Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

Her er hva Svenske Kennelklubben skriver om kamphunder. Er vel feil det også da?

Står vel ikke noe feil der nei! Har du lest det du da? Står at disse hundene har blitt brukt til kamp (hund/okse/bjørn) før i tiden, som ble forbudt i 1835, men er etter dette ikke avlet med det formål, og at de idag er gode familiehunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

har sagt det jeg mener no melder jeg meg ut... ingen som kommer noen vei her uansett.. er bare rart at det er så maange so har så sykt peiling på en rase de ikke har satt seg inn i og ikke eier selv.. kos dere med de perfekte hundene deres=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

andhov og Teserere: Ta en kikk her, dere. Begynner å synes litt synd på dere nå. Dere legger jo tross alt mye tid ned i svarene deres - til stor underholdning for resten av oss! :rolleyes2:

Vel, jeg føler ikke at de innleggene jeg har svart på er ironiske, så da suger jeg vel på å lese ironi :whistle: Men jeg blir bare så utrolig revet med... Men nå føler jeg uansett at jeg ikke har så mye mer å komme med, blir bare kverning på ting som allerede er sagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har 'låst' kjeven en gang og det er da absollutt ikke noen kamphund. Jeg hadde ikke kjangs å få opp kjeften, men det var ikke noe fare da, for han holdt bare til den andre hunden underkasta seg, null blod eller hull. De er sterke i kjeften ja, men ingen kan låse av kjeven. Kropsspråk kan læres, mener nå jeg. En 'kamphund' som blir sosialisert fra den er liten vil fint kunne lære seg hundespråket på samme vis som andre raser. Min rase er heller ikke kjent for å underkaste seg, og jeg tror nok min hannhund fint hadde svart på tiltale fra en dobbelt så stor hund, men det er forskjell på å ikke underkaste seg og å drepe motparten.. Folk har da flere kamphunder i hus samtidig så noe må de da kunne lære seg, ellers hadde de jo ikke kunnet det. 5 hunder som nekter å underkaste seg, uansett går ikke sammen, så jeg tror nok, at om det har vært tilfellet en gang så er de kanskje avlet litt bort fra det nå, kanskje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står vel ikke noe feil der nei! Har du lest det du da? Står at disse hundene har blitt brukt til kamp (hund/okse/bjørn) før i tiden, som ble forbudt i 1835, men er etter dette ikke avlet med det formål, og at de idag er gode familiehunder!

Ja særlig. Leste du ikke trådstarter sitt innlegg da? H*n skriver at:

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg føler ikke at de innleggene jeg har svart på er ironiske, så da suger jeg vel på å lese ironi :D Men jeg blir bare så utrolig revet med... Men nå føler jeg uansett at jeg ikke har så mye mer å komme med, blir bare kverning på ting som allerede er sagt...

Det er lett å bli revet med når man engasjerer seg, ja! :rolleyes2: Les sitatet nedenfor én gang til, og se ironisk på det som står der (hun uthever jo ordet "virker"):

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen din, Limbi. Hunder som virker som om de vil ta andre er da det siste vi vil ha her i landet. Denne Mari sine bilder er rett og slett provoserende i all sin gru. Vekk med djevelskapen. Det finns jo så mange andre raser og blandinger å velge mellom, disse kriminelle trenger vi såvisst ikke !

*finner frem popcorn og sjenker cola*

:whistle::wub::wub::hmm::D:D;):):D

HAHA, DET var dråpen, nå faller jeg snart av stolen! :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har kamphund og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

(Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og normale hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og ikke kamphunder ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en normal hund, både på størrelse og utseende, at de normale hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne sporten

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i piten, - og den fikk etter hvert tilnavnet gladiatoren. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Jeg skjønner at du syns det er ubehagelig med fremmede hunder som stryrter mot deg og din hund. Jeg syns ikke det er noe ålreit selv jeg, men det er av helt andre grunner :rolleyes2: Men liker ikke måten du bruker ordet "kamphund" på.

Jeg syntes du skal ta deg en tur på hundekurs bare for å være sammen med andre, store hunder i et kontrollert miljø. Her kan du også møte hundeeiere som er opptatt av hundens ve og vel og som ønsker at deres hunder skal bli snille, lydige og familievennlige som mulig. Kanskje dette kunne betrygget deg litt? Det lønner seg egentlig å bli kjent med andre hunder, uansett rase, og kurs burde jo være et perfekt sted å begynne på en trygg måte for deg og din hund?

