Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagen med Asti


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Naaaaaaaw!! :) (var det ikke dette tråden var til for?)

Jeg blir helt syk når jeg ser de små schæferdottene jeg.. Tilogmed Lars her sier jo vi må ha en schæfer igjen en dag. *sukk*

Gleder meg til å følge dagene til Asti-lille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke nøye meg med bilder jeg (selvom han er dritsøt der da...).

Vil se, oppleve, le, kosemose og ALT. Denne uken tenker jeg :)

mm, ble vi ikke enige om torsdag? Da skal Asti få hilse på Qui, og det gleder vi oss til. Juta har alt begynt å øver opp stemmen sin :)

Ja dag to. Han er en fin liten klump :) Jeg er likevel stygt redd jeg har fått en distroyer. Jeg har ikke giddet å valpesikre så godt her, jeg har jo stort sett hatt valper som ikke har hatt en slik utforskertrang. Så her valpesikres huset etterhvert. Nå henger ledninger i taket, valpegrinder er satt opp og jeg føler meg innestengt i en kompostbinge *ler* Han er en sokke/legg henger også. Så jeg føler jeg lemper av, sier nei, og lemper av igjen, og slik går nu dagan.

Han har bestemt at Juta liker han, så han bare går med største selvfølge å legger seg inntil henne. Hun mener noe helt annet og går sin vei. For øyeblikket har han gitt opp og ligger her hos meg.

Det er ikke mer å skrive om enn så lenge, Vi skal ute å leke med Jeanette og 2ne etterhvert, så tipper vi har litt mer å si da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De søøøte ørene, han var skjønn! :)

Noe så herlig. :) Snart kommer det uungåelige:"Det er vel mor og sønn, det?" Alle hunder som går sammen er nemlig i slekt. Særlig de med samme rase. :)

Den får jeg stadig vekk, er det mor og datter? Nei, det er en hannhund og en ubeslektet valp liksom.. Tenk å tro at Cane er ei jente. *hmpfr* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt bilder fra i dag:

aDSC_2884.jpg

Sant han ser litt fortvila ut? Det hadde du gjort og om det lå tre tanter og marka seg i snøen rundt deg :)

aDSC_2893.jpg

Han er ute på oppdrag nå *flir*

aDSC_2895.jpg

En skal tidlig trave som en god schäfer skal bli!

aDSC_2920.jpg

Oh! Kamera! *strike a pose* :)

aDSC_2924.jpg

Jeanette leker "høyt henger'n"-leken, men han bli'kke sur av sånt han :)

aDSC_2932.jpg

Asti og mor soler seg :)

aDSC_2933.jpg

Søte som sukker begge to :D

aDSC_2971.jpg

Jeanette tester lederskapet sitt :P

aDSC_2975.jpg

asti020310a.jpg

Noen er muligens litt valpesjuk om dagen? hehe

aDSC_2982.jpg

asti020310b.jpg

Ute på misjon igjen, hente tauknute for tanten :)

asti020310c.jpg

Går fint å leke med hender også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Skuer jeg en twilight-lue? :)

Du skuer helt korrekt :)

Og neida, er ikke valpesyk overhode.. Har bare ventet på valper i sånn ca 1,5 år nå.

Hann var søteste lilla fanten da som ikke beit av nesen til tanten som prøvde plage han på alle måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fankern han er nyyydelig altså, lille Astri (ser at selv 2ne har gitt seg på navnet - men jeg er tøffere altså - her er det Astri inntil videre!) Håper at det ikke bare er utseendet han har med seg! (Men med sånne destroyer-takter så høres det ut som det er mer bak det der uskyldige valpeblikket..) Og så de ørene da (det er jo hovedgrunn til å ha schäfer det - øra! Men nå håper jeg på kelpie-ører da.. samme looken mindre pakke liksom) ser ut som Margrete har hatt på han lue så og si konstant at han får sånne "pakket-inn-i-trang-lue"-ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag 3

Først tusen takk for bildene, 2ne!

I går møtte vi på mye rart altså! Først på den lille morgenturen hans møtte vi en schtøgg corgie, det brummet langt nede i maven hans, der han satt mellom beina mine. Den corgien (ikke stygg altså) synes egentlig at Juta var superdeilig, så han ga blaffen i valpen. Hvilken var superbra, for da turde Asti å nærme seg, og det endte med at valpen også ville være med :P

Så dro vi på "trening" (det ble ikke så mye) og der møtte vi schtøgg kelpie. Usj og æsj og alt som er, men det gikk fortere med Talli enn den andre, så hun er ikke så schtøgg hun :wub: Fine rare Talli, som er helt uten brems hihi. Temme henne snart Jeanette? Ja aporopo den damen, hun er ørlite granne valpesjuk, så hun veltet ned på bakken med han og bare koste og klinte. Asti synes det var storveis :fish:

Vel hjemme igjen var det bare å bikke over. Han sov rett og slett *flir* Så voldsomt mye skjedde ikke før til kvelden. Gubben kom hjem sjuk og fæl, så da tok han litt ansvar og jeg fikk gått en skikkelig tur med Juta. Vel hjemme igjen, begynte valpen å kvikne til og Juta var det selvsagte offeret. Stakkars tutta, etter halvannen mil på ski synes hun det var unødvendig. Hvilket jeg er helt enig med henne i. Så hun og jeg krøp opp i sofaen med mannen og gjemte oss *ler* Det er ikke så lenge igjen før han klarer å hoppe opp, men enn så lenge er det ett safe sted.

Deretter kom barna hjem og hu og hei! Vi kan vel trygt si at det endte i gråt og valpehat :lol: Går nok over, men for øyeblikket er Juta den som er snill og tryggest å klappe på. For den kan bite den lille!

På kvelden fikk vi desverre vårt aller første uthell. Jeg var litt forfjamset etter å ha falt i trappen, så jeg tenkte ikke helt på at jeg måtte være rask. Så da fikk vi ett lite uhell i gangen. Skrives på tabbekvoten.

Han har atter sovet seg gjennom natten, ingen uhell og ikke noe lyd. Han er superrask ut på verandaen da *flir* Ingen har sett en valp løpe så målrettet noen gang :wub:

Juta godtar han mer og mer, og tidligere i dag lekte de tannfekte leken. Nå fant Juta datterbarnet og krøllet seg sammen hos henne og valpen har funnet seg en muckboot og krøllet seg sammen med den *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mel: Gøy på landet

Endelig kom dagen da Margrete henta valpen

Og jammen er’n en tøffingkar for han er ikke skvalpen

Han holder seg på matta, tissingen den tar’n ute

Og suser inn igjen og tygger litt på Juta’s snute

ref:

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(ja for tenk det gjør’em)

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(hei, hei)

Mutter’n tror hun bære må sånn opp og ned av trapper

Men da går allting fryktlig galt og beina sammen klapper

Men det er gøy å lande midt på mutter’s myke mage

No'n dager fremover må hun nok på sin nakke klage

ref:

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(ja for tenk det gjør’em)

Gøy med Asti, gøy med Asti

øra henger litt på snei

(hei, hei)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...