Gå til innhold
Hundesonen.no

salukievalpen min river og sliter i halsen på boxeren min


KristinR

Recommended Posts

Hei hei.Vet ikke om dere kan ha noen tips eller råd jeg ikke har kommet på selv.

Saken er at salukivalpen min (lady) på snart 5 mnd biter boxertispa (Lykke) mi på 16 mnd i nakke og hals. Det virker som om det nesten er den eneste måte hun kan leke på. De løper jo sammen og kan trekke i leker sammen og slikt, men oftest så er lukisen sin måte å leke med boxeren på å rive og slite den i halsen. Lykke blir jo selvsagt full av sår og rur.

Jeg forsøker å være konsekvent med at slik leking ikke er akseptabelt. Av og til tvangsholder jeg valpen på fanget, noen ganger binder jeg henne fast til salongbordet og andre ganger hiver jeg henne inn i buret for noen minutter. Og selvsagt så merker jeg at det blir en del :neui, nei og atter nei (som ikke hjelper nevneverdig)annet enn at jeg blir sur og sliten.

Lykke sier overhodet ikke fra til Lady. Tvert imot så er hun fæl og oppsøke henne selv om jeg gir beskjed at det er slutt på leken. Hun er jo ung selv og noe av forklaringen ligger kanskje der.

Jeg har vært nødt til å kle på Lykke buff og "whiplashkrage". Det hjelper litt mot de verste sårene, men løser ikke problemet.

De er gode venner, sover sammen, spiser sammen osv.

Har noen råd til meg om hva jeg kan gjøre annet enn det jeg har gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro elsker å tygge på Chanti, og Chanti lar han gjøre det. I begynnelsen fikk hun litt sår, men det var mest at lekingen utendørs, at han bet seg fast i hals og nakke i fart. Det er ikke så ille at det blir sår lengere, men han biter i ører og hals og nakke. De pleier å ligge på gulvet å tygge på hverandre og fekte med tennene. Blir detfor ille sier jeg NEI SLUTT, og da slutter Nitro. (ihvertfall et øyeblikk hehe)

Hvis Lykke ikke får vondt eller viser ubehag, eller sier selv ifra, så tror jeg ikke det skulle gjøre noe at de lekte sånn. Noen hunder klarer ikke å si ifra selv, så da må man passe på dem, for dem. Så jeg vet ikke hvordan din tispe er, om hun pleier å si ifra.

For å unngå rifter, er det lurt med sånn hals eller skjerf, for å dempe det litt.

Så jeg har vel ikke så mange råd egentlig, bare enn at hvis de leker på den måten, uten at det ser ut som en blir mobbet,får vondt etc, ville jeg latt de leke, men innen et visst nivå.

Jeg ser at Nitro blir mer oppå Chanti når han kjeder seg og er rastløs og energisk. Så da er det bare å hive han ut og aktivisere han, så er han sliten når han kommer inn og sover for det meste. Kanskje avleder og trene triks og sånn, eller legge godbiter i stua for å ta oppmerksomheten vekk fra hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at hun blir veldig sår. Hun blør, får masse rur og det kommer til å gå betennelse i de. Hadde det bare vært litt ville jeg ikke stresset så mye med det, men hun ser ikke ut på halsen. Er bare klump i klump. Og buffen hun bruker er full av blodflekker.

Så jeg bør bli kvitt problemet mest mulig. Fikk høre at det ikke var unormalt av saluki (mulig alle mynder) å ha slik oppførsel.Det henger sammen med deres måte å jakte på.

Jeg forsøkte å skille stua i to med grinder slik at når de startet herjigen ble de skilt fra hverandre. Men Lady hopper over, kryper under eller riverned grinder. Ingenting stopper henne.