Jeg hadde min "kamphund" på kurs, og dette kurerte fordommene til de andre kursdeltagerene (nettopp fordi de ble kjent med nurket mitt).

Elles ville jeg kanskje gått inn her: http://www.apbtconformation.com/ukcstandard.htm og lest om APBT. Kanskje det kan gi deg en viss pekepinn på hvordan disse "kamphundene" EGENTLIG er, og ikke hvordan de har blitt fremstilt i media eller i enkelttilfeller. Husk at de fleste hundeeiere er mennesker som deg og meg da, selv om de eventulet har en hund som ser skummel ut.

Edit: Jeg tror forresten ikke det er lov til å la hunden sin gå løs hvis man ikke har kontroll på den? Det er vel en viss lov på dette, hvis jeg husker rett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja særlig. Leste du ikke trådstarter sitt innlegg da? H*n skriver at:

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Det er jo selvfølgelig ikke noe hyggelig, men trenger jo absolutt ikke ha sammenheng med vilken rase det var! Hundene mine har div hundevenner, noen såkalte 'kamphunder' og de har akkurat like mye bitevering som andre hunder, om ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes forøvrig det er litt trist med den frykten TS tydeligvis går rundt med! Det er vondt å være redd og det er vanskelig når frykten både går på seg selv og den man er glad i (hunden). I dine øyne virker helt sikkert frykten til å være velbegrunnet iom at du har opplevd at store hunder har styrtet mot deg uten at du har greid å kontrollere situasjonen eller lese om de har tenkt å angripe eller ikke. Det eneste jeg kan si er at du bør bli kjent med hunder av denne typen, lære dem og deres kroppsspråk å kjenne. Både for din del og hunden din sin del! Tror grundig sosialisering på mange hunder i alle størrelser og av alle grader "skummelhet" ville gjøre både deg og din firbeinte veldig godt! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst.. hvorfor så jeg ikke denne tråden med en gang jeg kom hjem?? Dødsmorsom!

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam. Forklarte bare inntrykket jeg hadde og spør fordi jeg er uviten.

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?"

Tror ikke det er noen som trener hunden sin til hundekamper i Norge. Og da er isåfall poenget at hunden 100% sikkert SKAL gå til angrep. Så det spørsmålet der ble veldig dumt. Og PS vet du om noen som driver med hundekamper i Norge! Call the POLICE!

Blir ikke det en smule irrelevant. Om ei mygg hadde vært så stor som en elefant ville det vært kastrofalt for oss. Men siden myggen ikke har den størrelen, er den vel ikke mer enn irriterende. Slik som småhunder kan være i f t de mye større?

Om myggen hadde vært så stor som en elefant så kunne vi bare holdt oss innendørs, sluppet all myggnettingen og sånn! :rolleyes2:

Altså, om jeg ikke har uttrykt med klart nok ovenfor: aggressive småhunder er knapt noe problem for folk flest. Store hunder kan være det. Og som Limbi skriver har ikke kamphunder bitevegring. Dessuten låser de kjevene sine når de har bitt. Tror du ikke at jeg følger med?

Mamma's jakthund kan "låse" kjeven! Dvs. han har rett og slett så mye muskler og vilje i den at han nekter å åpne opp til tross for at man river i leppa på ham. Og min lille Phalene har også "låst" seg rundt hånda mi (hun hadde store smerter) og eneste grunnen til at jeg fikk opp grepet var at jeg har litt mer kraft enn en 6kgs liten frøken.

Nei fysj, dette var en merkelig tråd! Jeg tror alle som har hund bør ta ansvar i dens oppdragelse.

Kan også si det sånn at hadde det kommet en stor rase (tidligere kamphundrase) mot min i full fart så hadde jeg bare fortsatt å gå. Sorry altså, men det er min mening. Hadde dette ene tilfelle vært en kjempefarlig kamphund som hadde rømt, eller en annen hund som viste seg å ikke være helt god.. så får det bare bli sånn. Men sjansen er sånn 1% eller noe for at det er tilfelle.. og da vil jeg heller at hunden min skal ha hyggelig møter med andre hunder (uten en nervøs eier som skaper stygge situasjoner) alle de andre 99% gangene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Folk med små hunder må forstå at vi med store hunder ikke liker at dere slipper deres små, iltre, uoppdragne, glefsende "veskehunder" i trynet på våre hunder!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?"

