Gå til innhold
Hundesonen.no

Din tid på sonen


Wanderlust

Recommended Posts

Nå er det mange medlemmer som har vært her i flere år, og det har vært mange diskusjoner, og mye som har skjedd.

Er det noe du husker spesielt fra din tid på sonen? Noen diskusjoner du husker eksta godt? Har du noen andre minner? Har sonen endret deg på noen som helst måte? Har du fått gode venner pga sonen? Osv osv.

Kom igjen, fortell hva det nå du ønsker å fortelle om din tid på sonen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært her i årevis, og har lært enormt mye om hunder, for å ta det aller først. Da jeg begynte her var jeg veldig nordenstamsk i treningsmetodene mine- det er jeg ikke nå lenger. Noe som forøvrig minner meg på de utallige nordenstam v.s klikkertreningdiskusjonene. Mange av burdiskusjonene husker jeg også godt, og en tråd om ei som ville avle på den blå staffen sin .. *fnis* Den var også morsom. Noen av mine beste venner har jeg faktisk møtt gjennom sonen, tenk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er mitt andre år på sonen, så har ikke vært her så lenge. :wub: Husker veldig godt når den gikk fra dyresonen til doggis og vidre til hundesonen, og når vi fikk den søte maskoten på banneret. :aww: Og alle de nydelige valpene som jeg skulle ønske var mine.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som har vært her ganske lenge. Det har vært moro å følge med underveis. Husker godt den spøken da sonen og canis skulle slås ihop. Og så husker jeg at det ble mange nye medlemmer fordi mange kom fra canis.

Ellers er det gøy å lese de krafigste debattene. Jeg var selv tøffere i skrivingen før, men det har dabbet litt av med årene, og nå er jeg nesten blitt for høflig.. :whistle: Sonen har lært meg veldig mye, og det er så fint å ha et sted hvor man kan spørre om ting.

Egenltig føler jeg at hadde bedre kontakt med forummedlemmene før, enn nå. Følte at man kjente flere og at man var en del av forumet på en bedre måte. Nå har det blitt så veldig mange medlemmer, at man drukner litt i det, og man må nesten være desto mer høylytt for å "bli lagt merke til".

Har også fått noen få nye venner via forumet (sånn real life). Men pga at man bor så langt unna de fleste, blir det ikke så mange, naturlig nok.

I desember har jeg 6 års jubileum på sonen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har vært her siden 2007. Husker ikke noe spessielt egnetlig, men forumet har utviklet seg positivt, og at det er rettet mot hund for det meste er jo supert.

Men jeg har møtt en del soniser nå, og det er jo alltid morsomt! Spessielt på utstillinger og sånt, man finner jo en haug av dem her og der *ler*

Edit: Også må jeg legge til at jeg har forandret meg mye etter jeg startet på sonen, og nå vet jeg mye jeg ikke ante før. Og jeg er ganske flau over mine eldgamle innlegg her inne også. Men det er det flere som her, heldigvis (?) hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg vært her så lenge, kun siden 2008, men jeg har forandret meg drastisk på den tiden.

Sonen har gjort at jeg har begynt å ta bilder med speilrefleks, vært på hundeutstilling i Tromsø, sluttet med hest, funnet oppdretter, begynt å klikkertrene, blitt kjent med andre hundefolk og lært masse om hund :P

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snart fire år siden jeg ble medlem her, men jeg var ikke så aktiv den første tiden, før jeg plutselig ble veldig aktiv, og sånn har det vel holdt seg..! :P I likhet med Paws har jeg forandret meg veldig mye.. jeg er til tider flau over mange av de første innleggene jeg skrev, og ser at mye henger slett ikke på greip, og det er mye jeg ikke kan stå for i dag. Mye har også forandret seg, og noen ting har blitt "oppklart".

Jeg husker burdiskusjonen (som forsåvidt fremdeles pågår innimellom), og den gjorde at jeg helt definitivt ble motstander av bur. Nå kan jeg ikke forestille meg å putte noen av hundene mine i bur, og jeg får vondt inni meg når jeg hører/ser andre hunder i bur over lengre tid for "ingen grunn".

Jeg husker også at jeg sugde, og fremdeles suger, til meg informasjon fra Mohgrebi og Mari om råfôring. Jeg har blitt så vant til å fôre rått, at jeg ikke kan fatte og begripe hvordan andre klarer å proppe bikkja si full av kjekskuler dag ut og dag inn.. :P Jeg synes oppriktig synd på hunder som må leve et helt liv på tørrfôr; jeg klarer ikke å forstå at det skal være "riktig"! :) Mulig jeg generelt er blitt veldig fanatisk når det gjelder visse ting? :P

Jeg husker godt diskusjonen om "heftige brukshunder kunne klikkertrenes", hahaha!! Jeg mener fortsatt at de kan det, men du verden som den tok av! ;)

Og så husker jeg akela.. sukk, skulle ønske hun ville komme tilbake og dele av sin overflod av kunnskap med oss! Hun må ha vært et vandrende leksikon, og en av de få som er absolutt totalt anonym..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært her i snart 4 år, og byttet litt opp og ned mellom "superaktiv" og aktiv.

