Del din pizzahistorie, eller andre familiehemmeligheter med oss andre

[ida]

Jeg er som noen av dere vet født før første verdenskrig, nesten. Iallfall var jeg barn da pizzaen kom til Norge som noe sært og eksotisk.

Min mor hadde fått med seg at man skulle legge på litt kjøttgreier og ost, så hun serverte pizza med leverpostei og Creme Cherrie.

Tanta mi, altså søstra til mamma er vel sånn ca like avansert i matveien, så hun serverte kusina mi og hennes nye venninne fra Finland pizza med koteletter. Stakkars kusina mi, hun holdt på å daue

[SFX]

Jeg har sterke minner fra en leirskole en eller annen gang på barneskolen - og dette var til og med etter andre verdenskrig, altså i den postmoderne æra.

Siste dagen fikk vi pizza, og det var med rester fra middagene tidligere i uka - så det var karbonadebiter, oksestekbiter og slikt. Og selvfølgelig oppvarmede, tidligere kokte poteter ved siden av.

I studietiden engasjerte jeg meg i en organisasjon som skal forbli navnløs for ikke å identifisere noen. Vi skulle ha sommeravslutning, og den skulle tilbringes hjemme hos det eldste medlemmet - og hun var nok på alder med deg, Ida, hun hadde nok opplevd nullte verdenskrig også. Men hun forsøkte å være litt på vårt nett, og skulle lage pizza til oss. Jeg gledet meg vilt, det er ikke ofte jeg fikk hjemmelaget pizza i studietiden.

Det var noen vegetarianere blant oss, så vi skulle få veggispizza. Og det var altså den groveste pizzabunnen jeg noen gang har hogd tennene i, bare det var jo overraskende. Fyllet, derimot, det var blomkålblanding, men selvfølgelig litt ost på. SKUFFA!

Ellers hører jeg at det er grandiosajubileum i dag - tretti år siden den ble lansert. Så da blir det helt klart grandiosa til middag i dag. Jeg er blant de som synes den pizzaen er god, og kan spise den så ofte som helst. Men jeg er nok en konservativ pizzaspiser, for jeg foretrekker den vanlige, originale. Dog uten paprika, paprika er æsj, så jeg var lykkelig den stunden original grandiosa uten paprike fantes. Er jeg skikkelig gærn, tar jeg på salami og ekstra jarlsberg, men da skal det være en spesiell anledning, altså. 19 av 20 ganger jeg spiser frossenpizza, er det grandiosa. Det var noe vi sjelden fikk servert hjemme av mamma, men det var desto mer spesielt når det ble satt på bordet.

[Carma]

Jeg er født sånn ca rett etter 2. verdenskrig jeg da, så jeg kan egentlig ikke huske mystiske pizzahendelser fra min barndom... Bortsett fra den gangen min storebror skreik så et glass eksploderte over den hjemmebakte pizzaen vår da, men det hadde helt andre årsaker.

Derimot husker jeg veldig godt den gangen min far hadde leid pc for ei uke! DET var gøy det! Kunne ikke bruke den til noe som helst egentlig, men husker vi fikk med en enorm bibelmanual og der var det bla oppskrift på hvordan vi kunne programmere inn forskjellige ting. Vi brukte mange timer på å dytte inn ørtåfjørti linjer med tall og > og ; og div og tadaaaaaa vi fikk ET AMERIKANSK FLAGG! Oh joy! Vi var skrekkelig fornøyde og syntes at det var verdt hele leieprisen!

Ellers var jo lykken en muuuvibåkks da! Og den store diskusjonen var beta eller vhs, hva er best. Noen var superavanserte og hadde video hjemme etterhvert, da gjerne beta - for det visste jo alle at var framtiden!

[Guest 2ne]

Jeg har gått tre år på internatskole, så jeg har faktisk spist en del pizza med rare ting på. Fårekjøtt, f.eks, det er ikke så innmari godt på pizza.. Ikke lungemos heller (nei, jeg kødder ikke). Fårekjøtt og lungemos er ikke så godt til spaghetti og tomatsaus heller, i tilfelle dere lurte

Ellers så husker jeg at kusina mi ikke ville ha ost på pizzaen når vi var små, for hun likte ikke smelta ost - i motsetning til meg, som bare likte smelta ost *flir*

Vi hadde forøvrig computer (det var det det het den gangen, nemlig) sånn omtrent før Mjøsa brant, og den kunne brukes til en ting - bondesjakk! Men den var ikke akkurat avansert der heller, for den valgte alltid de samme rutene, så det var rimelig enkelt å slå den.. hehe

[Symra&Pippin]

Jeg husker veldig godt mitt aller første møte med pizza. Det var søsteren min og jeg, sammen noen venner, som bestilte en fra Peppe's. Dette var sånn midt på syttitallet. Det smakte underlig og litt fælt. Jeg fant ut at det var paprika som smakte så rart ... Litt senere var vi på besøk hos noen venner av søsteren min, de laget pizza! Vi hadde aldri så mye som tenkt på at man kunne lage det selv!

