Gå til innhold
Hundesonen.no

Være med hos vetrinær?


trulte

Recommended Posts

Men den første tanna på Buffy her, er vel eneste gangen jeg har reagert på operasjoner eller lignende også. (Bortsett fra da jeg var med Rak på veterinærhøyskolen med Rikke engang og jeg ikke hadde spist på 14 timer da.. da sleit jeg litt :))

Åh fyh, den hadde jeg fortrengt. *grøsse* Får enda vondt av hvordan han drev på - da holdt jeg på å bryte sammen, ikke svime av. Husker faktisk ikke at du sleit da, tror jeg hadde mer enn nok med å ikke enten slå vet. eller ta med bikkja og løpe. *grøsse mer*

Jeg har stått og stelt sår på ene hesten på jobb, en byll som gikk ut av kinnet på hesten, hvor jeg måtte plukke skorper, spyle inn i såret med saltvann for å holde det åpent og sånt - det gjorde meg ikkeno. Sånt syns jeg er spennende, og "koser" meg.

Men den gangen jeg var alene med Rexie hos vet. og han fjerna en kul på poten hennes og skulle brenne såret etterpå - da gikk det gæernt - bikkja nekta å sovne skikkelig, hun lå og rykka til og småpeip selv om hun var bedøvet og jeg måtte stryke på henne for at hun ikke skulle reise seg - og da han da begynte å brenne og jeg kjente lukta av brent kjøtt, og det var MIN hund som lå der - da gikk det gæent. Heldigvis var det en stol bak meg og han så at det gikk galt og fikk meg til å sette meg og senket bordet så jeg kunne hvile hodet på bordet samtidit som jeg strøk på Rexie. Etter det har jeg konkludert med at større ting enn fjerning av tannstein på min egen hund, det står jeg over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spure om å få være med når jeg bestilte time for tannrens til ene hunden vår. Dette var svaret jeg fikk:

"Årsaken er at det vil medføre en økt risiko for ***, siden hun må i narkose. Dyr som gjennomgår tannbehandling, får en intravenøs narkose, i tillegg til normal sedasjon, slik at behandlingen ikke er smertefull eller i ettertid medfører ”dyrlegeskrekk”. Intravenøs narkose har veldig kort virketid, og ”etterfylles” fortløpende etter effekt og respons hos pasienten. Dette overvåkes nøye av en dyrepleier. Spesielt hunder, men også katter, kan reagere ganske tydelig på ytre stimuli, også under narkose, så eiers stemme, lukt mm vil kunne gi dyrepleier feil informasjon om narkosedybde, og derved øke risikoen med selve narkosen. En slik narkose er i utgangspunktet ikke spesielt risikofylt, men vi ønsker allikevel å gjøre det vi kan for å holde risikoen så lav som overhodet mulig."

Dere som har peiling på dette; stemmer det jeg har uthevet? Hvis det gjør det, så er det jo ikke noe problem å forstå avgjørelsen om at eier ikke får være med (og jeg skal slutte å "mase" om det ), eller "overdriver" de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen var jeg utplassert på en veterinærklinikk og fikk være med å se på det som var av saker de 2 ukene jeg var der. Jeg syns det var kjempe interessant! Med første hunden min var jeg med på så og si alt som ble gjort med henne enten det var i narkose eller ikke, men det var i en annen by enn vi bor i nå og dermed annet veterinærkontor.

Veterinæren jeg bruker her i byen vet jeg egentlig ikke om tillater at eier er med inn. Jeg har vært med på noen ting (tannfjerning både på Mikey og Jaily, røntging o.l.), mens annet har jeg overlatt til veterinæren. Jeg stoler blindt på hun vi bruker og begge hundene jeg har vært der med har digget henne de å, så jeg har ingen problemer med å overlate de i hennes varetekt når noe skal gjøres. Jeg vet egentlig ikke om vet.kontoret vi bruker tillater at eiere er med på inngrep, det har jeg aldri spurt om.

Hvis jeg ikke stolte på veterinæren vår hadde jeg forøvrig byttet veterinær. Det blir litt som med min egen fastlege, jeg må gå til noen jeg føler meg trygg på der å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Signerer denne! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med større inngrep, men mindre ting(tanntrekking, røntging osv) får man være med på om man vil hos min vet..

Jeg har derimot ingen problemer med å levere fra meg kattene eller eldstemann og la de holde på ifred, men med eldstemann vil jeg helst være der til han er bedøvet og når han begynner å våkne(Dog får jeg somregel med meg dyrene hjem mens de fortsatt er helt bedøvet)

Minstemann på den annen side, han går jeg ikke fra, ikke snakk om, de kan ta han med seg noen min for røntging uten at jeg er i samme rom, men that's it. Tanntrekkinga hans var jeg med på, og alle gangene han har vært røntget har jeg mesteparten av tiden kunne sett inn i rommet(Åpen dør) foruten akkurat når bildene ble tatt.

