Gå til innhold
Hundesonen.no

Være med hos vetrinær?


trulte

Recommended Posts

Jeg spure om å få være med når jeg bestilte time for tannrens til ene hunden vår. Dette var svaret jeg fikk:

"Årsaken er at det vil medføre en økt risiko for ***, siden hun må i narkose. Dyr som gjennomgår tannbehandling, får en intravenøs narkose, i tillegg til normal sedasjon, slik at behandlingen ikke er smertefull eller i ettertid medfører ”dyrlegeskrekk”. Intravenøs narkose har veldig kort virketid, og ”etterfylles” fortløpende etter effekt og respons hos pasienten. Dette overvåkes nøye av en dyrepleier. Spesielt hunder, men også katter, kan reagere ganske tydelig på ytre stimuli, også under narkose, så eiers stemme, lukt mm vil kunne gi dyrepleier feil informasjon om narkosedybde, og derved øke risikoen med selve narkosen. En slik narkose er i utgangspunktet ikke spesielt risikofylt, men vi ønsker allikevel å gjøre det vi kan for å holde risikoen så lav som overhodet mulig."

Dere som har peiling på dette; stemmer det jeg har uthevet? Hvis det gjør det, så er det jo ikke noe problem å forstå avgjørelsen om at eier ikke får være med (og jeg skal slutte å "mase" om det ), eller "overdriver" de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen var jeg utplassert på en veterinærklinikk og fikk være med å se på det som var av saker de 2 ukene jeg var der. Jeg syns det var kjempe interessant! Med første hunden min var jeg med på så og si alt som ble gjort med henne enten det var i narkose eller ikke, men det var i en annen by enn vi bor i nå og dermed annet veterinærkontor.

Veterinæren jeg bruker her i byen vet jeg egentlig ikke om tillater at eier er med inn. Jeg har vært med på noen ting (tannfjerning både på Mikey og Jaily, røntging o.l.), mens annet har jeg overlatt til veterinæren. Jeg stoler blindt på hun vi bruker og begge hundene jeg har vært der med har digget henne de å, så jeg har ingen problemer med å overlate de i hennes varetekt når noe skal gjøres. Jeg vet egentlig ikke om vet.kontoret vi bruker tillater at eiere er med på inngrep, det har jeg aldri spurt om.

Hvis jeg ikke stolte på veterinæren vår hadde jeg forøvrig byttet veterinær. Det blir litt som med min egen fastlege, jeg må gå til noen jeg føler meg trygg på der å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Signerer denne! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med større inngrep, men mindre ting(tanntrekking, røntging osv) får man være med på om man vil hos min vet..

Jeg har derimot ingen problemer med å levere fra meg kattene eller eldstemann og la de holde på ifred, men med eldstemann vil jeg helst være der til han er bedøvet og når han begynner å våkne(Dog får jeg somregel med meg dyrene hjem mens de fortsatt er helt bedøvet)

Minstemann på den annen side, han går jeg ikke fra, ikke snakk om, de kan ta han med seg noen min for røntging uten at jeg er i samme rom, men that's it. Tanntrekkinga hans var jeg med på, og alle gangene han har vært røntget har jeg mesteparten av tiden kunne sett inn i rommet(Åpen dør) foruten akkurat når bildene ble tatt.

Han er av typen som absolutt ikke vil sovne helt, han kan se ut som han er helt slått ut og sover tungt, for plutselig å rykke til og være våken nok til å stå og gå på egne bein(Om enn fryktelig ustødig :aww:), og siden han er usikker på fremmede mennesker og haaater veterinærer syns jeg det er skummelt å gå fra han når han er sånn..

Så i hans tilfelle ville jeg absolutt bytte veterinær om jeg ikke fikk være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Fullstendig enig :aww: Har brukt samme veterinær i over 20 år, og aldri vært noe annet enn fornøyd. Stoler på at de kan jobben sin, og gjør sitt beste for hunden jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer også Nirm sitt svar.

