Gå til innhold
Hundesonen.no

Venninne vil kjøpe hund


tepose

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har ei venninne som har lyst på hund. Hun har hatt to Schäfer-hunder da hun var mindre, men jeg tviler på at hun er veldig erfaren på trening av bikkjer. Dette blir jo på en måte en førstegangshund for henne, siden hun skal være helt alene med den. Hun har helst lyst på en Rottweiler eller en Schäfer, men jeg synes hun skal bli mye mer erfaren med bikkjer før hun skaffer seg en slik rase. Er dere ikke enige, eller har jeg misforstått rasene helt? Jeg har lest og hørt at de rasene trenger en erfaren eier som vet hva han/hun skal gjøre for å trene dem opp til trygge hunder. Det er jo fort gjort å gjøre feil (jeg har f.eks. gjort feil med min Golden Retriever som jeg må få hjelp til atferdsterapeut med)! Hun vil helst ha en hund som ser litt "skummel" ut, men jeg sa at det nytter ikke med en hund som ser skummel ut hvis den faktisk ER skummel. Jeg synes hun kanskje skal kjøpe en annen rase, men hun har lyst på en mellomstor, helst stor hund. Hun går i lære så hun jobber jo 8 timer om dagen (hun må jo selvfølgelig ta seg fri når valpen kommer i hus). Jeg vet at en Rottweiler kan være en super førstegangshund hvis du har tid til nok mosjon og trening, men det føler jeg ikke at hun har. Hun vil selvsagt trene valpen, og ta den tiden hun har til den. Hva synes dere? Har dere forslag til noen andre alternativer?

Jeg har ikke helt peiling på Schäfer og Rottweiler da, men har lest og hørt en del om at de trenger en erfaren eier. Correct me if I'm wrong og de er supre førstegangshunder for ei som skal ta vare på den alene. Men uansett, veldig interessert hvis dere har andre alternativer!

Skrevet

Jeg er tildels enig med deg, men jeg personlig mener det kommer litt an på hvor hardt man går inn for det og hvilke muligheter man har til å få hjelp om det trengs. Selv hadde jeg malamute som min første hund alene, har heller ikke hadt hund i familien før. Det har gått helt fint. Ikke helt samme hund, men om man setter seg inn i hva som kreves og er med på kurs og forskjellig så burde det kunne gå bra!

Skrevet

Jeg vil si at det kommer mer an på innstilling til eier enn hvor mange hunder hun har hatt før. Vet/skjønner hun at det er krevende raser som vil ta mye av tiden hennes, spesielt de to-tre første årene, til trening og aktivisering?

Ta en titt på pinscher eller staff, kanskje? Tøffe hunder som ikke er riktig så krevende.

Skrevet

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Skrevet

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Skrevet

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Jeg vil si meg enig med deg! Det blir jo det samme vi opplevde når vi skulle velge rase. Vi hadde jo såååå lyst på Belgisk fårehund, men alle sa at de krevde så mye. Og at vi burde velge en lettere rase som er mer typisk familie/førstegangs hund. Men altså, hva skal man velge en rase man ikke har lyst på for? Man skal ha den i 15 år liksom. Så vi ble enige om å bare sette oss godt inn i rasestandaren til belgeren, slik at vi viste hva vi gikk til. I tilegg til å gå på kurs osv. Man kommer langt med at man er godt forberedt i tilegg til at man finner en god oppdretter trur jeg. Men, det vil tiden vsie da vi henter valpen om en uke. :)

Skrevet

Det viktige er at man er forberedet på hva rasen krever. Og ut ifra hva trådstarter sier her, så bør venninnen enten sette seg en del mer inn i hva det krever å ha disse rasene, eller revurdere rasevalget. :)

Skrevet

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :)

Skrevet

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Skrevet

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Av de Rottweilerne jeg kjenner så er ikke de noe verre å ha med å gjøre enn (hvertfall min) Pinscher. :) Og jeg vil tro en Schæfer er lettere å trene enn en Pinscher, Schæfer er veldig førerorinterte og lydhøre generelt. Men de krever nok mer mosjon/aktivisering enn Pinscheren igjen, ja.

Skrevet

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :aww:

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Skrevet

Det viktige er at man er forberedet på hva rasen krever. Og ut ifra hva trådstarter sier her, så bør venninnen enten sette seg en del mer inn i hva det krever å ha disse rasene, eller revurdere rasevalget. :aww:

Det er det jeg mener. Jeg føler hun vil ha Rottweiler eller Schäfer på feil grunnlag. Mye av grunnen til at hun vil ha en av disse rasene er fordi de ser litt skumle ut. Hun sier hun skal trene hunden osv, men jeg er bekymret for at hun ikke skal ta seg nok tid og drøye å trene hvis hun er trøtt og sliten. Hun har også tenkt på å få seg en retriever... Hun er veldig på å få seg en stor hund, og det skal hun nok klare. Det er selvfølgelig opp til hun hvilken rase hun skal velge, men det at hun revurderer valget sitt selv etter hva jeg har sagt til henne viser jo egentlig at de rasene kanskje ikke er rett for henne. Jeg vet ikke. Håper hun tar seg veldig god tid før hun tar valget, og forbereder seg skikkelig. Hvem vet? Kanskje jeg har tolket det hun har sagt feil, og hun blir en toppers hundeeier. Det er også en mulighet.

Skrevet

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Jeg trodde ikke at du mente noe negativt heller altså, jeg ble bare veldig nysgjerrig på om det var oss du tenkte på og evt hva du hadde observert. :aww:

Så kjekkt å høre at det kommer flere Pinschere til distriktet! Vi har ikke vert på sosialiseringa på en stund siden Nadira vel egentlig er en smule for gammel til at vi kan fortsette å tråppe opp nå :P , men det hadde vert kjekkt å fått hilse på denne nye Pinscheren! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...