Gå til innhold
Hundesonen.no

Skiløper brakk nakken i møte med hund


xxx12345

Recommended Posts

Fryktelig uheldig! Nå vet ikke jeg hvordan dette skjedde, men jeg har vært 1 tur i bymarka i år, og du værden for en fart folk kommer i og hvor lite hensyn de tar til folk med og uten hund! Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av den timen, jeg holdt på og bli påkjørt, og måtte to ganger gå ut av løypa for ikke og bli meid ned. Dette var ikke folk med hund, men treningsnarkomaner som oppfører seg som de eier løypa og tar 0 hensyn, uansett. Og en annen ting, den skadde sier: hvorfor kan ikke folk ta på seg hodelykt og gå andre steder om de vil ha med hund?! Hvorfor ikke ha på seg hodelykt og gå andre steder om man vil kjøre ukontrollert og uten å ta hensyn til andre? Enten får de lage en/flere treningsløyper hvor treningsnarkomane kan kjøre villmann uten hensyn til andre, og noen løyper for tur/hunde folk, ellers så får de jaggu meg finne seg i å møte begge deler i lysløypa også! Selvfølgelig skal man ta hensyn, og det er jeg veldig obs på, men hvorfor kan ikke de uten hund også ta litt hensyn? Man er da ikke nødt til og komme i 70 rundt svinger i nedoverbakke i løyper for allmennheten.

Dette trenger ikke ha sammenheng med det som skjedde her, men jeg synes det er synd at ting alltid skal gå utover hund/hundeeiere. Det er minst like stor sjanse for å bli meid ned av frekke skiløpere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at har man hund så bør man ta hensyn til alle andre som også benytter seg av løypa. Ja så klart skal ivrige skigåere også gjøre dette. Men synes ikke man ska ha mindre kontroll på hunden bare fordi treningsnarkomane gjør som de vil.

Det går an å ha kortere bånd på hunden så den ikke får mulighet til å krysse løypa? Ser ikke problemet. Og de som har 110% kontroll på bikkja kan ha den løs.

Jeg var der med Tila i jula og det var mange folk der. Nå gikk jeg ikke i skiløypa fordi jeg ikke hadde ski. Men de kommer i god fart ja. Men jeg tok da hensyn til andre når jeg krysset løypa med henne. Holdt henne inntil meg for hu er ei lita vims.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle skal ta hensyn selvfølgelig, men hundeeiere kan passe litt ekstra på, og bør kanskje ikke gå i de mest folkefylte løypene med en hund de ikke kan "styre" og ha 100% kontroll på. Det finnes personer som også trener seg opp til noe, og hvor ellers skal de få trent henn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gnrk... Om noen skal unnskylde seg med at "JEG må få lov til å la være å vise hensyn" - så gidder ikke jeg vise noe mer hensyn selv. Det kan like gjerne være hund som er i veien for skiløper - som et barn i veien for skiløper. Hvor skal 3-4 åringer lære seg å gå på ski, hvis de står i fare for å bli meid ned av mannen i kondomdress?

Det være sagt - å gå i lysløype med hund krever jo en viss form for "alertness", du lar ikke bikkja blokkere hele veien.... Akkurat som skiløpermannen tar hensyn og ikke kjører 100km/t i svingen :wub: Det er en grunn til at jeg aldri gidder å gå på ski i lysløypene, og det er fordi jeg selv uten hund føler meg i fare for å bli kjørt ned bakfra eller spiddet av et eller annet fartsfantom. En gang jeg og ei veninne gikk til fots heeeeelt ytterst i kanten - på rekke (ikke i bredda) og uten hund - kom det en gjeng gutter med skiklubb-dress på seg som omtrent dytta oss ut av løypa og ba oss hute oss til ******* ut av løypa med mindre vi hadde ski på bena. Akk så gledelig det er med medmennesklig respekt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle skal ta hensyn selvfølgelig, men hundeeiere kan passe litt ekstra på, og bør kanskje ikke gå i de mest folkefylte løypene med en hund de ikke kan "styre" og ha 100% kontroll på. Det finnes personer som også trener seg opp til noe, og hvor ellers skal de få trent henn?

Tja mange av disse som trener mot noe er nok enige i at de med hund kan finne seg andre plasser, men hvorfor skal vi det? Så lenge vi tar hensyn så har vi like mye i lysløypa og gjøre som de som trener aktivt, det er lange strekkninger uten lys som de henviser oss til, men hvorfor kan ikke de ha på seg hodelykt og gå der selv? de kan trene like godt der! Man kan ikke kjøre opp skiløyper over alt i marka også skal ikke 'normale' folk få bruke de, enten de går til fots eller har med hund, eller bare vil ha en rolig ski tur.