Jeg ser at selv om hun er ufattelig sta og egen så er hun var for stemmen og oppførselen min. Vil ikke at hun skal bli engstelig og usikker på meg. Det jeg gjør er som regel å putte en av hundene i buret når de starter slik. Oftest Lady siden det er hennes atferd jeg vil ha vekk. Da har hun som regel roet seg litt etter noen minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren sier jeg skal slå hardt ned på det. Altså ta henne ganske skarpt når hun gjør det. Hun var den tøffeste i kullet og trenger å bli satt på plass siden Lykke selv ikke tar henne. Jeg har vært forsiktig med å gjøre noe annet enn å bare fjerne henne og si nei (sånn tusen ganger). Men mulig jeg skal være litt tøffere med henne. Hun er ingen spesiell myk hund og tåler nok å bli tatt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et alternativ jeg kom til å tenkte på kan være anti-bite spray som smaker vondt, som også er beregnet for menneskehender, altså at det ikke gir noen irritasjoner på Lykkes nakke. Kan hende litt vondt smak kan stoppe frøken saluki :wub:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren sier jeg skal slå hardt ned på det. Altså ta henne ganske skarpt når hun gjør det. Hun var den tøffeste i kullet og trenger å bli satt på plass siden Lykke selv ikke tar henne. Jeg har vært forsiktig med å gjøre noe annet enn å bare fjerne henne og si nei (sånn tusen ganger). Men mulig jeg skal være litt tøffere med henne. Hun er ingen spesiell myk hund og tåler nok å bli tatt i.

Du trenger vel ikke å "ta" henne, men du kan jo gå bort å si "NEI" og hvis ikke det hjelper så gi henne et pekk i siden litt bakpå kroppen mot rompa. Bruk kroppspråket ditt og prøv å vis henne grensene sine i sort/hvitt. Er hun for voldsom i leken, er det NEI og et pekk i siden. Fortsetter hun kan du eventuelt ta henne på et annet rom og lukke døra igjen. Det er en konsekvens som mest sannsynlig vil nå inn - siden hun jo bare er en sosial og leken valp. Hun vil ha oppmerksomhet hos Lykke, og hun vil ha lek fra Lykke. Antageligvis kan det tenkes at hun bare vil at "noe" skal skje også - og om du kommer og begynner å "blande" deg ved å f.eks ta henne i nakkeskinnet (bare et eksempel altså!) tror jeg det kan slå begge veier alt ettersom hvordan humør hun er i. Mens det jeg skrev ovenfor blir en udelt "straff" rett og slett - siden det er mye kjedeligere å ikke få lov til å leke, hærje og styre rundt i stua sammen med Lykke og deg. :wub:

Du kan også "sperre" av valpen mot Lykke med kroppen din og holdningen din om hun responderer bra på slikt. Bruk kroppen for å signalisere at hun ikke får lov på en måte. Still deg foran, utstrål "IKKE noe hærjing nå" stopp henne hvis hun prøver å gå forbi ved å kremte og "blåse deg litt ekstra opp" i kroppsholdningen. Lat som om du eier hele Lykke (du trenger vel egentlig ikke late som? *ler*) og at DU bestemmer over hvem som får gå bort til henne nå.

Når My var valp var hun veldig krokodille på Emma, men Emma har jo alltid sagt ifra når hun har fått vondt og styrt det selv. Men da My var veldig ung og nyhentet så å si, så skjønte ikke My at Emma sa ifra - og fortsatte bare å hærje og styre enda Emma knurret og glefset fra seg. Da måtte jeg gå inn og etter en stund kunne de leke og omgås uten å måtte passes på hele tiden :D Jeg brukte en blanding av det jeg skrev over og det at jeg løftet My opp på fanget og tvangsholdte henne i ro. Jeg kunne også legge henne på siden på gulvet for å "tvinge" henne til å roe seg ned, også slapp jeg når hun var rolig. Det var som om det "kokte over" og at hun ikke klarte å ta beskjeder eller noe særlig med læring, så hvis jeg f.eks prøvde å kjefte så ble hun bare værre og enda mer kokt i hodet og mer intens i leken sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Anniken. Men jeg er også for å kunne ta tak i hunden når det gjelder, spesiellt de som tøffer seg og tåler det. Men i en lek situasjon ville jeg begrenset den værste kjeftinga og takingen. Heller bruk koppspråket tydelig og ta tak og fjern henne bestemt. Si kutt ut eller noe. Blir det for heftig, rett på plass, i buret eller steng av et område. Så slippe ut når hun er rolig igjen.

