Gå til innhold
Hundesonen.no

Del din pizzahistorie, eller andre familiehemmeligheter med oss andre


ida

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er som noen av dere vet født før første verdenskrig, nesten. Iallfall var jeg barn da pizzaen kom til Norge som noe sært og eksotisk.

Min mor hadde fått med seg at man skulle legge på litt kjøttgreier og ost, så hun serverte pizza med leverpostei og Creme Cherrie. :lol:

Tanta mi, altså søstra til mamma er vel sånn ca like avansert i matveien, så hun serverte kusina mi og hennes nye venninne fra Finland pizza med koteletter. Stakkars kusina mi, hun holdt på å daue :blink:

Skrevet

Jeg har sterke minner fra en leirskole en eller annen gang på barneskolen - og dette var til og med etter andre verdenskrig, altså i den postmoderne æra.

Siste dagen fikk vi pizza, og det var med rester fra middagene tidligere i uka - så det var karbonadebiter, oksestekbiter og slikt. Og selvfølgelig oppvarmede, tidligere kokte poteter ved siden av.

I studietiden engasjerte jeg meg i en organisasjon som skal forbli navnløs for ikke å identifisere noen. Vi skulle ha sommeravslutning, og den skulle tilbringes hjemme hos det eldste medlemmet - og hun var nok på alder med deg, Ida, hun hadde nok opplevd nullte verdenskrig også. Men hun forsøkte å være litt på vårt nett, og skulle lage pizza til oss. Jeg gledet meg vilt, det er ikke ofte jeg fikk hjemmelaget pizza i studietiden.

Det var noen vegetarianere blant oss, så vi skulle få veggispizza. Og det var altså den groveste pizzabunnen jeg noen gang har hogd tennene i, bare det var jo overraskende. Fyllet, derimot, det var blomkålblanding, men selvfølgelig litt ost på. SKUFFA!

Ellers hører jeg at det er grandiosajubileum i dag - tretti år siden den ble lansert. Så da blir det helt klart grandiosa til middag i dag. Jeg er blant de som synes den pizzaen er god, og kan spise den så ofte som helst. Men jeg er nok en konservativ pizzaspiser, for jeg foretrekker den vanlige, originale. Dog uten paprika, paprika er æsj, så jeg var lykkelig den stunden original grandiosa uten paprike fantes. Er jeg skikkelig gærn, tar jeg på salami og ekstra jarlsberg, men da skal det være en spesiell anledning, altså. 19 av 20 ganger jeg spiser frossenpizza, er det grandiosa. Det var noe vi sjelden fikk servert hjemme av mamma, men det var desto mer spesielt når det ble satt på bordet.

Skrevet

Jeg er født sånn ca rett etter 2. verdenskrig jeg da, så jeg kan egentlig ikke huske mystiske pizzahendelser fra min barndom... Bortsett fra den gangen min storebror skreik så et glass eksploderte over den hjemmebakte pizzaen vår da, men det hadde helt andre årsaker.

Derimot husker jeg veldig godt den gangen min far hadde leid pc for ei uke! DET var gøy det! Kunne ikke bruke den til noe som helst egentlig, men husker vi fikk med en enorm bibelmanual og der var det bla oppskrift på hvordan vi kunne programmere inn forskjellige ting. Vi brukte mange timer på å dytte inn ørtåfjørti linjer med tall og > og ; og div og tadaaaaaa vi fikk ET AMERIKANSK FLAGG! Oh joy! Vi var skrekkelig fornøyde og syntes at det var verdt hele leieprisen! :blink:

Ellers var jo lykken en muuuvibåkks da! Og den store diskusjonen var beta eller vhs, hva er best. Noen var superavanserte og hadde video hjemme etterhvert, da gjerne beta - for det visste jo alle at var framtiden! :lol:

Skrevet

Jeg har gått tre år på internatskole, så jeg har faktisk spist en del pizza med rare ting på. Fårekjøtt, f.eks, det er ikke så innmari godt på pizza.. Ikke lungemos heller (nei, jeg kødder ikke). Fårekjøtt og lungemos er ikke så godt til spaghetti og tomatsaus heller, i tilfelle dere lurte :blink:

Ellers så husker jeg at kusina mi ikke ville ha ost på pizzaen når vi var små, for hun likte ikke smelta ost - i motsetning til meg, som bare likte smelta ost *flir*

Vi hadde forøvrig computer (det var det det het den gangen, nemlig) sånn omtrent før Mjøsa brant, og den kunne brukes til en ting - bondesjakk! Men den var ikke akkurat avansert der heller, for den valgte alltid de samme rutene, så det var rimelig enkelt å slå den.. hehe

Skrevet

Jeg husker veldig godt mitt aller første møte med pizza. Det var søsteren min og jeg, sammen noen venner, som bestilte en fra Peppe's. Dette var sånn midt på syttitallet. Det smakte underlig og litt fælt. Jeg fant ut at det var paprika som smakte så rart ... Litt senere var vi på besøk hos noen venner av søsteren min, de laget pizza! Vi hadde aldri så mye som tenkt på at man kunne lage det selv!

