Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjeller på labrador, golden og flat


Poter

Recommended Posts

Hva vil dere si skiller labrador, golden og flat fra hverandre? Da tenker jeg spesielt på de mer jaktavlede variantene og selvsagt på de mentale egenskapene -de fysiske forskjellene har jeg greid å se meg frem til *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke KJEMPEHARD på jaktvariantene, men mentalt sett så kan man si det enkelt: Labradoren er sta, energisk og glad i alle. Goldenen er vel mer omgjengelig enn Labben, trenger ikke være mindre aktiv - men muliggens mer "kontrollerte" former for aktivitet. Har møtt mang en flat, men aner ikke om de har vært jaktavla eller utstillingsavla. Om det finnes noe som er mer intenst enn de utstillingsavlede så må det være for de spesielt interesserte :wub:

Men duatte, jeg vet jo du har hatt gjeterhund og sånnt. Allikevel .... jeg er jo fan av at man ikke nødvendigvis trenger å trekke strikken helt ut til det ekstreme når man skal velge seg hund. Og det er og blir noe helt annet med sånne jakt-labradorer, iallefall fra mange oppdrettere her i Norge. Det er en helt annen form for stress i jaktlabradorene, og selv om det bare er "sånt jeg har hørt", så kan de også være mer reserverte mot fremmede. Det blir litt den der "vil du deg egentlig så vondt/mye arbeid?"-greia igjen. En vanlig Labrador fra en godt utvalgt kennel fungerer til alt fra rundering fra morgen til kløving på kvelden . Om du googler på Huset elliots så finner du en knallgod oppdretter i nord-sverige som avler på flotte Labradorer som innehar det beste fra to sider. Jeg har hatt litt mailkontakt med damen om MH og helse på linjene bak disse hundene, så om du vil veeeta mer skal du bare sende PM :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant som Lagrange sier, man får mye ut av en vanlig labrador også (ikke 35 kilos tønne), men for egen del hadde jeg valgt jaktlabrador om jeg skulle hatt retriever igjen, pga den mye lettere benbygningen. Jeg skulle ønske at min labrador var mye mer smidig og lettere bygd, selv om hun er en ganske lett labrador egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være negativ eller noe, så ville jeg ikke hatt en hund med verken Luna eller Cita-form hvis jeg hadde trent agility. Det er ihvertfall helt sikkert. Det blir heilt feil kroppsbygning i forhold til det jeg ser for meg i en agilityhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er klart de ikke hadde hevdet seg i noe topp av agilitylister. Trent litt agility i ny og ne hadde nok begge klart lett, men mengden agilitytrening må nok da defineres fra hundekjøpers side :wub: Å få seg en Labrador ekskluderer ikke å trene agility, men det setter selvsagt lokk på de største ambisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være negativ eller noe, så ville jeg ikke hatt en hund med verken Luna eller Cita-form hvis jeg hadde trent agility. Det er ihvertfall helt sikkert. Det blir heilt feil kroppsbygning i forhold til det jeg ser for meg i en agilityhund.

Jeg tror de færreste kjøper seg labrador uansett, jakt eller ikke, hvis de skal satse på agility...

Edit: mulig jeg er hårsår, men jeg liker ikke at andre trekker inn min hund og er indirekte nedlatende. Det er fullt mulig å trene agility med Cita hvis du lurte, hun trente agility i mange år, selv om en slik hund aldri hadde nådd toppen akkurat.

Jeg hadde f.eks aldri nevnt noen sin hund og sagt at jeg aldri ville hatt den hunden hvis jeg skulle ha trent bruks. Som sagt, mulig jeg er hårsår, men jeg reagerte på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de færreste kjøper seg labrador uansett, jakt eller ikke, hvis de skal satse på agility...

Edit: mulig jeg er hårsår, men jeg liker ikke at andre trekker inn min hund og er indirekte nedlatende. Det er fullt mulig å trene agility med Cita hvis du lurte, hun trente agility i mange år, selv om en slik hund aldri hadde nådd toppen akkurat.

Jeg hadde f.eks aldri nevnt noen sin hund og sagt at jeg aldri ville hatt den hunden hvis jeg skulle ha trent bruks. Som sagt, mulig jeg er hårsår, men jeg reagerte på det.

Jeg mente ikke at det skulle oppfattes slik. :P Det jeg mente er det du selv skriver her; man kjøper ikke labrador, ihvertfall ikke en "vanlig" en, hvis man trener mye agility og har mål og ønsker innen den sporten. Jeg mener absolutt ikke at det er dyreplageri å trene agility med en labrador, eller at det er bortkastet eller umulig.

