Gå til innhold
Hundesonen.no

De første nettene i et nytt hjem


CamillaH

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal hente hjem en liten valp på lørdag, og gleder oss stort. :icon_redface: Det er første gang vi får hund, og vi er veldig spent.

Men en ting er vi litt usikre på. Hvordan skal vi gjøre det de første nettene med valpen? Vi ønsker etterhvert en hund som IKKE skal sove i sengen. Jeg trodde det derfor bare var å ligge valpen på et annet rom enn oss og så ville dette gå helt greit. Jeg har nå lest masse om hund og skjønt at dette er absolutt ikke måten å gjøre det på. Men hvordan gjør vi det da?

Det jeg har tenkt er at de første nettene kan jeg sove på gulvet på madrass og hunden kan få sove på madrassen med meg. Så etterhvert flytter den over i buret sitt ved siden av meg, og til slutt flytter jeg opp i sengen og valpen sover i buret på gulvet. Er dette en lur måte å gjøre det på?

Skrevet

Jeg ville kanskje ikke latt den sove på madrassen med deg.. hvis du ikke ønsker at den skal sove i sengen med deg senere. Bare litt greiere å unngå det med engang.

Men muligheten er jo å ha den i et bur, og så sove på madrass ved siden av. Jeg er ikke for burbruk, men akkurat sånn i starten og mens du ligger ved siden av så går det helt fint. Det kan også være lettere for valpen å falle til ro.

Du/dere blir jo sannsynligvis å gå ut et par-ti ganger om natten, og ligger du ved siden av den (med hodet nærmest valpen) hører du nok at den piper med engang!

Skrevet

Jeg har alltid hatt mine valper i et begrenset område av soverommet, ved min seng. Da har jeg hatt full kontroll på hva valpen holder på med og når den må ut etc og samtidig har den ikke vært i senga eller et sted som jeg ikke vil ha den til å være senere. Etter at de har blitt husreine så har jeg økt størrelsen på området før jeg latt hundene gå fritt i huset til slutt. Har fungert greit for meg iallefall. :)

Skrevet

Vi har bare hatt valpene løse på soverommet vi.. Dvs første valpen hadde jeg i en kasse ved sengen frem til han ble stor nok til å komme seg ut av kassen, andremann gikk løs på soverommet fra dag (eller natt da..) én. Har ikke vært noe problem for oss i hvert fall, og har aldri følt behov for bur.

Skrevet

Jeg har alltid hatt mine valper i et begrenset område av soverommet, ved min seng. Da har jeg hatt full kontroll på hva valpen holder på med og når den må ut etc og samtidig har den ikke vært i senga eller et sted som jeg ikke vil ha den til å være senere. Etter at de har blitt husreine så har jeg økt størrelsen på området før jeg latt hundene gå fritt i huset til slutt. Har fungert greit for meg iallefall. :)

Det er slik jeg har gjort det med mine valper, og det har fungert bra også her.

Skrevet

Jeg vil ikke ha hunder på soverommet til vanlig. Nå varierer det fra valp til valp hvor enkelt denne "sove alene" prosessen går da. Jeg fikk valp for fjorten dager siden (hun var 4 mnd da jeg fikk henne). Jeg lå noen dager på sofaen på stua mens hun lå enten sammen med meg eller i sofaen ved siden av. Så forsøkte jeg å flytte meg selv inn på soverommet og la valpen være igjen på stua, det fungerte ikke. Hun hylte og klorte på døra og var krakilsk. Så da tok jeg henne med meg på soverommet for noen dager. Da lå hun nedfor senga mi. Nå etter to uker så ligger hun på stua. jeg ligger på soverommet, men med døra åpen og grind imellom. Jeg håper å kunne lukke døra om noen dager.

Med forrige valpen min fungerte det fint at jeg lå på stua noen dager før jeg flyttet meg selv inn på soverommet. Valpen godtok det uten problemer. Men valper er forskjellige. Og jeg syns det er veldig viktig å skape en trygg valp.

En måte å gjøre det på er å ha valpen på soverommet nedfor senga med døra åpen noen dager. mange valper vil, etterhvert som de blir trygge gå ut av soverommet og finne seg en egen plass på stua. Det kommer når de er blitt husvarme.

Skrevet

Jeg ville gått på Biltema og kjøpt kompostgrinder:) Med de kan du sperre av f.eks halve soverommet/en tredjedel. Der kan valpen ha tepper, vannskål osv, og samtidig ha plass til å kunne gå på do uten å måtte ligge i det som er faren med bur. Ville lagt meg i sengen selv, du er i samme rom, og det er trygt for valpen.

