Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjeller på labrador, golden og flat


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Hva vil dere si skiller labrador, golden og flat fra hverandre? Da tenker jeg spesielt på de mer jaktavlede variantene og selvsagt på de mentale egenskapene -de fysiske forskjellene har jeg greid å se meg frem til *fnis*

Skrevet

Nå er jeg ikke KJEMPEHARD på jaktvariantene, men mentalt sett så kan man si det enkelt: Labradoren er sta, energisk og glad i alle. Goldenen er vel mer omgjengelig enn Labben, trenger ikke være mindre aktiv - men muliggens mer "kontrollerte" former for aktivitet. Har møtt mang en flat, men aner ikke om de har vært jaktavla eller utstillingsavla. Om det finnes noe som er mer intenst enn de utstillingsavlede så må det være for de spesielt interesserte :wub:

Men duatte, jeg vet jo du har hatt gjeterhund og sånnt. Allikevel .... jeg er jo fan av at man ikke nødvendigvis trenger å trekke strikken helt ut til det ekstreme når man skal velge seg hund. Og det er og blir noe helt annet med sånne jakt-labradorer, iallefall fra mange oppdrettere her i Norge. Det er en helt annen form for stress i jaktlabradorene, og selv om det bare er "sånt jeg har hørt", så kan de også være mer reserverte mot fremmede. Det blir litt den der "vil du deg egentlig så vondt/mye arbeid?"-greia igjen. En vanlig Labrador fra en godt utvalgt kennel fungerer til alt fra rundering fra morgen til kløving på kvelden . Om du googler på Huset elliots så finner du en knallgod oppdretter i nord-sverige som avler på flotte Labradorer som innehar det beste fra to sider. Jeg har hatt litt mailkontakt med damen om MH og helse på linjene bak disse hundene, så om du vil veeeta mer skal du bare sende PM :P

Skrevet

Det er sant som Lagrange sier, man får mye ut av en vanlig labrador også (ikke 35 kilos tønne), men for egen del hadde jeg valgt jaktlabrador om jeg skulle hatt retriever igjen, pga den mye lettere benbygningen. Jeg skulle ønske at min labrador var mye mer smidig og lettere bygd, selv om hun er en ganske lett labrador egentlig.

Skrevet

Ikke for å være negativ eller noe, så ville jeg ikke hatt en hund med verken Luna eller Cita-form hvis jeg hadde trent agility. Det er ihvertfall helt sikkert. Det blir heilt feil kroppsbygning i forhold til det jeg ser for meg i en agilityhund.

Skrevet

Nei det er klart de ikke hadde hevdet seg i noe topp av agilitylister. Trent litt agility i ny og ne hadde nok begge klart lett, men mengden agilitytrening må nok da defineres fra hundekjøpers side :wub: Å få seg en Labrador ekskluderer ikke å trene agility, men det setter selvsagt lokk på de største ambisjoner.

Skrevet

Ikke for å være negativ eller noe, så ville jeg ikke hatt en hund med verken Luna eller Cita-form hvis jeg hadde trent agility. Det er ihvertfall helt sikkert. Det blir heilt feil kroppsbygning i forhold til det jeg ser for meg i en agilityhund.

Jeg tror de færreste kjøper seg labrador uansett, jakt eller ikke, hvis de skal satse på agility...

Edit: mulig jeg er hårsår, men jeg liker ikke at andre trekker inn min hund og er indirekte nedlatende. Det er fullt mulig å trene agility med Cita hvis du lurte, hun trente agility i mange år, selv om en slik hund aldri hadde nådd toppen akkurat.

Jeg hadde f.eks aldri nevnt noen sin hund og sagt at jeg aldri ville hatt den hunden hvis jeg skulle ha trent bruks. Som sagt, mulig jeg er hårsår, men jeg reagerte på det.

Skrevet

Enig med deg Labbis, jeg hadde ikke likt å få noen av mine hunder dradd inn i en negativ rasekarakteristikk. Skjønner godt at du er såra og vonbroten.

Bortsett fra det, så lurer jeg litt på hva TS egentlig vil diskutere?

Skrevet

Jeg tror de færreste kjøper seg labrador uansett, jakt eller ikke, hvis de skal satse på agility...

Edit: mulig jeg er hårsår, men jeg liker ikke at andre trekker inn min hund og er indirekte nedlatende. Det er fullt mulig å trene agility med Cita hvis du lurte, hun trente agility i mange år, selv om en slik hund aldri hadde nådd toppen akkurat.

Jeg hadde f.eks aldri nevnt noen sin hund og sagt at jeg aldri ville hatt den hunden hvis jeg skulle ha trent bruks. Som sagt, mulig jeg er hårsår, men jeg reagerte på det.

Jeg mente ikke at det skulle oppfattes slik. :P Det jeg mente er det du selv skriver her; man kjøper ikke labrador, ihvertfall ikke en "vanlig" en, hvis man trener mye agility og har mål og ønsker innen den sporten. Jeg mener absolutt ikke at det er dyreplageri å trene agility med en labrador, eller at det er bortkastet eller umulig.