Og grunnen til at jeg skrev det, er fordi at jeg vet hva agility betyr for trådstarter. :wub:

Forøvrig syns jeg nok du er noe hårsår ja.. Om jeg hadde startet en tråd om at jeg har blitt frelst i IPO og skal trene det 4 dager i uka med My fra nå av og har store tanker om det, så hadde jeg blitt glad om dere kom og fortalte meg at det er en aussie jeg har og ikke en malinois (for eksempel)

Det er ganske innlysende at en labradorkropp ikke er beregnet på slik hard belastning som agility gir, akkurat som at en vanlig aussie ikke har den belastheten som skal til under IPO. En papillon vil ikke være en like fleksibel redningshund heller, for de er ganske så små og med den pelsen vil de fleste slite på vinterstid (klabbing)

Det er jo bare fakta... Ikke drittprat om hundene deres! Det handler om å være realistisk..

Bortsett fra det, så lurer jeg litt på hva TS egentlig vil diskutere?

Jeg tror trådstarter vil høre om forskjellene på rasene, plusser og minuser, egenskaper og personlighet. Hun vil antageligvis vite hvorfor noen velger den ene rasen foran den andre, og hva som gjør at de velger slik - for å finne ut om kanskje en av de 3 er den rasen som passer trådstarter og det hun vil bruke hunden sin til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke at det skulle oppfattes slik. :P Det jeg mente er det du selv skriver her; man kjøper ikke labrador, ihvertfall ikke en "vanlig" en, hvis man trener mye agility og har mål og ønsker innen den sporten. Jeg mener absolutt ikke at det er dyreplageri å trene agility med en labrador, eller at det er bortkastet eller umulig.

Og grunnen til at jeg skrev det, er fordi at jeg vet hva agility betyr for trådstarter. :wub:

Forøvrig syns jeg nok du er noe hårsår ja.. Om jeg hadde startet en tråd om at jeg har blitt frelst i IPO og skal trene det 4 dager i uka med My fra nå av og har store tanker om det, så hadde jeg blitt glad om dere kom og fortalte meg at det er en aussie jeg har og ikke en malinois (for eksempel)

Det er ganske innlysende at en labradorkropp ikke er beregnet på slik hard belastning som agility gir, akkurat som at en vanlig aussie ikke har den belastheten som skal til under IPO. En papillon vil ikke være en like fleksibel redningshund heller, for de er ganske så små og med den pelsen vil de fleste slite på vinterstid (klabbing)

Det er jo bare fakta... Ikke drittprat om hundene deres! Det handler om å være realistisk..

Men sånn til senere, så ville jeg ha tenkt meg om både to og tre ganger før du nevner noen sine hunder i negativ setting. Ingen av oss har dratt inn verken Luna eller Cita, du kunne ha skrevet vanlige labradorer generelt. Jeg har vært på forum i ganske mange år og har faktisk aldri følet meg truffet av noe slikt før nå. Hadde jeg påstått at hunden min sin kropp var godt egnet til agility, så hadde det vært en annen sak. Jeg tror faktisk ikke at du hadde likt det om jeg ut fra det blå sa at jeg aldri ville ha hatt My om jeg skulle ha trent bruks (og etterpå ha skrevet "Det er ihvertfall helt sikkert"). Ser heller ikke at TS nevner noe om agility, selv om man kanskje kan anta at hun vil drive med det. Fakta eller ikke - så syns jeg det er dårlig gjort å anta egenskapene til en annen bruker sin hund (selv om de er fysiske).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn til senere, så ville jeg ha tenkt meg om både to og tre ganger før du nevner noen sine hunder i negativ setting. Ingen av oss har dratt inn verken Luna eller Cita, du kunne ha skrevet vanlige labradorer generelt. Jeg har vært på forum i ganske mange år og har faktisk aldri følet meg truffet av noe slikt før nå. Hadde jeg påstått at hunden min sin kropp var godt egnet til agility, så hadde det vært en annen sak. Jeg tror faktisk ikke at du hadde likt det om jeg ut fra det blå sa at jeg aldri ville ha hatt My om jeg skulle ha trent bruks (og etterpå ha skrevet "Det er ihvertfall helt sikkert"). Ser heller ikke at TS nevner noe om agility, selv om man kanskje kan anta at hun vil drive med det. Fakta eller ikke - så syns jeg det er dårlig gjort å anta egenskapene til en annen bruker sin hund (selv om de er fysiske).

Jeg tar den og ber om unnskyldning, jeg hadde absolutt ikke trengt å skrevet noen navn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror trådstarter vil høre om forskjellene på rasene, plusser og minuser, egenskaper og personlighet. Hun vil antageligvis vite hvorfor noen velger den ene rasen foran den andre, og hva som gjør at de velger slik - for å finne ut om kanskje en av de 3 er den rasen som passer trådstarter og det hun vil bruke hunden sin til.