Jeg husker også Akela. For ikke å nevne Lotta (som tidvis sniker seg innom den dag i dag)

Man måtte alltid inn og lese når de involverte seg i tråder, og det var alltid like spennende.

Signerer at vi må få tilbake anonyme Akela!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde antageligvis ikke hatt Cane i dag hvis det ikke hadde vært for sonen. Jeg hadde nemlig ikke hørt om belgere før jeg begynte å vanke her inne, så det er takket være alle belgerhistoriene til de som var her inne at jeg har denne rasen. :)

Så har jeg jo fått meg noen nye venninner her inne, bla er jeg jo på besøk hos 2ne for tida, henne kjente jeg ikke før jeg meldte meg inn i sonen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fire års jubileum nå i februar. Har egentli aldri vert aktiv som skriver, men heller super aktiv leser :P Har lært utrolig mye om hund og har forandret meg mye i mine trenings metoder. Var vell kanskje sonen som fikk meg til å bli med på kurs :P Jeg husker også den spøken med canis og hundesonen, husker jeg syns at det var en veldig dårlig ide, husker alle burdiskusjonene også, det fikk meg til å slutte med bur og kun bruke det i bil, så bur var vell kun aktivt brukt i ca et år. Jeg savner også Akela og Lotta, syns alltid de hadde så mye å komme med, intressant lesing :P Venner har jeg vel strengt tatt ikke fått, men så er jeg ikke så flink til å skaffe meg det heller da. Selv om jeg omtaler folk på sonen som om jeg skulle kjent de til familie og venner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til høsten har jeg 5-årsjubileum på sonen. Meldt meg først inn med brukernavnet Papillon, og innså fort at dette var galt sted for det brukernavnet. Alle trodde jo at jeg hadde papillon, eller var interessert i papillon. Så jeg endte med å lage meg ny profil med MrsPowers etter noen måneder. Jeg hadde vært aktiv på canis først, og husker fortsatt hvor sjokkert jeg ble over at folk hadde hundebur INNE og atpåtil puttet hunden i det om natten(!) og mens de var på jobb! :P Det hadde jeg aldri hørt om før.

Husker Lill som Borzoi, danske Heidi, Vickys forsvar av nordenstam, Aya som mistet Puma, Lottas engasjement i burdiskusjoner(vel, det har vel ikke gitt seg enda :) ), og så savner jeg akela, som sitter inne med så mye god og fornuftig kunnskap!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært her helt fra starten av, i fem og et halvt år eller noe? Jeg husker da vi var utrolig få her - Djervekvinnen, danske Heidi, Espen, Ricco, Cavalier&Collie, handler91 (bedre kjent som labbis, bedre kjent som Benedicte), Vicky, Kristina, LiLi også videre. Jeg husker for eksempel da det var "pengeinnsamling" for å gi en liten påskjønnelse til Ricco som nettopp hadde mistet hunden sin, jeg husker da det var en konkurranse om å lage det emnet som fikk flest svar, og Cavalier&Collie vant da han startet en diskusjon om Nordenstam vs. klikker som endte på tretti-og-noe sider. Jeg husker hvor forferdelig diskusjonsteknikkene var i starten - alt var svart-hvitt, og veldig mange av oss var veldig barnslige og påståelige uten å ha særlig gode argumenter. Jeg husker da "Canis-bølgen" kom, hvordan noen ble skikkelig hissige og sure for det, mens jeg helt fra starten av egentlig var veldig fornøyd med å få inn flere erfarne og flinke hundeeiere som fikk til å ordlegge seg på en saklig og god måte. Selv om det ikke alltid gjaldt alle, og selv om noen innimellom kunne bli litt barnslige og usaklige selv om de var "godt oppi årene". Jeg husker særlig godt en diskusjon om hvorvidt man måtte være atten for å kunne være en ansvarlig hundeeier. Jeg husker, og savner, akela. Jeg husker da den første akkurat nå-tråden ble startet, og hvordan det like etterpå ble laget en "skravletråd" som skulle fungere slik akkurat nå-tråden gjør nå - og hvordan skravletråden døde ut med en gang. Jeg husker da vi nådde 100 sider i den første akkurat nå-tråden, og vi arrangerte "bryllup" mellom Mikkel og Monica, med Espen som prest og meg som kakeansvarlig.

