Gå til innhold
Hundesonen.no

Være med hos vetrinær?


trulte

Recommended Posts

Men den første tanna på Buffy her, er vel eneste gangen jeg har reagert på operasjoner eller lignende også. (Bortsett fra da jeg var med Rak på veterinærhøyskolen med Rikke engang og jeg ikke hadde spist på 14 timer da.. da sleit jeg litt :))

Åh fyh, den hadde jeg fortrengt. *grøsse* Får enda vondt av hvordan han drev på - da holdt jeg på å bryte sammen, ikke svime av. Husker faktisk ikke at du sleit da, tror jeg hadde mer enn nok med å ikke enten slå vet. eller ta med bikkja og løpe. *grøsse mer*

Jeg har stått og stelt sår på ene hesten på jobb, en byll som gikk ut av kinnet på hesten, hvor jeg måtte plukke skorper, spyle inn i såret med saltvann for å holde det åpent og sånt - det gjorde meg ikkeno. Sånt syns jeg er spennende, og "koser" meg.

Men den gangen jeg var alene med Rexie hos vet. og han fjerna en kul på poten hennes og skulle brenne såret etterpå - da gikk det gæernt - bikkja nekta å sovne skikkelig, hun lå og rykka til og småpeip selv om hun var bedøvet og jeg måtte stryke på henne for at hun ikke skulle reise seg - og da han da begynte å brenne og jeg kjente lukta av brent kjøtt, og det var MIN hund som lå der - da gikk det gæent. Heldigvis var det en stol bak meg og han så at det gikk galt og fikk meg til å sette meg og senket bordet så jeg kunne hvile hodet på bordet samtidit som jeg strøk på Rexie. Etter det har jeg konkludert med at større ting enn fjerning av tannstein på min egen hund, det står jeg over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spure om å få være med når jeg bestilte time for tannrens til ene hunden vår. Dette var svaret jeg fikk:

"Årsaken er at det vil medføre en økt risiko for ***, siden hun må i narkose. Dyr som gjennomgår tannbehandling, får en intravenøs narkose, i tillegg til normal sedasjon, slik at behandlingen ikke er smertefull eller i ettertid medfører ”dyrlegeskrekk”. Intravenøs narkose har veldig kort virketid, og ”etterfylles” fortløpende etter effekt og respons hos pasienten. Dette overvåkes nøye av en dyrepleier. Spesielt hunder, men også katter, kan reagere ganske tydelig på ytre stimuli, også under narkose, så eiers stemme, lukt mm vil kunne gi dyrepleier feil informasjon om narkosedybde, og derved øke risikoen med selve narkosen. En slik narkose er i utgangspunktet ikke spesielt risikofylt, men vi ønsker allikevel å gjøre det vi kan for å holde risikoen så lav som overhodet mulig."

Dere som har peiling på dette; stemmer det jeg har uthevet? Hvis det gjør det, så er det jo ikke noe problem å forstå avgjørelsen om at eier ikke får være med (og jeg skal slutte å "mase" om det ), eller "overdriver" de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen var jeg utplassert på en veterinærklinikk og fikk være med å se på det som var av saker de 2 ukene jeg var der. Jeg syns det var kjempe interessant! Med første hunden min var jeg med på så og si alt som ble gjort med henne enten det var i narkose eller ikke, men det var i en annen by enn vi bor i nå og dermed annet veterinærkontor.

Veterinæren jeg bruker her i byen vet jeg egentlig ikke om tillater at eier er med inn. Jeg har vært med på noen ting (tannfjerning både på Mikey og Jaily, røntging o.l.), mens annet har jeg overlatt til veterinæren. Jeg stoler blindt på hun vi bruker og begge hundene jeg har vært der med har digget henne de å, så jeg har ingen problemer med å overlate de i hennes varetekt når noe skal gjøres. Jeg vet egentlig ikke om vet.kontoret vi bruker tillater at eiere er med på inngrep, det har jeg aldri spurt om.

Hvis jeg ikke stolte på veterinæren vår hadde jeg forøvrig byttet veterinær. Det blir litt som med min egen fastlege, jeg må gå til noen jeg føler meg trygg på der å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Signerer denne! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med større inngrep, men mindre ting(tanntrekking, røntging osv) får man være med på om man vil hos min vet..

Jeg har derimot ingen problemer med å levere fra meg kattene eller eldstemann og la de holde på ifred, men med eldstemann vil jeg helst være der til han er bedøvet og når han begynner å våkne(Dog får jeg somregel med meg dyrene hjem mens de fortsatt er helt bedøvet)

Minstemann på den annen side, han går jeg ikke fra, ikke snakk om, de kan ta han med seg noen min for røntging uten at jeg er i samme rom, men that's it. Tanntrekkinga hans var jeg med på, og alle gangene han har vært røntget har jeg mesteparten av tiden kunne sett inn i rommet(Åpen dør) foruten akkurat når bildene ble tatt.