Er det rettferdig at jeg(og helt sikkert mange andre) ikke tørr og bruke skiløypa fordi vi er redde for og bli nedkjørt? Er det rettferdig at man ikke kan ha med ungene på søndagstur fordi noen forventer at det er klar bane uansett og bare kjører?

Selvfølgelig skal man ta hensyn, og det gjør jeg etter beste evne, men kan ikke også de uten hund ta litt hensyn innimellom? Man kan trene uten å kjøre det det går i nedoverbakker, eller man kan finne plasser uten folk og gjøre slike stunt på så lenge det ikke finnes rene treningsløyper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke så mange barn som går i bånd i skiløpyene, for det er vel der den største faren ligger ang hundeeiere vil jeg tro. Det er ikke alltid så lett å se båndet mellom hund og eier, og alt for mange har såpass dårlig kontroll på dyra sine, at de ikke klarer å bestemme hvor de skal løpe (de løper litt over alt, i stede for rett foran). Og skal man ferdes i såpass befolkede løyper som enkelte lysløyper er, skal man søren meg ha knallkontroll på bikkja. Men om hundefolk skal ha "jeg går rett fram" mentalitet som enkelte har, eller bare unskylde seg med "det kunne ha vært et barn", så kommer det til å ende med at vi blir nekta fler og fler steder å ferdes med hundene. Og hvordan skispor tidvis ser ut i tillegg, så skjønner jeg godt at både den ene og den andre har lyst at hundeeiere skal dra dit pepperen gror. Det er visst festlig at bikkja driter midt i sporet for mange, for de gidder ikke å vippe dritten vekk med staven en gang.

Har man ikke skikkelig kontroll på hunden, så drar man på seg hodelykt og går de stedene man ikke treffer folk. Og kanskje starte å trene litt før man skal drasse med seg dyra ut. Det går tidvis fort med hund, og ting skjer plutselig. Da skal man både ha lydige hunder, være klar over hvordan utstyr virker med tanke på å løse ut hundene og faktisk ha litt kontroll på armer og bein selv. Flere jeg har truffet på kjører faktisk med kroker/festemetoder som er harde og vanskelige å løse ut, eller ikke mulighet overhode.

Det er tragisk at slike ting må skje, uten at folk tar noe lærdom av det. Alt for mange kommer nok til å labbe ut i løypene med minen om at "det skjer ikke meg", "jeg gir litt blaffen", "hva om det hadde vært et barn" (få barn jeg har sett, skifter forøvrig spor like fort som hunder, og har aldri vært problem å unngå, selv i høy fart). Og enden på visa er vel at vi kanskje får forbud mot hund i løyper?

Edit: Så mye jeg kjørte med hundene mine i fjor i godt befolket område, så var det aldri en sur mine, farlige situasjoner eller folk som ikke tok hensyn. Selv om jeg tidvis kjørte "sammen med" skilaget som trente. Kan det være mon tro at jeg tar veldig mye hensyn selv, og har lydige hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke så mange barn som går i bånd i skiløpyene, for det er vel der den største faren ligger ang hundeeiere vil jeg tro. Det er ikke alltid så lett å se båndet mellom hund og eier, og alt for mange har såpass dårlig kontroll på dyra sine, at de ikke klarer å bestemme hvor de skal løpe (de løper litt over alt, i stede for rett foran). Og skal man ferdes i såpass befolkede løyper som enkelte lysløyper er, skal man søren meg ha knallkontroll på bikkja. Men om hundefolk skal ha "jeg går rett fram" mentalitet som enkelte har, eller bare unskylde seg med "det kunne ha vært et barn", så kommer det til å ende med at vi blir nekta fler og fler steder å ferdes med hundene. Og hvordan skispor tidvis ser ut i tillegg, så skjønner jeg godt at både den ene og den andre har lyst at hundeeiere skal dra dit pepperen gror. Det er visst festlig at bikkja driter midt i sporet for mange, for de gidder ikke å vippe dritten vekk med staven en gang.

Har man ikke skikkelig kontroll på hunden, så drar man på seg hodelykt og går de stedene man ikke treffer folk. Og kanskje starte å trene litt før man skal drasse med seg dyra ut. Det går tidvis fort med hund, og ting skjer plutselig. Da skal man både ha lydige hunder, være klar over hvordan utstyr virker med tanke på å løse ut hundene og faktisk ha litt kontroll på armer og bein selv. Flere jeg har truffet på kjører faktisk med kroker/festemetoder som er harde og vanskelige å løse ut, eller ikke mulighet overhode.

Det er tragisk at slike ting må skje, uten at folk tar noe lærdom av det. Alt for mange kommer nok til å labbe ut i løypene med minen om at "det skjer ikke meg", "jeg gir litt blaffen", "hva om det hadde vært et barn" (få barn jeg har sett, skifter forøvrig spor like fort som hunder, og har aldri vært problem å unngå, selv i høy fart). Og enden på visa er vel at vi kanskje får forbud mot hund i løyper?

