Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å like hundebur?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Vi er på utkikk etter ny bil. Stasjonsvogn er jo genialt mtp på plass til (u)dyret mitt :lol:

Da må han jo selvfølgelig få seg ett BUR under kjøreturen.

Spørsmålet er:

hvordan gå fram for å venne han på det?

Mange sier; "du spør aldri en belger", "en belger skal aldri få muligheten til å tenke" osv.

Skal jeg bare knørve han sammen og trykke han inn i buret da eller?

Det høres jo helt feil ut. Pluss at bikkja er 32 kg. Vanskelig for lille meg å sloss med et sånt beist.

Han steiler og blånekter når det er noe han virkelig ikke vil og har dårlig erfaring med, som feks på vei inn til dyrelegen -hvor de er slemme og setter sprøyter i baken :)

Prøvde å få han baki bagasjen en gang tidligere, da vi lånte en bil. Jeg brukte en halvtime for å få han inn. Og dette uten bur.

Jeg skjønner jo at tålmodighet, ros og godbiter er nøkkelordet her.

Og vil han noen gang trives med å kjøre bil? Blir det bedre med bur for han, enn at han sitter løst??

(Vi hadde sele til han, men han sitter så framover lent at selen presser rundt halsen/brystkasse. Sånn standard bilsele fra Zoo)

Han har sittet baki bil før(ikke baksetet, men bagasjen), og han er desperat etter å komme fram til meg. Stresser og sikler også veldig mye under kjøretur.

Jeg håper ikke at han kommer til å ha det enda mer ubehagelig i bur.

Tips og triks for å gjøre kjøreturen mer behagelig for han, vil jeg gjerne høre om :)

Skrevet

Bruke type veldig lang tid på å venne han til den? Slik som vi gjør med hjemme alene tiden. Inn i bilen ut igjen x noen ganger, inn i bilen, vær der litt x noen ganger, inn i bilen lukke nesten igjen luka x noen ganger osv. La det skje noe morsomt etterpå, så han har noe å se frem til :lol: Andre lure forslag har jeg ikke

Skrevet

Jeg bare "knørver og trykker", jeg.. Med voksne hunder som plutselig finner det for godt å ikke ville inn i buret jeg har bestemt de skal inn i.

En valp løfter jeg rolig, men bestemt, setter den fra meg der den skal være, lukker grinden og reiser avgårde.. :)

Hvis man skal gjøre det snillere - ja da ville jeg ha ventet til våren, hatt bilen stående åpen utenfor huset - latt hunden få godiser, ben, kanskje til og med middagen sin servert inne i buret i bilen. :lol:

(Forutsetter at man har bilen på egen gårdsplass, da)

Alt 2 - at man tar med hunden en tur i bilen foran hver eneste hyggelige tur i skog og mark. Dvs inn i bilen - vips ut igjen og avgårde på tur! (Hvis man ikke nødvendigvis må kjøre for å komme til skog og mark, såklart). Og viser tydelig - ikke inni buret = ikke noen tur.

Alt 3 - hør med noen som har en løpetispe - la henne hoppe inn først, og han etter. Flere ganger. Også kanskje han forbinner buret med noe veldig positivt etterpå. :)

Susanne

Skrevet

Da skal jeg sjekke opp dette med burleker etterpå :icon_redface:

Ser ut til at det blir bur mye fortere enn planlagt gitt. Skal prøvekjøre en Audi nå i ettermiddag :lol:

Skrevet

Tja.. Nei.. Altså.. Jeg spør ikke mine belgere om de vil noe jeg, men jeg hverken sloss eller er slem med de av den grunn. Belgere er lettlurte hunder, om du later som at det har gått bra hver dag i deres liv, så gjør det som regel det (teite bikkjene :icon_redface: ).

Om det ikke funker, så pælmer jeg inn en pølsebit, løfter bikkja og dytter h*n inn mens jeg sier "hopp". Når man har gjort det X antall ganger, så er hunder ganske greie sånn at de til slutt tror at hopp betyr det å være inni buret, og hopper inn selv..

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden din. Men hvordan er fremgangs måten på valp?? Skal man liksom bare putte de inn i buret å kjøre et stykke, for å så ha det KJEMPEGØY når man kommer frem?? Og skal man overse/høre skrikingen hun garantert kommer til å lage? Sitte på fanget er helt ok, bryr seg overhode ikke, men i dag skal vi endelig kjøpe bilbur!

Skrevet

Jeg har stort sett hatt hunder som synes det er greit å sitte bak i bur i bilen. Så dermed vet jeg ikke så mye om hvordan det er å ha en som hyler og ikke vil.

Jeg har rett og slett bare putta valpen inn. En sånn ting som å venne hunden til bilbur er noe jeg aldri har tenkt på at man skal trene på. Har bare gjort det. Og det funker greit. Salukivalpen min er ikke overbegeistra og trekker gjerne i båndet bort fra bilen. Jeg bare løfter henne inn og lukker igjen. Da legger hun seg ned og sover sammen med "storesøster". Men skjønner at ikke alle reagerer slik. Hyl og skrik ville jeg nok bare oversett.

