Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

Og så er det høflig å lese gjennom en tråd før man poster svar...

Hehe. Så er det kanskje lurt å sjekke link før man svarer ;)

Bør visst legge om språket mitt jeg. Kaller alle hunder som ligner på gammeldagse kamphunder for kamphund :P whups. Men er ingen rasist mot en bestemt rase ;) .

(neida, tuller :))

Har stort sett bare positive inntrykk av såkalte Kamphundraser jeg. Selvfølgelig vert borti noen ikke så altfor stabile typer, men alt i alt, så er jeg positiv til dem;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

Sånn, siden vi skal konkurrere i hvem som har skumlest utseendet hunder.

To av disse hundene er mine forhenværende gull. Tolleren på det første bildet, og Belgeren som står over den lappske i senga på det andre bildet. Den ene av hundene (altså mine) var livsfarlig og ble dermed avlivet 2 år gammel. Jeg har enda til gode å møte en hund som jeg anser som farligere. Den andre var verdens greieste og ble ofte brukt til å roe yngre, usikre og dermed hundeaggressive hannhunder. Han svarte aldri opp, han bare snudde seg og snudde seg helt til de roet seg. Han ble også mye brukt for å hjelpe folk over hundeangst...

Noen som vil gjette hvem som er hvem? *flir*

Bilde043.jpg

lokeoglikka.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår "kamphund" spiser av samme matskål som katten (samtidig som katten), og min datter på 6 bruker henne som hodepute. Det livsfarlige monsteret legger seg flatt ned på ryggen når hun hilser på fremmede barn, og forsøker å "slikke i hjel" fremmede voksne.

"Kamphunden" vår er "bestekompis" med ei Rottis-tispe, en hyperaktiv terrier-mix og verdens lateste Bulldog. Sammen med de tre kompisene leker hun løs (innenfor et utbrytsikkert gjerde vel og merke), og havner ofte "nederst i bunken". Hun finner seg til og med i å tape en runde Tug Of War uten å fordøye motstanderen.

Når det er sagt, vi vet hva vi har, og følger noen enkle regler. ALDRI løs med fremmede hunder, ALLTID i bånd på turer (hvis vi ikke er innenfor et gjerde som er minst 2 meter høgt), ALDRI bundet utenfor butikken, huset o.s.v. ALDRI på tur kun med datteren på 6 år (som hadde dingla etter som et slips hvis "kamphunden" bestemte seg for å dra). Vi har som gylden regel at ALLE vi møter er redde for hunder ("kamphunden" går 3 cm unna venstre kneskål når vi møter folk) Dersom noen vil hilse på henne, lar vi DEM avgjøre det, ikke hunden.

Hvis vår "kamphund" skulle finne på å fordøye et firebeint "happy-meal", skal det i hverfall ikke være fordi vi ikke tok alle forholdsregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev et langt innlegg i sted, og så ble det borte :hmm:

Min erfaring (etter 30 år med hund), er at alle "kamphundrasene" er ekstremt sosiale med mennesker, og de har ofte en ekstrem tålmodighet overfor barn og andre dyr...

De Pitbullene og Amstaffene jeg har truffet, har vært OK overfor andre hunder, sålenge de ikke føler behov for å forsvare seg.

Eneste gangene jeg har opplevd noe negativt, var med to forskjellige Stafforshire Bullterrier (tisper); begge sto og logret til andre hunder, før de - uten forvarsel - gikk i den møtende hunden...og de laget stygge skader (begge gangene på hunder som var 3 ganger deres egen størrelse)...

Hunder med kort og bred kjeve (buller, boxer, rottweiler osv) har en enorm kraft i kjevene, og kan - om de vil - lage mye skade, og det er opp til oss eiere å forhindre at hundene våre kommer opp i situasjoner de føler seg presset i...

Det er merkelig, men det virker som enkelte småhundeiere forventer at store hunder skal tolerere hva det skulle være...f.eks. da to små terriere gikk og glefset min hund i hasene og hang i leppen på ham hver gang han beveget seg...hadde det smelt da, ville lodottene vært historie, men det var MIN hund som ville vært "den stygge ulven" :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...