Gå til innhold
Hundesonen.no

There's Dog Hair In Everything I Do


Lemen

Recommended Posts

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :whistle: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Er på samme plan! Og får jeg ikke håret ut av maten får det bare være.. skader vel ikke å spise et par hår en gang iblant eller!? :ahappy:

For å si det sånn, så har jeg også funnet hår mellom tennene.. sånn er det å ha dyr! Og skal man ut i offentligheten med sort bukse (og hvite hundehår) så selger de fleste klesbutikker (ihvertfall kjeder) sånne ruller! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini

For tiden så røyter jeg mer enn hundene her :icon_redface: Men det bilr vel slutt på det når kroppen har komemt seg etter amming av MiniTini :frantics:

Kjøpte brød i går (skjærte det på butikken) og da jeg åpnet det i morrest var det hår fra BlÅndi inni posen :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har røytefri hund men finner hår stort sett overalt fordet :icon_redface: Meen eneste trøsten er vel at man blir vant til det, litt hundehår i maten er veldig sunt :innocent:

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper (collien jeg hadde før) finner jeg hår fra enda. Her forleden dag fant jeg et langt hvitt Casperhår i strømpebuksen min som var nyvasket, og det er over to år siden han flyttet, og han har aldri bodd her... Dina hår finner jeg også overalt, men de er så små at jeg nesten ikke tenker over det. Det er liksom en del av det, og koslig å ha med seg en del av Dina overalt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender jeg koker meg et egg som jeg "åpner" veldig forsiktig jeg.... Bare for å få se noe uten hundehår :innocent:

:icon_redface:

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :frantics: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Samme her, jeg reagerer nesten ikke lenger. Moren min plukker stadig hundehår fra klærne mine, jeg lar henne leve i troen på at jeg ikke har sett dem, sannheten er at jeg har blitt så inngrodd hundekjerring at jeg gir blaffen. Men jeg har en klesbørste liggende på soverommet som jeg bruker på hodeputer og laken ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOOO dette var høy gjenkjenningsfaktor! :icon_redface:

Men husker spesielt så pinlig det var i sin tid da jeg hadde datteren min til helsekontroll på helsestasjon, og helsesøster tok av bleien og bleien var full av sorte hår (hadde to flatcoat tisper på den tiden) - så veldig lugubert ut!

Og senest igår - jeg mistet fiskepuddingen på gulvet (flinke hunder jeg har, verdens ivrigste kjøkkenassistenter men de gjør ikke mine til å ta ting jeg mister på gulvet med mindre jeg sier det er OK), og den ble meget hårete for å si det slik. Men hvem bryr seg om litt pels.. jeg skyllte den under springen men helt hårløs middag ble det ikke allikevel.

Jeg bryr meg fillern om hundehår unntatt på ett punkt: vasking av bad med hvite fliser! Himmel sånt stress det er da! (Og irriterende.. jeg liker ikke å gjøre rent og vil at det skal være greiest mulig men akkurat på badet er det sååå vanskelig)

Og så lurer jeg på om det er hundehårenes skyld at dette med sånne moppekluter ikke funker, har jo sett reklame hvor man tar noen drag med sånn klut og velsignet rent blir det og så bare kaster man kluten etterpå.. har bekjente og kollegaer som skyter av hvor flott det er. Jeg har prøvd det en gang - etter 10 cm var kluten ferdig, da så den ut som en død angora-katt, og man måtte begynne på neste klut. Brukte opp hele esken og var ikke halvveis ferdig med kjøkkengulvet en gang.. vi hadde det visst for skittent vi. Så man får bare fortsette med støvsuging+bøtte-klut-grønnsåpevann (så gammeldags..) Får heller si jeg er miljøbevisst og imot sånn bruk&kast kultur!

Nei, hundehår er en livsstil det, finner man dem i maten plukker man dem bare ut, tenker ikke et sekund over det (men da jeg fant hår i en take-away-pizza kastet vi hele pizzaen! Noe så ekkelt som andres hår i maten!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

*Phew* Nå var det like før jeg eliminerte Havanais som rase her altså, så det var godt å høre at de ikke røyter stort. :frantics: Jeg er bortskjemt med røytefri hund og blir stadig sjokkert over mengden pels som ligger igjen etter 4bent besøk.

Jeg har et brunt ullteppe under sofagruppen min og det ble grålig i fargen etter at de to (hvite, grå og brune) hundene til bestevenninnen min var her en kveld.. :innocent: Jeg synes det var rart hundene ikke var nakne når de dro jeg, så mye pels som de la igjen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voffsa mi røyter ikke så mye, men hårene er ganske stive og det kan medføre ubehag fikk jeg føle en dag..

Hadde hatt så merkelig vondt mellom lilletåa og den ved siden av hele dagen og da jeg skjekka hva det var utpå kvelden, tror du jammen ikke det var et stort og stivt hundehår som på en eller annen måte hadde trengt seg langt inn i den tynne huden mellom tærne der og satt fast.. Som å dra ut ei stor flis jo! :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter :P Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :frantics: Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Hehe nei det er fordi jeg ikke er flink nok til å samle sammen hår når jeg børster ham :P Stort sett da det faller pels av ham - heldigvis :frantics::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter ;) Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :) Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Sånn var det med meg, helt til jeg fikk en aussie i hus :icon_confused: Jeg husker jeg tenkte: "phøy, hunder røyter jo såvidt, jeg røyter jo mer enn Emma!"

Og da My hadde sin første røyteperiode.. Herregud. Jeg var nesten litt vrak :) Det var hår OVERALT, og jeg så ut som en aussie selv etter å ha dusjet og tørka meg med noe som jeg trodde var et rent håndkle. Ingen av håndklærne våre var rene lengre, bare FULLE av hundehår..

Det var hundehår i alt av mat, innerst i munnen, imellom tennene, i senga, i skoene, på sokkene... Og det lå en stor, svart hybelkanin i hvert eneste hjørne hvis jeg ikke støvsugde hver dag!

Nå har jeg begynt å blitt vant, så jeg trenger ikke være like krakilsk lengre, og folk syns nok det er heller hårete her mesteparten av tiden for jeg ser ikke alle hårene med mindre aussien røyter - da merker jeg helt klart at det er noe som skjer :) Men ellers har det blitt hverdagslig å se litt hybelkaniner overalt og slikt. :wub: Om jeg finner et hår i smøret (det skjer faktisk ofte) så tar jeg det bare ut, og smører videre på brødskiva mi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lo godt av "There's Dog Hair In Everything I Do".

Med 2 samiser.. ja så er det hundehår over ALT. Og jeg har nesten blitt skamløst immun mot hundehår. Heldigvis glemmer jeg nesten hvor ille det er fra røyteperiode til røyteperiode.

Men det hender at jeg ser det med andres øyne...

Akkurat nå har valpen tygget i stykker 2 klebe-børster.. og jeg har ikke kjøpt nye (obs.. har blitt nesten 2 uker uten)..

Siden jeg jobber som nattevat er det jo fort gjort å bli litt sløv med å børste klærne også..

Jeg synes det er ille med hundehår når jeg skal prøve klær.. eller vi har deponert på klær.

Da er jeg ganske panisk..Eller når jeg er på "fint" besøk..

Kjente meg igjen i xxx beskrivelse i å late som om man ikke har sett hundehårenen på egne klær når andre påpeker det.

Jeg tenker stadig på at jeg skal lage gode rutiner på daglig børsting av hundene på verandaen.. og enda bedre rutiner i røyteperioden.. med 2-3 dusjinger med gjennombørsting og fønig.. men er nesten alltid like på hæla med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...