Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktivitets mengde hos an valp?


Saphire

Recommended Posts

Jeg støtter heller ikke på noen måte Rugaas sitt syn på mosjon av hunder. Hunder er da ikke laget for å ligge stille og slappe av hele dagen, og tusle en liten tur på fem minutter? Hunder er aktive dyr, som trenger å bygge muskler på en naturlig og sunn måte gjennom hele oppveksten, for å bli sunne og friske voksne hunder. Som tidligere eier av HDhund så jeg hvor utrolig viktig det var at han fikk variert fysisk trening, jevn mosjon, helt fra han var valp. Nei, man skal ikke legge ut på joggeturer eller la valpen kløve og trekke, men jeg har ingen betenkeligheter med å være ute i et par timer med en tre mnd gammel valp. Trenger ikke gå hele tiden, men rusle litt, sitte litt mens valpen får undersøke og utforske området rundt seg, tusle litt til- og så videre. For både mennesker og hunder er aktivitet _viktig_, og det er få mennesker som er så aktive som barn i to-tre års alder ... Den måten å tenke på provoserer meg- og jeg mener at det heller trigger fysiske skader enn noe annet. (Nå snakker jeg om normale, friske valper/hunder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(skriver utifra min mening, hva jeg har lært og funnet ut og ønsker ikke å tråkke noen på tærne)

Hm... blir nesten litt fortvilet på hundens veine, har noen av dere prøvd å ta en 1-2 år gammel unge å gå tur 300 meter? de fleste vil oppleve at det vil bli mye grining, hyl og skrik. Heldige ungene som kan utrykke sin fortvilelse og bli forstått, men hundene kan desverre ikke utrykke seg slik og blir ofte missforstått. En valp skal ikke gå i bånd og ihvertfall ikke halsbånd (pga farer for nakkeskader, rygg og nærveskader dette kan medføre når kroppen ikke er ferdig utviklet)før den er 5 mnd gammel. Fra hunden er 5 mnd kan den gå 15 min per gang(max 2 ganger dagelig) men skal ikke overbelastes pga den er under utvikling, vi vil jo ikke at hunden skal assosiere turer med noe negativt og da er det viktig at vi gjør turen kort og heller oftere feks 10 min 3 ganger om dagen. Valp og unghunder skal heller få gå fritt i hage eller andre sikkre steder og utforske som er en viktig del av hundens naturlige beholv.

Desverre er det slik at endel mennesker overdriver hva unghunden må være med på, og det vil i senere tid komme tilbake på en negativ måte. Med feks stress, en hund som aldri har fått slappet av forventer at noe skal skje, de kan utvikle stress som også kan utvikle en sykdom. Feks endel hudsykdommer kommer pga hunden er stresset, eksem, håravfall, manisk oppførsel eller rett og slett passitivitet. Ikke bare kan hunden blir syk av stress men den kan også bli irritable noe vi mennesker ofte tror heller at hunden er agressiv men den prøver bare å si fra at den er lei mas og kjes, desverre avlives sånne hunder ofte.

Vi må sette oss inn i stresset vi utsetter hunden for, dette er en liten kropp med masse humør og egen vilje,tanker og følelser rett og slett et levende vesen. De må forstås, leses og vi må ikke utnytte at vi kan ha de med over allt men heller la hunden være valp og gjøre det valper trenger. Vi har jo enorm god tid til å ta den med på ting de neste 14 årene hunden lever.

Mat, kjærlighet og soving er det viktigste behovende for en liten hund.

Jeg ambefeller at alle me små hunder gir de mulighet til å gjøre mye av ingen ting, la hunden slappe av, la den utforske, se og oppleve ting trygge omgivelser også heller utsette hunden for mer etterhvert men ikke overdriv.

JA, nå ble jeg engasjert men det er pga jeg går på hundetrener skolen til Turid Rugaas og lærer nettop om dette evnet nå og ser selv hvor viktig dette er. Jeg ser nå at det er mye min feil at hunen min er og ting jeg burde gjort annerledes.

Har du noe link til noe som bekrefter dette annet enn at det er menigen/filosofien til en hundetrener?

