Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagen med Asti


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Naaaaaaaw!! :) (var det ikke dette tråden var til for?)

Jeg blir helt syk når jeg ser de små schæferdottene jeg.. Tilogmed Lars her sier jo vi må ha en schæfer igjen en dag. *sukk*

Gleder meg til å følge dagene til Asti-lille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke nøye meg med bilder jeg (selvom han er dritsøt der da...).

Vil se, oppleve, le, kosemose og ALT. Denne uken tenker jeg :)

mm, ble vi ikke enige om torsdag? Da skal Asti få hilse på Qui, og det gleder vi oss til. Juta har alt begynt å øver opp stemmen sin :)

Ja dag to. Han er en fin liten klump :) Jeg er likevel stygt redd jeg har fått en distroyer. Jeg har ikke giddet å valpesikre så godt her, jeg har jo stort sett hatt valper som ikke har hatt en slik utforskertrang. Så her valpesikres huset etterhvert. Nå henger ledninger i taket, valpegrinder er satt opp og jeg føler meg innestengt i en kompostbinge *ler* Han er en sokke/legg henger også. Så jeg føler jeg lemper av, sier nei, og lemper av igjen, og slik går nu dagan.

Han har bestemt at Juta liker han, så han bare går med største selvfølge å legger seg inntil henne. Hun mener noe helt annet og går sin vei. For øyeblikket har han gitt opp og ligger her hos meg.

Det er ikke mer å skrive om enn så lenge, Vi skal ute å leke med Jeanette og 2ne etterhvert, så tipper vi har litt mer å si da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De søøøte ørene, han var skjønn! :)

Noe så herlig. :) Snart kommer det uungåelige:"Det er vel mor og sønn, det?" Alle hunder som går sammen er nemlig i slekt. Særlig de med samme rase. :)

Den får jeg stadig vekk, er det mor og datter? Nei, det er en hannhund og en ubeslektet valp liksom.. Tenk å tro at Cane er ei jente. *hmpfr* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt bilder fra i dag:

aDSC_2884.jpg

Sant han ser litt fortvila ut? Det hadde du gjort og om det lå tre tanter og marka seg i snøen rundt deg :)

aDSC_2893.jpg

Han er ute på oppdrag nå *flir*

aDSC_2895.jpg

En skal tidlig trave som en god schäfer skal bli!

aDSC_2920.jpg

Oh! Kamera! *strike a pose* :)

aDSC_2924.jpg

Jeanette leker "høyt henger'n"-leken, men han bli'kke sur av sånt han :)

aDSC_2932.jpg

Asti og mor soler seg :)

aDSC_2933.jpg

Søte som sukker begge to :D

aDSC_2971.jpg

Jeanette tester lederskapet sitt :P

aDSC_2975.jpg

asti020310a.jpg

Noen er muligens litt valpesjuk om dagen? hehe

aDSC_2982.jpg

asti020310b.jpg

Ute på misjon igjen, hente tauknute for tanten :)

asti020310c.jpg

Går fint å leke med hender også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Skuer jeg en twilight-lue? :)

Du skuer helt korrekt :)

Og neida, er ikke valpesyk overhode.. Har bare ventet på valper i sånn ca 1,5 år nå.

Hann var søteste lilla fanten da som ikke beit av nesen til tanten som prøvde plage han på alle måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fankern han er nyyydelig altså, lille Astri (ser at selv 2ne har gitt seg på navnet - men jeg er tøffere altså - her er det Astri inntil videre!) Håper at det ikke bare er utseendet han har med seg! (Men med sånne destroyer-takter så høres det ut som det er mer bak det der uskyldige valpeblikket..) Og så de ørene da (det er jo hovedgrunn til å ha schäfer det - øra! Men nå håper jeg på kelpie-ører da.. samme looken mindre pakke liksom) ser ut som Margrete har hatt på han lue så og si konstant at han får sånne "pakket-inn-i-trang-lue"-ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag 3

Først tusen takk for bildene, 2ne!

I går møtte vi på mye rart altså! Først på den lille morgenturen hans møtte vi en schtøgg corgie, det brummet langt nede i maven hans, der han satt mellom beina mine. Den corgien (ikke stygg altså) synes egentlig at Juta var superdeilig, så han ga blaffen i valpen. Hvilken var superbra, for da turde Asti å nærme seg, og det endte med at valpen også ville være med :P

Så dro vi på "trening" (det ble ikke så mye) og der møtte vi schtøgg kelpie. Usj og æsj og alt som er, men det gikk fortere med Talli enn den andre, så hun er ikke så schtøgg hun :wub: Fine rare Talli, som er helt uten brems hihi. Temme henne snart Jeanette? Ja aporopo den damen, hun er ørlite granne valpesjuk, så hun veltet ned på bakken med han og bare koste og klinte. Asti synes det var storveis :fish:

Vel hjemme igjen var det bare å bikke over. Han sov rett og slett *flir* Så voldsomt mye skjedde ikke før til kvelden. Gubben kom hjem sjuk og fæl, så da tok han litt ansvar og jeg fikk gått en skikkelig tur med Juta. Vel hjemme igjen, begynte valpen å kvikne til og Juta var det selvsagte offeret. Stakkars tutta, etter halvannen mil på ski synes hun det var unødvendig. Hvilket jeg er helt enig med henne i. Så hun og jeg krøp opp i sofaen med mannen og gjemte oss *ler* Det er ikke så lenge igjen før han klarer å hoppe opp, men enn så lenge er det ett safe sted.

Deretter kom barna hjem og hu og hei! Vi kan vel trygt si at det endte i gråt og valpehat :lol: Går nok over, men for øyeblikket er Juta den som er snill og tryggest å klappe på. For den kan bite den lille!

På kvelden fikk vi desverre vårt aller første uthell. Jeg var litt forfjamset etter å ha falt i trappen, så jeg tenkte ikke helt på at jeg måtte være rask. Så da fikk vi ett lite uhell i gangen. Skrives på tabbekvoten.

Han har atter sovet seg gjennom natten, ingen uhell og ikke noe lyd. Han er superrask ut på verandaen da *flir* Ingen har sett en valp løpe så målrettet noen gang :wub:

Juta godtar han mer og mer, og tidligere i dag lekte de tannfekte leken. Nå fant Juta datterbarnet og krøllet seg sammen hos henne og valpen har funnet seg en muckboot og krøllet seg sammen med den *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mel: Gøy på landet

Endelig kom dagen da Margrete henta valpen

Og jammen er’n en tøffingkar for han er ikke skvalpen

Han holder seg på matta, tissingen den tar’n ute

Og suser inn igjen og tygger litt på Juta’s snute

ref:

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(ja for tenk det gjør’em)

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(hei, hei)

Mutter’n tror hun bære må sånn opp og ned av trapper

Men da går allting fryktlig galt og beina sammen klapper

Men det er gøy å lande midt på mutter’s myke mage

No'n dager fremover må hun nok på sin nakke klage

ref:

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(ja for tenk det gjør’em)

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(hei, hei)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...