Det eneste er at jeg misliker å la dem være igjen der alene. Jeg vil helst være til stede når de sovner og når de våkner igjen. Hønemor som jeg er, vil jeg at de skal føle seg så trygge som mulig. Men jeg tar gjerne en tur ut mens operasjonen pågår, ingenting jeg kan gjøre i situasjoner hvor ting holder på å gå galt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer under Nirm's innlegg jeg å.

Jeppp, me three. Jeg har alltid syntes det er spennende å være med hos dyrlegen, men sier de nei, så er det en god grunn, ikke fordi de vil mishandle bikkja i fred :aww:

Og stoler du ikke nok på dyrlegen til at de får ta hunden med seg uten at du er med, så bør du kanskje skifte dyrlege. For da er det ikke tillit mellom dere, og det må det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fyh, den hadde jeg fortrengt. *grøsse* Får enda vondt av hvordan han drev på - da holdt jeg på å bryte sammen, ikke svime av. Husker faktisk ikke at du sleit da, tror jeg hadde mer enn nok med å ikke enten slå vet. eller ta med bikkja og løpe. *grøsse mer*

hehe, jeg fant en stol og sank ned på den, da ble det bedre. Men da hadde jeg vondt av Rikkevesla gitt. Usj... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe godt innlegg*

Mange gode poeng, enig :aww:

Jeg har ikke noe behov for å være tilstede når dyrlegen jobber. Nå har det ikke vært aktuelt så mange ganger heller, ei tanntrekking og to små inngrep i forbindelse med øyeskade. Men jeg skjønner ikke helt hva jeg har i rommet å gjøre. Hunden sover og veterinæren behøver jo ikke meg for å gjøre jobben sin. Derfor har jeg ikke spurt om å få være med inn, og kommer neppe til å gjøre det med mindre det er noe helt ekstraordinært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at veterinærer foretrekker at eier ikke er til stede etter at hunden har sovnet. Jobben blir litt enklere med tanke på at man ikke trenger å ta hensyn til eiere som er redde for hunden sin, eller at de kommer iveien hvis det skulle skje noe. De blir hysteriske og hindrer på den måten jobben til veterinæren. Nå er det ikke alle som er slik da.. :) Hos oss så får som regel eier være med på det de vil bortsett fra store operasjoner da såklart. Operasjonsrommet vårt er ikke så stort og det hadde blitt ALT for trangt om veterinær, to assistenter OG eier skulle være der samtidig. Eier kan heller ikke bli med på grunn av at det skal være sterilt på OP.

Vi spør som regel alle eiere om de vil være på klinikken, eller på rommet mens vi f.eks tar røntgen, tannstein eller liknende. Eiere er ofte med på røntgen også.

Jeg vil gjerne være med hunden min hvis det skulle være noe. Har vært med på det meste med andre hunder og kollegaer sine dyr.

Enig med det Nirm har sagt.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gang vært med og sittet i gangen(døren var oppe til operasjonsrommet) da katta mi tok keisersnitt. Jeg grein så utrolig mye, for om jeg gløttet litt så kunne jeg se katten ligge på ryggen med beina til alle kanter, bare det var ille nok! Og har klarer man ikke stole såpass på dyrlegen at man MÅ være med, så burde man bytte!

Så nei takk, jeg er ikke med inn!

Men det er jo avhenge hva som skal gjøres, en stor operasjon kontra tanntrekking/kastrering på hannkatt. Så man må kunne se det ann. Men noen får jo hetta bare dyret blir dopet ned! Skjønner godt at dyrlegen vil ha arbeidsro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner veldig den vetrinæren der jeg bodde før. Der fikk man alltid være med inn, men som oftes måtte man da hjelpe litt til, men han var også utrulig snakksalig så han fortalte om alt som kjedde underveis :aww:

Her i byen har jeg fått inntrykk av at det er litt anderledes, så sannsynligheten for at jeg vil dra andre steder neste planlgete besøk er stor. Jeg liker absolutt å være med inn, men har ikke fått oppleve noen større operasjon, bare tanntrekking, sår-sying, røngten og entropi oprasjon og den type ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...