Gå til innhold
Hundesonen.no

Venninne vil kjøpe hund


tepose

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har ei venninne som har lyst på hund. Hun har hatt to Schäfer-hunder da hun var mindre, men jeg tviler på at hun er veldig erfaren på trening av bikkjer. Dette blir jo på en måte en førstegangshund for henne, siden hun skal være helt alene med den. Hun har helst lyst på en Rottweiler eller en Schäfer, men jeg synes hun skal bli mye mer erfaren med bikkjer før hun skaffer seg en slik rase. Er dere ikke enige, eller har jeg misforstått rasene helt? Jeg har lest og hørt at de rasene trenger en erfaren eier som vet hva han/hun skal gjøre for å trene dem opp til trygge hunder. Det er jo fort gjort å gjøre feil (jeg har f.eks. gjort feil med min Golden Retriever som jeg må få hjelp til atferdsterapeut med)! Hun vil helst ha en hund som ser litt "skummel" ut, men jeg sa at det nytter ikke med en hund som ser skummel ut hvis den faktisk ER skummel. Jeg synes hun kanskje skal kjøpe en annen rase, men hun har lyst på en mellomstor, helst stor hund. Hun går i lære så hun jobber jo 8 timer om dagen (hun må jo selvfølgelig ta seg fri når valpen kommer i hus). Jeg vet at en Rottweiler kan være en super førstegangshund hvis du har tid til nok mosjon og trening, men det føler jeg ikke at hun har. Hun vil selvsagt trene valpen, og ta den tiden hun har til den. Hva synes dere? Har dere forslag til noen andre alternativer?

Jeg har ikke helt peiling på Schäfer og Rottweiler da, men har lest og hørt en del om at de trenger en erfaren eier. Correct me if I'm wrong og de er supre førstegangshunder for ei som skal ta vare på den alene. Men uansett, veldig interessert hvis dere har andre alternativer!

Skrevet

Jeg er tildels enig med deg, men jeg personlig mener det kommer litt an på hvor hardt man går inn for det og hvilke muligheter man har til å få hjelp om det trengs. Selv hadde jeg malamute som min første hund alene, har heller ikke hadt hund i familien før. Det har gått helt fint. Ikke helt samme hund, men om man setter seg inn i hva som kreves og er med på kurs og forskjellig så burde det kunne gå bra!

Skrevet

Jeg vil si at det kommer mer an på innstilling til eier enn hvor mange hunder hun har hatt før. Vet/skjønner hun at det er krevende raser som vil ta mye av tiden hennes, spesielt de to-tre første årene, til trening og aktivisering?

Ta en titt på pinscher eller staff, kanskje? Tøffe hunder som ikke er riktig så krevende.

Skrevet

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Skrevet

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Skrevet

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Jeg vil si meg enig med deg! Det blir jo det samme vi opplevde når vi skulle velge rase. Vi hadde jo såååå lyst på Belgisk fårehund, men alle sa at de krevde så mye. Og at vi burde velge en lettere rase som er mer typisk familie/førstegangs hund. Men altså, hva skal man velge en rase man ikke har lyst på for? Man skal ha den i 15 år liksom. Så vi ble enige om å bare sette oss godt inn i rasestandaren til belgeren, slik at vi viste hva vi gikk til. I tilegg til å gå på kurs osv. Man kommer langt med at man er godt forberedt i tilegg til at man finner en god oppdretter trur jeg. Men, det vil tiden vsie da vi henter valpen om en uke. :)

Skrevet

Det viktige er at man er forberedet på hva rasen krever. Og ut ifra hva trådstarter sier her, så bør venninnen enten sette seg en del mer inn i hva det krever å ha disse rasene, eller revurdere rasevalget. :)

Skrevet

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :)

Skrevet

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Skrevet

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Av de Rottweilerne jeg kjenner så er ikke de noe verre å ha med å gjøre enn (hvertfall min) Pinscher. :) Og jeg vil tro en Schæfer er lettere å trene enn en Pinscher, Schæfer er veldig førerorinterte og lydhøre generelt. Men de krever nok mer mosjon/aktivisering enn Pinscheren igjen, ja.

Skrevet

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :aww:

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Skrevet

Det viktige er at man er forberedet på hva rasen krever. Og ut ifra hva trådstarter sier her, så bør venninnen enten sette seg en del mer inn i hva det krever å ha disse rasene, eller revurdere rasevalget. :aww:

Det er det jeg mener. Jeg føler hun vil ha Rottweiler eller Schäfer på feil grunnlag. Mye av grunnen til at hun vil ha en av disse rasene er fordi de ser litt skumle ut. Hun sier hun skal trene hunden osv, men jeg er bekymret for at hun ikke skal ta seg nok tid og drøye å trene hvis hun er trøtt og sliten. Hun har også tenkt på å få seg en retriever... Hun er veldig på å få seg en stor hund, og det skal hun nok klare. Det er selvfølgelig opp til hun hvilken rase hun skal velge, men det at hun revurderer valget sitt selv etter hva jeg har sagt til henne viser jo egentlig at de rasene kanskje ikke er rett for henne. Jeg vet ikke. Håper hun tar seg veldig god tid før hun tar valget, og forbereder seg skikkelig. Hvem vet? Kanskje jeg har tolket det hun har sagt feil, og hun blir en toppers hundeeier. Det er også en mulighet.

Skrevet

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Jeg trodde ikke at du mente noe negativt heller altså, jeg ble bare veldig nysgjerrig på om det var oss du tenkte på og evt hva du hadde observert. :aww:

Så kjekkt å høre at det kommer flere Pinschere til distriktet! Vi har ikke vert på sosialiseringa på en stund siden Nadira vel egentlig er en smule for gammel til at vi kan fortsette å tråppe opp nå :P , men det hadde vert kjekkt å fått hilse på denne nye Pinscheren! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...