Hvordan trener dere med små hunder de til å være 100% sikker på at hunden ikke vil gå til angrep?

Vil jo ikke være redd de, men kan ikke noe for at jeg har et dårlig inntrykk.

Jeg ønsker heller ikke å være redd, spesielt når de små uoppdragne bikkjene kommer løse og farer opp i trynet og halsen på mine store hunder.

Etter å ha hatt hunder i familien og selv i rundt 30 år, så har jeg tilgode å treffe de livsfarlige "kamphundene" som du omtaler. Jeg har møtt flere av rasene som er forbudt i Norge og jeg har ikke annet en godord å si om akkurat de hundene. Ja, så klart det finnes noen eiere som bruker sine hunder som penisforlengere (hva er det jenter bruker sine veskehunder til? Jeg sikter her til de ungjentene som kun ønsker slike små fordi de er populære og som bruker hundene som "dokke-substitutt").

Det virker som om dere med små hunder krever at vi med store hunder skal ha kontroll over våre "beist", mens dere selv kan la de små hundene få terrorisere alt og alle de kommer over :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en morsom tråd, særlig med visse påstander og påstålige kommentarer..

Jeg skjønner TS, men er enig med folk her inne, få deg mer kunnskap, møt flere hunderaser, og lær deg hundespråk..

At det foregår hundekamper i Norge er jeg ikke i tvil om, men at det er uhyre sjelden å møte en på gata er jeg enig i..

Jeg har selv avlivet hund pga uprovosert angrep fra en amstaffblanding, og innrømmer gjerne at jeg ikke stoler på disse hundene, men enda mindre stoler jeg på disse hundenes eiere! Særlig de som går her i mitt område.. Men jeg har møtt masse fine "skumle" hunderaser, og jeg jobber med frykten min, men som sagt jeg føler meg ikke alltid like trygg..

Er også svært enig i disse som vil ha mer kontroll på disse ankelbiterene, for de er SKUMLE de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om dere med små hunder krever at vi med store hunder skal ha kontroll over våre "beist", mens dere selv kan la de små hundene få terrorisere alt og alle de kommer over :rolleyes2:

Terrorisere? Terrorisere??

Når terroriserte en eneste småhund noen som helst ved å sitte pent og skinne i vesken sin. Makan til sprøyt fra en som skal være voksen. Ja sælig voksen - lizzm.

Å Limbi, Denne gruppa kan du bare gi opp. Bare påståelige og har ikke forståelse i de hele tatt. Fullstendig uten apati. Hele gjengen. Takk for meg i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men enda mindre stoler jeg på disse hundenes eiere!

Er du klar over hvor frekt dette er å si?

Jeg tror ikke du skjønner hvor langt oss seriøse eiere strekker oss for å sørge for at våre hunder er gode representanter for rasene sine og for hundenorge. Det er helt andre krav fra allmennheten til mine hunder enn dine, det er helt andre krav til meg som hundeeier enn til deg. Det er blodig urettferdig, men jeg har akseptert det og jobber hardt for å innfri de. Jeg har engasjert meg i disse hundene i mange år og arbeidet for deres sak, jeg har møtt hundrevis av hunder og eiere, jeg har omvendt mang en skeptiker, jeg har engasjert meg på politisk nivå, og jeg har gjort en grundig innsats i å forsøke å framstille disse hundene balansert, objektivt og rettferdig. Dette er alle oppgaver jeg tar alvorlig, siden jeg tror det er den eneste veien for å få snudd raseforbudene og åpne for en fruktbar hundelovgivning.

Da er det faktisk ganske støtende å lese innlegg som det første i denne tråden, hvor jeg blir stemplet som kriminell og narkoman. (Jeg har forøvrig plettfritt rulleblad, og drikker ikke alkohol engang.) Nesten like støtende er det å lese at du ikke stoler at jeg er mitt ansvar bevisst som hundeeier kun basert på hvilke raser jeg har valgt å dele livet mitt med. Du vet ingenting om meg, du vet ingenting om min historie som hundeeier, du vet rett og slett ingenting annet enn at hunden min har kort hår og muskler. Du har med andre ord ingen rett til å dømme.

