Gå til innhold
Hundesonen.no

merkedag for min del.


bjartulf

Recommended Posts

Det er da så mange småhundeiere her på sonen som tar seg nær av at noen snakker nedlatende om små hunder som faktisk er reale drittbikkjer.. :wub: Fordi om noen nevner en hund, som faktisk alle er enige i at er teit, så betyr ikke det at absolutt alle småhunder er drittbikkjer. Men jeg er enig i at de ofte kommer unna med ting pga størrelse.. Og vet selv om noen som har smp hunder som bare for lov til å bjeffe og kjefte å styre på som de vil.. Frodi den bare er liten å søt når den oppfører seg sånn.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Tyra er litt skeptisk til små hunder som bjeffer så hun satt seg fint ned ved siden av meg. Den lille reken sto og bjeffet opp mot Tyra og var stresset til tusen, 300 meter unna så jeg en diger bingokjerring i rolig lunting mot oss mens hun gaulet "amadeus" AMADEUS". Jeg prøvde å få Tyra til å bli med meg å tusle videre mens "amadeus" fulgte etter oss så vi stoppet igjen for å gi "braffebeistet" en mulighet til å ta oss igjen. Tyra begynte å knurre litt mot dustehunden og vise at dette var ukult. Eieren prøvde seg på en innkalling helt uten hell og måtte komme å hente bikkjen sin. Jeg mumlet noe om å ha kontroll på dyret sitt selv om ikke det er båndtvang og fikk høre at "han er bare litt kosete" til svar. Jeg tenkte i mitt stille sinn at om min gode gamle tjenestehund hadde vært med oss så hadde bingokjerringen vært heldig om hun hadde armer å bære restene av hunden sin med seg hjem. Men satt opp ett stivt smil og tok med elghunden retning hjem.

Etter to minutter hørte jeg den sinnsyke "yappingen" til tibetaneren igjen, rett bak oss og før jeg rakk å reagere beit den Tyra i baken. Tyra så ut som om hun bare ville vekk, men jeg kommanderte hun i "ligg" og løftet opp den teite lille bikkjen på brøytekanten. Eieren løp (eller, vagget kjempefort) og ropte "Neeei, han kan døøøøø om han faller ned fra brøytekanten". Jeg svarte at han kunne dø om jeg trampet på den også, men var snill å løftet hunden ned, og prøvde å holde den i halsbåndet til hun kom. Tyra var kjempestresset, jeg begynte å bli litt lei hele greien og plutselig kjente jeg noen små spisse tenner i håndleddet.

Med tidenes mest ynkelige bittsår satte jeg den lille rakkeren fra meg i løssnøen, prøvde å roe ned Tyra og ba eieren av mongohunden sette dyret i bånd. Hun svarte at det hadde hun ikke med seg, og at hun ville anmelde meg for dyremishandling for å ha satt hunden opp på brøytekanten. Hun ville ha navn og adresse. Hun fikk det og jeg ba samtidig om å få det samme slik at jeg kunne begjære hunden avlivet eller anmelde damen for farlig hundehold. jeg fikk da høre at "Du kan ikke si at hunden min er farlig, Han er jo bare 2600g og søøøøt"

Seriøst, er det sånn folk holder bonsaihundene sine eller har jeg hatt max uflaks? og var jeg virkelig så slem som fikk hunden hennes under kontroll siden hunden ikke gikk i bånd?

uansett. måtte bare ventilere litt frustrasjon.

Jeg hadde tatt kontakt med lensmann/politi og fortalt om hendelsen. Denne gangen var det deg det gikk utover, og det var kanskje bare et ynkelig bittsår, men hva om denne hunden løper på en unge som bare vil "kosemose" litt. Dette er en liten hund, men små hundetenner kan forårsake store skader om de treffer på rette plass i et barneansikt.

Jeg ville som sagt tatt kontakt med lensmann/politi og bedt de om å snakke med damen ang båndtvang og kontroll over løs hund. Da hadde jeg vist at hvis hunden biter noen senere så vet lensmann/politi at denne hunden har bitt før, og damen kan ikke komme å si at "jammen han er jo så liten, søt, snill..."og "han har aldri bitt før".