Han er av typen som absolutt ikke vil sovne helt, han kan se ut som han er helt slått ut og sover tungt, for plutselig å rykke til og være våken nok til å stå og gå på egne bein(Om enn fryktelig ustødig :aww:), og siden han er usikker på fremmede mennesker og haaater veterinærer syns jeg det er skummelt å gå fra han når han er sånn..

Så i hans tilfelle ville jeg absolutt bytte veterinær om jeg ikke fikk være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Fullstendig enig :aww: Har brukt samme veterinær i over 20 år, og aldri vært noe annet enn fornøyd. Stoler på at de kan jobben sin, og gjør sitt beste for hunden jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer også Nirm sitt svar.

Det eneste er at jeg misliker å la dem være igjen der alene. Jeg vil helst være til stede når de sovner og når de våkner igjen. Hønemor som jeg er, vil jeg at de skal føle seg så trygge som mulig. Men jeg tar gjerne en tur ut mens operasjonen pågår, ingenting jeg kan gjøre i situasjoner hvor ting holder på å gå galt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer under Nirm's innlegg jeg å.

Jeppp, me three. Jeg har alltid syntes det er spennende å være med hos dyrlegen, men sier de nei, så er det en god grunn, ikke fordi de vil mishandle bikkja i fred :aww:

Og stoler du ikke nok på dyrlegen til at de får ta hunden med seg uten at du er med, så bør du kanskje skifte dyrlege. For da er det ikke tillit mellom dere, og det må det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fyh, den hadde jeg fortrengt. *grøsse* Får enda vondt av hvordan han drev på - da holdt jeg på å bryte sammen, ikke svime av. Husker faktisk ikke at du sleit da, tror jeg hadde mer enn nok med å ikke enten slå vet. eller ta med bikkja og løpe. *grøsse mer*

hehe, jeg fant en stol og sank ned på den, da ble det bedre. Men da hadde jeg vondt av Rikkevesla gitt. Usj... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe godt innlegg*

Mange gode poeng, enig :aww:

Jeg har ikke noe behov for å være tilstede når dyrlegen jobber. Nå har det ikke vært aktuelt så mange ganger heller, ei tanntrekking og to små inngrep i forbindelse med øyeskade. Men jeg skjønner ikke helt hva jeg har i rommet å gjøre. Hunden sover og veterinæren behøver jo ikke meg for å gjøre jobben sin. Derfor har jeg ikke spurt om å få være med inn, og kommer neppe til å gjøre det med mindre det er noe helt ekstraordinært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at veterinærer foretrekker at eier ikke er til stede etter at hunden har sovnet. Jobben blir litt enklere med tanke på at man ikke trenger å ta hensyn til eiere som er redde for hunden sin, eller at de kommer iveien hvis det skulle skje noe. De blir hysteriske og hindrer på den måten jobben til veterinæren. Nå er det ikke alle som er slik da.. :) Hos oss så får som regel eier være med på det de vil bortsett fra store operasjoner da såklart. Operasjonsrommet vårt er ikke så stort og det hadde blitt ALT for trangt om veterinær, to assistenter OG eier skulle være der samtidig. Eier kan heller ikke bli med på grunn av at det skal være sterilt på OP.

Vi spør som regel alle eiere om de vil være på klinikken, eller på rommet mens vi f.eks tar røntgen, tannstein eller liknende. Eiere er ofte med på røntgen også.

Jeg vil gjerne være med hunden min hvis det skulle være noe. Har vært med på det meste med andre hunder og kollegaer sine dyr.

Enig med det Nirm har sagt.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gang vært med og sittet i gangen(døren var oppe til operasjonsrommet) da katta mi tok keisersnitt. Jeg grein så utrolig mye, for om jeg gløttet litt så kunne jeg se katten ligge på ryggen med beina til alle kanter, bare det var ille nok! Og har klarer man ikke stole såpass på dyrlegen at man MÅ være med, så burde man bytte!

Så nei takk, jeg er ikke med inn!

Men det er jo avhenge hva som skal gjøres, en stor operasjon kontra tanntrekking/kastrering på hannkatt. Så man må kunne se det ann. Men noen får jo hetta bare dyret blir dopet ned! Skjønner godt at dyrlegen vil ha arbeidsro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner veldig den vetrinæren der jeg bodde før. Der fikk man alltid være med inn, men som oftes måtte man da hjelpe litt til, men han var også utrulig snakksalig så han fortalte om alt som kjedde underveis :aww:

Her i byen har jeg fått inntrykk av at det er litt anderledes, så sannsynligheten for at jeg vil dra andre steder neste planlgete besøk er stor. Jeg liker absolutt å være med inn, men har ikke fått oppleve noen større operasjon, bare tanntrekking, sår-sying, røngten og entropi oprasjon og den type ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...