Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjeller på labrador, golden og flat


Poter

Recommended Posts

Hva vil dere si skiller labrador, golden og flat fra hverandre? Da tenker jeg spesielt på de mer jaktavlede variantene og selvsagt på de mentale egenskapene -de fysiske forskjellene har jeg greid å se meg frem til *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke KJEMPEHARD på jaktvariantene, men mentalt sett så kan man si det enkelt: Labradoren er sta, energisk og glad i alle. Goldenen er vel mer omgjengelig enn Labben, trenger ikke være mindre aktiv - men muliggens mer "kontrollerte" former for aktivitet. Har møtt mang en flat, men aner ikke om de har vært jaktavla eller utstillingsavla. Om det finnes noe som er mer intenst enn de utstillingsavlede så må det være for de spesielt interesserte :wub:

Men duatte, jeg vet jo du har hatt gjeterhund og sånnt. Allikevel .... jeg er jo fan av at man ikke nødvendigvis trenger å trekke strikken helt ut til det ekstreme når man skal velge seg hund. Og det er og blir noe helt annet med sånne jakt-labradorer, iallefall fra mange oppdrettere her i Norge. Det er en helt annen form for stress i jaktlabradorene, og selv om det bare er "sånt jeg har hørt", så kan de også være mer reserverte mot fremmede. Det blir litt den der "vil du deg egentlig så vondt/mye arbeid?"-greia igjen. En vanlig Labrador fra en godt utvalgt kennel fungerer til alt fra rundering fra morgen til kløving på kvelden . Om du googler på Huset elliots så finner du en knallgod oppdretter i nord-sverige som avler på flotte Labradorer som innehar det beste fra to sider. Jeg har hatt litt mailkontakt med damen om MH og helse på linjene bak disse hundene, så om du vil veeeta mer skal du bare sende PM :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant som Lagrange sier, man får mye ut av en vanlig labrador også (ikke 35 kilos tønne), men for egen del hadde jeg valgt jaktlabrador om jeg skulle hatt retriever igjen, pga den mye lettere benbygningen. Jeg skulle ønske at min labrador var mye mer smidig og lettere bygd, selv om hun er en ganske lett labrador egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være negativ eller noe, så ville jeg ikke hatt en hund med verken Luna eller Cita-form hvis jeg hadde trent agility. Det er ihvertfall helt sikkert. Det blir heilt feil kroppsbygning i forhold til det jeg ser for meg i en agilityhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er klart de ikke hadde hevdet seg i noe topp av agilitylister. Trent litt agility i ny og ne hadde nok begge klart lett, men mengden agilitytrening må nok da defineres fra hundekjøpers side :wub: Å få seg en Labrador ekskluderer ikke å trene agility, men det setter selvsagt lokk på de største ambisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være negativ eller noe, så ville jeg ikke hatt en hund med verken Luna eller Cita-form hvis jeg hadde trent agility. Det er ihvertfall helt sikkert. Det blir heilt feil kroppsbygning i forhold til det jeg ser for meg i en agilityhund.

Jeg tror de færreste kjøper seg labrador uansett, jakt eller ikke, hvis de skal satse på agility...

Edit: mulig jeg er hårsår, men jeg liker ikke at andre trekker inn min hund og er indirekte nedlatende. Det er fullt mulig å trene agility med Cita hvis du lurte, hun trente agility i mange år, selv om en slik hund aldri hadde nådd toppen akkurat.

Jeg hadde f.eks aldri nevnt noen sin hund og sagt at jeg aldri ville hatt den hunden hvis jeg skulle ha trent bruks. Som sagt, mulig jeg er hårsår, men jeg reagerte på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de færreste kjøper seg labrador uansett, jakt eller ikke, hvis de skal satse på agility...

Edit: mulig jeg er hårsår, men jeg liker ikke at andre trekker inn min hund og er indirekte nedlatende. Det er fullt mulig å trene agility med Cita hvis du lurte, hun trente agility i mange år, selv om en slik hund aldri hadde nådd toppen akkurat.

Jeg hadde f.eks aldri nevnt noen sin hund og sagt at jeg aldri ville hatt den hunden hvis jeg skulle ha trent bruks. Som sagt, mulig jeg er hårsår, men jeg reagerte på det.

Jeg mente ikke at det skulle oppfattes slik. :P Det jeg mente er det du selv skriver her; man kjøper ikke labrador, ihvertfall ikke en "vanlig" en, hvis man trener mye agility og har mål og ønsker innen den sporten. Jeg mener absolutt ikke at det er dyreplageri å trene agility med en labrador, eller at det er bortkastet eller umulig.