Og blir hunden "lunsj" for en hund i bånd, så kan ikke eier av hunden i bånd klandres, siden "bingodamen" har fått beskjed fra lensmann/politi ang båndbruk evt. bedre kontroll på sin egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tatt kontakt med lensmann/politi og fortalt om hendelsen. Denne gangen var det deg det gikk utover, og det var kanskje bare et ynkelig bittsår, men hva om denne hunden løper på en unge som bare vil "kosemose" litt. Dette er en liten hund, men små hundetenner kan forårsake store skader om de treffer på rette plass i et barneansikt.

Jeg ville som sagt tatt kontakt med lensmann/politi og bedt de om å snakke med damen ang båndtvang og kontroll over løs hund. Da hadde jeg vist at hvis hunden biter noen senere så vet lensmann/politi at denne hunden har bitt før, og damen kan ikke komme å si at "jammen han er jo så liten, søt, snill..."og "han har aldri bitt før".

Og blir hunden "lunsj" for en hund i bånd, så kan ikke eier av hunden i bånd klandres, siden "bingodamen" har fått beskjed fra lensmann/politi ang båndbruk evt. bedre kontroll på sin egen hund.

Jeg gjetter at (dessverre!) ville dette føre til humring og ingen handling på lensmannskontoret... Stor, sterk mann spist på av liten lommehund, liksom... Men jeg kan ta feil, jeg! Det burde jo være likhet for loven og alt det der, men er redd for at det bare er i teorien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjetter at (dessverre!) ville dette føre til humring og ingen handling på lensmannskontoret... Stor, sterk mann spist på av liten lommehund, liksom... Men jeg kan ta feil, jeg! Det burde jo være likhet for loven og alt det der, men er redd for at det bare er i teorien...

Kan godt være at det blir en del humring.. om ikke gapskratt..

MEN navnet på "bingodamen" og hendelsen med hunden havner i arkivet, og kan dermed plukkes frem HVIS noe skulle skje senere som innvolverer "bingodamen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver morsomt, måtte le litt her..selv om det selvfølgelig ikke er noe særlig å bli bitt...

Personlig har jeg møtt fler useriøse eiere av store raser som dobermann og rottweiler enn eiere av små ullvotter...så i så måte kan jeg ikke si meg helt enig i stereotypene! Men useriøse eiere av alle slag er utrolig irriterende for seriøse eiere av både små og store :lol:

Selv var jeg ute på tur i går og ble møtt av en frådende labrador. Jeg ble rimelig redd fordi jeg har opplevd å bli angrepet før av to gærne schäferblandinger (med useriøse eiere forresten), og det gikk ikke så bra med hunden min den gangen. Det gikk heldigvis bra i går fordi min egen hund forholdt seg rolig, men jeg må innrømme at jeg fikk et ganske ukontrollert sinneutbrudd etterpå, da jeg følte meg trygg igjen. Hvis man ikke har kontroll på hunden sin, får man søren meg ha den i bånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakket med en bekjent i hundepatruljen som skulle ta kontakt når han hadde tid så vi får registrert det, da slipper jeg å gå som dere sier med mine 188 cm og "hundredeogpilogbue" kg inn på kontoret å anmelde å ha blitt herjet med av en liten knott.

Ellers var det virkelig ikke meningen å trampe på noens tær, jeg vet at det finnes store drittbikkjer også, men udugelige eiere av drittbikkjer pleier vel å oppdage fort hva beist de har, eieren til "amadeusen" hadde ikke noe nært forhold til virkeligheten tror jeg, og ihvertfall ikke oversikt over hundens gemytt. Som sagt, jeg mener ikke at alle små hunder er dårlig oppdratt og teite, selv drømmer jeg om en liten kingwanasbasselusk endag. men jeg har en oppfatning av at det er flere mongohunder i kategorien bitteliten. dette kan være jeg som har flaks og unngår de irske ulvehundene med tilsvarende humør eller at det er noe i det.

og takk for dere som kommenterer skrivingen, er ikke helt min greie med sånne forumting, men man lærer stadig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjetter at (dessverre!) ville dette føre til humring og ingen handling på lensmannskontoret... Stor, sterk mann spist på av liten lommehund, liksom... Men jeg kan ta feil, jeg! Det burde jo være likhet for loven og alt det der, men er redd for at det bare er i teorien...