[Huldra]

Jeg har gått tre år på internatskole, så jeg har faktisk spist en del pizza med rare ting på. Fårekjøtt, f.eks, det er ikke så innmari godt på pizza.. Ikke lungemos heller (nei, jeg kødder ikke). Fårekjøtt og lungemos er ikke så godt til spaghetti og tomatsaus heller, i tilfelle dere lurte

Ellers så husker jeg at kusina mi ikke ville ha ost på pizzaen når vi var små, for hun likte ikke smelta ost - i motsetning til meg, som bare likte smelta ost *flir*

Vi hadde forøvrig computer (det var det det het den gangen, nemlig) sånn omtrent før Mjøsa brant, og den kunne brukes til en ting - bondesjakk! Men den var ikke akkurat avansert der heller, for den valgte alltid de samme rutene, så det var rimelig enkelt å slå den.. hehe

Kan skrive under på at internatskoler ikke alltid er så gode på mat (fatter ikke hvordan jeg presterte å legge på meg over 20 kg på de årene jeg bodde der, mulig det hadde noe med avstanden fra soverommet til skolepulten å gjøre??) Uansett; merkelige pizzaer var standarden; og "pizza" det er definert som "noe laget av deig toppet med noe annet". Det kunne bety tørre skalker fra brødskjæremaskinen toppet med tirsdags pølsegryte (middagspølser i skiver i brun saus), og litt gammel tørr ost oppå der igjen. Toppen av lykke! Eller pizza med fisk-i-form (som i seg selv var en grusom opplevelse siden det slett ikke var form på den fisken) på pizzabunn. Kjøttboller og gryterett og gulerot og hele ukas middagsrester blandet sammen - ugh og isj! Da hadde jeg heller gladelig lidd meg gjennom min fars pizza; med fisk og brunost..

[TonjeM]

Fnis (pizza med brunost&fisk urk)... har en pizzahistorie jeg også (og har vel fortalt den her på sonen før men tar den en gang til). Altså dette er en pizzahistorie fra moderne tid (i dette årtusenet faktisk, rykende fersk m.a.o) og kan vel like gjerne være en hyllest til ungdommens sløvhet.

Sønnen min studerte i england men bodde hjemme i feriene. I helgene var vi alltid i skauen (der vi nå bor fast) mens han styrte alene i leiligheten.

Nåja, kom hjem en søndag og sønnen var avgårde, men hadde lagt igjen en lapp:

Kjøttdeigen i fryseren er dårlig, den smakte pyton på pizzaen jeg laget.

Det var bare det at vi hadde ingen kjøttdeig i frysern, kun v&h hundepølser.. Sløvingen hadde altså laget seg v&h pizza han. Hadde stekt den - og det luktet fryktelig men han hadde pøst på med krydder etter alle kunstens regler og hatt det på pizzaen. Til tross for krydder&pizzasaus&tilbehør så ble ikke pizzaen god så han måtte kaste den.. Og nei, han hadde ikke lest utenpå pølsen hva innholdet var, trodde det var kjøttdeig han!

Vedr ny mat, min gamle svigermor hadde et spesielt forhold til frukten/grønnsaken makaroni. Hos henne fikk man servert makaroni til potetene som var det erter.. og hun elsket makaroni for det kunne brukes til dessert også! Makaroni-velling! Nå er kanskje makaroni-velling en "legitim rett" (jeg vet ikke, har aldri vært borte i andre som har smakt denne kulinariske marerittet!), men fyyyy så kvalmt det er.. men svigermor var faktisk født i 1915 hun så hun var ekte første verdenskrig årgang.

Moren min likte å finne på retter, og hun hadde en greie med sitrongele med rå reven gulrot oppi. Det var jo sånn en "dobbel rett" det. Først fikk man sitrongele med gulrot til kjøttkakene og etterpå så var det sitrongele med gulrot og vaniljesaus til dessert. Nei, jeg syntes ikke det var godt.. verst var det når vi hadde stekt torskerogn (ikke godt det heller) med den der hersens geleen til..

