liker sannsynligvis samme type hunder..(trekk på hundene fra samme linjer). Derfor er det nok ikke rart at det slår ut med fordel til "bekjentskap".

Dommere er mennesker de også.. og legger nok veldig godt merke til handlere.. og handlere kan garanter være tungen på vektskålen for plassering (kjente som ukjente).

Som utstiller/valpekjøper/rase nerd bør man kanskje være flink til å sette pris på og legge merke til om hundene har fått 1.kval fra flere ulike dommere enn selve plassering på enkelt utstillinger.

Men klart det finnes "tullinger" til dommere også..Som både kan være misunnelig, sjalu, utspekulert osv osv.. Men helt sikkert i mindre-tall.

Blant samojed eiere er det jo vanlig å snakke om de ulike dommerenes preferanse på type hunder. De som liker "søte" pelsdotter.. og de som setter mere pris på funksjonelle polare

detaljer. Men en bra hund går igjennom hos begge type dommere som regel.

Å forsøke å smiske for en dommer tror jeg kan slå ut begge veier :lol:

Jeg skal forsøke å få stor cert på snuppa mi (hun på 6 år). Skal bare orientere meg om hvilke dommere som liker små søte feminine snupper (hun har gode bevegelser)

Jeg har hørt dommere bli begeistret og prate om hunder/oppdrettere de har dømt tidligere som de ser skal stille for dem.Og jeg har hørt oppdrettere si at de er svært begeistret for dommeren fordi de har fått gode plasseringer fra samme dommer tidligere.

Jeg er helt fersk i Utstillingsringen.

Jeg var skriver på NKK Bø.

Jeg har deltatt på Hundeklubbens klubbens utstillingstrening i 1,5 uten å stille ut hund før nå i år.

Valpen min har jeg stilt ut 4 ganger.. 4 BIM og gode kritikker.

Tispa mi på 6 mangler bare stor certet med sluttet å stille for 3 år siden.(hun har mange gode plasseringer bak seg(med flere Res cacib, gruppe plassering o.s.v)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det aller største problemet i hundeverden er kennelblindhet - ingen har så fin hund som meg - og misunnelse - alle andre jukser, det er bare jeg som vinner redelig.

2ne, jeg ser du har et behov for å drepe debatten. Normalt sett syns jeg du er svært reflekterende og en av topp 10 bidragsytere på hundesonen når det kommer til reflektert argumentasjon. Men her bommer du.

At det er det største problemet i hundeverden er et argument du må underbygge litt mer. Ustiling i seg selv er vel i stor grad skyld i ødeleggelse av hunder. Jmf. artikler fra CRUFT. noe jeg ser på som et større problem enn misunnelse. Selvfølgelig så er misunnelse i hundeverden et kjent problem også i utstillingsringen, herom hersker det liten tvil, men det hverken forklarer eller forsvarer problemet initert i denne tråden. Å begrunne at problemet ikke eksisterer ei, heller er relevant på bakgrunn av misunnelse er argumentasjon som for min del tillegges liten verdi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig sånn inntrykket er rundt en del rase-ringer???

Jeg kan virkelig ikke si jeg kjenner meg igjen, jeg altså. Jeg er selv en fersking, men kun en hund jeg har stilt, og dette her er vidt forskjellig fra det inntrykket jeg har fått. Klart man kan ha vært uenig i en avgjørelse, eller rent ut sagt syns "dommer'n er en dust, som ikke har peiling" ;-) men det er langt derfra og til at det foregår avtalt spill over en lav sko?? :lol: Jeg innser også at jeg selv har særdeles lite peiling, at jeg ikke har tatt og kjent over de forskjellige hundene som dommeren gjør, og at jeg ser de feilene som kanskje ligger oppi dagen, mens dommeren kanskje ser andre feil som jeg med mitt utrente øye og manglende kynologiutdannelse ikke ser.

Det kan godt være at det fins ulumskheter i dommerstanden også, men at det er så utbredt nekter jeg å tro. At rasedommere og utstillere kjenner hverandre, ser jeg på som en helt naturlig ting, da har man nødvendigvis vært i rasemiljøet i mange år.

Jeg må bare si at på de få årene jeg har stilt, så har jeg generelt sett bare fått respekt for den jobben dommerne gjør,- og så lenge de er hyggelige og ordentlig mot meg og hunden min, så respekterer jeg den avgjørelsen de tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er diskvalifiserende feil i eksteriøret er beskrevet i rasestandarden. Siden denne dommeren har flere tusen dyr i denne rasen så vet han utmerket godt hva som er diskvalifiserende og ikke. Sidestillende feil kan være feilstilte ører, halefeil, feilstilt front, føtter, bakpart. I dette tilfellet var det SVÆRT GODT synlig og ble kommentert blandt de fleste i ringen.

Selvsagt er det beskrevet hva som er diskvalifiserende feil i standarden, men det er likefullt svært ofte vanskelig for "menigman" å tolke forskjellen på feil og diskvalifiserende feil. Du viser vel også her tydelig at du ikke helt skjønner forskjellen på diskvalifiserende feil og feil ? Du snakker jo bare om feil, men en feil kan jo graderes veldig - NÅR er en hale diskvalifiserende f eks ? Hva er en diskvalifiserende feilstilt front ?

Det du sier er at vanlige feil hos en hund kan sidestilles med diskvalifiserende feil - så jeg kunne gjerne tenkt meg en konkretisering hvor både feil og rase tilkjennegis. Det er også ulikt hva som er diskvalifiserende feil på de forskjellige rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig sånn inntrykket er rundt en del rase-ringer???