Lommehund - lommemann .... Skumle greier uansett vil jeg tro...

Men ja, lo godt her jeg også nå gitt, og hadde lille Amadeus oppført seg sånn mot Bridie kan det hende han hadde blitt lunsj, dessverre... :lol: Noen hunder tåler bare ikke små bikkjer som gneldrer dem i trynet. Og jeg kan dessverre ikke pårope meg stålkontroll på Ugla i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke særlig fornermet over myten om at småhunder er gærne, for det er veldig ofte sant, bare så det er sagt før jeg "forsvarer" oss småhund eiere.

Jeg mener det er letter å oppdra en stor bikkje til å ikke løpe bort til andre hunder og mennesker nettopp pga den reaksjonen hunden da får ved møte av den andre hunden og eieren. De fleste vil da reagere negativt og trekke seg unna, ergo, hunden får ingen belønning for å løpe bort til personen og hunden, men heller belønning for å komme tilbake til eieren når eieren da roper. Mens om en liten hund gjør det samme så reagerer de fleste ved å si : "Ååå for en søt liten hund, å så skal vi klappe og kose og rose deg full så du blir glad". Dermed for småhunder en posetiv reaksjon/belønning for å løpe bort å hilse på dette mennesket og hunden eventuelt. I tillegg er det jo nesten ingen som tar seg nær av det heller at hunden løper bort, og da kan man kanskje lett glemme at dette er noe man bør trene på.

Nå forsvarer ikke dette jeg sa det eksempelet du gav. Men kanskje i andre tilfeller. Jeg sier heller ikke at man ikke bør trene på dette selv om man har liten hund, men at man kanskje har det en smule vanskeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke særlig fornermet over myten om at småhunder er gærne, for det er veldig ofte sant, bare så det er sagt før jeg "forsvarer" oss småhund eiere.

Jeg mener det er letter å oppdra en stor bikkje til å ikke løpe bort til andre hunder og mennesker nettopp pga den reaksjonen hunden da får ved møte av den andre hunden og eieren. De fleste vil da reagere negativt og trekke seg unna, ergo, hunden får ingen belønning for å løpe bort til personen og hunden, men heller belønning for å komme tilbake til eieren når eieren da roper. Mens om en liten hund gjør det samme så reagerer de fleste ved å si : "Ååå for en søt liten hund, å så skal vi klappe og kose og rose deg full så du blir glad". Dermed for småhunder en posetiv reaksjon/belønning for å løpe bort å hilse på dette mennesket og hunden eventuelt. I tillegg er det jo nesten ingen som tar seg nær av det heller at hunden løper bort, og da kan man kanskje lett glemme at dette er noe man bør trene på.

Nå forsvarer ikke dette jeg sa det eksempelet du gav. Men kanskje i andre tilfeller. Jeg sier heller ikke at man ikke bør trene på dette selv om man har liten hund, men at man kanskje har det en smule vanskeligere.

Uff kjenner meg litt igjen der..

"Nei Tinka! Ikke hopp!"-roper jeg med streng stemme.

"Det går så bra det, hun er jo bare sååå søt, hva heter hun?"-sier damen.

"Tinka"

"Åja, det var jo et utrolig pent navn, passet henne godt, hun var veldig vakker, Oisann, skal du slikke meg litt i ansiktet, jaja, la gå.. du biter da vel ikke?"-sier damen.

Og der skulle jeg nesten ønske at hun gjorde det! Dessuten skal jeg love deg at hvis hun møter på den utrolige sosiale rottweileren som kommer bak meg er det stor sannsynlighet for et:

"Usj, få den siklebikkjen vekk!"