Mine valper går alltid løs, med unntak av ved trafikkert vei, og når de er 5 mnd er de med på 1-2 timers tur i marka og springer løse hele tiden pluss tisseturer. De er ikke stressa og de forventer ikke at det skal skje noe hele tiden. De kan ligge på stua her i 3 uker de og bare få ut og gjøre fra seg 3 ganger om dagen. Jeg kjenner mange voksne sledehunder som er med og springer i spannet fra de er 6 mnd, de plages verken med stress, håravfall eller noe annet.

Ingen av de jeg kjenner har vært så ekstremt forsiktig som det du nevner her og ingen av de hundene plages. Det er mer som ligger til grunn om en hund blir stressa og mister hår.

Unger kan da fint gå på tur de! Har du hørt om frilufts barnehager? Det er veldig poppulært nå. De fleste unger liker faktisk og være ute og blir gjerne med og går, det spørs bare hvordan man pressenterer det for dem, hvilke krav man stiller/ikke stiller, hvilket tempo man går i, og om det skjer noe gøy underveis eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder belastning og hvor langt/hardt en valp/unghund kan/bør trenes, bør ikke rasen det er snakk om tas med i betraktning? Om man ser forskjellen i både fysisk modenhet og bygning på f.eks en dvergpuddel som jeg har og en GD på 5mnd så må det jo være forskjell på hvor bra de tåler mosjon/belastning? Små raser, og jo mer "opprinnelig" i typen de er, er mye raskere stødige i kroppen og har en kropp som tåler bruk bedre fra ung alder enn store og mindre heldig bygde hunder?

Eller er ikke slikt relevant i det hele tatt?

Jeg sitter forøvrig og venter på senskadene, for min dvergpuddel var med på 1.6mil tur i marka ved 6mnd alder...Hun ble plukket opp så hun slapp å gå hele veien, men det ville hun ikke ha noe av! Denne jenta skulle gå, og ble ikke sliten. Hun fikk bestemme selv, gikk løs hele veien. Etter denne turen ble det mange fler, og hun er en frisk og sprek jente, men tydeligvis bare enn så lenge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker ikke om alle jeg snakker om muligheten at det KAN skje også får folk ta det til etterrettning eller ikke..

Ville bare gi deg litt støtte her, jeg skjønner godt hva du mener :) Det går jo litt på debatten - oversosialisering/overtrening på miljøer/overtrening/superhundenmin fikk opprykk til klasse 3 før den velta ut av mor si - behøver ikke å tolkes personlig av noen her inne. Sier vel mer om de som føler seg truffet.... Det er en generell observasjon og tanke. Som du sier, du snakker ikke om alle. Muligheten er der. Det kan skje. En veldig liten prosentdel av norges hundeeiere er her inne, ikke gi slipp på dine tanker og ideer selv om dette isolerte samfunnet ikke synes noe om den :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ti Ross og andre Rugaasdisipler. Jeg trodde jeg hadde nevnt at vi i sin tid overtok en superstressa hund. Hun var riktig nok ikke tre år, men åtte måneder. Vi brukte vel et halvt års tid på å få henne til å lande. I denne tiden fjernet vi alt vi hadde kontroll på som kunne trigge stress. Trente bare på øvelser som økte selvtillitten som fôt, dekk og bli,enkle sporøvelser og andre momenter som ikke fordret fart og intensitet. Alle leker med øyne, baller etc ble fjernet. Vi trente ro og ro og ro og ro. En tur ble tilbrakt like mye med oss på kne mens vi strøk henne på brystet (ja, jeg har lest boka, sier jeg jo), som vandrende langs veien, eller hvor vi nå gikk. Den unge damen hoppet nemlig opp og beit oss i armen når hun ble stressa, og det ble hun sånn ca seksogåtti ganger pr tur. Da måtte hun tvangsroes for ikke å ekskalere og bli værre og værre og værre, sånn uten at egentlig noe hadde stresset henne annet enn en fugl som fløy forbi, eller isbilen som dinget borti gsta... Inne var hun enda værre. :blink:

Vel, poenget mitt er vel at vi hadde vel aldri planer om å forme en apatisk hund, men en nogenlunde harmonisk hund. En hund som kunne leke med en ball, gjennomføre en AGløype, løpe femti meter i bånd, uten å klikke i vinkel. Husker et bilde jeg la ut her fra den andre sommeren vi hadde prinsessa av at hun lå nede på fotballbana og så på en ball mens hun ventet på "værsågod". Så stolt jeg var av henne :)

Hvor vil jeg med dette? Jo all denne roen er viktig den. Hadde Fibis første familie lest litt av Rugaas, hadde de kanskje aldri trengt å levere henne tilbake til oppdretter, men målet må da være å få en aktiv hund som takler fart, lek, tøys og tull uten å bli stressa. En hund som kan gå Ag konkurranser den ene dagen og late seg den neste.

Det ene utelukker ikke det andre, men jeg kjenner en BC som måtte lære å leke og drakampe og slikt som voksen fordi eieren hadde stolt på disse Rugaasprofetiene og ikke turt å leke med hunden som valp av frykt for at den skulle bli stressa som voksen. Da blir det litt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt to hunder som er mine, og det er dem jeg har nå så jeg har veldig liten erfaring, men jeg gav dem begge lite fysisk aktivitet de to første månedene. Det har da gått bra med disse, og det hadde sikkert gått bra om dem hadde fått mer også. Jeg brukte mye av tiden på lek, sosialisering og miljøtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare gi deg litt støtte her, jeg skjønner godt hva du mener :lol: Det går jo litt på debatten - oversosialisering/overtrening på miljøer/overtrening/superhundenmin fikk opprykk til klasse 3 før den velta ut av mor si - behøver ikke å tolkes personlig av noen her inne. Sier vel mer om de som føler seg truffet.... Det er en generell observasjon og tanke. Som du sier, du snakker ikke om alle. Muligheten er der. Det kan skje. En veldig liten prosentdel av norges hundeeiere er her inne, ikke gi slipp på dine tanker og ideer selv om dette isolerte samfunnet ikke synes noe om den :rolleyes2:

Det er en ørliten forskjell på å oversosialisere/overtrene på miljøer/overtrening/superhunden min fikk opprykk til klasse 3 før den velta ut av mor si og dette:

Hm... blir nesten litt fortvilet på hundens veine, har noen av dere prøvd å ta en 1-2 år gammel unge å gå tur 300 meter? de fleste vil oppleve at det vil bli mye grining, hyl og skrik. Heldige ungene som kan utrykke sin fortvilelse og bli forstått, men hundene kan desverre ikke utrykke seg slik og blir ofte missforstått. En valp skal ikke gå i bånd og ihvertfall ikke halsbånd (pga farer for nakkeskader, rygg og nærveskader dette kan medføre når kroppen ikke er ferdig utviklet)før den er 5 mnd gammel. Fra hunden er 5 mnd kan den gå 15 min per gang(max 2 ganger dagelig) men skal ikke overbelastes pga den er under utvikling, vi vil jo ikke at hunden skal assosiere turer med noe negativt og da er det viktig at vi gjør turen kort og heller oftere feks 10 min 3 ganger om dagen. Valp og unghunder skal heller få gå fritt i hage eller andre sikkre steder og utforske som er en viktig del av hundens naturlige beholv.

Min uthevning - men jeg antar at du og ser forskjell på overtrening og MAX to turer på et kvarter om dagen? Vi er alle enige om at valper skal ha god tid til å sove og hvile seg, men det er slettes ikke det samme som at en valp ikke kan få mer enn 2x15 minutter med tur når den er 5 mnd gammel, for da vil den bli stresset og syk som voksen.

Og for å være helt ærlig, så syns jeg det er rart at du, som akademiker, hiver deg på synsing og følerier som dette, når all forskning sier at understimulering er et langt større problem enn hva overstimulering er, at sosialisering er viktig, og at det å bruke kroppen fysisk er den beste måten å holde seg frisk på, og at jevnlig mosjon demper risikoen for belastningsskader og livsstilssykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre når man får så mange motstridende svar, men samtidig er det kanskje bra? Så får du mulighet til å gjøre deg opp din egen mening på bakgrunn av innspillene. Eneste måte å finne ut hva som er passe er å bli kjent med valpen din og se hvordan den reagerer. Valpen er fasiten. Ikke Rugaas eller oss her på forumet.

