Gå til innhold
Hundesonen.no

There's Dog Hair In Everything I Do


Lemen

Recommended Posts

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :whistle: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Er på samme plan! Og får jeg ikke håret ut av maten får det bare være.. skader vel ikke å spise et par hår en gang iblant eller!? :ahappy:

For å si det sånn, så har jeg også funnet hår mellom tennene.. sånn er det å ha dyr! Og skal man ut i offentligheten med sort bukse (og hvite hundehår) så selger de fleste klesbutikker (ihvertfall kjeder) sånne ruller! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini

For tiden så røyter jeg mer enn hundene her :icon_redface: Men det bilr vel slutt på det når kroppen har komemt seg etter amming av MiniTini :frantics:

Kjøpte brød i går (skjærte det på butikken) og da jeg åpnet det i morrest var det hår fra BlÅndi inni posen :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har røytefri hund men finner hår stort sett overalt fordet :icon_redface: Meen eneste trøsten er vel at man blir vant til det, litt hundehår i maten er veldig sunt :innocent:

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper (collien jeg hadde før) finner jeg hår fra enda. Her forleden dag fant jeg et langt hvitt Casperhår i strømpebuksen min som var nyvasket, og det er over to år siden han flyttet, og han har aldri bodd her... Dina hår finner jeg også overalt, men de er så små at jeg nesten ikke tenker over det. Det er liksom en del av det, og koslig å ha med seg en del av Dina overalt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender jeg koker meg et egg som jeg "åpner" veldig forsiktig jeg.... Bare for å få se noe uten hundehår :innocent:

:icon_redface:

Det verste er, synes jeg, at hundehår ikke er det minste ekkelt lenger. I dag plukket jeg to svarte BChår ut av pølsegratengen vi hadde til middag, og fortsatte å forsyne meg :frantics: Jeg har masse hundehår under skjermen på mobilen, enda det er årevis siden mobilen var åpnet. Det er hundehår ooover alt- og det har blitt helt normalt! Jeez!

Samme her, jeg reagerer nesten ikke lenger. Moren min plukker stadig hundehår fra klærne mine, jeg lar henne leve i troen på at jeg ikke har sett dem, sannheten er at jeg har blitt så inngrodd hundekjerring at jeg gir blaffen. Men jeg har en klesbørste liggende på soverommet som jeg bruker på hodeputer og laken ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOOO dette var høy gjenkjenningsfaktor! :icon_redface:

Men husker spesielt så pinlig det var i sin tid da jeg hadde datteren min til helsekontroll på helsestasjon, og helsesøster tok av bleien og bleien var full av sorte hår (hadde to flatcoat tisper på den tiden) - så veldig lugubert ut!

Og senest igår - jeg mistet fiskepuddingen på gulvet (flinke hunder jeg har, verdens ivrigste kjøkkenassistenter men de gjør ikke mine til å ta ting jeg mister på gulvet med mindre jeg sier det er OK), og den ble meget hårete for å si det slik. Men hvem bryr seg om litt pels.. jeg skyllte den under springen men helt hårløs middag ble det ikke allikevel.

Jeg bryr meg fillern om hundehår unntatt på ett punkt: vasking av bad med hvite fliser! Himmel sånt stress det er da! (Og irriterende.. jeg liker ikke å gjøre rent og vil at det skal være greiest mulig men akkurat på badet er det sååå vanskelig)

Og så lurer jeg på om det er hundehårenes skyld at dette med sånne moppekluter ikke funker, har jo sett reklame hvor man tar noen drag med sånn klut og velsignet rent blir det og så bare kaster man kluten etterpå.. har bekjente og kollegaer som skyter av hvor flott det er. Jeg har prøvd det en gang - etter 10 cm var kluten ferdig, da så den ut som en død angora-katt, og man måtte begynne på neste klut. Brukte opp hele esken og var ikke halvveis ferdig med kjøkkengulvet en gang.. vi hadde det visst for skittent vi. Så man får bare fortsette med støvsuging+bøtte-klut-grønnsåpevann (så gammeldags..) Får heller si jeg er miljøbevisst og imot sånn bruk&kast kultur!

Nei, hundehår er en livsstil det, finner man dem i maten plukker man dem bare ut, tenker ikke et sekund over det (men da jeg fant hår i en take-away-pizza kastet vi hele pizzaen! Noe så ekkelt som andres hår i maten!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner ikke spesielt mye havanaishår overalt, og det er definitivt jeg som røyter mest hos oss. Dvs. det kan fyke litt hundehår rundt omkring like etter børsting, og hvis jeg ikke sørger for å samle sammen det ordentlig, kan det senere dukke opp på underlige steder. Ellers kan det blir litt bomull på tekstiler som han pleier å ligge på, i hvertfall hvis det har gått litt tid siden han ble børstet sist. (Med kortklippete havanaiser blir det ikke noe særlig av det heller.) Men det er ikke i nærheten av mengden hår det blir etter hunder som røyter. Hvis vi har hatt et kort besøk av røytehund, er det plutselig mer hundehår i leiligheten enn det ellers blir i løpet av et år :icon_redface:

*Phew* Nå var det like før jeg eliminerte Havanais som rase her altså, så det var godt å høre at de ikke røyter stort. :frantics: Jeg er bortskjemt med røytefri hund og blir stadig sjokkert over mengden pels som ligger igjen etter 4bent besøk.

