Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ser dagene deres ut med aktivisering av hunden?


Ville

Recommended Posts

Jeg trener to jaktlabber til jaktprøver, men må innrømme at vintern er roligere aktvitetsmessig enn sommerhalvåret. På sommern er det luftetur om morgenen, 20 min sykkeltur når jeg kommer hjem fra jobb, så 1 times hardtrening på kvelden og lufting seint. Men nå er det luftetur om morgenen, luftetur når jeg kommer hjem fra jobb og 20 minutter lydighetstrening på kvelden og sen luftetur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke på at man får en plaget og stressa hund om den brukes, det er ikke mengden den brukes, det er hvordan den brukes.

Nå har ikke jeg en brukshund, eller noen krevende rase, har en dvergpuddel. Men hun får 10-15min tisserunde på morgenen, 1-2t tur i løpet av dagen en gang (varierer med dagsplanen når denne blir) hvor vi nå om vinteren går i parken med en del lydighetsøvelser (hverdagslydighet mest) flettet inn. Vanligvis finner vi hunder hun får leke med en stund. På kvelden blir det ny liten runde, 10-20min.

Så fort det blir bart blir det minst 2 skikkelige runder i skogen i uka. Det skal også bli mer treninger, da i lydighet og agility. Ellers er hun med på det aller meste.

Hun er, tross mye aktivitet (sammenliknet med påstanden om at 20-30min er nok), en veldig rolig og stabil hund. Hun har en velfungerende av-knapp og er en drøm å ha i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ei fox terrier tispe på 21mnd.

Hverdager med skole:

15 - 20 min med tisserunde på morgenen.

1,5 til 2,5 timers tur når jeg har kommet hjem (hun er sjelden alene mer enn 5 timer). Da går hun løs, vi trener innkalling, fvf, godbitsøk, kaster ball etc. Går regelmessig på tur med andre hunder så hun får leke.

På kvelden blir det 15 - 20 minutter med tisserunde og eventuelt litt løs og kaste litt ball i parken.

Hun er med i stallen to dager i uken, og da går hun løs sammen med de andre hundene. Da blir det ikke så lang tur, men da er hun ganske sliten etter å ha vært i stallen.

I helgene så varierer det hva vi gjør. Noen ganger drar vi på treff, lange turer osv. Regelen er at jeg prøver å gå på tur/trene minimum 1,5 time hver dag pluss tisseturene.

Til det Ross skriver om Turid Rugaas vil jeg si at jeg tror dette kan være en effektiv "kur" for en hund som sliter med stress og nervøsitet. Jeg har selv hatt hjelp av Turid til Colliehannen jeg tidligere hadde, som hadde denne problematikken. Der fikk vi råd om å slappe av mest mulig, og at alt skulle gå rolig for seg, men det var i en viss tidsperiode for å roe han ned. Søvn avler søvn, og hvis hunden ligger inne å sover hele dagen blir den trøttere. Jeg ser ikke så mye positivitet og spenning i en hundehverdag som går ut på å ligge inne nesten hele døgnet. De blir passive og kjeder seg.

Hunder som blir godt aktivisert og klarer å slappe av inne ville nok kjedet seg hvis det plutselig ble så lite aktivisering. Det er viktigere å starte med ro trening fra de er valper hvis man ser at hunden sliter med å slappe av etter tur. I ekstreme tilfeller kan det du snakker om her fungere og gjøre hunden mer avslappet. Hva mener hun at hensikten er med dette på normale hunder da`? Hva er begrunnelsen til at hunden ikke skal trenes med? For å forebygge eventuelt stress som mange hunder aldri sliter med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak av de to faste arbeidsdagene i uka, har jeg en hverdag som uten Aiko lett kunne blitt veldig stillesittende, da jeg skriver på masteroppgaven min. Takket være henne ser mine lufteturer slik ut:

Morgen: Står opp, prøver å vekke hunden for å komme meg på tur. Til slutt bestemmer hun seg for å åle seg ut av buret, etter å ha lagt potene over øynene i forsøket på å overbevise meg om at hun ikke er der. Jeg venter i spenning på å få komme ut mens hun spiser frokost. Så går vi ut og er vanligvis i snøen i rett under 1 time. Da baser vi, aker, leker med andre hunder mens vi trener innkalling og søker.

De dagene jeg er på jobb, går Claudio (min ene sambis) ut med Aiko da han våkner. Det pleier å passe bra med sovetrollets døgnrytme.

Ca kl 15: Går ut for tur nr 2. Nå er Aiko mer enn villig til å lufte meg, så vi går en runde for å titte på livet. Er ute minimum 30 min, men de dagene vi skal noe, tisser hun bare, før vi går opp og spiser før vi etter et par timer igjen drar ut for å finne på kule ting sammen. Dette holder vi da gjerne på med resten av ettermiddagen/kvelden (for det er bittelitt morsommere å være sammen med henne, bror Mio og eieren hans Ailin enn å skrive oppgave, nemlig..).

Om vi ikke har planer sammen med andre, drar vi gjerne opp til Stensparken hvor trollbolla presenterer meg for mange hunder og menneskene deres. Jeg koser meg med de på to bein, mens hun stormer rundt og sjarmerer alle, før hun begynner å sette seg på avstand og bare titte. Det er sånn hun forteller meg at det er på tide å gå hjem igjen. Nå sover hun gjerne fram til vi voksne skal legge oss, og da går vi ned for å tisse litt. Dersom det ikke har blitt så mye herjing, men vi heller har trent hjemme (som vi gjør omtrent 2-3 ganger i uka) tar vi en runde på ca 30-40 min for å avslutte dagen.

Aiko er kjemperolig inne når det er naturlig, men samtidig veldig kreativt rampete. Hverdagene er stort sett ganske morsomme, hehe. Jeg har vært veldig bestemt på at jeg ikke vil at hun skal lære seg at herjing inne er greit, så det er ute vi tar ut energi og lekelyst. Vi er fortsatt i undersøkelsesfasen for hvor mye hun orker og trenger, men sjøl om jeg bare har hatt hund i 4 mnd, har jeg tenkt selvstendig i omtrent 27 år, så jeg regner med at dette vil løse seg naturlig, Turid Rugaas eller ikke. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...