Han er av typen som absolutt ikke vil sovne helt, han kan se ut som han er helt slått ut og sover tungt, for plutselig å rykke til og være våken nok til å stå og gå på egne bein(Om enn fryktelig ustødig :aww:), og siden han er usikker på fremmede mennesker og haaater veterinærer syns jeg det er skummelt å gå fra han når han er sånn..

Så i hans tilfelle ville jeg absolutt bytte veterinær om jeg ikke fikk være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Fullstendig enig :aww: Har brukt samme veterinær i over 20 år, og aldri vært noe annet enn fornøyd. Stoler på at de kan jobben sin, og gjør sitt beste for hunden jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer også Nirm sitt svar.

Det eneste er at jeg misliker å la dem være igjen der alene. Jeg vil helst være til stede når de sovner og når de våkner igjen. Hønemor som jeg er, vil jeg at de skal føle seg så trygge som mulig. Men jeg tar gjerne en tur ut mens operasjonen pågår, ingenting jeg kan gjøre i situasjoner hvor ting holder på å gå galt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer under Nirm's innlegg jeg å.

Jeppp, me three. Jeg har alltid syntes det er spennende å være med hos dyrlegen, men sier de nei, så er det en god grunn, ikke fordi de vil mishandle bikkja i fred :aww:

Og stoler du ikke nok på dyrlegen til at de får ta hunden med seg uten at du er med, så bør du kanskje skifte dyrlege. For da er det ikke tillit mellom dere, og det må det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fyh, den hadde jeg fortrengt. *grøsse* Får enda vondt av hvordan han drev på - da holdt jeg på å bryte sammen, ikke svime av. Husker faktisk ikke at du sleit da, tror jeg hadde mer enn nok med å ikke enten slå vet. eller ta med bikkja og løpe. *grøsse mer*

hehe, jeg fant en stol og sank ned på den, da ble det bedre. Men da hadde jeg vondt av Rikkevesla gitt. Usj... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe godt innlegg*

Mange gode poeng, enig :aww:

Jeg har ikke noe behov for å være tilstede når dyrlegen jobber. Nå har det ikke vært aktuelt så mange ganger heller, ei tanntrekking og to små inngrep i forbindelse med øyeskade. Men jeg skjønner ikke helt hva jeg har i rommet å gjøre. Hunden sover og veterinæren behøver jo ikke meg for å gjøre jobben sin. Derfor har jeg ikke spurt om å få være med inn, og kommer neppe til å gjøre det med mindre det er noe helt ekstraordinært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at veterinærer foretrekker at eier ikke er til stede etter at hunden har sovnet. Jobben blir litt enklere med tanke på at man ikke trenger å ta hensyn til eiere som er redde for hunden sin, eller at de kommer iveien hvis det skulle skje noe. De blir hysteriske og hindrer på den måten jobben til veterinæren. Nå er det ikke alle som er slik da.. :) Hos oss så får som regel eier være med på det de vil bortsett fra store operasjoner da såklart. Operasjonsrommet vårt er ikke så stort og det hadde blitt ALT for trangt om veterinær, to assistenter OG eier skulle være der samtidig. Eier kan heller ikke bli med på grunn av at det skal være sterilt på OP.

Vi spør som regel alle eiere om de vil være på klinikken, eller på rommet mens vi f.eks tar røntgen, tannstein eller liknende. Eiere er ofte med på røntgen også.

Jeg vil gjerne være med hunden min hvis det skulle være noe. Har vært med på det meste med andre hunder og kollegaer sine dyr.

Enig med det Nirm har sagt.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gang vært med og sittet i gangen(døren var oppe til operasjonsrommet) da katta mi tok keisersnitt. Jeg grein så utrolig mye, for om jeg gløttet litt så kunne jeg se katten ligge på ryggen med beina til alle kanter, bare det var ille nok! Og har klarer man ikke stole såpass på dyrlegen at man MÅ være med, så burde man bytte!

Så nei takk, jeg er ikke med inn!

Men det er jo avhenge hva som skal gjøres, en stor operasjon kontra tanntrekking/kastrering på hannkatt. Så man må kunne se det ann. Men noen får jo hetta bare dyret blir dopet ned! Skjønner godt at dyrlegen vil ha arbeidsro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner veldig den vetrinæren der jeg bodde før. Der fikk man alltid være med inn, men som oftes måtte man da hjelpe litt til, men han var også utrulig snakksalig så han fortalte om alt som kjedde underveis :aww:

Her i byen har jeg fått inntrykk av at det er litt anderledes, så sannsynligheten for at jeg vil dra andre steder neste planlgete besøk er stor. Jeg liker absolutt å være med inn, men har ikke fått oppleve noen større operasjon, bare tanntrekking, sår-sying, røngten og entropi oprasjon og den type ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...