De første nettene i et nytt hjem

[CamillaH]

Vi skal hente hjem en liten valp på lørdag, og gleder oss stort. Det er første gang vi får hund, og vi er veldig spent.

Men en ting er vi litt usikre på. Hvordan skal vi gjøre det de første nettene med valpen? Vi ønsker etterhvert en hund som IKKE skal sove i sengen. Jeg trodde det derfor bare var å ligge valpen på et annet rom enn oss og så ville dette gå helt greit. Jeg har nå lest masse om hund og skjønt at dette er absolutt ikke måten å gjøre det på. Men hvordan gjør vi det da?

Det jeg har tenkt er at de første nettene kan jeg sove på gulvet på madrass og hunden kan få sove på madrassen med meg. Så etterhvert flytter den over i buret sitt ved siden av meg, og til slutt flytter jeg opp i sengen og valpen sover i buret på gulvet. Er dette en lur måte å gjøre det på?

[SiriEveline]

Jeg ville kanskje ikke latt den sove på madrassen med deg.. hvis du ikke ønsker at den skal sove i sengen med deg senere. Bare litt greiere å unngå det med engang.

Men muligheten er jo å ha den i et bur, og så sove på madrass ved siden av. Jeg er ikke for burbruk, men akkurat sånn i starten og mens du ligger ved siden av så går det helt fint. Det kan også være lettere for valpen å falle til ro.

Du/dere blir jo sannsynligvis å gå ut et par-ti ganger om natten, og ligger du ved siden av den (med hodet nærmest valpen) hører du nok at den piper med engang!

[Carma]

Jeg har alltid hatt mine valper i et begrenset område av soverommet, ved min seng. Da har jeg hatt full kontroll på hva valpen holder på med og når den må ut etc og samtidig har den ikke vært i senga eller et sted som jeg ikke vil ha den til å være senere. Etter at de har blitt husreine så har jeg økt størrelsen på området før jeg latt hundene gå fritt i huset til slutt. Har fungert greit for meg iallefall.

[lucy]

Vi har bare hatt valpene løse på soverommet vi.. Dvs første valpen hadde jeg i en kasse ved sengen frem til han ble stor nok til å komme seg ut av kassen, andremann gikk løs på soverommet fra dag (eller natt da..) én. Har ikke vært noe problem for oss i hvert fall, og har aldri følt behov for bur.

[Carina]

Jeg har alltid hatt mine valper i et begrenset område av soverommet, ved min seng. Da har jeg hatt full kontroll på hva valpen holder på med og når den må ut etc og samtidig har den ikke vært i senga eller et sted som jeg ikke vil ha den til å være senere. Etter at de har blitt husreine så har jeg økt størrelsen på området før jeg latt hundene gå fritt i huset til slutt. Har fungert greit for meg iallefall.

Det er slik jeg har gjort det med mine valper, og det har fungert bra også her.

[KristinR]

Jeg vil ikke ha hunder på soverommet til vanlig. Nå varierer det fra valp til valp hvor enkelt denne "sove alene" prosessen går da. Jeg fikk valp for fjorten dager siden (hun var 4 mnd da jeg fikk henne). Jeg lå noen dager på sofaen på stua mens hun lå enten sammen med meg eller i sofaen ved siden av. Så forsøkte jeg å flytte meg selv inn på soverommet og la valpen være igjen på stua, det fungerte ikke. Hun hylte og klorte på døra og var krakilsk. Så da tok jeg henne med meg på soverommet for noen dager. Da lå hun nedfor senga mi. Nå etter to uker så ligger hun på stua. jeg ligger på soverommet, men med døra åpen og grind imellom. Jeg håper å kunne lukke døra om noen dager.

Med forrige valpen min fungerte det fint at jeg lå på stua noen dager før jeg flyttet meg selv inn på soverommet. Valpen godtok det uten problemer. Men valper er forskjellige. Og jeg syns det er veldig viktig å skape en trygg valp.

En måte å gjøre det på er å ha valpen på soverommet nedfor senga med døra åpen noen dager. mange valper vil, etterhvert som de blir trygge gå ut av soverommet og finne seg en egen plass på stua. Det kommer når de er blitt husvarme.

[Aya]

Jeg ville gått på Biltema og kjøpt kompostgrinder:) Med de kan du sperre av f.eks halve soverommet/en tredjedel. Der kan valpen ha tepper, vannskål osv, og samtidig ha plass til å kunne gå på do uten å måtte ligge i det som er faren med bur. Ville lagt meg i sengen selv, du er i samme rom, og det er trygt for valpen.

