Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ser dagene deres ut med aktivisering av hunden?


Ville

Recommended Posts

Jeg trener to jaktlabber til jaktprøver, men må innrømme at vintern er roligere aktvitetsmessig enn sommerhalvåret. På sommern er det luftetur om morgenen, 20 min sykkeltur når jeg kommer hjem fra jobb, så 1 times hardtrening på kvelden og lufting seint. Men nå er det luftetur om morgenen, luftetur når jeg kommer hjem fra jobb og 20 minutter lydighetstrening på kvelden og sen luftetur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke på at man får en plaget og stressa hund om den brukes, det er ikke mengden den brukes, det er hvordan den brukes.

Nå har ikke jeg en brukshund, eller noen krevende rase, har en dvergpuddel. Men hun får 10-15min tisserunde på morgenen, 1-2t tur i løpet av dagen en gang (varierer med dagsplanen når denne blir) hvor vi nå om vinteren går i parken med en del lydighetsøvelser (hverdagslydighet mest) flettet inn. Vanligvis finner vi hunder hun får leke med en stund. På kvelden blir det ny liten runde, 10-20min.

Så fort det blir bart blir det minst 2 skikkelige runder i skogen i uka. Det skal også bli mer treninger, da i lydighet og agility. Ellers er hun med på det aller meste.

Hun er, tross mye aktivitet (sammenliknet med påstanden om at 20-30min er nok), en veldig rolig og stabil hund. Hun har en velfungerende av-knapp og er en drøm å ha i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ei fox terrier tispe på 21mnd.

Hverdager med skole:

15 - 20 min med tisserunde på morgenen.

1,5 til 2,5 timers tur når jeg har kommet hjem (hun er sjelden alene mer enn 5 timer). Da går hun løs, vi trener innkalling, fvf, godbitsøk, kaster ball etc. Går regelmessig på tur med andre hunder så hun får leke.

På kvelden blir det 15 - 20 minutter med tisserunde og eventuelt litt løs og kaste litt ball i parken.

Hun er med i stallen to dager i uken, og da går hun løs sammen med de andre hundene. Da blir det ikke så lang tur, men da er hun ganske sliten etter å ha vært i stallen.

I helgene så varierer det hva vi gjør. Noen ganger drar vi på treff, lange turer osv. Regelen er at jeg prøver å gå på tur/trene minimum 1,5 time hver dag pluss tisseturene.

Til det Ross skriver om Turid Rugaas vil jeg si at jeg tror dette kan være en effektiv "kur" for en hund som sliter med stress og nervøsitet. Jeg har selv hatt hjelp av Turid til Colliehannen jeg tidligere hadde, som hadde denne problematikken. Der fikk vi råd om å slappe av mest mulig, og at alt skulle gå rolig for seg, men det var i en viss tidsperiode for å roe han ned. Søvn avler søvn, og hvis hunden ligger inne å sover hele dagen blir den trøttere. Jeg ser ikke så mye positivitet og spenning i en hundehverdag som går ut på å ligge inne nesten hele døgnet. De blir passive og kjeder seg.

Hunder som blir godt aktivisert og klarer å slappe av inne ville nok kjedet seg hvis det plutselig ble så lite aktivisering. Det er viktigere å starte med ro trening fra de er valper hvis man ser at hunden sliter med å slappe av etter tur. I ekstreme tilfeller kan det du snakker om her fungere og gjøre hunden mer avslappet. Hva mener hun at hensikten er med dette på normale hunder da`? Hva er begrunnelsen til at hunden ikke skal trenes med? For å forebygge eventuelt stress som mange hunder aldri sliter med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak av de to faste arbeidsdagene i uka, har jeg en hverdag som uten Aiko lett kunne blitt veldig stillesittende, da jeg skriver på masteroppgaven min. Takket være henne ser mine lufteturer slik ut:

Morgen: Står opp, prøver å vekke hunden for å komme meg på tur. Til slutt bestemmer hun seg for å åle seg ut av buret, etter å ha lagt potene over øynene i forsøket på å overbevise meg om at hun ikke er der. Jeg venter i spenning på å få komme ut mens hun spiser frokost. Så går vi ut og er vanligvis i snøen i rett under 1 time. Da baser vi, aker, leker med andre hunder mens vi trener innkalling og søker.

De dagene jeg er på jobb, går Claudio (min ene sambis) ut med Aiko da han våkner. Det pleier å passe bra med sovetrollets døgnrytme.

Ca kl 15: Går ut for tur nr 2. Nå er Aiko mer enn villig til å lufte meg, så vi går en runde for å titte på livet. Er ute minimum 30 min, men de dagene vi skal noe, tisser hun bare, før vi går opp og spiser før vi etter et par timer igjen drar ut for å finne på kule ting sammen. Dette holder vi da gjerne på med resten av ettermiddagen/kvelden (for det er bittelitt morsommere å være sammen med henne, bror Mio og eieren hans Ailin enn å skrive oppgave, nemlig..).

Om vi ikke har planer sammen med andre, drar vi gjerne opp til Stensparken hvor trollbolla presenterer meg for mange hunder og menneskene deres. Jeg koser meg med de på to bein, mens hun stormer rundt og sjarmerer alle, før hun begynner å sette seg på avstand og bare titte. Det er sånn hun forteller meg at det er på tide å gå hjem igjen. Nå sover hun gjerne fram til vi voksne skal legge oss, og da går vi ned for å tisse litt. Dersom det ikke har blitt så mye herjing, men vi heller har trent hjemme (som vi gjør omtrent 2-3 ganger i uka) tar vi en runde på ca 30-40 min for å avslutte dagen.

Aiko er kjemperolig inne når det er naturlig, men samtidig veldig kreativt rampete. Hverdagene er stort sett ganske morsomme, hehe. Jeg har vært veldig bestemt på at jeg ikke vil at hun skal lære seg at herjing inne er greit, så det er ute vi tar ut energi og lekelyst. Vi er fortsatt i undersøkelsesfasen for hvor mye hun orker og trenger, men sjøl om jeg bare har hatt hund i 4 mnd, har jeg tenkt selvstendig i omtrent 27 år, så jeg regner med at dette vil løse seg naturlig, Turid Rugaas eller ikke. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...