Gå til innhold
Hundesonen.no

Være med hos vetrinær?


trulte

Recommended Posts

Jeg spure om å få være med når jeg bestilte time for tannrens til ene hunden vår. Dette var svaret jeg fikk:

"Årsaken er at det vil medføre en økt risiko for ***, siden hun må i narkose. Dyr som gjennomgår tannbehandling, får en intravenøs narkose, i tillegg til normal sedasjon, slik at behandlingen ikke er smertefull eller i ettertid medfører ”dyrlegeskrekk”. Intravenøs narkose har veldig kort virketid, og ”etterfylles” fortløpende etter effekt og respons hos pasienten. Dette overvåkes nøye av en dyrepleier. Spesielt hunder, men også katter, kan reagere ganske tydelig på ytre stimuli, også under narkose, så eiers stemme, lukt mm vil kunne gi dyrepleier feil informasjon om narkosedybde, og derved øke risikoen med selve narkosen. En slik narkose er i utgangspunktet ikke spesielt risikofylt, men vi ønsker allikevel å gjøre det vi kan for å holde risikoen så lav som overhodet mulig."

Dere som har peiling på dette; stemmer det jeg har uthevet? Hvis det gjør det, så er det jo ikke noe problem å forstå avgjørelsen om at eier ikke får være med (og jeg skal slutte å "mase" om det ), eller "overdriver" de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen var jeg utplassert på en veterinærklinikk og fikk være med å se på det som var av saker de 2 ukene jeg var der. Jeg syns det var kjempe interessant! Med første hunden min var jeg med på så og si alt som ble gjort med henne enten det var i narkose eller ikke, men det var i en annen by enn vi bor i nå og dermed annet veterinærkontor.

Veterinæren jeg bruker her i byen vet jeg egentlig ikke om tillater at eier er med inn. Jeg har vært med på noen ting (tannfjerning både på Mikey og Jaily, røntging o.l.), mens annet har jeg overlatt til veterinæren. Jeg stoler blindt på hun vi bruker og begge hundene jeg har vært der med har digget henne de å, så jeg har ingen problemer med å overlate de i hennes varetekt når noe skal gjøres. Jeg vet egentlig ikke om vet.kontoret vi bruker tillater at eiere er med på inngrep, det har jeg aldri spurt om.

Hvis jeg ikke stolte på veterinæren vår hadde jeg forøvrig byttet veterinær. Det blir litt som med min egen fastlege, jeg må gå til noen jeg føler meg trygg på der å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Signerer denne! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med større inngrep, men mindre ting(tanntrekking, røntging osv) får man være med på om man vil hos min vet..

Jeg har derimot ingen problemer med å levere fra meg kattene eller eldstemann og la de holde på ifred, men med eldstemann vil jeg helst være der til han er bedøvet og når han begynner å våkne(Dog får jeg somregel med meg dyrene hjem mens de fortsatt er helt bedøvet)

Minstemann på den annen side, han går jeg ikke fra, ikke snakk om, de kan ta han med seg noen min for røntging uten at jeg er i samme rom, men that's it. Tanntrekkinga hans var jeg med på, og alle gangene han har vært røntget har jeg mesteparten av tiden kunne sett inn i rommet(Åpen dør) foruten akkurat når bildene ble tatt.

Han er av typen som absolutt ikke vil sovne helt, han kan se ut som han er helt slått ut og sover tungt, for plutselig å rykke til og være våken nok til å stå og gå på egne bein(Om enn fryktelig ustødig :aww:), og siden han er usikker på fremmede mennesker og haaater veterinærer syns jeg det er skummelt å gå fra han når han er sånn..

Så i hans tilfelle ville jeg absolutt bytte veterinær om jeg ikke fikk være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Fullstendig enig :aww: Har brukt samme veterinær i over 20 år, og aldri vært noe annet enn fornøyd. Stoler på at de kan jobben sin, og gjør sitt beste for hunden jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer også Nirm sitt svar.