Og grunnen til at jeg skrev det, er fordi at jeg vet hva agility betyr for trådstarter. :wub:

Forøvrig syns jeg nok du er noe hårsår ja.. Om jeg hadde startet en tråd om at jeg har blitt frelst i IPO og skal trene det 4 dager i uka med My fra nå av og har store tanker om det, så hadde jeg blitt glad om dere kom og fortalte meg at det er en aussie jeg har og ikke en malinois (for eksempel)

Det er ganske innlysende at en labradorkropp ikke er beregnet på slik hard belastning som agility gir, akkurat som at en vanlig aussie ikke har den belastheten som skal til under IPO. En papillon vil ikke være en like fleksibel redningshund heller, for de er ganske så små og med den pelsen vil de fleste slite på vinterstid (klabbing)

Det er jo bare fakta... Ikke drittprat om hundene deres! Det handler om å være realistisk..

Bortsett fra det, så lurer jeg litt på hva TS egentlig vil diskutere?

Jeg tror trådstarter vil høre om forskjellene på rasene, plusser og minuser, egenskaper og personlighet. Hun vil antageligvis vite hvorfor noen velger den ene rasen foran den andre, og hva som gjør at de velger slik - for å finne ut om kanskje en av de 3 er den rasen som passer trådstarter og det hun vil bruke hunden sin til.

Skrevet

Jeg mente ikke at det skulle oppfattes slik. :P Det jeg mente er det du selv skriver her; man kjøper ikke labrador, ihvertfall ikke en "vanlig" en, hvis man trener mye agility og har mål og ønsker innen den sporten. Jeg mener absolutt ikke at det er dyreplageri å trene agility med en labrador, eller at det er bortkastet eller umulig.

Og grunnen til at jeg skrev det, er fordi at jeg vet hva agility betyr for trådstarter. :wub:

Forøvrig syns jeg nok du er noe hårsår ja.. Om jeg hadde startet en tråd om at jeg har blitt frelst i IPO og skal trene det 4 dager i uka med My fra nå av og har store tanker om det, så hadde jeg blitt glad om dere kom og fortalte meg at det er en aussie jeg har og ikke en malinois (for eksempel)

Det er ganske innlysende at en labradorkropp ikke er beregnet på slik hard belastning som agility gir, akkurat som at en vanlig aussie ikke har den belastheten som skal til under IPO. En papillon vil ikke være en like fleksibel redningshund heller, for de er ganske så små og med den pelsen vil de fleste slite på vinterstid (klabbing)

Det er jo bare fakta... Ikke drittprat om hundene deres! Det handler om å være realistisk..

Men sånn til senere, så ville jeg ha tenkt meg om både to og tre ganger før du nevner noen sine hunder i negativ setting. Ingen av oss har dratt inn verken Luna eller Cita, du kunne ha skrevet vanlige labradorer generelt. Jeg har vært på forum i ganske mange år og har faktisk aldri følet meg truffet av noe slikt før nå. Hadde jeg påstått at hunden min sin kropp var godt egnet til agility, så hadde det vært en annen sak. Jeg tror faktisk ikke at du hadde likt det om jeg ut fra det blå sa at jeg aldri ville ha hatt My om jeg skulle ha trent bruks (og etterpå ha skrevet "Det er ihvertfall helt sikkert"). Ser heller ikke at TS nevner noe om agility, selv om man kanskje kan anta at hun vil drive med det. Fakta eller ikke - så syns jeg det er dårlig gjort å anta egenskapene til en annen bruker sin hund (selv om de er fysiske).

Skrevet

Men sånn til senere, så ville jeg ha tenkt meg om både to og tre ganger før du nevner noen sine hunder i negativ setting. Ingen av oss har dratt inn verken Luna eller Cita, du kunne ha skrevet vanlige labradorer generelt. Jeg har vært på forum i ganske mange år og har faktisk aldri følet meg truffet av noe slikt før nå. Hadde jeg påstått at hunden min sin kropp var godt egnet til agility, så hadde det vært en annen sak. Jeg tror faktisk ikke at du hadde likt det om jeg ut fra det blå sa at jeg aldri ville ha hatt My om jeg skulle ha trent bruks (og etterpå ha skrevet "Det er ihvertfall helt sikkert"). Ser heller ikke at TS nevner noe om agility, selv om man kanskje kan anta at hun vil drive med det. Fakta eller ikke - så syns jeg det er dårlig gjort å anta egenskapene til en annen bruker sin hund (selv om de er fysiske).

Jeg tar den og ber om unnskyldning, jeg hadde absolutt ikke trengt å skrevet noen navn. :wub:

Skrevet

Jeg tror trådstarter vil høre om forskjellene på rasene, plusser og minuser, egenskaper og personlighet. Hun vil antageligvis vite hvorfor noen velger den ene rasen foran den andre, og hva som gjør at de velger slik - for å finne ut om kanskje en av de 3 er den rasen som passer trådstarter og det hun vil bruke hunden sin til.