Ja, det er det jeg lurer på :lol: Foruten at jeg egentlig ikke trenger en hva-skal-jeg-velge-tråd, for jeg har ikke så lyst å legge ut om hva jeg vil bruke hunden til og alt sånn -enda, men er meget komfortabel med å sitte på gjerdet og vurdere en hel masse raser uten at det er noe forpliktende på noen som helst måte :D

Så hvis vi bare kan snakke om de tre rasene... :lol:

For meg blir retrieverne ganske like, men siden jeg kjenner få av de mer jaktavlede variantene har jeg vanskelig med å se for meg hvordan de faktisk er og hva som gjør at noen velger en jaktgolden fremfor en flat, f.eks. I mitt hode kan det høres ut som jaktavlede labradorer og goldnerer er lik som flat, egentlig. Så vil gjerne ha det avkreftet eller bekreftet :lol: Er det bare utseende som skiller dem? Stresset til flatten eller har de jaktavlede like mye stress som en flat? I tillegg lurer jeg jo også hva som skiller de mer "vanlig avlede" labbisene, goldner og flatter fra hverandre.

I jaktsammenheng har jeg hørt det er labradorer som gjør det best, da er det kanskje også de beste brukshundene (av flat og golden)?

Så: åfferdådå? :)

Labbis: takk for link! Skal sjekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns de flatene jeg har truffet fra jaktlinjer har vært mye mer sanset og samlet enn de fleste jeg kjenner til fra utpregede showlinjer. Jaktlabben syns jeg særlig skiller seg ut fra de to andre typene ved at den er tøffere i terrenget, uten at de andre er noen "pingler" i forhold til. Ellers så virker den å være en litt bedre allrounder i forhold til jaktprøver enn de andre to, mens flaten utpreger seg på markeringsarbeidet (altså, den er bedre på å huske markeringer og til å gå ut nøyaktig på dem enn de andre to). Samtidig så virker jaktlabben fra enkelte jaktlinjer (det er ikke så enkelt som bare jaktlinjer heller forstås :lol:) til å ligge høyere i stress enn de andre to.

Det sies i jaktmiljøet at hvis man vil klatre fort i klasser på jaktprøve skal man velge labrador, hvorfor er jeg jaggu ikke sikker på egentlig, men det kan ha noe med at den er tidligere klar for stressende situasjoner (modnes tidligere) enn flaten, og at golden er vanskeligere enn labben å finne fra gode linjer, hvor de har både motoren, det mentale, drivet og fysikken til å klare av jaktprøver over begynnerklassenivå. Men etter å ha blitt bedre kjent med endel golden så vil jeg nesten ikke si det heller i grunn. Flaten derimot, tror jeg i mange tilfeller trenger mer tid på å modnes for å unngå lyd og unødvendig stress i jaktsituasjonen (det er der det stopper hos mange, lyd. På jaktprøver straffes man endel for pip/lyd) - men samtidig ser jeg da mange med unge flats som fint kommer seg opp i klasser de også (og enda flere hvis bare førerne hadde trent mer målrettet og strukturert, hundematerialet er der, men det skorter litt på treningstimer). Men jeg vet ikke jeg - jeg har toller :lol: Tror mye går på preferanser også. Er det ikke fint med et klart og tydelig svar?? *ler*

Men hvorfor velge det ene fremfor det andre? Tja, utseendet og størrelsen er vel den tydeligste forskjellen. Flaten kan og være noget mer intens enn de andre to, golden syns jeg er vanskeligere å finne fra linjer hvor hundene har arbeidsmeritter å vise til, og jeg har inntrykk av at det er mer sykdom på den enn de andre to (spesielt HD). Så helseaspektet kan jo være noe å se på, hvem ligger best an der. Ellers syns jeg det er litt vanskelig å sette fingeren på tydelige skiller i arbeidsegenskaper, egentlig. Alle tre syns jeg er sosiale flotte hunder, både mot oss på to bein og de på fire bein. Eneste er at jeg syns flaten kan bli litt intens, spesielt med "lik meg lik meg, jeg er så snill og liten og liiiik meg". Og så vet jeg ikke om det bare er flatene jeg treffer på, men de fleste har vært ekstremt til slikkere. Ansikt, hender, genser, bukse alt de får tak i, det syns jeg er bittelitt veldig irriterende - og henger nok sammen med deres "lik meg lik meg" behov. Men for all del, fryktelig trivelige hunder, men jeg syns de kan bli litt ... Mye.

Skulle jeg hatt en av de tre, til mitt bruk som i hovedsak er blodspor og jakt med litt bruks attåt, så ville jeg hatt golden. Tror jeg. Jeg liker dem best, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Har likt det jeg har sett av dem på jaktprøver, og i andre miljøer også. Og så liker jeg pels. De har alle tre sine styrker og svakheter, men jevnt over tror jeg man får en fin brukshund i alle tre (med litt pirking i linjer selvsagt), uten at man trenger å velge de mest jaktavlete variantene. Dog så er jeg litt usikker på helsen hos golden da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis jeg skal ta en rask oppsummering blir det:

Flat intens, sent moden og sterkt behov for å bli likt, inkludert slikking

Labrador rå i terrenget og arbeid, men kanskje hakket for mye intens

Golden fin arbeidshund, men med mye sykdom

Hm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...