ADVARSEL: Dette dekker ikke allmenheten, men er et eksempel på noen menneskers oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er letter å oppdra en stor bikkje til å ikke løpe bort til andre hunder og mennesker nettopp pga den reaksjonen hunden da får ved møte av den andre hunden og eieren. De fleste vil da reagere negativt og trekke seg unna, ergo, hunden får ingen belønning for å løpe bort til personen og hunden, men heller belønning for å komme tilbake til eieren når eieren da roper. Mens om en liten hund gjør det samme så reagerer de fleste ved å si : "Ååå for en søt liten hund, å så skal vi klappe og kose og rose deg full så du blir glad". Dermed for småhunder en posetiv reaksjon/belønning for å løpe bort å hilse på dette mennesket og hunden eventuelt. I tillegg er det jo nesten ingen som tar seg nær av det heller at hunden løper bort, og da kan man kanskje lett glemme at dette er noe man bør trene på.

Nå forsvarer ikke dette jeg sa det eksempelet du gav. Men kanskje i andre tilfeller. Jeg sier heller ikke at man ikke bør trene på dette selv om man har liten hund, men at man kanskje har det en smule vanskeligere.

Dette er jeg faktisk ikke enig i jeg da! Det er fremdeles i dag MANGE som smatter og roper og oier seg over Buffy og som mer enn gjerne vil at hun skal komme bort og hilse! Da hun var valp var hun en nusselig fluffball som tydeligvis var nærmest uimotståelig for veldig mange. Schæfertispa jeg hadde var også av den typen da hun var mindre! Og dette er HELT sikkert noe som ikke bare gjelder mine hunder! Dette gir heller ikke mindre belønning enn for en liten hund, tvert imot kan det være vanskeligere å forhindre at folk faktisk kommer bort til hunden pga ren størrelse... Har nok mest med innstilling og hva en selv ser på som viktig er jeg redd... JEG setter ikke pris på småhunder som kommer bort mer enn jeg gjør med store! Når jeg har hunder med selv vil jeg gjerne bestemme selv hvilke andre hunder de skal hilse på og da spiller ikke størrelsen på den andre hunden noen rolle...

Uff kjenner meg litt igjen der..

"Nei Tinka! Ikke hopp!"-roper jeg med streng stemme.

"Det går så bra det, hun er jo bare sååå søt, hva heter hun?"-sier damen.

"Tinka"

"Åja, det var jo et utrolig pent navn, passet henne godt, hun var veldig vakker, Oisann, skal du slikke meg litt i ansiktet, jaja, la gå.. du biter da vel ikke?"-sier damen.

Og der skulle jeg nesten ønske at hun gjorde det! Dessuten skal jeg love deg at hvis hun møter på den utrolige sosiale rottweileren som kommer bak meg er det stor sannsynlighet for et:

"Usj, få den siklebikkjen vekk!"

ADVARSEL: Dette dekker ikke allmenheten, men er et eksempel på noen menneskers oppførsel.

Jeg kjenner også igjen denne oppførselen dessverre... Hopping i seg selv er selvforsterkende fordi det fører til oppmerksomhet... Buffy er ikke skremmende for "noen" og selv om folk kan dytte henne ned og si "nei, ikke hoppp" så får hun likevel klapp og oppmerksomhet etterpå - vinn for henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også igjen denne oppførselen dessverre... Hopping i seg selv er selvforsterkende fordi det fører til oppmerksomhet... Buffy er ikke skremmende for "noen" og selv om folk kan dytte henne ned og si "nei, ikke hoppp" så får hun likevel klapp og oppmerksomhet etterpå - vinn for henne!

Men da får hun belønning for å være på bakken. Ikke for at hun hoppet opp på mennesket.