Jeg har forøvrig hatt mine valper i sengen, helt inntil meg. Da har jeg våknet hver gang de skulle ut, og har ikke hatt noen uhell på natten. Ulempen med det er at det kan være litt kjedelig å bli vekket av sylskarpe valpetenner sånn tre/fire ganger hver natt Mine sover ikke på soverommet nå, forøvrig, og den overgangen har vært helt uproblematisk. Flyttet de ned fra sengen og på soveromsgulvet når de begynte å kunne holde seg en natt, og da brukte jeg kompostbinger. Så har de flyttet helt ut fra soverommet som voksne.

[Artemis]

Mine ligger i sengen som små, løs i resten av huset når de blir større. Jeg synes selv at det er dårlig gjort å forlange at en liten valp som aldri har vært alene i sitt korte liv, men alltid hatt mor og søsken rundt seg, skal kunne klare å sove alene i et rom uten å bråke fra starten av. Jeg foretrekker selv å ha de i sengen som små(=vekker meg når de må på do), men ellers så er det jo helt grei løsning å ha dem løs på soverommet. Gi dem en hundeseng, og legg noen aviser i et hjørne. Hvis uhellet er ute, så går det ikke ut over gulvet i hvert fall Det tar jo ofte noen netter før de slår seg til ro og kommer inn i rutinene, men det pleier å gå ganske greit

[Margrete]

Nå venter jeg å valp (håper jeg) om tre/fire uker, jeg har lovet på tro og ære å ha den valpen i sengen (til noen som mener det samme som Argyros). Jeg gruer meg voldsomt, da jeg sover utrolig lett og hater å bli vekket. Hva med oss, skal vi svikte og aldri få ett godt bånd til våre små skjønne?

Edit; lese hele innlegg er ofte lurt... så jo nå at Argyros hadde gitt ett alternativ

[Blondiemamma]

Første nettene har jeg satt hundesenga helt inntil senga mi og liggi med ene hånda oppi hundesengen til valpen har roet seg... Så har blitt litt ukomfortabel sovestilling noen netter Etter dette har valpen stort sett roet seg ned selv i senga si

[Artemis]

Nå venter jeg å valp (håper jeg) om tre/fire uker, jeg har lovet på tro og ære å ha den valpen i sengen (til noen som mener det samme som Argyros). Jeg gruer meg voldsomt, da jeg sover utrolig lett og hater å bli vekket. Hva med oss, skal vi svikte og aldri få ett godt bånd til våre små skjønne?

Edit; lese hele innlegg er ofte lurt... så jo nå at Argyros hadde gitt ett alternativ

Jeg lurer på om synet mitt svikter her. Har Argyros skrevet i denne tråden?

[Siri]

Jeg har alltid tatt valpene mine opp i senga når de har kommet i hus - både for å gi dem trygghet og fordi det da er superlett å ta dem ut når de blir urolige (om de blir det - de fleste har faktisk sovet natta gjennom nettopp fordi de har roet seg ned veldig i senga og dermed ikke blitt urolige og med det tissetrengte.

Da sistemann var valp forsøkte jeg også den taktikken, men han syntes det var fryktelig oppskrytt å ligge i senga sammen med meg. Han insisterte dermed på å ligge på gulvet, og det fikk han jo lov til - med tilgang til hele huset. Jeg var vel oppe en gang i løpet av natta med ham for å la ham tisse, men da var det bare en kjapp tur ut, tissing, så inn for å legge seg igjen - noe valpen fikset helt greit. Ikke noe styr og mas etter tisseturen.

Pr i dag er det kun gamlemor Babs som kan finne på å sove i senga mi ei hel natt, men stort sett ligger hun der bare en halvtimes tid på kvelden før hun hopper ned og legger seg et annet sted. Willy legger seg alltid i hundesenga som står på soverommet og forsøker ikke engang å komme opp i senga på kveld/natt. På morgenen derimot, DA skal man gjerne "kose" litt før man står opp .

Jeg tror det er viktig å gi valpen den tryggheten den trenger den første tida, og når den er trygg og vant med hus og folk, så kan man heller trene etterhvert på at den ligger et annet sted enn i senga/på soverommet.

[Saphire]

Så praktisk at noen spurte dette spørsmålet før meg da, vi skal jo hente vår lille valp på Fredag.

Jeg skal iallefall satse på kompost binge forslaget på soverom løsningen

[Margrete]

Jeg lurer på om synet mitt svikter her. Har Argyros skrevet i denne tråden?