Skrevet

Jeg har gått tre år på internatskole, så jeg har faktisk spist en del pizza med rare ting på. Fårekjøtt, f.eks, det er ikke så innmari godt på pizza.. Ikke lungemos heller (nei, jeg kødder ikke). Fårekjøtt og lungemos er ikke så godt til spaghetti og tomatsaus heller, i tilfelle dere lurte :)

Ellers så husker jeg at kusina mi ikke ville ha ost på pizzaen når vi var små, for hun likte ikke smelta ost - i motsetning til meg, som bare likte smelta ost *flir*

Vi hadde forøvrig computer (det var det det het den gangen, nemlig) sånn omtrent før Mjøsa brant, og den kunne brukes til en ting - bondesjakk! Men den var ikke akkurat avansert der heller, for den valgte alltid de samme rutene, så det var rimelig enkelt å slå den.. hehe

;) Kan skrive under på at internatskoler ikke alltid er så gode på mat (fatter ikke hvordan jeg presterte å legge på meg over 20 kg på de årene jeg bodde der, mulig det hadde noe med avstanden fra soverommet til skolepulten å gjøre??) :blink: Uansett; merkelige pizzaer var standarden; og "pizza" det er definert som "noe laget av deig toppet med noe annet". Det kunne bety tørre skalker fra brødskjæremaskinen toppet med tirsdags pølsegryte (middagspølser i skiver i brun saus), og litt gammel tørr ost oppå der igjen. Toppen av lykke! :P Eller pizza med fisk-i-form (som i seg selv var en grusom opplevelse siden det slett ikke var form på den fisken) på pizzabunn. Kjøttboller og gryterett og gulerot og hele ukas middagsrester blandet sammen - ugh og isj! ;) Da hadde jeg heller gladelig lidd meg gjennom min fars pizza; med fisk og brunost.. :lol:

Skrevet

Fnis (pizza med brunost&fisk urk)... har en pizzahistorie jeg også (og har vel fortalt den her på sonen før men tar den en gang til). Altså dette er en pizzahistorie fra moderne tid (i dette årtusenet faktisk, rykende fersk m.a.o) og kan vel like gjerne være en hyllest til ungdommens sløvhet.

Sønnen min studerte i england men bodde hjemme i feriene. I helgene var vi alltid i skauen (der vi nå bor fast) mens han styrte alene i leiligheten.

Nåja, kom hjem en søndag og sønnen var avgårde, men hadde lagt igjen en lapp:

Kjøttdeigen i fryseren er dårlig, den smakte pyton på pizzaen jeg laget.

Det var bare det at vi hadde ingen kjøttdeig i frysern, kun v&h hundepølser.. Sløvingen hadde altså laget seg v&h pizza han. Hadde stekt den - og det luktet fryktelig men han hadde pøst på med krydder etter alle kunstens regler og hatt det på pizzaen. Til tross for krydder&pizzasaus&tilbehør så ble ikke pizzaen god så han måtte kaste den.. Og nei, han hadde ikke lest utenpå pølsen hva innholdet var, trodde det var kjøttdeig han!

Vedr ny mat, min gamle svigermor hadde et spesielt forhold til frukten/grønnsaken makaroni. Hos henne fikk man servert makaroni til potetene som var det erter.. og hun elsket makaroni for det kunne brukes til dessert også! Makaroni-velling! Nå er kanskje makaroni-velling en "legitim rett" (jeg vet ikke, har aldri vært borte i andre som har smakt denne kulinariske marerittet!), men fyyyy så kvalmt det er.. men svigermor var faktisk født i 1915 hun så hun var ekte første verdenskrig årgang.

Moren min likte å finne på retter, og hun hadde en greie med sitrongele med rå reven gulrot oppi. Det var jo sånn en "dobbel rett" det. Først fikk man sitrongele med gulrot til kjøttkakene og etterpå så var det sitrongele med gulrot og vaniljesaus til dessert. Nei, jeg syntes ikke det var godt.. verst var det når vi hadde stekt torskerogn (ikke godt det heller) med den der hersens geleen til..