Jeg merker det de dagene jeg har gått tur med Blondie løs på sauegården rett ved siden av huset. Så går jeg like så gjerne rundt hushjørnet med henne løs da også, men om hun ser mennesker i gaten løper hun bort og hilser. Helst vil jeg si at de ikke skal hilse på henne, men det virker litt frekt. Noen ganger får jeg henne til å snu, men andre ganger ikke. Vanskeligere blir det om de bøyer seg ned og roper enda mer og gleder seg over den stormløpende småttisen som kommer mot dem. Nå er ikke dette noe som mine naboer bryr seg om ihvertfall. Til og med folk som passerer med hunder bryr seg ikke. Og hun driver ikke med sånt andre steder, sånn at det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da får hun belønning for å være på bakken. Ikke for at hun hoppet opp på mennesket.

Nei, det får hun ikke. Hun kjeder! Hoppe opp, bli dyttet ned, noen sier noe jeg ikke trenger å bry meg om, jeg får kos! Mao er uansett "hoppe opp" det som utløser "kos" til slutt og den atferden som blir forsterket.

Helst vil jeg si at de ikke skal hilse på henne, men det virker litt frekt. Noen ganger får jeg henne til å snu, men andre ganger ikke. Vanskeligere blir det om de bøyer seg ned og roper enda mer og gleder seg over den stormløpende småttisen som kommer mot dem. Nå er ikke dette noe som mine naboer bryr seg om ihvertfall. Til og med folk som passerer med hunder bryr seg ikke. Og hun driver ikke med sånt andre steder, sånn at det er sagt.

Jeg oppdaget da jeg hadde min første hund at man rett og slett må velge om man vil gjøre seg selv lykkelig (ved å greie å få den hunden man har lyst på) eller å gjøre alle andre lykkelige der og da. Jeg valgte det første... har vært fra avvisende til direkte uhøflig mot folk som ikke skjønner at min hund ikke får hilse! Har fortalt folk i klartekst at "nei, hun får IKKE hilse", på hyggelig måte som regel, men også på mindre hyggelig måte. "Vi trener på å ikke hilse på alle vi møter" er ofte en grunn som godtas av de fleste. Litt nysgjerrig på hvordan du har greid å få en hund som hilser på andre på steder hvor det er ok, men ikke på steder hvor du ikke synes det er ok da...? Hvordan har du lært henne forskjellen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det får hun ikke. Hun kjeder! Hoppe opp, bli dyttet ned, noen sier noe jeg ikke trenger å bry meg om, jeg får kos! Mao er uansett "hoppe opp" det som utløser "kos" til slutt og den atferden som blir forsterket.

Jeg oppdaget da jeg hadde min første hund at man rett og slett må velge om man vil gjøre seg selv lykkelig (ved å greie å få den hunden man har lyst på) eller å gjøre alle andre lykkelige der og da. Jeg valgte det første... har vært fra avvisende til direkte uhøflig mot folk som ikke skjønner at min hund ikke får hilse! Har fortalt folk i klartekst at "nei, hun får IKKE hilse", på hyggelig måte som regel, men også på mindre hyggelig måte. "Vi trener på å ikke hilse på alle vi møter" er ofte en grunn som godtas av de fleste. Litt nysgjerrig på hvordan du har greid å få en hund som hilser på andre på steder hvor det er ok, men ikke på steder hvor du ikke synes det er ok da...? Hvordan har du lært henne forskjellen...?

Jeg har ikke lært henne forskjellen. Det er kanskje litt mer spennende lukter på andre tur steder enn akkurat den samme svingen rundt huset vårt og hun vil kanskje kose seg med luktene der isteden for å løpe bort til fremmede. I tillegg er jeg kanskje også strengere med henne på tur andre steder nettopp fordi jeg ikke vet reaksjonen demmes like godt som vet reaksjonen til naboene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lommehund - lommemann .... Skumle greier uansett vil jeg tro...

*fniiiiiis*

Du Bjartulf! Du skriver bra! :lol:

Joh du! Skriv mer! :lol:

Bare for å si det: Dette støttes til det fulle. Skriv mer, Bjartulf!

Heia Bjartulf!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signe dagen, dere som har oppfordret til mer skriving fra min side... Lykketreff. Var på tur i Myrdalen igjen tidligere i dag og gjett hvem jeg traff...

