Bruk av smertestillende

[Whoopsis]

Lurer litt på hvordan folk ser på bruk av smertestillende? Periodevis er en ting, men hva om hunden har kroniske plager som krever smertestillende for resten av livet? Hvor går egentlig grensen?

Jeg er veldig usikker på hva jeg mener, men jeg sliter litt med å godta det å la hunden gå på smertestillende resten av livet. Vil ikke det være en veldig egoistisk ting å gjøre? Hvis hunden er såpass dårlig hadde det kanskje vært mer rettferdig å la den slippe? På en annen side, om hunden ikke har vondt så..

[SusanneL]

Hvis hunden ikke lider, har vondt eller bivirkninger, ser jeg ikke noe problem med å gi den en pille eller 10 daglig resten av sitt liv.

Hvorfor avlive bare for å gjøre det, liksom?

For hunden betyr det faktisk "alt" - for meg som eier er det et økonomisk (og kanskje praktisk) problem. Men hver eier må jo ta en slik avgjørelse for seg selv.

Men hvis jeg har råd og mulighet til å gi hunden medisin så den holder seg frisk vil det selvsagt gjøres.

Hvis den derimot er syk, til tross for medisiner, vil selvsagt avlivingsspørsmålet komme mye raskere. Og der har jeg sagt for meg selv at det viktigste er at hunden faktisk får lov til å være "hund". Altså klare å spise, reise seg for å gå bort å drikke, greie å gå ut på "do", etc. At den kanskje ikke greier å være fullt så aktiv lenger er bare en liten del av hele problematikken.

Også synes jeg at man faktisk kan se i øynene på dem når det er "på tide"... Men det er meg, da...

Susanne

[Gåsa]

Helt enig i svaret fra SusanneL jeg.Engelsk Setteren jeg hadde før hadde sterk hd og fra hun var 7 år og resten av livet(altså 5 år og 3 måneder) gikk hun på metacam hver dag.Var ingen bivirkninger med det og hun fungerte strålende på det.

[Guest lijenta]

Da jeg hadde en eldre herremann som hadde forkalkinger som gav smerter så valgte jeg at han fikk være aktiv hund på hans premisser og heller la han få slippe litt før. Altså skulle vi ut og gå tur her i nærheten så var det å fyre godt opp stua først også fikk han lov til å løpe løs i snøen så klart så badet denne glade fyren og han løp løs hjem. Han fik så klart vondt og fikk ekstra smertestillende og varmt teppe å ligge på. Han storkoste seg. Tror ikke denne gutten hadde kost seg så mye skulle han bli gjort om til bandhund resten av sitt liv. Hehe bor nemlig for nærmed elva til at en retriever uten streng oppdragelse kunne gå løs uten å bade.

[Whoopsis]

Nå klarnet det litt opp, hjelper å få ting litt i perspektiv. Jeg liker fortsatt ikke helt tanken (av uviss grunn), men om jeg måtte ta valget selv hadde jeg ikke vært i tvil. Så klart velger man medisinere, om dette ikke gir store bivirkninger.

Hvis den derimot er syk, til tross for medisiner, vil selvsagt avlivingsspørsmålet komme mye raskere. Og der har jeg sagt for meg selv at det viktigste er at hunden faktisk får lov til å være "hund". Altså klare å spise, reise seg for å gå bort å drikke, greie å gå ut på "do", etc. At den kanskje ikke greier å være fullt så aktiv lenger er bare en liten del av hele problematikken.

Også synes jeg at man faktisk kan se i øynene på dem når det er "på tide"... Men det er meg, da...

Susanne

Men er det er godt hundeliv å kunne spise, reise seg og gå på do? Hvis hunden ikke en gang kan være med på turer synes jeg det virker som om man har gått litt langt. Nå har jeg aldri vært i den situasjonen at jeg har måttet ta det valget, men kan ikke se for meg at det er noe godt liv å så vidt klare å bevege seg utenfor ytterdøra.. (Den skal så klart ikke trenge å løpe mange mil lange turer hver dag, alt er relativt.)

[SusanneL]

Nå klarnet det litt opp, hjelper å få ting litt i perspektiv. Jeg liker fortsatt ikke helt tanken (av uviss grunn), men om jeg måtte ta valget selv hadde jeg ikke vært i tvil. Så klart velger man medisinere, om dette ikke gir store bivirkninger.