Jeg har forøvrig hatt mine valper i sengen, helt inntil meg. Da har jeg våknet hver gang de skulle ut, og har ikke hatt noen uhell på natten. Ulempen med det er at det kan være litt kjedelig å bli vekket av sylskarpe valpetenner sånn tre/fire ganger hver natt :) Mine sover ikke på soverommet nå, forøvrig, og den overgangen har vært helt uproblematisk. Flyttet de ned fra sengen og på soveromsgulvet når de begynte å kunne holde seg en natt, og da brukte jeg kompostbinger. Så har de flyttet helt ut fra soverommet som voksne.

Skrevet

Mine ligger i sengen som små, løs i resten av huset når de blir større. Jeg synes selv at det er dårlig gjort å forlange at en liten valp som aldri har vært alene i sitt korte liv, men alltid hatt mor og søsken rundt seg, skal kunne klare å sove alene i et rom uten å bråke fra starten av. Jeg foretrekker selv å ha de i sengen som små(=vekker meg når de må på do), men ellers så er det jo helt grei løsning å ha dem løs på soverommet. Gi dem en hundeseng, og legg noen aviser i et hjørne. Hvis uhellet er ute, så går det ikke ut over gulvet i hvert fall :) Det tar jo ofte noen netter før de slår seg til ro og kommer inn i rutinene, men det pleier å gå ganske greit :lol:

Skrevet

Nå venter jeg å valp (håper jeg) om tre/fire uker, jeg har lovet på tro og ære å ha den valpen i sengen (til noen som mener det samme som Argyros). Jeg gruer meg voldsomt, da jeg sover utrolig lett og hater å bli vekket. Hva med oss, skal vi svikte og aldri få ett godt bånd til våre små skjønne?

Edit; lese hele innlegg er ofte lurt... så jo nå at Argyros hadde gitt ett alternativ

Skrevet

Første nettene har jeg satt hundesenga helt inntil senga mi og liggi med ene hånda oppi hundesengen til valpen har roet seg... Så har blitt litt ukomfortabel sovestilling noen netter :) Etter dette har valpen stort sett roet seg ned selv i senga si :lol:

Skrevet

Nå venter jeg å valp (håper jeg) om tre/fire uker, jeg har lovet på tro og ære å ha den valpen i sengen (til noen som mener det samme som Argyros). Jeg gruer meg voldsomt, da jeg sover utrolig lett og hater å bli vekket. Hva med oss, skal vi svikte og aldri få ett godt bånd til våre små skjønne?

Edit; lese hele innlegg er ofte lurt... så jo nå at Argyros hadde gitt ett alternativ

Jeg lurer på om synet mitt svikter her. Har Argyros skrevet i denne tråden? :)

Skrevet

Jeg har alltid tatt valpene mine opp i senga når de har kommet i hus - både for å gi dem trygghet og fordi det da er superlett å ta dem ut når de blir urolige (om de blir det - de fleste har faktisk sovet natta gjennom nettopp fordi de har roet seg ned veldig i senga og dermed ikke blitt urolige og med det tissetrengte.

Da sistemann var valp forsøkte jeg også den taktikken, men han syntes det var fryktelig oppskrytt å ligge i senga sammen med meg. Han insisterte dermed på å ligge på gulvet, og det fikk han jo lov til - med tilgang til hele huset. Jeg var vel oppe en gang i løpet av natta med ham for å la ham tisse, men da var det bare en kjapp tur ut, tissing, så inn for å legge seg igjen - noe valpen fikset helt greit. Ikke noe styr og mas etter tisseturen.

Pr i dag er det kun gamlemor Babs som kan finne på å sove i senga mi ei hel natt, men stort sett ligger hun der bare en halvtimes tid på kvelden før hun hopper ned og legger seg et annet sted. Willy legger seg alltid i hundesenga som står på soverommet og forsøker ikke engang å komme opp i senga på kveld/natt. På morgenen derimot, DA skal man gjerne "kose" litt før man står opp :).

Jeg tror det er viktig å gi valpen den tryggheten den trenger den første tida, og når den er trygg og vant med hus og folk, så kan man heller trene etterhvert på at den ligger et annet sted enn i senga/på soverommet.

Skrevet

Så praktisk at noen spurte dette spørsmålet før meg da, vi skal jo hente vår lille valp på Fredag.