Jeg var ute på tur med hunden min nesten like lenge da han var 3 mnd gammel som jeg er nå jeg. Men innholdet i turene var forskjellig. Da han var 3 mnd gammel rusla vi et stykke, han fikk løpe løs og kose seg, la kanskje et lite søk eller lekte litt, vi lå og sov en halvtime i lyngen sammen osv. Men ja, vi var lenge ute og han fikk mye mer aktivitet enn Rugaas sier er maks. Nå har jeg en halvannet år gammel hund som er aktiv og glad ute, som det er fart og moro i når vi trener, men som samtidig er veldig rolig inne og fint klarer seg flere dager uten tur. Han har ingen allergier, hverken HD eller AA, er ikke stressa osv. Men jeg mener det er viktig å variere dette når man har valp. De må lære at det er dager det ikke skjer noe også.

Små valper trenger å bruke kroppen sin. De trenger å utvikle motorikk og muskler. De trenger å oppleve verden og undersøke. Den kommer fra søsknene sine som den herjer med i timesvis hver dag - i korte økter med mye soving mellom. Det er faktisk nå du legger det fysiske grunnlaget akkurat som at du legger det mentale grunnlaget. Men dette betyr jo selvfølgelig ikke at du skal dra med deg lille valpen på lange gåturer i bånd hver dag! Valper har ikke vondt av å bli litt slitne. De blir hverken stressa, syke eller får HD av det. Kanskje til og med tverdt imot så lenge man bruker sund fornuft og ikke overdriver.

Trekker vi parallellen til menneskebarn er det ikke tvil fra forskningshold at sport og aktivitet er sundt. Hvorfor har menneskebarn godt av å bevege seg, men ikke hunder? Nei, Rugaas kan mye om hunders språk. Hun har hjulpet mange med problemhunder, men sånn ellers mener jeg hun er litt på jordet (og ja, jeg har også vært på foredrag med henne og gått kurs i hennes skole).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milde himmel...tør ikke tenke på hvordan det hadde gått med valpen min om hun ikke skulle ha halsbånd, bånd eller mosjon mer enn 15 min før 5 mnd! Helt galskap. Har lest på siden til Rugaas. Joda, hun har mye fint for seg, men det der er jo bare rart!

Jeg har en aktiv whippet, prøv å fortell henne at det ikke er bra for henne å røre seg. Og hunder utvikler seg da mye fortere enn en baby. Søkt sammenlikning.

Og forresten: hva skjer med unghunden som ikke har rørt noe på seg? Snakk om økt risiko for HD da. Hund uten muskler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja det har kommet mye forskjellige svar her gitt :blink: Men jeg følger sunn fornuft jeg, og prøver å tyde vesle Frost på hva hun trenger.Det jeg har lagt merke til nå, er at når hu blir sliten så stopper hu ikke opp faktisk, men at hun heller blir mer ukonsentrert, vimsete og nesten litt "stressa". Men da ser jeg det på hu at det er nok for nå..

I sta var vi en tur på sognsvann en 30 min, gikk ikke lange stykke, men der var det skiløpere, barn, skoleklasser og mange hunder, og hu STORkoste seg. Vi "fant" også en valp på samme alder som hu, og makan til leking :blink: Når vi kom tilbake til bilen, la hu seg med glede inn i bilen og sovnet på vei hjem. I dag virker hu veldig harmonisk og fornøyd, så trur nok hu har godt å få "brukt" seg litt! Jo mindre vi finner på ute, jo mer pøbel er hu inne. Men så er det jo en rase med relativt høyt aktivitetsnivå, men ettersom jeg forstår så er det slik med valper flest uansett rase i den alderen :blink: ?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første ukene er jobbete, men pøbelstreken går fort over så lenge du er bevisst på hva du ønsker og ikke ønsker. De to første ukene med mallen min i hus var helt galskap. Han beit og kampet i alt som var å få tak i deriblant strømledninger. Hoppet opp og hang i gardinene og murret. Kunne bare glemme å ha sko på gulvet. Han prøvde å spise alt han fikk tak i og ville ikke gi det fra seg. Hang i buksebena og beit av store pelsdotter av den andre hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...