Gå til innhold
Hundesonen.no

Depresjoner og genetisk arvbarhet


Whoopsis

Recommended Posts

Skrevet

Har nå prosjekt om psykisk helse, og gruppen min skal da snakke om depresjoner og årsaker til at depresjoner oppstår hos unge i dag. I den forbindelse skal vi drøfte hvordan arv og miljø påvirker muligheten for å bli deprimert, og jeg skal skrive om arvbarheten til forskjellige typer depresjoner.

Er det noen som tilfeldigvis vet mye om dette temaet? Jeg har funnet noe fakta, men vil gjerne ha mer info om noen har. De fleste steder står det at arv spiller en stor rolle ved de mest alvorlige depresjonene, og en mindre rolle (om noen) ved mindre alvorlige depresjoner. Men mer enn det sliter jeg med å finne..

Skrevet

Hvilket nivå av informasjon er du ute etter? Jeg har lest en haug med fakta om depresjon og sitter inne med blanda info, kan neppe komme med direkte referanser.

Vi kan arve det rent biologiske, men vi kan også arve negative attribusjonsmønstre (å tenke negativt. Eks. Mor tenker alltid på verste utfall av en situasjon eller gjennomgående bruker unskyldninger som "Det kommer aldri til å gå bra", "det kommer ikke jeg/vi/du til å klare").

Jeg vil anta det er det biologiske du er ute etter.

Signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin er viktige for vår sinnsstemning. Hjernecellene trenger spesielt tilgang til serotonin, og det er lav produksjon av dette signalstoffet som gjerne er problemet ved depresjon.

Dette er den biologiske tilstanden som kan arves.

Medikamenter/medisiner øker produksjonen av serotonin, noe som kan gjøre oss litt lettere til sinns, men det bryter ikke med det negative attrubusjonsmønsteret, vi kommer fortsatt til å tenke negativt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Serotonin

http://www.google.no/search?hl=no&source=hp&q=Serotonin&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

www.sporpsykologen.no er et nettsted drevet i regi av Universitetet i Tromsø, her er et svar fra dem angående arv:

http://sporpsykologen.no/svar/?__requestid=__requestid4b73424be4966

Håper det hjalp.

Skrevet

Hvilket nivå av informasjon er du ute etter? Jeg har lest en haug med fakta om depresjon og sitter inne med blanda info, kan neppe komme med direkte referanser.

Vi kan arve det rent biologiske, men vi kan også arve negative attribusjonsmønstre (å tenke negativt. Eks. Mor tenker alltid på verste utfall av en situasjon eller gjennomgående bruker unskyldninger som "Det kommer aldri til å gå bra", "det kommer ikke jeg/vi/du til å klare").

Jeg vil anta det er det biologiske du er ute etter.

Signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin er viktige for vår sinnsstemning. Hjernecellene trenger spesielt tilgang til serotonin, og det er lav produksjon av dette signalstoffet som gjerne er problemet ved depresjon.

Dette er den biologiske tilstanden som kan arves.

Medikamenter/medisiner øker produksjonen av serotonin, noe som kan gjøre oss litt lettere til sinns, men det bryter ikke med det negative attrubusjonsmønsteret, vi kommer fortsatt til å tenke negativt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Serotonin

http://www.google.no/search?hl=no&source=hp&q=Serotonin&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

www.sporpsykologen.no er et nettsted drevet i regi av Universitetet i Tromsø, her er et svar fra dem angående arv:

http://sporpsykologen.no/svar/?__requestid=__requestid4b73424be4966

Håper det hjalp.

Tusen takk! Jeg vil gjerne også høre litt om å arve negative tankemønstre. Får man dette gjennom oppveksten(da vil det vel gå mer på miljø), eller ligger dette også i genene? Arver man til en viss grad egenskaper som sårbarhet og følsomhet? Leste det i en bok, men har ikke funnet det i andre kilder. Dette er bare videregåendepensum, og jeg skal prøve å ikke gjøre det for "naturfaglig" iom at dette mer er en samf. presentasjon. Men jo mer jeg vet, jo bedre :)

Edit: Den nederste linken fungerer ikke..

Skrevet

Tusen takk! Jeg vil gjerne også høre litt om å arve negative tankemønstre. Får man dette gjennom oppveksten(da vil det vel gå mer på miljø), eller ligger dette også i genene? Arver man til en viss grad egenskaper som sårbarhet og følsomhet? Leste det i en bok, men har ikke funnet det i andre kilder. Dette er bare videregåendepensum, og jeg skal prøve å ikke gjøre det for "naturfaglig" iom at dette mer er en samf. presentasjon. Men jo mer jeg vet, jo bedre :whistle:

Edit: Den nederste linken fungerer ikke..

Hm, den fungerer hos meg..

www.sporpsykologen.no ihvertfall

Sendt deg pm.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hvis hun spiser opp maten er det vel bare å enten gi henne mer, eller mer energirik mat? Høyenergifôr for jakthunder er for eksempel et godt alternativ.
    • Maten blir som oftest spist opp med en gang. Jeg har sett at hun spiser både tørr for og vom men hun spiser ikke nok siden hun fortsatt er undervektig. Skal bestille en time hos vetrinæren.
    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...