Gå til innhold
Hundesonen.no

There's Dog Hair In Everything I Do


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :whistle: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Er på samme plan! Og får jeg ikke håret ut av maten får det bare være.. skader vel ikke å spise et par hår en gang iblant eller!? :ahappy:

For å si det sånn, så har jeg også funnet hår mellom tennene.. sånn er det å ha dyr! Og skal man ut i offentligheten med sort bukse (og hvite hundehår) så selger de fleste klesbutikker (ihvertfall kjeder) sånne ruller! :lol:

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

erhm.. jeg kjenner en fyr som fant bikkjehår under forhuden.. :icon_redface:

Tørr jeg spørre hva han drev med! :innocent: Huff, nei men de hårene sniker seg inn wherever they want, har funnet i trusa og sånn jeg også!

Skrevet

Til tross for schäfere og Bc'er i hus, så er det katta som røyter værst her!

Her også... uten tvil :icon_redface:

Guest Dratini
Skrevet

For tiden så røyter jeg mer enn hundene her :icon_redface: Men det bilr vel slutt på det når kroppen har komemt seg etter amming av MiniTini :frantics:

Kjøpte brød i går (skjærte det på butikken) og da jeg åpnet det i morrest var det hår fra BlÅndi inni posen :innocent:

Skrevet

Jeg har røytefri hund men finner hår stort sett overalt fordet :innocent: Meen eneste trøsten er vel at man blir vant til det, litt hundehår i maten er veldig sunt :icon_redface:

Skrevet

Jeg har røytefri hund men finner hår stort sett overalt fordet :icon_redface: Meen eneste trøsten er vel at man blir vant til det, litt hundehår i maten er veldig sunt :innocent:

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Skrevet

Casper (collien jeg hadde før) finner jeg hår fra enda. Her forleden dag fant jeg et langt hvitt Casperhår i strømpebuksen min som var nyvasket, og det er over to år siden han flyttet, og han har aldri bodd her... Dina hår finner jeg også overalt, men de er så små at jeg nesten ikke tenker over det. Det er liksom en del av det, og koslig å ha med seg en del av Dina overalt :icon_redface:

Skrevet

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

Skrevet

Hender jeg koker meg et egg som jeg "åpner" veldig forsiktig jeg.... Bare for å få se noe uten hundehår :innocent:

:icon_redface:

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :frantics: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Samme her, jeg reagerer nesten ikke lenger. Moren min plukker stadig hundehår fra klærne mine, jeg lar henne leve i troen på at jeg ikke har sett dem, sannheten er at jeg har blitt så inngrodd hundekjerring at jeg gir blaffen. Men jeg har en klesbørste liggende på soverommet som jeg bruker på hodeputer og laken ...

Skrevet

...

*Holder helt stilt*

Men, ja det er jo et og annet hår her også...

*host*

Nå skjønner jeg virkelig ikke hva du snakker om. :icon_redface: Hundene her røyter da aldri de. :innocent:

Skrevet

OOOO dette var høy gjenkjenningsfaktor! :icon_redface:

Men husker spesielt så pinlig det var i sin tid da jeg hadde datteren min til helsekontroll på helsestasjon, og helsesøster tok av bleien og bleien var full av sorte hår (hadde to flatcoat tisper på den tiden) - så veldig lugubert ut!

Og senest igår - jeg mistet fiskepuddingen på gulvet (flinke hunder jeg har, verdens ivrigste kjøkkenassistenter men de gjør ikke mine til å ta ting jeg mister på gulvet med mindre jeg sier det er OK), og den ble meget hårete for å si det slik. Men hvem bryr seg om litt pels.. jeg skyllte den under springen men helt hårløs middag ble det ikke allikevel.

Jeg bryr meg fillern om hundehår unntatt på ett punkt: vasking av bad med hvite fliser! Himmel sånt stress det er da! (Og irriterende.. jeg liker ikke å gjøre rent og vil at det skal være greiest mulig men akkurat på badet er det sååå vanskelig)

Og så lurer jeg på om det er hundehårenes skyld at dette med sånne moppekluter ikke funker, har jo sett reklame hvor man tar noen drag med sånn klut og velsignet rent blir det og så bare kaster man kluten etterpå.. har bekjente og kollegaer som skyter av hvor flott det er. Jeg har prøvd det en gang - etter 10 cm var kluten ferdig, da så den ut som en død angora-katt, og man måtte begynne på neste klut. Brukte opp hele esken og var ikke halvveis ferdig med kjøkkengulvet en gang.. vi hadde det visst for skittent vi. Så man får bare fortsette med støvsuging+bøtte-klut-grønnsåpevann (så gammeldags..) Får heller si jeg er miljøbevisst og imot sånn bruk&kast kultur!