åh, men du må jo ikke bytte avatar! Da blir jeg veldig forvirret og det må du ta hensyn til. Jeg så bare noe stort jeg, og antok at det var Argyros...

[SiriEveline]

Selv hadde jeg min i et kjempestortbur (ihvertfall i forhold til henne). Jeg startet med å ha døren lukket og et teppe over. Tips fra noen hundeeiere jeg møtte..

Det fungerte forsåvidt bra egentlig.. men jeg endte opp med å ville ha henne oppi sengen!

Nå (1 år gammel) sover hun mest i sengen. Men kan også fint finne på å sove andre steder, på gulvet, i hundesengen osv. Og hvis jeg sover med åpen dør er jeg sikker på at hun hadde sovet i stuen! (prøve i natt kanskje!)

[Lola Pagola]

Jeg startet nede i stuen med ham, ble vel den første uken at jeg lå på sofaen, og han lå der, på en stol, eller i senga si. Så skulle han begynne å ligge alene på kjøkkenet, det gikk ikke sånn supert og han var helt krakilsk. Kjøpte et bur i håp om at det skulle funke (et "lite" trygt område), og det gjorde det. Sov og var helt stille den første natten i buret. Men ja... for å si det slik, Casper sover i sengen min hver eneste natt, og ingen av oss ville hatt det på noen annen måte

Men jeg tenker litt sånn at det var litt viktig at han lærte seg å være alene også, også om natten, selv om det ble til at vi ikke gjorde bruk av det...

[Djervekvinnen]

Jeg har mine hunder i gangen utenfor soverommet og med mine valper har jeg brukt bur og hatt de i gangen fra første stund. De første dagene har jeg enten ligget på madrass i gangen sammen med valpen, men den forrige valpen var det nok å la soveromsdøra stå åpnen slik at valpen så oss i det andre rommet. Så har jeg hatt soverommsdøren åpen de månedene det trengs og man må følge med hvis de må ut om natten. Det går også an å ha buret/hundesengen ved sengen i begynnelsen, og så flytte det gradvis vekk. Men for oss har det fungert bra slik vi har gjort det. Hvis du ikke vil bruke bur, kan du sperre av et område eller ha kompostbinge som noen har nevnt.

[Marita_H]

Jeg har alltid lagt meg på madrass på gulvet i det rommet jeg vil at hundene skal lære seg å ligge. De første nettene ligger de inntil meg under dyna. Jeg syns det høres brutalt ut å ikke la en valp få fysisk kontakt med meg om den ønsker når den er tatt fra hele valpeflokken og moren. Mulig det er spesielt for de rasene jeg har hatt (som er svært ulike raser egentlig), men alle mine valper har valgt å sove fysisk nært meg den første natten.

Jeg ser det ann hvordan valpen er, også prøver jeg meg fram etterhvert med å flytte meg gradvis unna, bak en grind mm. Det har vært stoore forskjeller på hvor lett denne prosessen har vært med hver hund. De to siste valpene som er vokst opp i vårt hjem sov jeg ikke nede i lag med i det hele tatt, de hadde sin mor og alle onkler og tanter+ hverandre.

Forøvrig har jeg lagt merke til at disse to valpene er de jeg har brukt minst tid på å lære å være alene hjemme av alle hunder jeg har hatt. Det kan være at de er lik sin mor, som også var kjempeselvstendig fra hun var valp, eller så er det det at de har vært så trygge fra de er små, nettopp fordi de ikke har byttet hjem og mistet sin mor/flokk...vet ikke helt, mest sannsynlig en kombinasjon av begge.

Den største feilen jeg noen gang har gjort i mitt liv med hund var å prøve å lære Maximus å ligge i bur på natten før han var klar for det. Han var en liten baby-gutt som helst skulle sitte oppa mamma hele dagen..og jeg var litt utålmodig med å få han til å ligge alene i stuen, bort fra meg. Han hylte og skrek for å komme fra stua og inn i sengen min, og jeg i mitt lure hode puttet han i bur i stua og prøvde å lære han at "om du hyler kommer du ikke ut av buret". JOho, lite visste dumme meg om uholdenheten til en skikkelig dobermann. Hele greia resulterte i at han ble helt hysterisk, fikk totalt klaus for bur og ble ti gang verre med hypertilknyttningen. Tok meg mange mnd å rette opp dette igjen. Han har etter dette fint vent seg til bur både i bil og på konkuranser, men jeg har han aldri i bur ellers. Og har aldri prøvde det støntet igjen med en Dobermannvalp..Har bare vært tålmodig og jobbet gradvis med selvstendighet og trygghet. Har aldri hatt noen problemer med de hundene jeg har hatt de 5 siste årene, så jeg tror det lønner seg -hvertfall for denne rasen.

mvh Marita

[SvarteLabber]

Hvordan du gjør det med valpen de første nettene, må du føle litt på selv. Hvis du vil ha hunden i senga også når den er voksen, etter at den har rulla seg i kattemøkk eller har pelsen full av sand (egen erfaring ), så er det greit.