Men er det er godt hundeliv å kunne spise, reise seg og gå på do? Hvis hunden ikke en gang kan være med på turer synes jeg det virker som om man har gått litt langt. Nå har jeg aldri vært i den situasjonen at jeg har måttet ta det valget, men kan ikke se for meg at det er noe godt liv å så vidt klare å bevege seg utenfor ytterdøra.. (Den skal så klart ikke trenge å løpe mange mil lange turer hver dag, alt er relativt.)

Det er i alle fall IKKE et godt hundeliv å ikke greie disse enkle tingene..

Verdigheten deres forsvinner i alle fall når de ikke greier de enkleste tingene her i verden - og DET skal de spares for å lide igjennom, synes jeg.

Og såklart, hvis den greier å gå rundt normalt, så greier den rolige og normale turer og sånt også. Hva "normal" tur er får jo folk vurdere selv..

Men jeg vet at endel synes det er helt greit å avlive en hund som ikke orker det samme som når den var 2 år gammel fordi de tror at hunder lider av å helt enkelt bli gamle. Hunder kjenner også på seg at de blir fortere slite, at det "tar på" å være overaktiv, osv. De lider ikke av dèt alene, tror jeg.

Susanne

[Havana]

Forrige hunden min gikk på smertestillende de siste årene av sitt liv. Med smertestillende kunne han leve et normalt liv med turer, lek og moro. Kunne ikke gå så veldig lange turer, men nok til å gi innhold og mening i hverdagen. Da han begynte å ha vondt til tross for at han gikk på smertestillende, det gjorde vondt å gjøre helt vanlige ting og han ikke klarte å gå turer lenger, da var det på tide å ta farvel.

Hvis man har muligheten til å gi en hund et godt liv med medisiner, ser jeg ingen grunn til å ikke gjøre det. Det blir noe helt annet dersom medikamenter brukes bare for å holde hunden i live, for å få noen uker/måneder/år til, uten at hunden får ha et verdig liv.

[mokken]

Signerer Susanne sine innlegg her

Alt i alt så går det jo på å kinne se kvaliteten i hundens liv.

Smertestillende, bivirkninger som ikke blir en plage og god kvalitet i hverdagen er en grei kombinasjon.

Men dersom bivirkningene tar overhånd eller medisinene ikke fungerer som de skal da synes jeg personlig at hunden skal få slippe.

De skal ikke holdes i live for enhver pris, det blir bare egoistisk.

Har selv en labrador på snart 11 år, og jeg tar med stadig oftere og oftere i å studere henne nøye.

Spiser hun som vanelig?

Fungerer kroppen bra? (Bevegelser og dobesøk går som det skal)

Blir hun fortsatt glad når vi kommer hjem fra jobb og når vi skal på tur?

Når jeg må begynne å svare nei på dette, da er det på tide med en evaluering.

[Wildah]

Jeg mener også at man gir medisiner så lenge hunden har et godt liv. Dvergschnauzeren vi hadde, fikk smertestillende de siste månedene av livet sitt. Egentlig tok mine foreldre ham til dyrlegen i februar, for å få ham avlivet, da hunden tydelig ikke hadde det godt. Men da de kom frem til dyrlegen, logret han, hoppet glad ut av bilen og studerte dyrlegekontoret. Dyrlegen nektet å avlive en så frisk hund, og ga ham vitaminsprøyte og smertestillende for å forlenge livet hans.

Først i mai var han så dårlig at vi måtte ta ham tilbake til dyrlegen, og da så vi det tydelig på hunden at han også var "klar". Han tuslet inn i bilen, sov hele veien dit, og var ikke lenger seg selv. Om man ikke lukker øynene for det, tror jeg man kjenner sin hund såpass at man ser når tiden er inne. Medisinene ga oss iallfall tre flotte måneder med Bonzo, og han hadde det godt, helt til det siste.

[PsychoLynx]

Om det "bare" hadde vært smertestillende som skulle til, og hunden hadde fått et smertefritt liv i kanskje mange år til, så hadde jeg uten tvil valgt dette. Da hadde hunden fått leve så lenge den var smertefri, PÅ medisiner.

Å la en hund leve på kortison "resten av livet" er jeg derimot usikker på om jeg kommer til å gjøre igjen... Samme hvor glad hunden er og bra den har det. TOPP livskvalitet har ikke en hund på kortison uansett. (jeg har iallefall ikke sett dem som har det)