Gå til innhold
Hundesonen.no

There's Dog Hair In Everything I Do


Lemen

Recommended Posts

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :whistle: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Er på samme plan! Og får jeg ikke håret ut av maten får det bare være.. skader vel ikke å spise et par hår en gang iblant eller!? :ahappy:

For å si det sånn, så har jeg også funnet hår mellom tennene.. sånn er det å ha dyr! Og skal man ut i offentligheten med sort bukse (og hvite hundehår) så selger de fleste klesbutikker (ihvertfall kjeder) sånne ruller! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini

For tiden så røyter jeg mer enn hundene her :icon_redface: Men det bilr vel slutt på det når kroppen har komemt seg etter amming av MiniTini :frantics:

Kjøpte brød i går (skjærte det på butikken) og da jeg åpnet det i morrest var det hår fra BlÅndi inni posen :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har røytefri hund men finner hår stort sett overalt fordet :icon_redface: Meen eneste trøsten er vel at man blir vant til det, litt hundehår i maten er veldig sunt :innocent:

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper (collien jeg hadde før) finner jeg hår fra enda. Her forleden dag fant jeg et langt hvitt Casperhår i strømpebuksen min som var nyvasket, og det er over to år siden han flyttet, og han har aldri bodd her... Dina hår finner jeg også overalt, men de er så små at jeg nesten ikke tenker over det. Det er liksom en del av det, og koslig å ha med seg en del av Dina overalt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender jeg koker meg et egg som jeg "åpner" veldig forsiktig jeg.... Bare for å få se noe uten hundehår :innocent:

:icon_redface:

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :frantics: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Samme her, jeg reagerer nesten ikke lenger. Moren min plukker stadig hundehår fra klærne mine, jeg lar henne leve i troen på at jeg ikke har sett dem, sannheten er at jeg har blitt så inngrodd hundekjerring at jeg gir blaffen. Men jeg har en klesbørste liggende på soverommet som jeg bruker på hodeputer og laken ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOOO dette var høy gjenkjenningsfaktor! :icon_redface:

Men husker spesielt så pinlig det var i sin tid da jeg hadde datteren min til helsekontroll på helsestasjon, og helsesøster tok av bleien og bleien var full av sorte hår (hadde to flatcoat tisper på den tiden) - så veldig lugubert ut!

Og senest igår - jeg mistet fiskepuddingen på gulvet (flinke hunder jeg har, verdens ivrigste kjøkkenassistenter men de gjør ikke mine til å ta ting jeg mister på gulvet med mindre jeg sier det er OK), og den ble meget hårete for å si det slik. Men hvem bryr seg om litt pels.. jeg skyllte den under springen men helt hårløs middag ble det ikke allikevel.

Jeg bryr meg fillern om hundehår unntatt på ett punkt: vasking av bad med hvite fliser! Himmel sånt stress det er da! (Og irriterende.. jeg liker ikke å gjøre rent og vil at det skal være greiest mulig men akkurat på badet er det sååå vanskelig)

Og så lurer jeg på om det er hundehårenes skyld at dette med sånne moppekluter ikke funker, har jo sett reklame hvor man tar noen drag med sånn klut og velsignet rent blir det og så bare kaster man kluten etterpå.. har bekjente og kollegaer som skyter av hvor flott det er. Jeg har prøvd det en gang - etter 10 cm var kluten ferdig, da så den ut som en død angora-katt, og man måtte begynne på neste klut. Brukte opp hele esken og var ikke halvveis ferdig med kjøkkengulvet en gang.. vi hadde det visst for skittent vi. Så man får bare fortsette med støvsuging+bøtte-klut-grønnsåpevann (så gammeldags..) Får heller si jeg er miljøbevisst og imot sånn bruk&kast kultur!

Nei, hundehår er en livsstil det, finner man dem i maten plukker man dem bare ut, tenker ikke et sekund over det (men da jeg fant hår i en take-away-pizza kastet vi hele pizzaen! Noe så ekkelt som andres hår i maten!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

*Phew* Nå var det like før jeg eliminerte Havanais som rase her altså, så det var godt å høre at de ikke røyter stort. :frantics: Jeg er bortskjemt med røytefri hund og blir stadig sjokkert over mengden pels som ligger igjen etter 4bent besøk.

Jeg har et brunt ullteppe under sofagruppen min og det ble grålig i fargen etter at de to (hvite, grå og brune) hundene til bestevenninnen min var her en kveld.. :innocent: Jeg synes det var rart hundene ikke var nakne når de dro jeg, så mye pels som de la igjen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voffsa mi røyter ikke så mye, men hårene er ganske stive og det kan medføre ubehag fikk jeg føle en dag..

Hadde hatt så merkelig vondt mellom lilletåa og den ved siden av hele dagen og da jeg skjekka hva det var utpå kvelden, tror du jammen ikke det var et stort og stivt hundehår som på en eller annen måte hadde trengt seg langt inn i den tynne huden mellom tærne der og satt fast.. Som å dra ut ei stor flis jo! :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter :P Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :frantics: Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Hehe nei det er fordi jeg ikke er flink nok til å samle sammen hår når jeg børster ham :P Stort sett da det faller pels av ham - heldigvis :frantics::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter ;) Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :) Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Sånn var det med meg, helt til jeg fikk en aussie i hus :icon_confused: Jeg husker jeg tenkte: "phøy, hunder røyter jo såvidt, jeg røyter jo mer enn Emma!"

Og da My hadde sin første røyteperiode.. Herregud. Jeg var nesten litt vrak :) Det var hår OVERALT, og jeg så ut som en aussie selv etter å ha dusjet og tørka meg med noe som jeg trodde var et rent håndkle. Ingen av håndklærne våre var rene lengre, bare FULLE av hundehår..

Det var hundehår i alt av mat, innerst i munnen, imellom tennene, i senga, i skoene, på sokkene... Og det lå en stor, svart hybelkanin i hvert eneste hjørne hvis jeg ikke støvsugde hver dag!

Nå har jeg begynt å blitt vant, så jeg trenger ikke være like krakilsk lengre, og folk syns nok det er heller hårete her mesteparten av tiden for jeg ser ikke alle hårene med mindre aussien røyter - da merker jeg helt klart at det er noe som skjer :) Men ellers har det blitt hverdagslig å se litt hybelkaniner overalt og slikt. :wub: Om jeg finner et hår i smøret (det skjer faktisk ofte) så tar jeg det bare ut, og smører videre på brødskiva mi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lo godt av "There's Dog Hair In Everything I Do".

Med 2 samiser.. ja så er det hundehår over ALT. Og jeg har nesten blitt skamløst immun mot hundehår. Heldigvis glemmer jeg nesten hvor ille det er fra røyteperiode til røyteperiode.

Men det hender at jeg ser det med andres øyne...

Akkurat nå har valpen tygget i stykker 2 klebe-børster.. og jeg har ikke kjøpt nye (obs.. har blitt nesten 2 uker uten)..

Siden jeg jobber som nattevat er det jo fort gjort å bli litt sløv med å børste klærne også..

Jeg synes det er ille med hundehår når jeg skal prøve klær.. eller vi har deponert på klær.

Da er jeg ganske panisk..Eller når jeg er på "fint" besøk..

Kjente meg igjen i xxx beskrivelse i å late som om man ikke har sett hundehårenen på egne klær når andre påpeker det.

Jeg tenker stadig på at jeg skal lage gode rutiner på daglig børsting av hundene på verandaen.. og enda bedre rutiner i røyteperioden.. med 2-3 dusjinger med gjennombørsting og fønig.. men er nesten alltid like på hæla med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...