Jeg har et brunt ullteppe under sofagruppen min og det ble grålig i fargen etter at de to (hvite, grå og brune) hundene til bestevenninnen min var her en kveld.. :innocent: Jeg synes det var rart hundene ikke var nakne når de dro jeg, så mye pels som de la igjen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voffsa mi røyter ikke så mye, men hårene er ganske stive og det kan medføre ubehag fikk jeg føle en dag..

Hadde hatt så merkelig vondt mellom lilletåa og den ved siden av hele dagen og da jeg skjekka hva det var utpå kvelden, tror du jammen ikke det var et stort og stivt hundehår som på en eller annen måte hadde trengt seg langt inn i den tynne huden mellom tærne der og satt fast.. Som å dra ut ei stor flis jo! :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter :P Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :frantics: Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?

Da røyter nok Havanaisen mye mye mer enn puddelen. Jeg finner bokstavelig talt aldri hår etter Sølve jeg (med unntak av når jeg klipper han selvfølgelig), jeg finner bare mine egne hår. Her i huset røyter jeg desidert mest av oss to hvertfall..

Hehe nei det er fordi jeg ikke er flink nok til å samle sammen hår når jeg børster ham :P Stort sett da det faller pels av ham - heldigvis :frantics::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå røyter papillon og cockere ganske lite(ihvetfall vår kortklipte cocker). Så jeg kan ikke si jeg kjenner meg sånn igjen i det der. Jeg lurer på om jeg får litt sjokk den dagen jeg bytter rase og får en som røyter ;) Jeg sov hos en venninne i natt og hun har en labrador. Jeg merket stor forskjell på røytingen. Det var stikkende hår som satt seg fast i klærene. Men det er hår her og der hos meg og selv om :) Ofte er klærene mine hårette og sekken min. Sengen er også full av hår.

Sånn var det med meg, helt til jeg fikk en aussie i hus :icon_confused: Jeg husker jeg tenkte: "phøy, hunder røyter jo såvidt, jeg røyter jo mer enn Emma!"

Og da My hadde sin første røyteperiode.. Herregud. Jeg var nesten litt vrak :) Det var hår OVERALT, og jeg så ut som en aussie selv etter å ha dusjet og tørka meg med noe som jeg trodde var et rent håndkle. Ingen av håndklærne våre var rene lengre, bare FULLE av hundehår..

Det var hundehår i alt av mat, innerst i munnen, imellom tennene, i senga, i skoene, på sokkene... Og det lå en stor, svart hybelkanin i hvert eneste hjørne hvis jeg ikke støvsugde hver dag!

Nå har jeg begynt å blitt vant, så jeg trenger ikke være like krakilsk lengre, og folk syns nok det er heller hårete her mesteparten av tiden for jeg ser ikke alle hårene med mindre aussien røyter - da merker jeg helt klart at det er noe som skjer :) Men ellers har det blitt hverdagslig å se litt hybelkaniner overalt og slikt. :wub: Om jeg finner et hår i smøret (det skjer faktisk ofte) så tar jeg det bare ut, og smører videre på brødskiva mi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lo godt av "There's Dog Hair In Everything I Do".

Med 2 samiser.. ja så er det hundehår over ALT. Og jeg har nesten blitt skamløst immun mot hundehår. Heldigvis glemmer jeg nesten hvor ille det er fra røyteperiode til røyteperiode.

Men det hender at jeg ser det med andres øyne...

Akkurat nå har valpen tygget i stykker 2 klebe-børster.. og jeg har ikke kjøpt nye (obs.. har blitt nesten 2 uker uten)..

Siden jeg jobber som nattevat er det jo fort gjort å bli litt sløv med å børste klærne også..

Jeg synes det er ille med hundehår når jeg skal prøve klær.. eller vi har deponert på klær.

Da er jeg ganske panisk..Eller når jeg er på "fint" besøk..

Kjente meg igjen i xxx beskrivelse i å late som om man ikke har sett hundehårenen på egne klær når andre påpeker det.

Jeg tenker stadig på at jeg skal lage gode rutiner på daglig børsting av hundene på verandaen.. og enda bedre rutiner i røyteperioden.. med 2-3 dusjinger med gjennombørsting og fønig.. men er nesten alltid like på hæla med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...