I løpet av de årene jeg har vært her, har jeg forandret meg veldig mye. En del skyldes direkte at jeg har vært på sonen - at jeg har fått mer og bedre kunnskap om hund (jeg tror for eksempel ikke at det er tilfeldig at soniser hevder seg så godt i NKKUs hundekunnskapstester, for man får utrolig variert og allsidig, men samtidig dyptgående, kunnskap om hund av å være her inne), og at jeg har forbedret evnen til å argumentere for mine meninger. Men det har også vært mye som har skjedd utenfor internett og sonen, som har gjort at jeg har endret meg veldig som person - noe som jo bare er naturlig. Man endrer seg litt fra man er tretten til man er nitten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til høsten har jeg 5-årsjubileum på sonen. Meldt meg først inn med brukernavnet Papillon, og innså fort at dette var galt sted for det brukernavnet. Alle trodde jo at jeg hadde papillon, eller var interessert i papillon. Så jeg endte med å lage meg ny profil med MrsPowers etter noen måneder. Jeg hadde vært aktiv på canis først, og husker fortsatt hvor sjokkert jeg ble over at folk hadde hundebur INNE og atpåtil puttet hunden i det om natten(!) og mens de var på jobb! :P Det hadde jeg aldri hørt om før.

Husker Lill som Borzoi, danske Heidi, Vickys forsvar av nordenstam, Aya som mistet Puma, Lottas engasjement i burdiskusjoner(vel, det har vel ikke gitt seg enda :) ), og så savner jeg akela, som sitter inne med så mye god og fornuftig kunnskap!

Ja, det må jeg jo også skrive- for en enorm støtte jeg har fått da jeg måtte la Puma og Felix slippe! Helt fantastisk! Dessuten, da jeg fikk Knott, fikk jeg bøttevis med hyggelige og støttende meldinger med lykkeønskninger. Det var veldig, veldig koselig.

Jeg savner også Akela og Lotta ... Og noen flere ... Hm, hvem søren er det jeg tenker på nå da? Var noen som var veldige aktive, og som ikke er her lenger. Ehm. Jaja, samme det. Jeg husker forøvrig også pengeinnsamlingen! Og så husker jeg godt da Labbis fikk Tia- maken til søøøt valp :P

Ingvild: Ja, jeg husker også den perioden. Var jo koselig da og, med Lili og Vicky og Cavalier og Collie, danskene og så videre, men jeg tror nok nivået har hevet seg en smule. Samme med diskusjonsteknikkene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I likhet med Paws har jeg forandret meg veldig mye.. jeg er til tider flau over mange av de første innleggene jeg skrev, og ser at mye henger slett ikke på greip, og det er mye jeg ikke kan stå for i dag. Mye har også forandret seg, og noen ting har blitt "oppklart".

Haha, jepp! :P Synes nesten det er flaut å lese det jeg skrev i mai i fjor liksom :):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker burdiskusjonen (som forsåvidt fremdeles pågår innimellom), og den gjorde at jeg helt definitivt ble motstander av bur. Nå kan jeg ikke forestille meg å putte noen av hundene mine i bur, og jeg får vondt inni meg når jeg hører/ser andre hunder i bur over lengre tid for "ingen grunn".

Noe ala dette skulle jeg også skrive :) Jeg opplevde det omtrent som en åpenbaring, det at jeg kunne la hunden sove løs i stua - uten at noe skjedde! Burdiskusjonen gjorde utslaget til at jeg prøvde å ta vekk buret - og siden har det ikke vært i bruk innhomhus faktisk.

Bortsett fra den er den ingen konkrete hendelser/tråder jeg husker spesielt godt, men jeg blir fortsatt (kanskje ikke like ofte som før?) overrasket og fascinert av hvor uendelig mye hundeverdenen omfatter. Det meste har jeg lært/lest om her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og vore her fra begynnelsen av, trur eg var medlem nr 5 eller noe sånt :)

(slår deg med noen få dager Ingvild :P )

Det eg husker best er den varmen eg følte frå dere då min kjære Hero døde, det gjorde utrolig godt å vite at vi ikkje var "åleine" i sorga over han.

Og, gaven vi fikk bruker vi den dag i dag! :P

Ellers så er det vel dei diskusjonene med Vicky og Aud Stokman som til sine tider tok helt av!

Har fått noen kjære venner og som eg vart kjent med gjennom sonen, kan nevne Jaktlykke (Helga Mari), Scarlet (skjønne Gunn!) og Yakine (Stinemor).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så husker jeg godt da Labbis fikk Tia- maken til søøøt valp :P

Jaa :P Jeg husker det nesten ikke selv, føles som evigheter siden.

Jeg har 5årsjubileum her inne om 1 mnd, og husker veldig godt da sonen bare var et lite forum som ingen hadde hørt om. Nå er det vel blitt et av de største hundeforumene i Norge! :) Litt moro å ha vært med fra starten av.