Før jeg opplyser om resultatet av sammenstøtet føler jeg meg forpliktet til å opplyse om ett par ting:

1. Jeg liker å kverulere og er ofte mer opptatt av å dissekre motpartens argumenter framfor å fremme egne.

2. Jeg har en sykdom som heter Krohn's syndrom, det er ikke (om noen skulle tro det) ett "gal i hodet" syndrom, det er en funksjonsfeil i tarmen som ofte fører til smerter, når jeg har en dårlig dag er jeg sur og tverr i utgangspunktet, i dag var en dårlig dag.

aaaaanyways, PÅ vei hjem fra halvskaret inners i myrdal så jeg en kortesje jeg dro kjennesel på. En liten hund (Husk, jeg har ingenting i mot små hunder, i den perfekte verden kunne polvotter, bonsaibikkjer og boerbuller levd i perfekt harmoni og med god innkalling, så slipper vi å ta den diskusjonen i dag også) og en diger dame. Hun var ganske rask å feste hunden i bånd når hun så meg. Hun tok kontakt, spurte om jeg husket henne og virket i utgangspunktet å være ved sine fulle fem. Jeg forventet meg en beklagelse, jeg innrømmer det.

Hun åpnet med å fortelle at hun hadde tenkt litt på det som skjedde og kommet fram til at kanskje det ble sagt og gjort litt ting som ikke var helt bra...!... Hun mente at vi begge kunne legge fra oss alle ideer om politi og slikt å heller innse at begge hadde handlet feil... Jeg ble litt satt ut, men summet meg og svarte veloverveid: Nei!...(hah, der fikk hun den) Jeg forklarte at skaden var allerede registrert hos politiet sammen med min forklaring og at hun kunne forvente å bli kontaktet av ordensmakten i den forbindelse, jeg opplyste videre om at jeg ikke oppfattet at jeg hadde gjort noe feil, og at om hun ville anmelde min framferd så sto hun fritt til de, presiserte at mellomnavnet mitt staves med to x L og at jeg ikke ønsket så mye mer med vedkommende å gjøre. Hun presterte da å fortelle meg at hun opplevde meg som truende og at det kanskje ikke var så trivelig gjort. Jeg tok ett kjapt overblikk over meg selv, henda i lommen, likbleik i ansiktet og rosa flexi og ønsket henne en god helg.

Nå merker jeg at jeg er lei hele damen og kommer til å prøve å treffe henne så ofte som mulig på tur. Og holde meg på matten til enten bikkjen hennes biter igjen eller damen klikker helt i vinkel å angriper med paraploksen sin.

Nå tror jeg at jeg skal sette på liveDvDen av The Highwaymen og roe humøret med litt godkøntri, roe tarmen med litt biola og hunden med ett bein. God helg folkens

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk!

Så bra at du svarte til henne, du fullførte det jeg ofte skulle ønske jeg turte gjøre selv!

Kjenner at jeg føler med litt tilfreds nå, fordi damen fikk tilbake i trynet. Men må jo si at det var positivt at hun hadde funnet frem båndet og klikket det på hunden sin.. og i det minste mente at det hun gjorde var litt dumt.. selvom det var drøyt at hun mente det samme om deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hun endelig skjønte poenget med et bånd, men fy for en ekkel oppførsel! Jeg som blir flau bare jeg merker at Frøya er på vei til å ville hilse på noen. Ikke alltid jeg klarer å stoppe henne, men vi trener nå på det. Jeg synes det er merkelig hvor mange som blir fornærmet når jeg stopper henne fra å hoppe eller å løpe bort til dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også igjen denne oppførselen dessverre... Hopping i seg selv er selvforsterkende fordi det fører til oppmerksomhet... Buffy er ikke skremmende for "noen" og selv om folk kan dytte henne ned og si "nei, ikke hoppp" så får hun likevel klapp og oppmerksomhet etterpå - vinn for henne!

:aww:

Og GO BJARTULF!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...