Jeg skal iallefall satse på kompost binge forslaget på soverom løsningen :)

Skrevet

Jeg lurer på om synet mitt svikter her. Har Argyros skrevet i denne tråden? :)

åh, men du må jo ikke bytte avatar! :lol: Da blir jeg veldig forvirret og det må du ta hensyn til. Jeg så bare noe stort jeg, og antok at det var Argyros...

Skrevet

Selv hadde jeg min i et kjempestortbur (ihvertfall i forhold til henne). Jeg startet med å ha døren lukket og et teppe over. Tips fra noen hundeeiere jeg møtte..

Det fungerte forsåvidt bra egentlig.. men jeg endte opp med å ville ha henne oppi sengen!

Nå (1 år gammel) sover hun mest i sengen. Men kan også fint finne på å sove andre steder, på gulvet, i hundesengen osv. Og hvis jeg sover med åpen dør er jeg sikker på at hun hadde sovet i stuen! (prøve i natt kanskje!)

Skrevet

Jeg startet nede i stuen med ham, ble vel den første uken at jeg lå på sofaen, og han lå der, på en stol, eller i senga si. Så skulle han begynne å ligge alene på kjøkkenet, det gikk ikke sånn supert og han var helt krakilsk. Kjøpte et bur i håp om at det skulle funke (et "lite" trygt område), og det gjorde det. Sov og var helt stille den første natten i buret. Men ja... for å si det slik, Casper sover i sengen min hver eneste natt, og ingen av oss ville hatt det på noen annen måte :)

Men jeg tenker litt sånn at det var litt viktig at han lærte seg å være alene også, også om natten, selv om det ble til at vi ikke gjorde bruk av det...

Skrevet

Jeg har mine hunder i gangen utenfor soverommet og med mine valper har jeg brukt bur og hatt de i gangen fra første stund. De første dagene har jeg enten ligget på madrass i gangen sammen med valpen, men den forrige valpen var det nok å la soveromsdøra stå åpnen slik at valpen så oss i det andre rommet. Så har jeg hatt soverommsdøren åpen de månedene det trengs og man må følge med hvis de må ut om natten. Det går også an å ha buret/hundesengen ved sengen i begynnelsen, og så flytte det gradvis vekk. Men for oss har det fungert bra slik vi har gjort det. Hvis du ikke vil bruke bur, kan du sperre av et område eller ha kompostbinge som noen har nevnt.

Skrevet

Jeg har alltid lagt meg på madrass på gulvet i det rommet jeg vil at hundene skal lære seg å ligge. De første nettene ligger de inntil meg under dyna. Jeg syns det høres brutalt ut å ikke la en valp få fysisk kontakt med meg om den ønsker når den er tatt fra hele valpeflokken og moren. Mulig det er spesielt for de rasene jeg har hatt (som er svært ulike raser egentlig), men alle mine valper har valgt å sove fysisk nært meg den første natten.

Jeg ser det ann hvordan valpen er, også prøver jeg meg fram etterhvert med å flytte meg gradvis unna, bak en grind mm. Det har vært stoore forskjeller på hvor lett denne prosessen har vært med hver hund. De to siste valpene som er vokst opp i vårt hjem sov jeg ikke nede i lag med i det hele tatt, de hadde sin mor og alle onkler og tanter+ hverandre.

Forøvrig har jeg lagt merke til at disse to valpene er de jeg har brukt minst tid på å lære å være alene hjemme av alle hunder jeg har hatt. Det kan være at de er lik sin mor, som også var kjempeselvstendig fra hun var valp, eller så er det det at de har vært så trygge fra de er små, nettopp fordi de ikke har byttet hjem og mistet sin mor/flokk...vet ikke helt, mest sannsynlig en kombinasjon av begge.

Den største feilen jeg noen gang har gjort i mitt liv med hund var å prøve å lære Maximus å ligge i bur på natten før han var klar for det. Han var en liten baby-gutt som helst skulle sitte oppa mamma hele dagen..og jeg var litt utålmodig med å få han til å ligge alene i stuen, bort fra meg. Han hylte og skrek for å komme fra stua og inn i sengen min, og jeg i mitt lure hode puttet han i bur i stua og prøvde å lære han at "om du hyler kommer du ikke ut av buret". JOho, lite visste dumme meg om uholdenheten til en skikkelig dobermann. Hele greia resulterte i at han ble helt hysterisk, fikk totalt klaus for bur og ble ti gang verre med hypertilknyttningen. Tok meg mange mnd å rette opp dette igjen. Han har etter dette fint vent seg til bur både i bil og på konkuranser, men jeg har han aldri i bur ellers. Og har aldri prøvde det støntet igjen med en Dobermannvalp..Har bare vært tålmodig og jobbet gradvis med selvstendighet og trygghet. Har aldri hatt noen problemer med de hundene jeg har hatt de 5 siste årene, så jeg tror det lønner seg -hvertfall for denne rasen.

mvh Marita

Skrevet

Hvordan du gjør det med valpen de første nettene, må du føle litt på selv. Hvis du vil ha hunden i senga også når den er voksen, etter at den har rulla seg i kattemøkk eller har pelsen full av sand (egen erfaring :) ), så er det greit.

