Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å like hundebur?


MariaN

Recommended Posts

Vi er på utkikk etter ny bil. Stasjonsvogn er jo genialt mtp på plass til (u)dyret mitt :lol:

Da må han jo selvfølgelig få seg ett BUR under kjøreturen.

Spørsmålet er:

hvordan gå fram for å venne han på det?

Mange sier; "du spør aldri en belger", "en belger skal aldri få muligheten til å tenke" osv.

Skal jeg bare knørve han sammen og trykke han inn i buret da eller?

Det høres jo helt feil ut. Pluss at bikkja er 32 kg. Vanskelig for lille meg å sloss med et sånt beist.

Han steiler og blånekter når det er noe han virkelig ikke vil og har dårlig erfaring med, som feks på vei inn til dyrelegen -hvor de er slemme og setter sprøyter i baken :)

Prøvde å få han baki bagasjen en gang tidligere, da vi lånte en bil. Jeg brukte en halvtime for å få han inn. Og dette uten bur.

Jeg skjønner jo at tålmodighet, ros og godbiter er nøkkelordet her.

Og vil han noen gang trives med å kjøre bil? Blir det bedre med bur for han, enn at han sitter løst??

(Vi hadde sele til han, men han sitter så framover lent at selen presser rundt halsen/brystkasse. Sånn standard bilsele fra Zoo)

Han har sittet baki bil før(ikke baksetet, men bagasjen), og han er desperat etter å komme fram til meg. Stresser og sikler også veldig mye under kjøretur.

Jeg håper ikke at han kommer til å ha det enda mer ubehagelig i bur.

Tips og triks for å gjøre kjøreturen mer behagelig for han, vil jeg gjerne høre om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruke type veldig lang tid på å venne han til den? Slik som vi gjør med hjemme alene tiden. Inn i bilen ut igjen x noen ganger, inn i bilen, vær der litt x noen ganger, inn i bilen lukke nesten igjen luka x noen ganger osv. La det skje noe morsomt etterpå, så han har noe å se frem til :lol: Andre lure forslag har jeg ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare "knørver og trykker", jeg.. Med voksne hunder som plutselig finner det for godt å ikke ville inn i buret jeg har bestemt de skal inn i.

En valp løfter jeg rolig, men bestemt, setter den fra meg der den skal være, lukker grinden og reiser avgårde.. :)

Hvis man skal gjøre det snillere - ja da ville jeg ha ventet til våren, hatt bilen stående åpen utenfor huset - latt hunden få godiser, ben, kanskje til og med middagen sin servert inne i buret i bilen. :lol:

(Forutsetter at man har bilen på egen gårdsplass, da)

Alt 2 - at man tar med hunden en tur i bilen foran hver eneste hyggelige tur i skog og mark. Dvs inn i bilen - vips ut igjen og avgårde på tur! (Hvis man ikke nødvendigvis må kjøre for å komme til skog og mark, såklart). Og viser tydelig - ikke inni buret = ikke noen tur.

Alt 3 - hør med noen som har en løpetispe - la henne hoppe inn først, og han etter. Flere ganger. Også kanskje han forbinner buret med noe veldig positivt etterpå. :)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nei.. Altså.. Jeg spør ikke mine belgere om de vil noe jeg, men jeg hverken sloss eller er slem med de av den grunn. Belgere er lettlurte hunder, om du later som at det har gått bra hver dag i deres liv, så gjør det som regel det (teite bikkjene :icon_redface: ).

Om det ikke funker, så pælmer jeg inn en pølsebit, løfter bikkja og dytter h*n inn mens jeg sier "hopp". Når man har gjort det X antall ganger, så er hunder ganske greie sånn at de til slutt tror at hopp betyr det å være inni buret, og hopper inn selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden din. Men hvordan er fremgangs måten på valp?? Skal man liksom bare putte de inn i buret å kjøre et stykke, for å så ha det KJEMPEGØY når man kommer frem?? Og skal man overse/høre skrikingen hun garantert kommer til å lage? Sitte på fanget er helt ok, bryr seg overhode ikke, men i dag skal vi endelig kjøpe bilbur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stort sett hatt hunder som synes det er greit å sitte bak i bur i bilen. Så dermed vet jeg ikke så mye om hvordan det er å ha en som hyler og ikke vil.

Jeg har rett og slett bare putta valpen inn. En sånn ting som å venne hunden til bilbur er noe jeg aldri har tenkt på at man skal trene på. Har bare gjort det. Og det funker greit. Salukivalpen min er ikke overbegeistra og trekker gjerne i båndet bort fra bilen. Jeg bare løfter henne inn og lukker igjen. Da legger hun seg ned og sover sammen med "storesøster". Men skjønner at ikke alle reagerer slik. Hyl og skrik ville jeg nok bare oversett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, med alle de valpene jeg har kjørt med, så er det fåtallet som hyler og skriker. Så det ville jeg absolutt ikke regne med som en selvfølge.

