Gå til innhold
Hundesonen.no

Være med hos vetrinær?


trulte

Recommended Posts

Men den første tanna på Buffy her, er vel eneste gangen jeg har reagert på operasjoner eller lignende også. (Bortsett fra da jeg var med Rak på veterinærhøyskolen med Rikke engang og jeg ikke hadde spist på 14 timer da.. da sleit jeg litt :))

Åh fyh, den hadde jeg fortrengt. *grøsse* Får enda vondt av hvordan han drev på - da holdt jeg på å bryte sammen, ikke svime av. Husker faktisk ikke at du sleit da, tror jeg hadde mer enn nok med å ikke enten slå vet. eller ta med bikkja og løpe. *grøsse mer*

Jeg har stått og stelt sår på ene hesten på jobb, en byll som gikk ut av kinnet på hesten, hvor jeg måtte plukke skorper, spyle inn i såret med saltvann for å holde det åpent og sånt - det gjorde meg ikkeno. Sånt syns jeg er spennende, og "koser" meg.

Men den gangen jeg var alene med Rexie hos vet. og han fjerna en kul på poten hennes og skulle brenne såret etterpå - da gikk det gæernt - bikkja nekta å sovne skikkelig, hun lå og rykka til og småpeip selv om hun var bedøvet og jeg måtte stryke på henne for at hun ikke skulle reise seg - og da han da begynte å brenne og jeg kjente lukta av brent kjøtt, og det var MIN hund som lå der - da gikk det gæent. Heldigvis var det en stol bak meg og han så at det gikk galt og fikk meg til å sette meg og senket bordet så jeg kunne hvile hodet på bordet samtidit som jeg strøk på Rexie. Etter det har jeg konkludert med at større ting enn fjerning av tannstein på min egen hund, det står jeg over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spure om å få være med når jeg bestilte time for tannrens til ene hunden vår. Dette var svaret jeg fikk:

"Årsaken er at det vil medføre en økt risiko for ***, siden hun må i narkose. Dyr som gjennomgår tannbehandling, får en intravenøs narkose, i tillegg til normal sedasjon, slik at behandlingen ikke er smertefull eller i ettertid medfører ”dyrlegeskrekk”. Intravenøs narkose har veldig kort virketid, og ”etterfylles” fortløpende etter effekt og respons hos pasienten. Dette overvåkes nøye av en dyrepleier. Spesielt hunder, men også katter, kan reagere ganske tydelig på ytre stimuli, også under narkose, så eiers stemme, lukt mm vil kunne gi dyrepleier feil informasjon om narkosedybde, og derved øke risikoen med selve narkosen. En slik narkose er i utgangspunktet ikke spesielt risikofylt, men vi ønsker allikevel å gjøre det vi kan for å holde risikoen så lav som overhodet mulig."

Dere som har peiling på dette; stemmer det jeg har uthevet? Hvis det gjør det, så er det jo ikke noe problem å forstå avgjørelsen om at eier ikke får være med (og jeg skal slutte å "mase" om det ), eller "overdriver" de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen var jeg utplassert på en veterinærklinikk og fikk være med å se på det som var av saker de 2 ukene jeg var der. Jeg syns det var kjempe interessant! Med første hunden min var jeg med på så og si alt som ble gjort med henne enten det var i narkose eller ikke, men det var i en annen by enn vi bor i nå og dermed annet veterinærkontor.

Veterinæren jeg bruker her i byen vet jeg egentlig ikke om tillater at eier er med inn. Jeg har vært med på noen ting (tannfjerning både på Mikey og Jaily, røntging o.l.), mens annet har jeg overlatt til veterinæren. Jeg stoler blindt på hun vi bruker og begge hundene jeg har vært der med har digget henne de å, så jeg har ingen problemer med å overlate de i hennes varetekt når noe skal gjøres. Jeg vet egentlig ikke om vet.kontoret vi bruker tillater at eiere er med på inngrep, det har jeg aldri spurt om.

Hvis jeg ikke stolte på veterinæren vår hadde jeg forøvrig byttet veterinær. Det blir litt som med min egen fastlege, jeg må gå til noen jeg føler meg trygg på der å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Signerer denne! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med større inngrep, men mindre ting(tanntrekking, røntging osv) får man være med på om man vil hos min vet..

Jeg har derimot ingen problemer med å levere fra meg kattene eller eldstemann og la de holde på ifred, men med eldstemann vil jeg helst være der til han er bedøvet og når han begynner å våkne(Dog får jeg somregel med meg dyrene hjem mens de fortsatt er helt bedøvet)

Minstemann på den annen side, han går jeg ikke fra, ikke snakk om, de kan ta han med seg noen min for røntging uten at jeg er i samme rom, men that's it. Tanntrekkinga hans var jeg med på, og alle gangene han har vært røntget har jeg mesteparten av tiden kunne sett inn i rommet(Åpen dør) foruten akkurat når bildene ble tatt.