Jeg har fått veldig mange gode venner og bekjentskaper herfra, og det er ikke sikkert jeg hadde hatt aussie hvis det ikke hadde vært for sonen (jeg husker ikke hvordan jeg kom fram til rasen, men kanskje Vikcy har noe med det å gjøre). Sonen har også motivert meg veldig på lydighetstreningen, og det er ikke sikkert jeg hadde konkurrert så mye hvis jeg ikke hadde vært her, selv om jeg hadde gått noen konkurranser fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært her av og på i mange år, men ikke vært aktiv siden det het dyresonen egentlig...

Husker veldig godt de "2 sidene" av mennesker her inne i diskusjoner...litt festlig egentlig :)

Jeg husker også godt den jenta som ville avle på den blå staffen!

Ellers har jeg vært veldig nære på å få en venn her inne, men det rota jeg bort ved å flytte osv... sorry! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg vært her så lenge, kun siden 2008, men jeg har forandret meg drastisk på den tiden.

Sonen har gjort at jeg har begynt å ta bilder med speilrefleks, vært på hundeutstilling i Tromsø, sluttet med hest, funnet oppdretter, begynt å klikkertrene, blitt kjent med andre hundefolk og lært masse om hund :P

:P

Så gøy at sonen virkelig betyr så mye positivt ;)

Loke selvsagt! "Loke" savner jeg her inne.

Jeg også. Og Lotta og Akela. Tror kanskje det er like mye fraværet av sterke personligheter som "akkurat nå" som gjør det litt dødt her inne innimellom.

Hvordan kan men glemme Aud stokman? :P Det var underholdning!

Det er kanskje en grunn til at hun ikke blir nevnt så mye lenger. Persona non grata :)

EDIT: Glemte å si at sonen har betydd mye i perioder. Særlig de første årene med Fibi. Hadde aldri hatt tullingbikkje før, jeg og fikk masse gode råd og støtte på veien. Det samme da Scilos kom. Alle var bare søte og vi fikk en masse nye lekekompiser. At det ikke har blitt fulgt opp, er vel den travle hverdagen sin skyld.

Det var også en periode vi var flinke til å ha sonentreff, men nå har kanskje de fleste funnet "sine" kompiser, så det blir ikke så ofte store fellestreff.

Jeg har også fått flere hyggelige msn venninner og noe av det jeg tenker tilbake på med glede, var den adventen da Aya og jeg fulgte med på en dansk kalender og fabulerte om å flytte til den gården og alt vi skulle drive med der. Det var så koselig, men foregikk da på msn og ikke sonen, selvom vi absolutt har blitt kjent gjennom sonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også vært her siden starten omtrent - men var lite aktiv. Husker jeg fikk en pm av cavalier og collie med invitasjon inn hit. :P

Har vært endel diskusjoner og episoder som man husker, savner også de sterke personlighetene som virkelig fikk en skikkelig diskusjon til å gå, selv om jeg sjelden eller aldri tør hive meg med i en heftig diskusjon så er det utrolig moro og lærerikt.

Sonen har bidratt til at jeg har blitt kjent med personer, hihi, Ida ringte meg senest i går for å høre hvordan det går med lille bebis. :P Husker hvor mye støtte og fine meldinger jeg har fått da jeg har måttet ta vanskelige valg, og hvor spart jeg har blitt for ufine tilbakemeldinger på valgene mine selv om noen sikkert tenker sitt.

Noen av medlemene husker jeg fra PT-tiden, noen fra canis og andre er bare herfra. Sonen har også bidratt til at jeg har mistet respekten for noen folk, så bare positivt bidrar den ikke med. Sånne "guruer" som man syntes virket så kunnskapsrike og flinke har liksom vist seg å bare være vanlige mennesker som faktisk ikke er så flinke og seriøse som de virket som i starten. Andre igjen som fremstod som barnslige og uvitne har vist seg å være fulle av kunnskap og virkelig personer man har respekt for.

Sonen har også "skylden" for at jeg sitter med verdens nydeligste lille basenji i fanget. TonjeM med sine fantastiske fortellinger om Amy for eksempel. Den har gitt meg mye kunnskap om sykdommer, om mye raser, om treningsmetoder og fått meg til å innse at det ikke kun er "mine" måter som funker (og jammen at de faktisk ikke funker alltid de heller!)og fått meg til å bli kritisk til fanatiske trenere og instruktører. Akk så mye enklere verden var når man var blindt fasinert av canisMorten og Cecilie og trodde alt de gjorde var det eneste rette. Min fine naivitet har blitt borte. :)

Sonen har forandret seg mye siden jeg ble medlem - det har jeg og. Kan heldigvis ikke si at jeg er flau over ting jeg har skrevet tidligere - det har jeg glatt klart å fortrenge *fnis* og har ingen ønsker om at den illusjonen skal briste. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...