Og grunnen til at jeg skrev det, er fordi at jeg vet hva agility betyr for trådstarter. :wub:

Forøvrig syns jeg nok du er noe hårsår ja.. Om jeg hadde startet en tråd om at jeg har blitt frelst i IPO og skal trene det 4 dager i uka med My fra nå av og har store tanker om det, så hadde jeg blitt glad om dere kom og fortalte meg at det er en aussie jeg har og ikke en malinois (for eksempel)

Det er ganske innlysende at en labradorkropp ikke er beregnet på slik hard belastning som agility gir, akkurat som at en vanlig aussie ikke har den belastheten som skal til under IPO. En papillon vil ikke være en like fleksibel redningshund heller, for de er ganske så små og med den pelsen vil de fleste slite på vinterstid (klabbing)

Det er jo bare fakta... Ikke drittprat om hundene deres! Det handler om å være realistisk..

Bortsett fra det, så lurer jeg litt på hva TS egentlig vil diskutere?

Jeg tror trådstarter vil høre om forskjellene på rasene, plusser og minuser, egenskaper og personlighet. Hun vil antageligvis vite hvorfor noen velger den ene rasen foran den andre, og hva som gjør at de velger slik - for å finne ut om kanskje en av de 3 er den rasen som passer trådstarter og det hun vil bruke hunden sin til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke at det skulle oppfattes slik. :P Det jeg mente er det du selv skriver her; man kjøper ikke labrador, ihvertfall ikke en "vanlig" en, hvis man trener mye agility og har mål og ønsker innen den sporten. Jeg mener absolutt ikke at det er dyreplageri å trene agility med en labrador, eller at det er bortkastet eller umulig.

Og grunnen til at jeg skrev det, er fordi at jeg vet hva agility betyr for trådstarter. :wub:

Forøvrig syns jeg nok du er noe hårsår ja.. Om jeg hadde startet en tråd om at jeg har blitt frelst i IPO og skal trene det 4 dager i uka med My fra nå av og har store tanker om det, så hadde jeg blitt glad om dere kom og fortalte meg at det er en aussie jeg har og ikke en malinois (for eksempel)

Det er ganske innlysende at en labradorkropp ikke er beregnet på slik hard belastning som agility gir, akkurat som at en vanlig aussie ikke har den belastheten som skal til under IPO. En papillon vil ikke være en like fleksibel redningshund heller, for de er ganske så små og med den pelsen vil de fleste slite på vinterstid (klabbing)

Det er jo bare fakta... Ikke drittprat om hundene deres! Det handler om å være realistisk..

Men sånn til senere, så ville jeg ha tenkt meg om både to og tre ganger før du nevner noen sine hunder i negativ setting. Ingen av oss har dratt inn verken Luna eller Cita, du kunne ha skrevet vanlige labradorer generelt. Jeg har vært på forum i ganske mange år og har faktisk aldri følet meg truffet av noe slikt før nå. Hadde jeg påstått at hunden min sin kropp var godt egnet til agility, så hadde det vært en annen sak. Jeg tror faktisk ikke at du hadde likt det om jeg ut fra det blå sa at jeg aldri ville ha hatt My om jeg skulle ha trent bruks (og etterpå ha skrevet "Det er ihvertfall helt sikkert"). Ser heller ikke at TS nevner noe om agility, selv om man kanskje kan anta at hun vil drive med det. Fakta eller ikke - så syns jeg det er dårlig gjort å anta egenskapene til en annen bruker sin hund (selv om de er fysiske).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn til senere, så ville jeg ha tenkt meg om både to og tre ganger før du nevner noen sine hunder i negativ setting. Ingen av oss har dratt inn verken Luna eller Cita, du kunne ha skrevet vanlige labradorer generelt. Jeg har vært på forum i ganske mange år og har faktisk aldri følet meg truffet av noe slikt før nå. Hadde jeg påstått at hunden min sin kropp var godt egnet til agility, så hadde det vært en annen sak. Jeg tror faktisk ikke at du hadde likt det om jeg ut fra det blå sa at jeg aldri ville ha hatt My om jeg skulle ha trent bruks (og etterpå ha skrevet "Det er ihvertfall helt sikkert"). Ser heller ikke at TS nevner noe om agility, selv om man kanskje kan anta at hun vil drive med det. Fakta eller ikke - så syns jeg det er dårlig gjort å anta egenskapene til en annen bruker sin hund (selv om de er fysiske).

Jeg tar den og ber om unnskyldning, jeg hadde absolutt ikke trengt å skrevet noen navn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror trådstarter vil høre om forskjellene på rasene, plusser og minuser, egenskaper og personlighet. Hun vil antageligvis vite hvorfor noen velger den ene rasen foran den andre, og hva som gjør at de velger slik - for å finne ut om kanskje en av de 3 er den rasen som passer trådstarter og det hun vil bruke hunden sin til.