Og ja Bitter spray er lurt. Det skadet ikke å spraye på pelsen rundt halsen. Og det smaker veldig stygt (bare ikke ha munnen åpen når du sprayer :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innså, ved å lese tråden, at valpen min gjør det samme.... på mennesker. Hun har slutta å glefse etter meg/ansiktet mitt, men hun gjør det på alle andre. Desverre er det nå engang slik at "hun er jo så lita og søt, det gjør ingenting altså!", så jeg er i ferd med å få meg en ekte sofaglefser fordi familie og venner ikke liker at jeg sier "Nei!" til henne litt skarpt/bestemt. ;)

Men nå har jeg sett lyset! :wub:

Når jeg får folk på besøk skal de sprayes med Bitterspray på halsen og i ansiktet!

:D:o:D :D :D

Vel, det er enten det, eller at de finner seg i at jeg sier "Nei!" til henne ;)

Ok, litt OT, så jeg får bare legge til at jeg syns du skal fortsette med å avbryte leken når du ser at det går over styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nok å fortsette mest med å skille de hver gang slik lek utarter. Jeg ser jo en viss bedring. Litt av problemet med å skulle , hva skal jeg si, ta henne en gang for alle, er at jeg ofte er en halv meter eller lengre unna når Lady henger i halsen til Lykke. Før jeg har rukket å "kaste" meg frem har hun sluppet taket i halsen til Lykke. Jeg risikerer da å straffe på feil tidspunkt. Er jo akkurat slikt som er skummelt med straff. Timing er kjempeviktig.

Jeg har tenkt på det med å spraye Lykke med noe som smaker ille, men jeg må vente til alle sårene er grodd skikkelig før jeg gjør det.

Takk for råd. Vi får håpe at dette er en atferd som vil gi seg mer eller mindre etterhvert, om jeg bare er flink å skille de hver eneste gang de starter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nok å fortsette mest med å skille de hver gang slik lek utarter. Jeg ser jo en viss bedring. Litt av problemet med å skulle , hva skal jeg si, ta henne en gang for alle, er at jeg ofte er en halv meter eller lengre unna når Lady henger i halsen til Lykke. Før jeg har rukket å "kaste" meg frem har hun sluppet taket i halsen til Lykke. Jeg risikerer da å straffe på feil tidspunkt. Er jo akkurat slikt som er skummelt med straff. Timing er kjempeviktig.

Jeg har tenkt på det med å spraye Lykke med noe som smaker ille, men jeg må vente til alle sårene er grodd skikkelig før jeg gjør det.

Takk for råd. Vi får håpe at dette er en atferd som vil gi seg mer eller mindre etterhvert, om jeg bare er flink å skille de hver eneste gang de starter.

Du kan jo bruke valpesnor på henne. :icon_redface: Den trenger ikke være så lang, bare akkurat slik at du lett får "tak" i henne og kan fjerne henne raskt fra situasjonen. Er du like i nærheten når hun begynner, kan du jo vurdere om det kan være en ide å gi henne et napp i halsen med snora når hun ikke responderer på stemmen din. Dette gjorde jeg også på My, (brukte valpesnor altså) og utendørs måtte jeg gå så langt som å gi henne noen korreksjoner i langline når hun "angrep" Emma. Ute var alt 100 ganger værre hos oss men nå går de løse ute sammen, og styrer med sitt :devilbanana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...