Han er av typen som absolutt ikke vil sovne helt, han kan se ut som han er helt slått ut og sover tungt, for plutselig å rykke til og være våken nok til å stå og gå på egne bein(Om enn fryktelig ustødig :aww:), og siden han er usikker på fremmede mennesker og haaater veterinærer syns jeg det er skummelt å gå fra han når han er sånn..

Så i hans tilfelle ville jeg absolutt bytte veterinær om jeg ikke fikk være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Fullstendig enig :aww: Har brukt samme veterinær i over 20 år, og aldri vært noe annet enn fornøyd. Stoler på at de kan jobben sin, og gjør sitt beste for hunden jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer også Nirm sitt svar.

Det eneste er at jeg misliker å la dem være igjen der alene. Jeg vil helst være til stede når de sovner og når de våkner igjen. Hønemor som jeg er, vil jeg at de skal føle seg så trygge som mulig. Men jeg tar gjerne en tur ut mens operasjonen pågår, ingenting jeg kan gjøre i situasjoner hvor ting holder på å gå galt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer under Nirm's innlegg jeg å.

Jeppp, me three. Jeg har alltid syntes det er spennende å være med hos dyrlegen, men sier de nei, så er det en god grunn, ikke fordi de vil mishandle bikkja i fred :aww:

Og stoler du ikke nok på dyrlegen til at de får ta hunden med seg uten at du er med, så bør du kanskje skifte dyrlege. For da er det ikke tillit mellom dere, og det må det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fyh, den hadde jeg fortrengt. *grøsse* Får enda vondt av hvordan han drev på - da holdt jeg på å bryte sammen, ikke svime av. Husker faktisk ikke at du sleit da, tror jeg hadde mer enn nok med å ikke enten slå vet. eller ta med bikkja og løpe. *grøsse mer*

hehe, jeg fant en stol og sank ned på den, da ble det bedre. Men da hadde jeg vondt av Rikkevesla gitt. Usj... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe godt innlegg*

Mange gode poeng, enig :aww:

Jeg har ikke noe behov for å være tilstede når dyrlegen jobber. Nå har det ikke vært aktuelt så mange ganger heller, ei tanntrekking og to små inngrep i forbindelse med øyeskade. Men jeg skjønner ikke helt hva jeg har i rommet å gjøre. Hunden sover og veterinæren behøver jo ikke meg for å gjøre jobben sin. Derfor har jeg ikke spurt om å få være med inn, og kommer neppe til å gjøre det med mindre det er noe helt ekstraordinært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at veterinærer foretrekker at eier ikke er til stede etter at hunden har sovnet. Jobben blir litt enklere med tanke på at man ikke trenger å ta hensyn til eiere som er redde for hunden sin, eller at de kommer iveien hvis det skulle skje noe. De blir hysteriske og hindrer på den måten jobben til veterinæren. Nå er det ikke alle som er slik da.. :) Hos oss så får som regel eier være med på det de vil bortsett fra store operasjoner da såklart. Operasjonsrommet vårt er ikke så stort og det hadde blitt ALT for trangt om veterinær, to assistenter OG eier skulle være der samtidig. Eier kan heller ikke bli med på grunn av at det skal være sterilt på OP.

Vi spør som regel alle eiere om de vil være på klinikken, eller på rommet mens vi f.eks tar røntgen, tannstein eller liknende. Eiere er ofte med på røntgen også.

Jeg vil gjerne være med hunden min hvis det skulle være noe. Har vært med på det meste med andre hunder og kollegaer sine dyr.

Enig med det Nirm har sagt.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gang vært med og sittet i gangen(døren var oppe til operasjonsrommet) da katta mi tok keisersnitt. Jeg grein så utrolig mye, for om jeg gløttet litt så kunne jeg se katten ligge på ryggen med beina til alle kanter, bare det var ille nok! Og har klarer man ikke stole såpass på dyrlegen at man MÅ være med, så burde man bytte!

Så nei takk, jeg er ikke med inn!

Men det er jo avhenge hva som skal gjøres, en stor operasjon kontra tanntrekking/kastrering på hannkatt. Så man må kunne se det ann. Men noen får jo hetta bare dyret blir dopet ned! Skjønner godt at dyrlegen vil ha arbeidsro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner veldig den vetrinæren der jeg bodde før. Der fikk man alltid være med inn, men som oftes måtte man da hjelpe litt til, men han var også utrulig snakksalig så han fortalte om alt som kjedde underveis :aww:

Her i byen har jeg fått inntrykk av at det er litt anderledes, så sannsynligheten for at jeg vil dra andre steder neste planlgete besøk er stor. Jeg liker absolutt å være med inn, men har ikke fått oppleve noen større operasjon, bare tanntrekking, sår-sying, røngten og entropi oprasjon og den type ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...