Men hvis hunden skal ha sin egen plass et annet sted, er det lurt å bruke bur eller avgrense et lite område med kompostgrinder i starten.

Min første hund sov i senga mi i 13 år. Aldri mer! Selv om det var koselig, ble det 13 år med dårlig søvn. Han forvilla seg inn i dynetrekket, snorka, fikk hosteanfall og vekte meg hver gang han hoppet ned fordi det ble for varmt. Tenk deg godt om sier jeg bare. :lol:

Dette har fungert bra her: Valpen får lov til å ligge på soverommet første natta, enten i bur eller på gulvet. Andre natta flyttes den ut til egen plass, så sover jeg ved siden av. Etter 2-4 netter er de så husvarme og trygge at de kan sove alene. Men jeg sover bare på ett øre i starten, i tilfelle den blir urolig og må ut.

Skrevet
Men jeg tenker litt sånn at det var litt viktig at han lærte seg å være alene også, også om natten, selv om det ble til at vi ikke gjorde bruk av det...

Jeg tenker egentlig helt motsatt, jeg. De fleste av oss har vel stort sett en vanlig jobb vi må på i løpet av dagen - og dermed er vi borte fra hundene rundt 1/3 av døgnet. Det er mulig jeg er litt "hønemor" og tillegger hundene litt for mye menneskelige egenskaper, men jeg tenker altså at når jeg er borte så mye fra hundene ellers, så skal de iallefall ha muligheten til å være i nærheten når jeg er hjemme - også på natta :).

Skrevet

Hvordan du gjør det med valpen de første nettene, må du føle litt på selv. Hvis du vil ha hunden i senga også når den er voksen, etter at den har rulla seg i kattemøkk eller har pelsen full av sand (egen erfaring :) ), så er det greit.

Men hvis hunden skal ha sin egen plass et annet sted, er det lurt å bruke bur eller avgrense et lite område med kompostgrinder i starten.

Beklager å si det, men det der er tullpreik fra ende til annen. Man kan fint og uten problemer lære en hund å ligge andre steder enn i senga selv om man lar den få ligge der i starten... Det handler om opplæring, det.

Skrevet

Her lå Hiro i senga vår i de første 8 månedene, da begynte han å bli for stor, så han fikk madrass på gulvet nedenfor senga. Dette godtok han uten et kny. Jeg lot han også få ligge litt attmed meg før samboeren kom å la seg, også hoppet han ned frivelig til sin egen seng med en gang han hørte samboeren i trappen.

Etter at vi fikk unge, så bestemte vi oss for at han måtte ligge på gangen utenfor sverommet (pga vldig høy snorking, og vi kunne ikke bruke ørepropper lengre pga babyen). Vi begynte med å først la døren være åpen, og tenkte vi skulle legge sengen hans lengre og lengre mot døråpningen. Men etter tre netter så gikk Hiro av seg selv å la seg på stuen.

Så det er fullt mulig å få en en hund som er vandt til å ligge i seng, til å ligge for seg selv :)

Her var det helt naturlig å ha han i sengen den første stunden. Han er jo vandt til å ligge inntil mor og søsken konstant. Den nærheten og tryggheten er allerede tatt fra han, så syntest han fortjente det.

Skrevet

Nå venter jeg å valp (håper jeg) om tre/fire uker, jeg har lovet på tro og ære å ha den valpen i sengen (til noen som mener det samme som Argyros). Jeg gruer meg voldsomt, da jeg sover utrolig lett og hater å bli vekket. Hva med oss, skal vi svikte og aldri få ett godt bånd til våre små skjønne?