Ja, det er det jeg lurer på :lol: Foruten at jeg egentlig ikke trenger en hva-skal-jeg-velge-tråd, for jeg har ikke så lyst å legge ut om hva jeg vil bruke hunden til og alt sånn -enda, men er meget komfortabel med å sitte på gjerdet og vurdere en hel masse raser uten at det er noe forpliktende på noen som helst måte :D

Så hvis vi bare kan snakke om de tre rasene... :lol:

For meg blir retrieverne ganske like, men siden jeg kjenner få av de mer jaktavlede variantene har jeg vanskelig med å se for meg hvordan de faktisk er og hva som gjør at noen velger en jaktgolden fremfor en flat, f.eks. I mitt hode kan det høres ut som jaktavlede labradorer og goldnerer er lik som flat, egentlig. Så vil gjerne ha det avkreftet eller bekreftet :lol: Er det bare utseende som skiller dem? Stresset til flatten eller har de jaktavlede like mye stress som en flat? I tillegg lurer jeg jo også hva som skiller de mer "vanlig avlede" labbisene, goldner og flatter fra hverandre.

I jaktsammenheng har jeg hørt det er labradorer som gjør det best, da er det kanskje også de beste brukshundene (av flat og golden)?

Så: åfferdådå? :)

Labbis: takk for link! Skal sjekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de flatene jeg har truffet fra jaktlinjer har vært mye mer sanset og samlet enn de fleste jeg kjenner til fra utpregede showlinjer. Jaktlabben syns jeg særlig skiller seg ut fra de to andre typene ved at den er tøffere i terrenget, uten at de andre er noen "pingler" i forhold til. Ellers så virker den å være en litt bedre allrounder i forhold til jaktprøver enn de andre to, mens flaten utpreger seg på markeringsarbeidet (altså, den er bedre på å huske markeringer og til å gå ut nøyaktig på dem enn de andre to). Samtidig så virker jaktlabben fra enkelte jaktlinjer (det er ikke så enkelt som bare jaktlinjer heller forstås :lol:) til å ligge høyere i stress enn de andre to.

Det sies i jaktmiljøet at hvis man vil klatre fort i klasser på jaktprøve skal man velge labrador, hvorfor er jeg jaggu ikke sikker på egentlig, men det kan ha noe med at den er tidligere klar for stressende situasjoner (modnes tidligere) enn flaten, og at golden er vanskeligere enn labben å finne fra gode linjer, hvor de har både motoren, det mentale, drivet og fysikken til å klare av jaktprøver over begynnerklassenivå. Men etter å ha blitt bedre kjent med endel golden så vil jeg nesten ikke si det heller i grunn. Flaten derimot, tror jeg i mange tilfeller trenger mer tid på å modnes for å unngå lyd og unødvendig stress i jaktsituasjonen (det er der det stopper hos mange, lyd. På jaktprøver straffes man endel for pip/lyd) - men samtidig ser jeg da mange med unge flats som fint kommer seg opp i klasser de også (og enda flere hvis bare førerne hadde trent mer målrettet og strukturert, hundematerialet er der, men det skorter litt på treningstimer). Men jeg vet ikke jeg - jeg har toller :lol: Tror mye går på preferanser også. Er det ikke fint med et klart og tydelig svar?? *ler*

Men hvorfor velge det ene fremfor det andre? Tja, utseendet og størrelsen er vel den tydeligste forskjellen. Flaten kan og være noget mer intens enn de andre to, golden syns jeg er vanskeligere å finne fra linjer hvor hundene har arbeidsmeritter å vise til, og jeg har inntrykk av at det er mer sykdom på den enn de andre to (spesielt HD). Så helseaspektet kan jo være noe å se på, hvem ligger best an der. Ellers syns jeg det er litt vanskelig å sette fingeren på tydelige skiller i arbeidsegenskaper, egentlig. Alle tre syns jeg er sosiale flotte hunder, både mot oss på to bein og de på fire bein. Eneste er at jeg syns flaten kan bli litt intens, spesielt med "lik meg lik meg, jeg er så snill og liten og liiiik meg". Og så vet jeg ikke om det bare er flatene jeg treffer på, men de fleste har vært ekstremt til slikkere. Ansikt, hender, genser, bukse alt de får tak i, det syns jeg er bittelitt veldig irriterende - og henger nok sammen med deres "lik meg lik meg" behov. Men for all del, fryktelig trivelige hunder, men jeg syns de kan bli litt ... Mye.

Skulle jeg hatt en av de tre, til mitt bruk som i hovedsak er blodspor og jakt med litt bruks attåt, så ville jeg hatt golden. Tror jeg. Jeg liker dem best, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Har likt det jeg har sett av dem på jaktprøver, og i andre miljøer også. Og så liker jeg pels. De har alle tre sine styrker og svakheter, men jevnt over tror jeg man får en fin brukshund i alle tre (med litt pirking i linjer selvsagt), uten at man trenger å velge de mest jaktavlete variantene. Dog så er jeg litt usikker på helsen hos golden da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis jeg skal ta en rask oppsummering blir det:

Flat intens, sent moden og sterkt behov for å bli likt, inkludert slikking

Labrador rå i terrenget og arbeid, men kanskje hakket for mye intens

Golden fin arbeidshund, men med mye sykdom

Hm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...