Det er ikke et inntrykk. Det er en observasjon, bevitnet og et kjent problem. At du ikke opplever det slik er jo flott. Kanskje er du i en ring som ikke har dette problemet i ustrakt grad, og flott er jo det. Det finnes selvfølgelig dommere som faktisk dømmer iht. NKK sitt etiske rammeverk. Men ditt vitneutsagn motbeviser ikke at det er et utstragt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så til sonens utstillere. Selvfølgelig finnes det god bedømming og flinke dommere. Forhåpentlig er deres showresultater et resultat av det. Men hvor stort/lite må problemet være før det undergraver utstillingsverdenen?

Veldig interessant spørsmål, da. Vi er jo alle enige om at det skjer, noen hentyder at det nærmest er et generelt problem og at det er så ille at hele systemet forringes. Andre mener at det er sjelden og slett ikke noe gjennomgående problem.

Skjønner man ikke at selv en hundedommere først og fremst er mennesker. Og mennesker finnes i alle kategorier - fra skurker til engler, med eller uten fornuft, og mer eller mindre dr..sekker, eller verdens hyggeligste!

Hvordan skal vi kunne debattere om folk greier å å gi slipp på sine menneskelige bare fordi de plutselig blir tildelt en rolle som hundedommer? (Det vet jo alle er umulig)

Hva forlanger vi av dem?

De må selvsagt være som viggo venneløs, ikke snakke med NOEN (tenk om de i tillegg har gode hunder) ikke få omgås med andre hundefolk lenger, og for sikker hets skyld bør de såklart kvitte seg med sine egne hunder, så de ikke stiller for andre dommerkollegaer noen gang..

Eller?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det beskrevet hva som er diskvalifiserende feil i standarden, men det er likefullt svært ofte vanskelig for "menigman" å tolke forskjellen på feil og diskvalifiserende feil. Du viser vel også her tydelig at du ikke helt skjønner forskjellen på diskvalifiserende feil og feil ? Du snakker jo bare om feil, men en feil kan jo graderes veldig - NÅR er en hale diskvalifiserende f eks ? Hva er en diskvalifiserende feilstilt front ?

Det du sier er at vanlige feil hos en hund kan sidestilles med diskvalifiserende feil - så jeg kunne gjerne tenkt meg en konkretisering hvor både feil og rase tilkjennegis. Det er også ulikt hva som er diskvalifiserende feil på de forskjellige rasene.

Jeg nevnte noen eksempler hva som kan være diskvalifiserende feil for en gitt rase. Og jeg presiserer DISKVALIFISERENDE FEIL, ikke feil. Ingen hunder er perfekte og alle har større og mindre feil uten at det får større betydning.

For min egen rase kan jeg nevne at "feil" kan være noe luftige ører, en litt høyt eller lavt satt hale. Men har derimot hunden haleknekk, en hale som f.eks ser ut som en elghund så er dette diskvalifiserende. Og i nevnte tilfelle så var eksteriørfeilen for nevnte hun i valøren diskvalifiserende feil.

Hva er poenget? Betviler du at hunden ble bedømt feil? Betviler du at hunden hadde diskvalifiserende feil? Eller betviler du at de som stod rundt ringen slik som hundeeiere, oppdrettere, raseklubbens representanter, og utenlandske körningsdommere tok feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et inntrykk. Det er en observasjon, bevitnet og et kjent problem. At du ikke opplever det slik er jo flott. Kanskje er du i en ring som ikke har dette problemet i ustrakt grad, og flott er jo det. Det finnes selvfølgelig dommere som faktisk dømmer iht. NKK sitt etiske rammeverk. Men ditt vitneutsagn motbeviser ikke at det er et utstragt problem.

Jeg skal ikke mene bastant at det ikke finnes, for det vet jeg faktisk ikke nok om. Men jeg tror man skal være forsiktig med like bastant si at det er et så utstrakt problem. Jeg mener, om man leter etter noe slikt, vil man alltid "finne" noe. I en par tilfeller har jeg fått høre at her var det kompisdømming, at dommeren kjente den og den etc etc, men når man går det litt nærmere i sømmene, så kjente dommeren kanskje mange av de som stilte, kanskje både den som vant og den som fikk blått den dagen, hunden som vant er kanskje typelik de som dommeren oppdretter (og dermed liker), og at dommeren rett og slett syntes denne hundens fortrinn gjorde at den burde vinne den dagen.

Dette gjelder forresten ikke min egen rase, der har jeg ikke opplevd/hørt om noe slikt.

Og som Susanne L sier også, dommere er også mennesker. I alle varianter. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva forlanger vi av dem?

De må selvsagt være som viggo venneløs, ikke snakke med NOEN (tenk om de i tillegg har gode hunder) ikke få omgås med andre hundefolk lenger, og for sikker hets skyld bør de såklart kvitte seg med sine egne hunder, så de ikke stiller for andre dommerkollegaer noen gang..

Eller?

Susanne

Hva forlanger vi? Det er INGEN som har pålagt eksteriørdommere å være dommere. Det er selvvalgt. At de dømmer rettferdig og iht. etiske rammeverk. At de er habile, og viser fornuft når de ser at habilitetsspørsmålet kan settes i tvil. Ustillere finansierer en betydelig budsjett post hos NKK og bør kunne forvente såpass. Når da profilerte dommere som har posisjoner sentralt er med på undergrave denne tilliten så er det vel bare rett og rimelig at enkelte reagerer?

Som i alle andre fora og aktiviteter så forventes det også integritet og et snev av etisk moral. Gjelder ikke dette for eksteriørdommere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...