Jeg putter valpen i bur - har gjerne buret slik at den kan se meg, et eller annet menneske eller en/fler av de andre hundene. Alle andre er jo rolige i bilen - hvorfor skal da valpen gå helt bananas?

Skulle den pipe litt, snakker jeg litt eller synger (fortrinnsvis hvis jeg er alene i bilen, da!) - og da pleier de å roe seg ned og sovne så søtt.

Er det en riktig liten valp (dvs lite bur), setter jeg det på setet ved siden av meg - da er det jo aldri noe problem.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nei.. Altså.. Jeg spør ikke mine belgere om de vil noe jeg, men jeg hverken sloss eller er slem med de av den grunn. Belgere er lettlurte hunder, om du later som at det har gått bra hver dag i deres liv, så gjør det som regel det (teite bikkjene :) ).

Om det ikke funker, så pælmer jeg inn en pølsebit, løfter bikkja og dytter h*n inn mens jeg sier "hopp". Når man har gjort det X antall ganger, så er hunder ganske greie sånn at de til slutt tror at hopp betyr det å være inni buret, og hopper inn selv..

*nikke*

Ikke for å kuppe tråden din. Men hvordan er fremgangs måten på valp?? Skal man liksom bare putte de inn i buret å kjøre et stykke, for å så ha det KJEMPEGØY når man kommer frem?? Og skal man overse/høre skrikingen hun garantert kommer til å lage? Sitte på fanget er helt ok, bryr seg overhode ikke, men i dag skal vi endelig kjøpe bilbur!

Jepp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vendt de til bur fra valpestadiet, og framgangsmåten er å ha buret tilgjengelig hele tiden, gi godbiter og bein inni der, og er valpen søvning, bære den inn der og la den sove, og så lukke igjen døren. Ikke åpne før den er stille hvis den piper, og så flytte buret til soveplassen for natten, og gjør buret til hundens plass, på samme måte som en kurv.

Da blir hunden vandt, og kan lett legges i bur i bilen. Men helt ibegynnelsen har jeg valpen på fanget i bilen.

Men når det er en voksen hund det er snakk om, ville jeg vel egentlig bare tatt den inn der og lukket igjen, og oversett bråket og kjørt avsted. Gitt et tyggebein eller noe for å distrahere. Så vil nok hunden venne seg til buret etterhvert, når han innser at det ikke nytter å gjøre motstand eller bråke. Er det ille, ta på hørselsvern. Det gjorde jeg med første valpen. Hun skrek som et uvær i begynnelsen. Er han virkelig ille, ville jeg tatt med buret innomhus og trent på det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke buret som er problemet, men å sitte adskilt fra deg, da? Hiv noen godbiter inn og hiv bikkja etter. Må du sloss med ham en halvtime, trenger du hjelp slik at det blir en kort og grei og "her er det ikke rom for noe dill, for det er faktisk sånn det skal være", prossess. Så får han heller sitte baki der og hyle, uten å gi noe oppmerksomhet på det, whatsoever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bare jeg skulle si at kjøreturen gikk kjempefint. Vi fant nemlig en fint bur på tilbud i dag, så vi dro å kjøpte det. La henne i buret, ga hu litt små godis runt i buret og kjørte avsted. Hu "kvitra" og peip en 5min, så la hu seg for å sove. Vi måtte stoppe innom svigers, så på neste kjøretur var det piping 1min eller noe før hu roet seg!

Så takk for tipsene.

(skal slutte å kuppe tråden til trådstarter nå :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nei.. Altså.. Jeg spør ikke mine belgere om de vil noe jeg, men jeg hverken sloss eller er slem med de av den grunn. Belgere er lettlurte hunder, om du later som at det har gått bra hver dag i deres liv, så gjør det som regel det (teite bikkjene :) ).

Om det ikke funker, så pælmer jeg inn en pølsebit, løfter bikkja og dytter h*n inn mens jeg sier "hopp". Når man har gjort det X antall ganger, så er hunder ganske greie sånn at de til slutt tror at hopp betyr det å være inni buret, og hopper inn selv..

Enig. Belgere er lettlurte (nei, ikke prøv å si noe annet. Jeg har Border collie ;) ), si at "sånn fungerer verden", så tror de det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er smarte, de små(store) beistene. Men heldigvis kan man lett lure de litt :)

Han skulle bare ha vært en liten Chi, som jeg bare kunna ha løftet rett inn i buret.

Med mine stakkars få kg, veier jeg jo nesten like mye som bikkja og knekker ryggen om jeg skal løfte han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...