Edit: Så mye jeg kjørte med hundene mine i fjor i godt befolket område, så var det aldri en sur mine, farlige situasjoner eller folk som ikke tok hensyn. Selv om jeg tidvis kjørte "sammen med" skilaget som trente. Kan det være mon tro at jeg tar veldig mye hensyn selv, og har lydige hunder?

Jeg har aldrig fått klage på mine hunder, og de er ikke et problem for de går rett foran meg og ikke over alt i løypa. Kommer det folk så stopper jeg uansett, fordi da er jeg sikker på at hundene ikke løper bort til de. Alikevell så føler jeg meg som en blink når jeg går i løypene i bymarka, selv om jeg holder siden min. Hvorfor skal det være slik? Dette gjelder så klart om jeg ikke hadde hatt hund også, jeg har ikke hatt hund så mange år, men jeg har gått mye på ski, og dette har vært et problem lenge!

Og ja, jeg sier, hva om det hadde vært et barn, det har ikke noe med hunden min og gjøre. Mulig det er litt annet tempo der du går men slik det er her så hadde jeg aldrig tatt med meg ungene i bymarka. Jeg har selv måttet kaste meg ut av løypa fordi det kommer noen idioter i full fart mitt i løypa gjerne rundt svinger hvor de ikke aner hva som befinner seg på andre siden, og jeg har holdt siden min og dette er ikke bare sent på kvelden. jeg har enda til gode og møte den 'treningsløperen'(og de finnes det mange av her i allefall) som tar hensyn på noen måte. Men så klart, med en gang noen kræsjer med en hund, da kan hundeeiere til h******e bare ha på seg hodelykta og gå i mørket, for det kan jo umulig være at skiløperen også spilte en rolle i dette uhellet. Og at skiløypa var enveiskjørt og at han kom i feil retning får vi ikke vite noe om.. Hvorfor det?

Nei, jeg sier det igjen, før de ordner separate trenings og turløyper så får ALLE parter tilpasse seg og ta hensyn. Det innebærer, synes jeg, blant annet og kunne stoppe for hindringer, være seg hund, barn, turgåer, eller noe annet! De skal ikke være der, men nå har det seg faktisk slik at folk kan være uheldige, også de uten hund, og befinne seg plasser de ikke skulle vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja mange av disse som trener mot noe er nok enige i at de med hund kan finne seg andre plasser, men hvorfor skal vi det? Så lenge vi tar hensyn så har vi like mye i lysløypa og gjøre som de som trener aktivt, det er lange strekkninger uten lys som de henviser oss til, men hvorfor kan ikke de ha på seg hodelykt og gå der selv? de kan trene like godt der! Man kan ikke kjøre opp skiløyper over alt i marka også skal ikke 'normale' folk få bruke de, enten de går til fots eller har med hund, eller bare vil ha en rolig ski tur.

Er det rettferdig at jeg(og helt sikkert mange andre) ikke tørr og bruke skiløypa fordi vi er redde for og bli nedkjørt? Er det rettferdig at man ikke kan ha med ungene på søndagstur fordi noen forventer at det er klar bane uansett og bare kjører?

Selvfølgelig skal man ta hensyn, og det gjør jeg etter beste evne, men kan ikke også de uten hund ta litt hensyn innimellom? Man kan trene uten å kjøre det det går i nedoverbakker, eller man kan finne plasser uten folk og gjøre slike stunt på så lenge det ikke finnes rene treningsløyper.

Nå skriver jeg at alle må ta hensyn, men som hundeeier så har man et større ansvar, og mer å tenke på. Selvom disse skiløperne suser avgåre, så tror jeg de fint passer seg for folk de også.

Nå er det vel ikke så mange barn som går i bånd i skiløpyene, for det er vel der den største faren ligger ang hundeeiere vil jeg tro. Det er ikke alltid så lett å se båndet mellom hund og eier, og alt for mange har såpass dårlig kontroll på dyra sine, at de ikke klarer å bestemme hvor de skal løpe (de løper litt over alt, i stede for rett foran). Og skal man ferdes i såpass befolkede løyper som enkelte lysløyper er, skal man søren meg ha knallkontroll på bikkja. Men om hundefolk skal ha "jeg går rett fram" mentalitet som enkelte har, eller bare unskylde seg med "det kunne ha vært et barn", så kommer det til å ende med at vi blir nekta fler og fler steder å ferdes med hundene. Og hvordan skispor tidvis ser ut i tillegg, så skjønner jeg godt at både den ene og den andre har lyst at hundeeiere skal dra dit pepperen gror. Det er visst festlig at bikkja driter midt i sporet for mange, for de gidder ikke å vippe dritten vekk med staven en gang.