Det eneste er at jeg misliker å la dem være igjen der alene. Jeg vil helst være til stede når de sovner og når de våkner igjen. Hønemor som jeg er, vil jeg at de skal føle seg så trygge som mulig. Men jeg tar gjerne en tur ut mens operasjonen pågår, ingenting jeg kan gjøre i situasjoner hvor ting holder på å gå galt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer under Nirm's innlegg jeg å.

Jeppp, me three. Jeg har alltid syntes det er spennende å være med hos dyrlegen, men sier de nei, så er det en god grunn, ikke fordi de vil mishandle bikkja i fred :aww:

Og stoler du ikke nok på dyrlegen til at de får ta hunden med seg uten at du er med, så bør du kanskje skifte dyrlege. For da er det ikke tillit mellom dere, og det må det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fyh, den hadde jeg fortrengt. *grøsse* Får enda vondt av hvordan han drev på - da holdt jeg på å bryte sammen, ikke svime av. Husker faktisk ikke at du sleit da, tror jeg hadde mer enn nok med å ikke enten slå vet. eller ta med bikkja og løpe. *grøsse mer*

hehe, jeg fant en stol og sank ned på den, da ble det bedre. Men da hadde jeg vondt av Rikkevesla gitt. Usj... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe godt innlegg*

Mange gode poeng, enig :aww:

Jeg har ikke noe behov for å være tilstede når dyrlegen jobber. Nå har det ikke vært aktuelt så mange ganger heller, ei tanntrekking og to små inngrep i forbindelse med øyeskade. Men jeg skjønner ikke helt hva jeg har i rommet å gjøre. Hunden sover og veterinæren behøver jo ikke meg for å gjøre jobben sin. Derfor har jeg ikke spurt om å få være med inn, og kommer neppe til å gjøre det med mindre det er noe helt ekstraordinært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at veterinærer foretrekker at eier ikke er til stede etter at hunden har sovnet. Jobben blir litt enklere med tanke på at man ikke trenger å ta hensyn til eiere som er redde for hunden sin, eller at de kommer iveien hvis det skulle skje noe. De blir hysteriske og hindrer på den måten jobben til veterinæren. Nå er det ikke alle som er slik da.. :) Hos oss så får som regel eier være med på det de vil bortsett fra store operasjoner da såklart. Operasjonsrommet vårt er ikke så stort og det hadde blitt ALT for trangt om veterinær, to assistenter OG eier skulle være der samtidig. Eier kan heller ikke bli med på grunn av at det skal være sterilt på OP.

Vi spør som regel alle eiere om de vil være på klinikken, eller på rommet mens vi f.eks tar røntgen, tannstein eller liknende. Eiere er ofte med på røntgen også.

Jeg vil gjerne være med hunden min hvis det skulle være noe. Har vært med på det meste med andre hunder og kollegaer sine dyr.

Enig med det Nirm har sagt.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gang vært med og sittet i gangen(døren var oppe til operasjonsrommet) da katta mi tok keisersnitt. Jeg grein så utrolig mye, for om jeg gløttet litt så kunne jeg se katten ligge på ryggen med beina til alle kanter, bare det var ille nok! Og har klarer man ikke stole såpass på dyrlegen at man MÅ være med, så burde man bytte!

Så nei takk, jeg er ikke med inn!

Men det er jo avhenge hva som skal gjøres, en stor operasjon kontra tanntrekking/kastrering på hannkatt. Så man må kunne se det ann. Men noen får jo hetta bare dyret blir dopet ned! Skjønner godt at dyrlegen vil ha arbeidsro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner veldig den vetrinæren der jeg bodde før. Der fikk man alltid være med inn, men som oftes måtte man da hjelpe litt til, men han var også utrulig snakksalig så han fortalte om alt som kjedde underveis :aww:

Her i byen har jeg fått inntrykk av at det er litt anderledes, så sannsynligheten for at jeg vil dra andre steder neste planlgete besøk er stor. Jeg liker absolutt å være med inn, men har ikke fått oppleve noen større operasjon, bare tanntrekking, sår-sying, røngten og entropi oprasjon og den type ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...