Gå til innhold
Hundesonen.no

There's Dog Hair In Everything I Do


Lemen

Recommended Posts

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :whistle: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Er på samme plan! Og får jeg ikke håret ut av maten får det bare være.. skader vel ikke å spise et par hår en gang iblant eller!? :ahappy:

For å si det sånn, så har jeg også funnet hår mellom tennene.. sånn er det å ha dyr! Og skal man ut i offentligheten med sort bukse (og hvite hundehår) så selger de fleste klesbutikker (ihvertfall kjeder) sånne ruller! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini

For tiden så røyter jeg mer enn hundene her :icon_redface: Men det bilr vel slutt på det når kroppen har komemt seg etter amming av MiniTini :frantics:

Kjøpte brød i går (skjærte det på butikken) og da jeg åpnet det i morrest var det hår fra BlÅndi inni posen :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har røytefri hund men finner hår stort sett overalt fordet :icon_redface: Meen eneste trøsten er vel at man blir vant til det, litt hundehår i maten er veldig sunt :innocent:

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper (collien jeg hadde før) finner jeg hår fra enda. Her forleden dag fant jeg et langt hvitt Casperhår i strømpebuksen min som var nyvasket, og det er over to år siden han flyttet, og han har aldri bodd her... Dina hår finner jeg også overalt, men de er så små at jeg nesten ikke tenker over det. Det er liksom en del av det, og koslig å ha med seg en del av Dina overalt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender jeg koker meg et egg som jeg "åpner" veldig forsiktig jeg.... Bare for å få se noe uten hundehår :innocent:

:icon_redface:

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :frantics: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Samme her, jeg reagerer nesten ikke lenger. Moren min plukker stadig hundehår fra klærne mine, jeg lar henne leve i troen på at jeg ikke har sett dem, sannheten er at jeg har blitt så inngrodd hundekjerring at jeg gir blaffen. Men jeg har en klesbørste liggende på soverommet som jeg bruker på hodeputer og laken ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOOO dette var høy gjenkjenningsfaktor! :icon_redface:

Men husker spesielt så pinlig det var i sin tid da jeg hadde datteren min til helsekontroll på helsestasjon, og helsesøster tok av bleien og bleien var full av sorte hår (hadde to flatcoat tisper på den tiden) - så veldig lugubert ut!

Og senest igår - jeg mistet fiskepuddingen på gulvet (flinke hunder jeg har, verdens ivrigste kjøkkenassistenter men de gjør ikke mine til å ta ting jeg mister på gulvet med mindre jeg sier det er OK), og den ble meget hårete for å si det slik. Men hvem bryr seg om litt pels.. jeg skyllte den under springen men helt hårløs middag ble det ikke allikevel.

Jeg bryr meg fillern om hundehår unntatt på ett punkt: vasking av bad med hvite fliser! Himmel sånt stress det er da! (Og irriterende.. jeg liker ikke å gjøre rent og vil at det skal være greiest mulig men akkurat på badet er det sååå vanskelig)

Og så lurer jeg på om det er hundehårenes skyld at dette med sånne moppekluter ikke funker, har jo sett reklame hvor man tar noen drag med sånn klut og velsignet rent blir det og så bare kaster man kluten etterpå.. har bekjente og kollegaer som skyter av hvor flott det er. Jeg har prøvd det en gang - etter 10 cm var kluten ferdig, da så den ut som en død angora-katt, og man måtte begynne på neste klut. Brukte opp hele esken og var ikke halvveis ferdig med kjøkkengulvet en gang.. vi hadde det visst for skittent vi. Så man får bare fortsette med støvsuging+bøtte-klut-grønnsåpevann (så gammeldags..) Får heller si jeg er miljøbevisst og imot sånn bruk&kast kultur!

Nei, hundehår er en livsstil det, finner man dem i maten plukker man dem bare ut, tenker ikke et sekund over det (men da jeg fant hår i en take-away-pizza kastet vi hele pizzaen! Noe så ekkelt som andres hår i maten!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

*Phew* Nå var det like før jeg eliminerte Havanais som rase her altså, så det var godt å høre at de ikke røyter stort. :frantics: Jeg er bortskjemt med røytefri hund og blir stadig sjokkert over mengden pels som ligger igjen etter 4bent besøk.

Jeg har et brunt ullteppe under sofagruppen min og det ble grålig i fargen etter at de to (hvite, grå og brune) hundene til bestevenninnen min var her en kveld.. :innocent: Jeg synes det var rart hundene ikke var nakne når de dro jeg, så mye pels som de la igjen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voffsa mi røyter ikke så mye, men hårene er ganske stive og det kan medføre ubehag fikk jeg føle en dag..

Hadde hatt så merkelig vondt mellom lilletåa og den ved siden av hele dagen og da jeg skjekka hva det var utpå kvelden, tror du jammen ikke det var et stort og stivt hundehår som på en eller annen måte hadde trengt seg langt inn i den tynne huden mellom tærne der og satt fast.. Som å dra ut ei stor flis jo! :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter :P Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :frantics: Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Hehe nei det er fordi jeg ikke er flink nok til å samle sammen hår når jeg børster ham :P Stort sett da det faller pels av ham - heldigvis :frantics::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter ;) Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :) Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Sånn var det med meg, helt til jeg fikk en aussie i hus :icon_confused: Jeg husker jeg tenkte: "phøy, hunder røyter jo såvidt, jeg røyter jo mer enn Emma!"

Og da My hadde sin første røyteperiode.. Herregud. Jeg var nesten litt vrak :) Det var hår OVERALT, og jeg så ut som en aussie selv etter å ha dusjet og tørka meg med noe som jeg trodde var et rent håndkle. Ingen av håndklærne våre var rene lengre, bare FULLE av hundehår..

Det var hundehår i alt av mat, innerst i munnen, imellom tennene, i senga, i skoene, på sokkene... Og det lå en stor, svart hybelkanin i hvert eneste hjørne hvis jeg ikke støvsugde hver dag!

Nå har jeg begynt å blitt vant, så jeg trenger ikke være like krakilsk lengre, og folk syns nok det er heller hårete her mesteparten av tiden for jeg ser ikke alle hårene med mindre aussien røyter - da merker jeg helt klart at det er noe som skjer :) Men ellers har det blitt hverdagslig å se litt hybelkaniner overalt og slikt. :wub: Om jeg finner et hår i smøret (det skjer faktisk ofte) så tar jeg det bare ut, og smører videre på brødskiva mi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lo godt av "There's Dog Hair In Everything I Do".

Med 2 samiser.. ja så er det hundehår over ALT. Og jeg har nesten blitt skamløst immun mot hundehår. Heldigvis glemmer jeg nesten hvor ille det er fra røyteperiode til røyteperiode.

Men det hender at jeg ser det med andres øyne...

Akkurat nå har valpen tygget i stykker 2 klebe-børster.. og jeg har ikke kjøpt nye (obs.. har blitt nesten 2 uker uten)..

Siden jeg jobber som nattevat er det jo fort gjort å bli litt sløv med å børste klærne også..

Jeg synes det er ille med hundehår når jeg skal prøve klær.. eller vi har deponert på klær.

Da er jeg ganske panisk..Eller når jeg er på "fint" besøk..

Kjente meg igjen i xxx beskrivelse i å late som om man ikke har sett hundehårenen på egne klær når andre påpeker det.

Jeg tenker stadig på at jeg skal lage gode rutiner på daglig børsting av hundene på verandaen.. og enda bedre rutiner i røyteperioden.. med 2-3 dusjinger med gjennombørsting og fønig.. men er nesten alltid like på hæla med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...