Har man ikke skikkelig kontroll på hunden, så drar man på seg hodelykt og går de stedene man ikke treffer folk. Og kanskje starte å trene litt før man skal drasse med seg dyra ut. Det går tidvis fort med hund, og ting skjer plutselig. Da skal man både ha lydige hunder, være klar over hvordan utstyr virker med tanke på å løse ut hundene og faktisk ha litt kontroll på armer og bein selv. Flere jeg har truffet på kjører faktisk med kroker/festemetoder som er harde og vanskelige å løse ut, eller ikke mulighet overhode.

Det er tragisk at slike ting må skje, uten at folk tar noe lærdom av det. Alt for mange kommer nok til å labbe ut i løypene med minen om at "det skjer ikke meg", "jeg gir litt blaffen", "hva om det hadde vært et barn" (få barn jeg har sett, skifter forøvrig spor like fort som hunder, og har aldri vært problem å unngå, selv i høy fart). Og enden på visa er vel at vi kanskje får forbud mot hund i løyper?

Edit: Så mye jeg kjørte med hundene mine i fjor i godt befolket område, så var det aldri en sur mine, farlige situasjoner eller folk som ikke tok hensyn. Selv om jeg tidvis kjørte "sammen med" skilaget som trente. Kan det være mon tro at jeg tar veldig mye hensyn selv, og har lydige hunder?

:):P Fornuftig alt det du sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skriver jeg at alle må ta hensyn, men som hundeeier så har man et større ansvar, og mer å tenke på. Selvom disse skiløperne suser avgåre, så tror jeg de fint passer seg for folk de også.

Jeg har da til gode og se det enda. Som sagt så har jeg opptil flere ganger på en og samme tur vært nødt til og kaste meg ut av løypa fordi det kommer en eller flere idioter i full fart over hele sporet, uten mulighet til og stoppe og for ukontrollert til og rekke og svinge unna når jeg(eller andre) kommer brått på rundt en sving..

Og akkurat hvorfor har man et større ansvar som hundeeier, er det mindre alvorlig for meg og bli påkjørt av en skiløper i 50km/t enn det er for meg og bli hekta i ei line? Når jeg(og endel andre) med eller uten hund ikke vil gå tur i bymarka, fordi det rett og slett er en risikosport, er det da et hundeproblem?

At det er en del uforsiktige(om man kan kalle det det) hundeeiere, ja det er det helt sikkert, men jeg har som sagt til gode og møte EN mann i kondomdress som tar hensyn med å gi andre litt plass i løypa. Hvis det skulle skje et uhell, som som regel skjer pga høy fart, så er det jo aldrig deres feil for de har førsterett på å være der fordi de trener, så de bare hiver utav seg en utrivelig regle med bannord og ønsker deg til et fint sted før de kjører vidre og bryr seg ikke et sekund om hvordan det går med andre parten, får de skulle jo ikke vært der i utgangspunktet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man ikke skikkelig kontroll på hunden, så drar man på seg hodelykt og går de stedene man ikke treffer folk. Og kanskje starte å trene litt før man skal drasse med seg dyra ut. Det går tidvis fort med hund, og ting skjer plutselig. Da skal man både ha lydige hunder, være klar over hvordan utstyr virker med tanke på å løse ut hundene og faktisk ha litt kontroll på armer og bein selv. Flere jeg har truffet på kjører faktisk med kroker/festemetoder som er harde og vanskelige å løse ut, eller ikke mulighet overhode.

Enig! Hilsen skidamen med hodelykt i nattens mulm.

Det skal nevnes da, at lysløypen vedkommende gikk i er enveiskjørt - mot hans retning.

Det er jo faktisk et viktig poeng da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå står det heldigvis i papirutgaven av avisa at det ikke er aktuelt å forby hunder i løypa i marka her, da friluftsområdene er for alle. Og så lenge en del av mine skattepenger går til å lage, bygge ut og prepare løyper året rundt, har jeg full rett til å ta med meg hundene og kose meg på tur. Så var det det med utfartstid, vi med hunder bør holde oss unna da. Når er denne utfartstia da? Det er liksom normalt med 8-16 jobb, man skal hjem til hund/barn, spise litt og så skal man på tur. Betyr det at hundeiere ikke kan lufte hundene sine, la oss si; mellom 17-20? Som jeg har nevnt i akkurat nå flere ganger, jeg er sjeleglad for den lange barfrosten vi hadde i høst, det var en fryd å gå i marka uten skiløpere. Det var mange joggere og mange syklister,fotgjengere i plenty, men det gikk så fint så fint, og ingen sure miner. Valpis er forresten løs i skiløypa hun, men jeg har ennå til gode å se henne løpe i skisporet, som regel løper hun i løssnøen ved siden av, eller i skøytefeltet. (der jeg/Gubben går)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...