Jeg tenkte mye på denne diskusjonen da jeg gikk tur i dag, selv i all sin banalitet har den satt endel følelser i spill. Slikt makkverk burde ikke gå innpå meg det vet jeg, men jeg er så lei og sliten etter å ha blitt behandlet annenrangs, få slengt stygge kommentarer på gata og sett at hundene mine har blitt sparket etter. Jepp, både jeg og en av mine hunder har fått drapstrusler kun basert på rase, det er ganske så vanvittig det! Så i dag har jeg valgt å ta det litt personlig. Jeg har vært både sint og lei meg, så jeg har forsøkt å holde meg unna men jeg føler at også emosjonelle Mari har en stemme. Heldigvis er hundene mine verdt hvert eneste sekund av frustrasjon, fordommer og restriksjoner. Det er ikke uten grunn at jeg er på min femte bullehund, og jeg er helt klart et av de menneskene som ikke hadde levd sammen med en farlig hund.

99,99% av bullehunder i Norge lever livet som helt normale familiehunder akkurat slik som deres egne. 99,99% av bullehunder er aldri i løpet av sitt liv en fare for hverken mennesker eller folk.

Om de eies av en bolefyr eller ei 19 år gammel jente sier ingenting om hundens bitehemning, aggresjonsterksler eller eiers nivå av ansvarsfølelse. Det er ikke hvordan eier ser ut som avgjør om de er useriøse, det er hva det er de faktisk gjør. Akkurat slik som det er for hundene våre.

Seriøst, det er helt utrolig hvor lite basert på rasjonell tanke alle disse fordommene er. Og det er helt vanvittig i hvilken grad dere tror det er ok å dømme andre.

Jeg er glad at dere synes det er morsomt med denne tråden fordi det betyr heldigvis at dere gjennomskuer ytringene som det de er, nemlig svada. Jeg bare klarer ikke helt å le i dag. Beklager det. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrorisere? Terrorisere??

Når terroriserte en eneste småhund noen som helst ved å sitte pent og skinne i vesken sin. Makan til sprøyt fra en som skal være voksen. Ja sælig voksen - lizzm.

Å Limbi, Denne gruppa kan du bare gi opp. Bare påståelige og har ikke forståelse i de hele tatt. Fullstendig uten apati. Hele gjengen. Takk for meg i denne tråden.

Jeg tenkte ikke jeg skule si så mye i denne tråden, for jeg synes ts påstander er så tåpelige at jeg synes de taler for seg selv. Jeg har "småhund" selv (sheltie), og jeg må si at de hundene vi treffer på tur som har dårligs oppdragelse og kroppsspråk er nettopp "veskehunder" og "ankelbitere". ShiTzu, chi, pommer, terriere i alle varianter, tibber osv. de henger i båndet og brøler etter meg og bikkja. Og eieren som selsagt alltid bruker idiotboksen (les, flexi) slipper beistet bort til min. For "han er så snill, vil bare hilse". Yea, right. Så jo, småhundene kan fint "terrorisere" de også :rolleyes2:

Edit; ser at vivere bare tuller, men resten av posten er dedikert til Limbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og Teserere og Andhov: Vivere bare tøyser og forsøker å trekke dere opp. H*n står på riktig side i denne debatten, og har gjort mye bra for de "farlige" rasene. Jeg tipper h*n lar seg underholde av at dere går i fella som de fleste av oss bullehundeiere har gjort på et eller annet tidspunkt tidlig i går bullehundkarriere. Jeg har vært der selv for å si det sånn. :rolleyes2:

Men det hjelper ingen å gå helt i harnisk, skal vi bli hørt så må vi beholde roen. :whistle:

vivere: Nå troller du fælt altså. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er glad at dere synes det er morsomt med denne tråden fordi det betyr heldigvis at dere gjennomskuer ytringene som det de er, nemlig svada. Jeg bare klarer ikke helt å le i dag. Beklager det. :whistle:

Mari; Måtte du gjøre dette utrolig festlige, så festlig har vi faktisk ikke hatt på lange tider, til noe seriøst igjen.. Æsj altså... Men jeg forstår deg godt. Vi som ikke har bullehunder, men nervøse-aggressive-feige-hunder som angriper bakfra er også vant til denne hetsen. Vi hever oss over det og skåler i cola, om ikke annet, så for høy underholdningsfaktor. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...