Skrevet

Ja, med alle de valpene jeg har kjørt med, så er det fåtallet som hyler og skriker. Så det ville jeg absolutt ikke regne med som en selvfølge.

Jeg putter valpen i bur - har gjerne buret slik at den kan se meg, et eller annet menneske eller en/fler av de andre hundene. Alle andre er jo rolige i bilen - hvorfor skal da valpen gå helt bananas?

Skulle den pipe litt, snakker jeg litt eller synger (fortrinnsvis hvis jeg er alene i bilen, da!) - og da pleier de å roe seg ned og sovne så søtt.

Er det en riktig liten valp (dvs lite bur), setter jeg det på setet ved siden av meg - da er det jo aldri noe problem.

Susanne

Skrevet

Tja.. Nei.. Altså.. Jeg spør ikke mine belgere om de vil noe jeg, men jeg hverken sloss eller er slem med de av den grunn. Belgere er lettlurte hunder, om du later som at det har gått bra hver dag i deres liv, så gjør det som regel det (teite bikkjene :) ).

Om det ikke funker, så pælmer jeg inn en pølsebit, løfter bikkja og dytter h*n inn mens jeg sier "hopp". Når man har gjort det X antall ganger, så er hunder ganske greie sånn at de til slutt tror at hopp betyr det å være inni buret, og hopper inn selv..

*nikke*

Ikke for å kuppe tråden din. Men hvordan er fremgangs måten på valp?? Skal man liksom bare putte de inn i buret å kjøre et stykke, for å så ha det KJEMPEGØY når man kommer frem?? Og skal man overse/høre skrikingen hun garantert kommer til å lage? Sitte på fanget er helt ok, bryr seg overhode ikke, men i dag skal vi endelig kjøpe bilbur!

Jepp!

Skrevet

Jeg har vendt de til bur fra valpestadiet, og framgangsmåten er å ha buret tilgjengelig hele tiden, gi godbiter og bein inni der, og er valpen søvning, bære den inn der og la den sove, og så lukke igjen døren. Ikke åpne før den er stille hvis den piper, og så flytte buret til soveplassen for natten, og gjør buret til hundens plass, på samme måte som en kurv.

Da blir hunden vandt, og kan lett legges i bur i bilen. Men helt ibegynnelsen har jeg valpen på fanget i bilen.

Men når det er en voksen hund det er snakk om, ville jeg vel egentlig bare tatt den inn der og lukket igjen, og oversett bråket og kjørt avsted. Gitt et tyggebein eller noe for å distrahere. Så vil nok hunden venne seg til buret etterhvert, når han innser at det ikke nytter å gjøre motstand eller bråke. Er det ille, ta på hørselsvern. Det gjorde jeg med første valpen. Hun skrek som et uvær i begynnelsen. Er han virkelig ille, ville jeg tatt med buret innomhus og trent på det der.

Skrevet

Det er vel ikke buret som er problemet, men å sitte adskilt fra deg, da? Hiv noen godbiter inn og hiv bikkja etter. Må du sloss med ham en halvtime, trenger du hjelp slik at det blir en kort og grei og "her er det ikke rom for noe dill, for det er faktisk sånn det skal være", prossess. Så får han heller sitte baki der og hyle, uten å gi noe oppmerksomhet på det, whatsoever.

Skrevet

Tenkte bare jeg skulle si at kjøreturen gikk kjempefint. Vi fant nemlig en fint bur på tilbud i dag, så vi dro å kjøpte det. La henne i buret, ga hu litt små godis runt i buret og kjørte avsted. Hu "kvitra" og peip en 5min, så la hu seg for å sove. Vi måtte stoppe innom svigers, så på neste kjøretur var det piping 1min eller noe før hu roet seg!

Så takk for tipsene.

(skal slutte å kuppe tråden til trådstarter nå :) )

Skrevet

Tja.. Nei.. Altså.. Jeg spør ikke mine belgere om de vil noe jeg, men jeg hverken sloss eller er slem med de av den grunn. Belgere er lettlurte hunder, om du later som at det har gått bra hver dag i deres liv, så gjør det som regel det (teite bikkjene :) ).

Om det ikke funker, så pælmer jeg inn en pølsebit, løfter bikkja og dytter h*n inn mens jeg sier "hopp". Når man har gjort det X antall ganger, så er hunder ganske greie sånn at de til slutt tror at hopp betyr det å være inni buret, og hopper inn selv..

Enig. Belgere er lettlurte (nei, ikke prøv å si noe annet. Jeg har Border collie ;) ), si at "sånn fungerer verden", så tror de det :D

Skrevet

De er smarte, de små(store) beistene. Men heldigvis kan man lett lure de litt :)

Han skulle bare ha vært en liten Chi, som jeg bare kunna ha løftet rett inn i buret.

Med mine stakkars få kg, veier jeg jo nesten like mye som bikkja og knekker ryggen om jeg skal løfte han :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...