Men hvis hunden skal ha sin egen plass et annet sted, er det lurt å bruke bur eller avgrense et lite område med kompostgrinder i starten.

Min første hund sov i senga mi i 13 år. Aldri mer! Selv om det var koselig, ble det 13 år med dårlig søvn. Han forvilla seg inn i dynetrekket, snorka, fikk hosteanfall og vekte meg hver gang han hoppet ned fordi det ble for varmt. Tenk deg godt om sier jeg bare.

Dette har fungert bra her: Valpen får lov til å ligge på soverommet første natta, enten i bur eller på gulvet. Andre natta flyttes den ut til egen plass, så sover jeg ved siden av. Etter 2-4 netter er de så husvarme og trygge at de kan sove alene. Men jeg sover bare på ett øre i starten, i tilfelle den blir urolig og må ut.

[Siri]

Men jeg tenker litt sånn at det var litt viktig at han lærte seg å være alene også, også om natten, selv om det ble til at vi ikke gjorde bruk av det...

Jeg tenker egentlig helt motsatt, jeg. De fleste av oss har vel stort sett en vanlig jobb vi må på i løpet av dagen - og dermed er vi borte fra hundene rundt 1/3 av døgnet. Det er mulig jeg er litt "hønemor" og tillegger hundene litt for mye menneskelige egenskaper, men jeg tenker altså at når jeg er borte så mye fra hundene ellers, så skal de iallefall ha muligheten til å være i nærheten når jeg er hjemme - også på natta .

[Siri]

Hvordan du gjør det med valpen de første nettene, må du føle litt på selv. Hvis du vil ha hunden i senga også når den er voksen, etter at den har rulla seg i kattemøkk eller har pelsen full av sand (egen erfaring ), så er det greit.

Men hvis hunden skal ha sin egen plass et annet sted, er det lurt å bruke bur eller avgrense et lite område med kompostgrinder i starten.

Beklager å si det, men det der er tullpreik fra ende til annen. Man kan fint og uten problemer lære en hund å ligge andre steder enn i senga selv om man lar den få ligge der i starten... Det handler om opplæring, det.

[Riz]

Her lå Hiro i senga vår i de første 8 månedene, da begynte han å bli for stor, så han fikk madrass på gulvet nedenfor senga. Dette godtok han uten et kny. Jeg lot han også få ligge litt attmed meg før samboeren kom å la seg, også hoppet han ned frivelig til sin egen seng med en gang han hørte samboeren i trappen.

Etter at vi fikk unge, så bestemte vi oss for at han måtte ligge på gangen utenfor sverommet (pga vldig høy snorking, og vi kunne ikke bruke ørepropper lengre pga babyen). Vi begynte med å først la døren være åpen, og tenkte vi skulle legge sengen hans lengre og lengre mot døråpningen. Men etter tre netter så gikk Hiro av seg selv å la seg på stuen.

Så det er fullt mulig å få en en hund som er vandt til å ligge i seng, til å ligge for seg selv

Her var det helt naturlig å ha han i sengen den første stunden. Han er jo vandt til å ligge inntil mor og søsken konstant. Den nærheten og tryggheten er allerede tatt fra han, så syntest han fortjente det.

[Argyr]

Nå venter jeg å valp (håper jeg) om tre/fire uker, jeg har lovet på tro og ære å ha den valpen i sengen (til noen som mener det samme som Argyros). Jeg gruer meg voldsomt, da jeg sover utrolig lett og hater å bli vekket. Hva med oss, skal vi svikte og aldri få ett godt bånd til våre små skjønne?

Edit; lese hele innlegg er ofte lurt... så jo nå at Argyros hadde gitt ett alternativ

Lese hele innlegget OG se hvem som har skrevet det er også lurt!

Bare tulla.. Men blir litt lei meg av at finingen min forveksles med den sinnataggen til MrsPowers.