Men jeg skal egentlig ikke si så mye, jeg er ingen stor matkunstner og bør egentlig bare være takknemlig når jeg får ferdigservert mat som jeg har sluppet å lage selv!

[xxx12345]

Apropos pizza, så er det jo opprinnelig restemat. Italienerne er ramme på å bruke rester (som sikkert Ingvild kan bekrefte). Enten lager man en deigbunn og har restene på eller amn rører det sammen med et egg eller tre og steker det i ovnen som en pannerett

[Huldra]

Moren min likte å finne på retter, og hun hadde en greie med sitrongele med rå reven gulrot oppi. Det var jo sånn en "dobbel rett" det. Først fikk man sitrongele med gulrot til kjøttkakene og etterpå så var det sitrongele med gulrot og vaniljesaus til dessert. Nei, jeg syntes ikke det var godt.. verst var det når vi hadde stekt torskerogn (ikke godt det heller) med den der hersens geleen til..

Men jeg skal egentlig ikke si så mye, jeg er ingen stor matkunstner og bør egentlig bare være takknemlig når jeg får ferdigservert mat som jeg har sluppet å lage selv!

Å FY!

Apropos pizza, så er det jo opprinnelig restemat. Italienerne er ramme på å bruke rester (som sikkert Ingvild kan bekrefte). Enten lager man en deigbunn og har restene på eller amn rører det sammen med et egg eller tre og steker det i ovnen som en pannerett

Takk for info, men dette er sånt du ikke bør fortelle videre til "eksperimentelle" kokker.. Det er nettopp dette kjøkkendamene på internatskoler vet (og ikke så mye annet) om nettopp pizza..

[Ingvild]

Apropos pizza, så er det jo opprinnelig restemat. Italienerne er ramme på å bruke rester (som sikkert Ingvild kan bekrefte). Enten lager man en deigbunn og har restene på eller amn rører det sammen med et egg eller tre og steker det i ovnen som en pannerett

Vertsdamen her er i alle fall veldig flink til å bruke rester - men jeg merker ikke at det er rester fordi maten er helt forskjellig fra den jeg spiste dagen før. Så jo, de er vel flinke til å bruke rester.

Jeg har også en pizzahistorie! Riktignok ikke min egen, jeg er jo født etter fjortende verdenskrig jeg, men min fars. Da han var på min alder fikk han en pizzakokebok, hvor det også var oppskrift på ... dessertpizza! Med tomatsaus, banan i skiver, syltetøy, ost og vaniljeis (vaniljeisen ble selvfølgelig ikke lagt på pizzaen før steking, men etterpå). Det smakte visstnok ikke så veldig godt.

[Debbie]

Her er mine pizzahistorier, og jeg er født så jeg er akkurat passe gammel..

Hadde noen venniner på besøk som hadde bodd noe avsondret, dog var de velholdte(hvertfall foreldrene) så de hadde egen kokk og hadde aldri lært å lage mat..

Jeg inviterte på pizza, og spurte om de kunne sette den i ovnen(var en grandis, de hadde aldri smakt før) jeg skulle bare tørke over bikkja.. De satte den inn, og etter en stund synes jeg det luktet veldig rart.. De hadde ikke skjønt de skulle fjerne plasten

Ellers husker jeg en annen gang jeg og min vennine har så sugne på pizza, og alt vi hadde i kjøleskapet var makrell i tomat og ost- smakte okei ikke fantastisk

[PsychoLynx]

:aww: har ingen gode pizzahistorier jeg. Annet enn da Lars (daværende IKKE samboer, men på flørtern) var på hyttetur og stekte pizza oppå jøtulen.. Og man må jo snu den for å få smeltet ost, sant?

Også har jeg et bilde på tlf her, mottat av Monica_n for noen år siden, der de steker grændis på engangsgrill...

[Mari]

Annet enn da Lars (daværende IKKE samboer, men på flørtern) var på hyttetur og stekte pizza oppå jøtulen.. Og man må jo snu den for å få smeltet ost, sant?

Også har jeg et bilde på tlf her, mottat av Monica_n for noen år siden, der de steker grændis på engangsgrill...

En kompis av meg prøvde grandis i frityrkokeren en gang.

[Peers]

*klippe diverse matopplevelser*

Fysj! Ingenting av det der hørtes godt ut

[PsychoLynx]

En kompis av meg prøvde grandis i frityrkokeren en gang.

haha, ser for meg jobben med å vaske rent