Gå til innhold
Hundesonen.no

Venninne vil kjøpe hund


tepose

Recommended Posts

Hei!

Jeg har ei venninne som har lyst på hund. Hun har hatt to Schäfer-hunder da hun var mindre, men jeg tviler på at hun er veldig erfaren på trening av bikkjer. Dette blir jo på en måte en førstegangshund for henne, siden hun skal være helt alene med den. Hun har helst lyst på en Rottweiler eller en Schäfer, men jeg synes hun skal bli mye mer erfaren med bikkjer før hun skaffer seg en slik rase. Er dere ikke enige, eller har jeg misforstått rasene helt? Jeg har lest og hørt at de rasene trenger en erfaren eier som vet hva han/hun skal gjøre for å trene dem opp til trygge hunder. Det er jo fort gjort å gjøre feil (jeg har f.eks. gjort feil med min Golden Retriever som jeg må få hjelp til atferdsterapeut med)! Hun vil helst ha en hund som ser litt "skummel" ut, men jeg sa at det nytter ikke med en hund som ser skummel ut hvis den faktisk ER skummel. Jeg synes hun kanskje skal kjøpe en annen rase, men hun har lyst på en mellomstor, helst stor hund. Hun går i lære så hun jobber jo 8 timer om dagen (hun må jo selvfølgelig ta seg fri når valpen kommer i hus). Jeg vet at en Rottweiler kan være en super førstegangshund hvis du har tid til nok mosjon og trening, men det føler jeg ikke at hun har. Hun vil selvsagt trene valpen, og ta den tiden hun har til den. Hva synes dere? Har dere forslag til noen andre alternativer?

Jeg har ikke helt peiling på Schäfer og Rottweiler da, men har lest og hørt en del om at de trenger en erfaren eier. Correct me if I'm wrong og de er supre førstegangshunder for ei som skal ta vare på den alene. Men uansett, veldig interessert hvis dere har andre alternativer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tildels enig med deg, men jeg personlig mener det kommer litt an på hvor hardt man går inn for det og hvilke muligheter man har til å få hjelp om det trengs. Selv hadde jeg malamute som min første hund alene, har heller ikke hadt hund i familien før. Det har gått helt fint. Ikke helt samme hund, men om man setter seg inn i hva som kreves og er med på kurs og forskjellig så burde det kunne gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at det kommer mer an på innstilling til eier enn hvor mange hunder hun har hatt før. Vet/skjønner hun at det er krevende raser som vil ta mye av tiden hennes, spesielt de to-tre første årene, til trening og aktivisering?

Ta en titt på pinscher eller staff, kanskje? Tøffe hunder som ikke er riktig så krevende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Jeg vil si meg enig med deg! Det blir jo det samme vi opplevde når vi skulle velge rase. Vi hadde jo såååå lyst på Belgisk fårehund, men alle sa at de krevde så mye. Og at vi burde velge en lettere rase som er mer typisk familie/førstegangs hund. Men altså, hva skal man velge en rase man ikke har lyst på for? Man skal ha den i 15 år liksom. Så vi ble enige om å bare sette oss godt inn i rasestandaren til belgeren, slik at vi viste hva vi gikk til. I tilegg til å gå på kurs osv. Man kommer langt med at man er godt forberedt i tilegg til at man finner en god oppdretter trur jeg. Men, det vil tiden vsie da vi henter valpen om en uke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Av de Rottweilerne jeg kjenner så er ikke de noe verre å ha med å gjøre enn (hvertfall min) Pinscher. :) Og jeg vil tro en Schæfer er lettere å trene enn en Pinscher, Schæfer er veldig førerorinterte og lydhøre generelt. Men de krever nok mer mosjon/aktivisering enn Pinscheren igjen, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :aww:

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktige er at man er forberedet på hva rasen krever. Og ut ifra hva trådstarter sier her, så bør venninnen enten sette seg en del mer inn i hva det krever å ha disse rasene, eller revurdere rasevalget. :aww:

Det er det jeg mener. Jeg føler hun vil ha Rottweiler eller Schäfer på feil grunnlag. Mye av grunnen til at hun vil ha en av disse rasene er fordi de ser litt skumle ut. Hun sier hun skal trene hunden osv, men jeg er bekymret for at hun ikke skal ta seg nok tid og drøye å trene hvis hun er trøtt og sliten. Hun har også tenkt på å få seg en retriever... Hun er veldig på å få seg en stor hund, og det skal hun nok klare. Det er selvfølgelig opp til hun hvilken rase hun skal velge, men det at hun revurderer valget sitt selv etter hva jeg har sagt til henne viser jo egentlig at de rasene kanskje ikke er rett for henne. Jeg vet ikke. Håper hun tar seg veldig god tid før hun tar valget, og forbereder seg skikkelig. Hvem vet? Kanskje jeg har tolket det hun har sagt feil, og hun blir en toppers hundeeier. Det er også en mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Jeg trodde ikke at du mente noe negativt heller altså, jeg ble bare veldig nysgjerrig på om det var oss du tenkte på og evt hva du hadde observert. :aww:

Så kjekkt å høre at det kommer flere Pinschere til distriktet! Vi har ikke vert på sosialiseringa på en stund siden Nadira vel egentlig er en smule for gammel til at vi kan fortsette å tråppe opp nå :P , men det hadde vert kjekkt å fått hilse på denne nye Pinscheren! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...