Gå til innhold
Hundesonen.no

Venninne vil kjøpe hund


tepose

Recommended Posts

Hei!

Jeg har ei venninne som har lyst på hund. Hun har hatt to Schäfer-hunder da hun var mindre, men jeg tviler på at hun er veldig erfaren på trening av bikkjer. Dette blir jo på en måte en førstegangshund for henne, siden hun skal være helt alene med den. Hun har helst lyst på en Rottweiler eller en Schäfer, men jeg synes hun skal bli mye mer erfaren med bikkjer før hun skaffer seg en slik rase. Er dere ikke enige, eller har jeg misforstått rasene helt? Jeg har lest og hørt at de rasene trenger en erfaren eier som vet hva han/hun skal gjøre for å trene dem opp til trygge hunder. Det er jo fort gjort å gjøre feil (jeg har f.eks. gjort feil med min Golden Retriever som jeg må få hjelp til atferdsterapeut med)! Hun vil helst ha en hund som ser litt "skummel" ut, men jeg sa at det nytter ikke med en hund som ser skummel ut hvis den faktisk ER skummel. Jeg synes hun kanskje skal kjøpe en annen rase, men hun har lyst på en mellomstor, helst stor hund. Hun går i lære så hun jobber jo 8 timer om dagen (hun må jo selvfølgelig ta seg fri når valpen kommer i hus). Jeg vet at en Rottweiler kan være en super førstegangshund hvis du har tid til nok mosjon og trening, men det føler jeg ikke at hun har. Hun vil selvsagt trene valpen, og ta den tiden hun har til den. Hva synes dere? Har dere forslag til noen andre alternativer?

Jeg har ikke helt peiling på Schäfer og Rottweiler da, men har lest og hørt en del om at de trenger en erfaren eier. Correct me if I'm wrong og de er supre førstegangshunder for ei som skal ta vare på den alene. Men uansett, veldig interessert hvis dere har andre alternativer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tildels enig med deg, men jeg personlig mener det kommer litt an på hvor hardt man går inn for det og hvilke muligheter man har til å få hjelp om det trengs. Selv hadde jeg malamute som min første hund alene, har heller ikke hadt hund i familien før. Det har gått helt fint. Ikke helt samme hund, men om man setter seg inn i hva som kreves og er med på kurs og forskjellig så burde det kunne gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at det kommer mer an på innstilling til eier enn hvor mange hunder hun har hatt før. Vet/skjønner hun at det er krevende raser som vil ta mye av tiden hennes, spesielt de to-tre første årene, til trening og aktivisering?

Ta en titt på pinscher eller staff, kanskje? Tøffe hunder som ikke er riktig så krevende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er høl i hue å skulle få seg en rase en ikke har lyst på fordi en "ikke har nok erfaring med rasen". Tenk å skulle ha en hund man ikke vil ha i 14-15 år? Tror min interesse ville sunket fort gitt. Uansett hvilken hund eller erfaring man får/har så må man endre seg etter individets behov, gjøre det som trengs så hunden har det bra og trives sammen med en.

Jeg vil si meg enig med deg! Det blir jo det samme vi opplevde når vi skulle velge rase. Vi hadde jo såååå lyst på Belgisk fårehund, men alle sa at de krevde så mye. Og at vi burde velge en lettere rase som er mer typisk familie/førstegangs hund. Men altså, hva skal man velge en rase man ikke har lyst på for? Man skal ha den i 15 år liksom. Så vi ble enige om å bare sette oss godt inn i rasestandaren til belgeren, slik at vi viste hva vi gikk til. I tilegg til å gå på kurs osv. Man kommer langt med at man er godt forberedt i tilegg til at man finner en god oppdretter trur jeg. Men, det vil tiden vsie da vi henter valpen om en uke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på kva ho vil med hunden, og litt kva tilbud som er rundt henne. Tenker då på klubber, kurs og div hundeaktiviteter.

Starta sjøl med sch. uten å ha anna erfaring innen rasen enn at eg har vokst opp med sch heime.

Pincher og Staffe kan vere krevende nok dei og. Har begge raser både på sosialisering og ringtrening i klubben og ser jo litt forskjellig der og. (misforstå meg rett no, har absolutt ingenting i mot dei rasene heller)

Trur og det er viktig for henne å sette seg ned og tenke igjennom kor aktiv ho vil/kan vere med hund, for då lettere å kunne luke ut kva som ikkje passer for henne.

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jenta vil ha en schæfer eller rottweiler så er pinscher eller staff atskillig lettere å ha ift. trening og mengde aktivisering. Nå kjenner jeg ikke schæfere så godt, men jeg kjenner en god del pinschere og noen staffer, og de er helt greie for førstegangseiere - fortsatt med forutsetning at folk har satt seg inn i rasen, men det gjelder alle raser. :)

Av de Rottweilerne jeg kjenner så er ikke de noe verre å ha med å gjøre enn (hvertfall min) Pinscher. :) Og jeg vil tro en Schæfer er lettere å trene enn en Pinscher, Schæfer er veldig førerorinterte og lydhøre generelt. Men de krever nok mer mosjon/aktivisering enn Pinscheren igjen, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg egentlig litt nysgjerrig på på hvilken måte du har fått inntrykk av at Pinscheren er krevende på, siden det ikke er så mange Pinschere i distriktet så er det sannsynligvis oss du har fått dette inntrykket av på sosialiseringa? :)

Men jeg er enig, Pinscheren er ikke akkurat det jeg ville kallt enkel eller en typisk "førstegangshund" (selv om jeg er veldig fornøyd med rasen). :aww:

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktige er at man er forberedet på hva rasen krever. Og ut ifra hva trådstarter sier her, så bør venninnen enten sette seg en del mer inn i hva det krever å ha disse rasene, eller revurdere rasevalget. :aww:

Det er det jeg mener. Jeg føler hun vil ha Rottweiler eller Schäfer på feil grunnlag. Mye av grunnen til at hun vil ha en av disse rasene er fordi de ser litt skumle ut. Hun sier hun skal trene hunden osv, men jeg er bekymret for at hun ikke skal ta seg nok tid og drøye å trene hvis hun er trøtt og sliten. Hun har også tenkt på å få seg en retriever... Hun er veldig på å få seg en stor hund, og det skal hun nok klare. Det er selvfølgelig opp til hun hvilken rase hun skal velge, men det at hun revurderer valget sitt selv etter hva jeg har sagt til henne viser jo egentlig at de rasene kanskje ikke er rett for henne. Jeg vet ikke. Håper hun tar seg veldig god tid før hun tar valget, og forbereder seg skikkelig. Hvem vet? Kanskje jeg har tolket det hun har sagt feil, og hun blir en toppers hundeeier. Det er også en mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er nok ikke dere eg tenker på her. Har en som nå går på ringtrening og som tidligere gikk på sosialisering.

Det er en ganske aktiv herremann som må ha klare grenser. Og det at en hund/rase kan være krevende behøver ikke å være negativt.

Fikk forresten inn en ny Pincher på sosialisering på onsdag. :)

Jeg trodde ikke at du mente noe negativt heller altså, jeg ble bare veldig nysgjerrig på om det var oss du tenkte på og evt hva du hadde observert. :aww:

Så kjekkt å høre at det kommer flere Pinschere til distriktet! Vi har ikke vert på sosialiseringa på en stund siden Nadira vel egentlig er en smule for gammel til at vi kan fortsette å tråppe opp nå :P , men det hadde vert kjekkt å fått hilse på denne nye Pinscheren! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...