Nei, hundehår er en livsstil det, finner man dem i maten plukker man dem bare ut, tenker ikke et sekund over det (men da jeg fant hår i en take-away-pizza kastet vi hele pizzaen! Noe så ekkelt som andres hår i maten!).

Skrevet

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

*Phew* Nå var det like før jeg eliminerte Havanais som rase her altså, så det var godt å høre at de ikke røyter stort. :frantics: Jeg er bortskjemt med røytefri hund og blir stadig sjokkert over mengden pels som ligger igjen etter 4bent besøk.

Jeg har et brunt ullteppe under sofagruppen min og det ble grålig i fargen etter at de to (hvite, grå og brune) hundene til bestevenninnen min var her en kveld.. :innocent: Jeg synes det var rart hundene ikke var nakne når de dro jeg, så mye pels som de la igjen. :whistle:

Skrevet

Voffsa mi røyter ikke så mye, men hårene er ganske stive og det kan medføre ubehag fikk jeg føle en dag..

Hadde hatt så merkelig vondt mellom lilletåa og den ved siden av hele dagen og da jeg skjekka hva det var utpå kvelden, tror du jammen ikke det var et stort og stivt hundehår som på en eller annen måte hadde trengt seg langt inn i den tynne huden mellom tærne der og satt fast.. Som å dra ut ei stor flis jo! :frantics:

Skrevet

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter :P Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :frantics: Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Skrevet

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Hehe nei det er fordi jeg ikke er flink nok til å samle sammen hår når jeg børster ham :P Stort sett da det faller pels av ham - heldigvis :frantics::P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har en Cavalier King Charles Spaniel på for hjemme hos meg, og jeg finner hår OVERALT. Håndklær spesielt... Det er ikke fullt så stas å tørke seg etter dusjen da du står der som en hvit dott...

Skrevet

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter ;) Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :) Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Sånn var det med meg, helt til jeg fikk en aussie i hus :icon_confused: Jeg husker jeg tenkte: "phøy, hunder røyter jo såvidt, jeg røyter jo mer enn Emma!"

Og da My hadde sin første røyteperiode.. Herregud. Jeg var nesten litt vrak :) Det var hår OVERALT, og jeg så ut som en aussie selv etter å ha dusjet og tørka meg med noe som jeg trodde var et rent håndkle. Ingen av håndklærne våre var rene lengre, bare FULLE av hundehår..

Det var hundehår i alt av mat, innerst i munnen, imellom tennene, i senga, i skoene, på sokkene... Og det lå en stor, svart hybelkanin i hvert eneste hjørne hvis jeg ikke støvsugde hver dag!

Nå har jeg begynt å blitt vant, så jeg trenger ikke være like krakilsk lengre, og folk syns nok det er heller hårete her mesteparten av tiden for jeg ser ikke alle hårene med mindre aussien røyter - da merker jeg helt klart at det er noe som skjer :) Men ellers har det blitt hverdagslig å se litt hybelkaniner overalt og slikt. :wub: Om jeg finner et hår i smøret (det skjer faktisk ofte) så tar jeg det bare ut, og smører videre på brødskiva mi ;)

Skrevet

Lo godt av "There's Dog Hair In Everything I Do".

Med 2 samiser.. ja så er det hundehår over ALT. Og jeg har nesten blitt skamløst immun mot hundehår. Heldigvis glemmer jeg nesten hvor ille det er fra røyteperiode til røyteperiode.

Men det hender at jeg ser det med andres øyne...

Akkurat nå har valpen tygget i stykker 2 klebe-børster.. og jeg har ikke kjøpt nye (obs.. har blitt nesten 2 uker uten)..

Siden jeg jobber som nattevat er det jo fort gjort å bli litt sløv med å børste klærne også..

Jeg synes det er ille med hundehår når jeg skal prøve klær.. eller vi har deponert på klær.

Da er jeg ganske panisk..Eller når jeg er på "fint" besøk..

Kjente meg igjen i xxx beskrivelse i å late som om man ikke har sett hundehårenen på egne klær når andre påpeker det.

Jeg tenker stadig på at jeg skal lage gode rutiner på daglig børsting av hundene på verandaen.. og enda bedre rutiner i røyteperioden.. med 2-3 dusjinger med gjennombørsting og fønig.. men er nesten alltid like på hæla med dette.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...