Ja, det er det jeg lurer på :lol: Foruten at jeg egentlig ikke trenger en hva-skal-jeg-velge-tråd, for jeg har ikke så lyst å legge ut om hva jeg vil bruke hunden til og alt sånn -enda, men er meget komfortabel med å sitte på gjerdet og vurdere en hel masse raser uten at det er noe forpliktende på noen som helst måte :D

Så hvis vi bare kan snakke om de tre rasene... :lol:

For meg blir retrieverne ganske like, men siden jeg kjenner få av de mer jaktavlede variantene har jeg vanskelig med å se for meg hvordan de faktisk er og hva som gjør at noen velger en jaktgolden fremfor en flat, f.eks. I mitt hode kan det høres ut som jaktavlede labradorer og goldnerer er lik som flat, egentlig. Så vil gjerne ha det avkreftet eller bekreftet :lol: Er det bare utseende som skiller dem? Stresset til flatten eller har de jaktavlede like mye stress som en flat? I tillegg lurer jeg jo også hva som skiller de mer "vanlig avlede" labbisene, goldner og flatter fra hverandre.

I jaktsammenheng har jeg hørt det er labradorer som gjør det best, da er det kanskje også de beste brukshundene (av flat og golden)?

Så: åfferdådå? :)

Labbis: takk for link! Skal sjekke.

Skrevet

Jeg syns de flatene jeg har truffet fra jaktlinjer har vært mye mer sanset og samlet enn de fleste jeg kjenner til fra utpregede showlinjer. Jaktlabben syns jeg særlig skiller seg ut fra de to andre typene ved at den er tøffere i terrenget, uten at de andre er noen "pingler" i forhold til. Ellers så virker den å være en litt bedre allrounder i forhold til jaktprøver enn de andre to, mens flaten utpreger seg på markeringsarbeidet (altså, den er bedre på å huske markeringer og til å gå ut nøyaktig på dem enn de andre to). Samtidig så virker jaktlabben fra enkelte jaktlinjer (det er ikke så enkelt som bare jaktlinjer heller forstås :lol:) til å ligge høyere i stress enn de andre to.

Det sies i jaktmiljøet at hvis man vil klatre fort i klasser på jaktprøve skal man velge labrador, hvorfor er jeg jaggu ikke sikker på egentlig, men det kan ha noe med at den er tidligere klar for stressende situasjoner (modnes tidligere) enn flaten, og at golden er vanskeligere enn labben å finne fra gode linjer, hvor de har både motoren, det mentale, drivet og fysikken til å klare av jaktprøver over begynnerklassenivå. Men etter å ha blitt bedre kjent med endel golden så vil jeg nesten ikke si det heller i grunn. Flaten derimot, tror jeg i mange tilfeller trenger mer tid på å modnes for å unngå lyd og unødvendig stress i jaktsituasjonen (det er der det stopper hos mange, lyd. På jaktprøver straffes man endel for pip/lyd) - men samtidig ser jeg da mange med unge flats som fint kommer seg opp i klasser de også (og enda flere hvis bare førerne hadde trent mer målrettet og strukturert, hundematerialet er der, men det skorter litt på treningstimer). Men jeg vet ikke jeg - jeg har toller :lol: Tror mye går på preferanser også. Er det ikke fint med et klart og tydelig svar?? *ler*

Men hvorfor velge det ene fremfor det andre? Tja, utseendet og størrelsen er vel den tydeligste forskjellen. Flaten kan og være noget mer intens enn de andre to, golden syns jeg er vanskeligere å finne fra linjer hvor hundene har arbeidsmeritter å vise til, og jeg har inntrykk av at det er mer sykdom på den enn de andre to (spesielt HD). Så helseaspektet kan jo være noe å se på, hvem ligger best an der. Ellers syns jeg det er litt vanskelig å sette fingeren på tydelige skiller i arbeidsegenskaper, egentlig. Alle tre syns jeg er sosiale flotte hunder, både mot oss på to bein og de på fire bein. Eneste er at jeg syns flaten kan bli litt intens, spesielt med "lik meg lik meg, jeg er så snill og liten og liiiik meg". Og så vet jeg ikke om det bare er flatene jeg treffer på, men de fleste har vært ekstremt til slikkere. Ansikt, hender, genser, bukse alt de får tak i, det syns jeg er bittelitt veldig irriterende - og henger nok sammen med deres "lik meg lik meg" behov. Men for all del, fryktelig trivelige hunder, men jeg syns de kan bli litt ... Mye.

Skulle jeg hatt en av de tre, til mitt bruk som i hovedsak er blodspor og jakt med litt bruks attåt, så ville jeg hatt golden. Tror jeg. Jeg liker dem best, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Har likt det jeg har sett av dem på jaktprøver, og i andre miljøer også. Og så liker jeg pels. De har alle tre sine styrker og svakheter, men jevnt over tror jeg man får en fin brukshund i alle tre (med litt pirking i linjer selvsagt), uten at man trenger å velge de mest jaktavlete variantene. Dog så er jeg litt usikker på helsen hos golden da ...

Skrevet

Så hvis jeg skal ta en rask oppsummering blir det:

Flat intens, sent moden og sterkt behov for å bli likt, inkludert slikking

Labrador rå i terrenget og arbeid, men kanskje hakket for mye intens

Golden fin arbeidshund, men med mye sykdom

Hm!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...