Men jeg skal egentlig ikke si så mye, jeg er ingen stor matkunstner og bør egentlig bare være takknemlig når jeg får ferdigservert mat som jeg har sluppet å lage selv!

Skrevet

Apropos pizza, så er det jo opprinnelig restemat. Italienerne er ramme på å bruke rester (som sikkert Ingvild kan bekrefte). Enten lager man en deigbunn og har restene på eller amn rører det sammen med et egg eller tre og steker det i ovnen som en pannerett :blink:

Skrevet

Moren min likte å finne på retter, og hun hadde en greie med sitrongele med rå reven gulrot oppi. Det var jo sånn en "dobbel rett" det. Først fikk man sitrongele med gulrot til kjøttkakene og etterpå så var det sitrongele med gulrot og vaniljesaus til dessert. Nei, jeg syntes ikke det var godt.. verst var det når vi hadde stekt torskerogn (ikke godt det heller) med den der hersens geleen til..

Men jeg skal egentlig ikke si så mye, jeg er ingen stor matkunstner og bør egentlig bare være takknemlig når jeg får ferdigservert mat som jeg har sluppet å lage selv!

Å FY! :lol:

Apropos pizza, så er det jo opprinnelig restemat. Italienerne er ramme på å bruke rester (som sikkert Ingvild kan bekrefte). Enten lager man en deigbunn og har restene på eller amn rører det sammen med et egg eller tre og steker det i ovnen som en pannerett :)

Takk for info, men dette er sånt du ikke bør fortelle videre til "eksperimentelle" kokker.. ;) Det er nettopp dette kjøkkendamene på internatskoler vet (og ikke så mye annet) om nettopp pizza.. :blink:

Skrevet

Apropos pizza, så er det jo opprinnelig restemat. Italienerne er ramme på å bruke rester (som sikkert Ingvild kan bekrefte). Enten lager man en deigbunn og har restene på eller amn rører det sammen med et egg eller tre og steker det i ovnen som en pannerett :blink:

Vertsdamen her er i alle fall veldig flink til å bruke rester - men jeg merker ikke at det er rester fordi maten er helt forskjellig fra den jeg spiste dagen før. Så jo, de er vel flinke til å bruke rester. :lol:

Jeg har også en pizzahistorie! Riktignok ikke min egen, jeg er jo født etter fjortende verdenskrig jeg, men min fars. Da han var på min alder fikk han en pizzakokebok, hvor det også var oppskrift på ... dessertpizza! Med tomatsaus, banan i skiver, syltetøy, ost og vaniljeis (vaniljeisen ble selvfølgelig ikke lagt på pizzaen før steking, men etterpå). Det smakte visstnok ikke så veldig godt.

Skrevet

Her er mine pizzahistorier, og jeg er født så jeg er akkurat passe gammel..

Hadde noen venniner på besøk som hadde bodd noe avsondret, dog var de velholdte(hvertfall foreldrene) så de hadde egen kokk og hadde aldri lært å lage mat..

Jeg inviterte på pizza, og spurte om de kunne sette den i ovnen(var en grandis, de hadde aldri smakt før) jeg skulle bare tørke over bikkja.. De satte den inn, og etter en stund synes jeg det luktet veldig rart.. De hadde ikke skjønt de skulle fjerne plasten :blink:

Ellers husker jeg en annen gang jeg og min vennine har så sugne på pizza, og alt vi hadde i kjøleskapet var makrell i tomat og ost- smakte okei ikke fantastisk :lol:

Skrevet

:ahappy::aww: :aww: har ingen gode pizzahistorier jeg. Annet enn da Lars (daværende IKKE samboer, men på flørtern) var på hyttetur og stekte pizza oppå jøtulen.. Og man må jo snu den for å få smeltet ost, sant? :whistle:

Også har jeg et bilde på tlf her, mottat av Monica_n for noen år siden, der de steker grændis på engangsgrill...

Skrevet
Annet enn da Lars (daværende IKKE samboer, men på flørtern) var på hyttetur og stekte pizza oppå jøtulen.. Og man må jo snu den for å få smeltet ost, sant? :ahappy:

Også har jeg et bilde på tlf her, mottat av Monica_n for noen år siden, der de steker grændis på engangsgrill...

En kompis av meg prøvde grandis i frityrkokeren en gang. :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...