For å ikke være helt OT:

Bur er ikke noe trivelig for noen når man lukker døra. Valpen blir husren i sin egen tid, man må følge med og ta den ofte ut, om natta også om man ikke gjør som meg; tørker opp det som måtte komme og ferdig med det. En del tørking må man belage seg på med valp uansett, så bare fyll opp huset med grønnsåpe og tørkeruller og ta det med ro.

Du trenger ikke ha valpen i senga, men la den sove i samme rom en stund. Trenger ikke sove på madrass heller, en hånd nedi hundesenga holder vanligvis lenge til å roe ned engstelige små.

Hvis du ikke vil ha den på soverommet i det hele tatt når den blir eldre (synes ikke noe om å utestenge dem umiddelbart, det er en brå overgang fra mor og søsken til mutters alene i mørten), kan du jo gjøre overgangen myk ved å begynne med kompostgrind i døra, så valpen fortsatt kan høre, se og lukte dere, og etterhvert stenge døra.

Selv har jeg dem i senga så lenge de vil (Argyr avviste meg bryskt første kvelden og gikk ut på kjøkkenet og la seg *snufs*), den ene sover i armkroken enda, mens den andre ligger litt her eller der i huset.

Hvordan du gjør det med valpen de første nettene, må du føle litt på selv. Hvis du vil ha hunden i senga også når den er voksen, etter at den har rulla seg i kattemøkk eller har pelsen full av sand (egen erfaring ), så er det greit.

Jeg gjør det ganske enkelt jeg, hvis jeg ikke vil ha hundene i senga fordi de er våte/møkkete så lukker jeg soveromsdøra. Jeg kan også fint be dem gå ned av senga når det passer meg sånn, men siden jeg liker å ha dem der, så børster jeg heller ut rusk og rask før vi går og legger oss.

Men hvis hunden skal ha sin egen plass et annet sted, er det lurt å bruke bur eller avgrense et lite område med kompostgrinder i starten.

ELLER man kan vente til den er ferdig med å være bitteliten valp til man begynner å "være streng".

Jeg gir en lang goddag i om det oppfattes som menneskeliggjøring, det er da ingen med vettet i behold som råder mødre til å begynne oppdragelsen og selvstendiggjøringen av sin ferske baby første natta?

De har bare godt av å skrike litt, liksom?

Nei, de aller fleste valper trenger nærhet og kontakt og å bli trygge på sine nye omgivelser FØR man finner hverdagen og reglene. Den trenger slettes ikke sove i senga resten av livet om man lar den gjøre det de første to ukene - den skal jo heller ikke skvette på gulvet annenhver time som voksen selv om vi "tillater det" når den er valp, eller?

[TonjeM]

Som mange andre her, har vi alltid hatt valpene i senga i førsten vi.. det skyldes egentlig at jeg vil veldig gjerne sove om natten (nei, jeg har heller aldri giddet å stå opp om natten for å lufte heller, har heller tatt bryderiet med å tørke opp litt dammer etc om morgenen. Vet ikke om hundene bruker lenger tid på å bli husrene av sånn slapphet - mitt inntrykk er at de blir husrene når de er modne for det og så kan man velge om man vil stresse livet av seg med det, eller heller bare ta det med knusende ro..). Nå er det mange veldig gode grunner for å la valpen sove i seng til den er blitt mer varm i trøya, har slått seg til og føler seg trygg i nye omgivelser, så man behøver slets ikke bruke behov for nattesøvn som grunn!

Og det er tull at hvis man lar valpen ligge i senga får man masse bryderi med å få dem ut av senga senere. Jeg skulle gjerne hatt hundene våre mer i senga jeg, men de har aldri villet. Etter de første par ukene så ville de ikke ligge i seng lenger og gikk heller og fant seg andre steder å sove.. den eneste som har fortsatt er basenjien, men hun krever ikke å få ligge der. Hun spør om lov og hvis man formodning ikke gir henne lov, så sukker hun litt og går og legger seg i sofaen.

Så vær åpen for å ha lille krabat i senga i førsten synes jeg, det er koselig og anbefales - og så slipper man ganske mye nattestyr også pga de sover så godt når de føler seg trygge.

[Stripa]

Til dere som har valpen i senga... Jeg ble frafårdet å ha en liten sheltievalp i senga da det kan være fare for at den ramler ut i løpet av natta og evnt. brekker et bein ell to. Jeg er forsåvidt enig i dette og personlig ville ikke hatt valpen i senga.

Har det gått bra med deres valper? Ingen som har døtti ut?