Edit; lese hele innlegg er ofte lurt... så jo nå at Argyros hadde gitt ett alternativ

Lese hele innlegget OG se hvem som har skrevet det er også lurt! :)

Bare tulla.. Men blir litt lei meg av at finingen min forveksles med den sinnataggen til MrsPowers. :)

For å ikke være helt OT:

Bur er ikke noe trivelig for noen når man lukker døra. Valpen blir husren i sin egen tid, man må følge med og ta den ofte ut, om natta også om man ikke gjør som meg; tørker opp det som måtte komme og ferdig med det. En del tørking må man belage seg på med valp uansett, så bare fyll opp huset med grønnsåpe og tørkeruller og ta det med ro.

Du trenger ikke ha valpen i senga, men la den sove i samme rom en stund. Trenger ikke sove på madrass heller, en hånd nedi hundesenga holder vanligvis lenge til å roe ned engstelige små.

Hvis du ikke vil ha den på soverommet i det hele tatt når den blir eldre (synes ikke noe om å utestenge dem umiddelbart, det er en brå overgang fra mor og søsken til mutters alene i mørten), kan du jo gjøre overgangen myk ved å begynne med kompostgrind i døra, så valpen fortsatt kan høre, se og lukte dere, og etterhvert stenge døra.

Selv har jeg dem i senga så lenge de vil (Argyr avviste meg bryskt første kvelden og gikk ut på kjøkkenet og la seg *snufs*), den ene sover i armkroken enda, mens den andre ligger litt her eller der i huset.

Hvordan du gjør det med valpen de første nettene, må du føle litt på selv. Hvis du vil ha hunden i senga også når den er voksen, etter at den har rulla seg i kattemøkk eller har pelsen full av sand (egen erfaring :lol: ), så er det greit.

Jeg gjør det ganske enkelt jeg, hvis jeg ikke vil ha hundene i senga fordi de er våte/møkkete så lukker jeg soveromsdøra. :) Jeg kan også fint be dem gå ned av senga når det passer meg sånn, men siden jeg liker å ha dem der, så børster jeg heller ut rusk og rask før vi går og legger oss.

Men hvis hunden skal ha sin egen plass et annet sted, er det lurt å bruke bur eller avgrense et lite område med kompostgrinder i starten.

ELLER man kan vente til den er ferdig med å være bitteliten valp til man begynner å "være streng".

Jeg gir en lang goddag i om det oppfattes som menneskeliggjøring, det er da ingen med vettet i behold som råder mødre til å begynne oppdragelsen og selvstendiggjøringen av sin ferske baby første natta? :lol:

De har bare godt av å skrike litt, liksom?

Nei, de aller fleste valper trenger nærhet og kontakt og å bli trygge på sine nye omgivelser FØR man finner hverdagen og reglene. Den trenger slettes ikke sove i senga resten av livet om man lar den gjøre det de første to ukene - den skal jo heller ikke skvette på gulvet annenhver time som voksen selv om vi "tillater det" når den er valp, eller?

Skrevet

Som mange andre her, har vi alltid hatt valpene i senga i førsten vi.. det skyldes egentlig at jeg vil veldig gjerne sove om natten (nei, jeg har heller aldri giddet å stå opp om natten for å lufte heller, har heller tatt bryderiet med å tørke opp litt dammer etc om morgenen. Vet ikke om hundene bruker lenger tid på å bli husrene av sånn slapphet - mitt inntrykk er at de blir husrene når de er modne for det og så kan man velge om man vil stresse livet av seg med det, eller heller bare ta det med knusende ro..). Nå er det mange veldig gode grunner for å la valpen sove i seng til den er blitt mer varm i trøya, har slått seg til og føler seg trygg i nye omgivelser, så man behøver slets ikke bruke behov for nattesøvn som grunn!

Og det er tull at hvis man lar valpen ligge i senga får man masse bryderi med å få dem ut av senga senere. Jeg skulle gjerne hatt hundene våre mer i senga jeg, men de har aldri villet. Etter de første par ukene så ville de ikke ligge i seng lenger og gikk heller og fant seg andre steder å sove.. den eneste som har fortsatt er basenjien, men hun krever ikke å få ligge der. Hun spør om lov og hvis man formodning ikke gir henne lov, så sukker hun litt og går og legger seg i sofaen.

Så vær åpen for å ha lille krabat i senga i førsten synes jeg, det er koselig og anbefales - og så slipper man ganske mye nattestyr også pga de sover så godt når de føler seg trygge.

Skrevet

Til dere som har valpen i senga... Jeg ble frafårdet å ha en liten sheltievalp i senga da det kan være fare for at den ramler ut i løpet av natta og evnt. brekker et bein ell to. Jeg er forsåvidt enig i dette og personlig ville ikke hatt valpen i senga.

Har det gått bra med deres valper? Ingen som har døtti ut?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...