Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

Og så er det høflig å lese gjennom en tråd før man poster svar...

Hehe. Så er det kanskje lurt å sjekke link før man svarer ;)

Bør visst legge om språket mitt jeg. Kaller alle hunder som ligner på gammeldagse kamphunder for kamphund :P whups. Men er ingen rasist mot en bestemt rase ;) .

(neida, tuller :))

Har stort sett bare positive inntrykk av såkalte Kamphundraser jeg. Selvfølgelig vert borti noen ikke så altfor stabile typer, men alt i alt, så er jeg positiv til dem;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

Sånn, siden vi skal konkurrere i hvem som har skumlest utseendet hunder.

To av disse hundene er mine forhenværende gull. Tolleren på det første bildet, og Belgeren som står over den lappske i senga på det andre bildet. Den ene av hundene (altså mine) var livsfarlig og ble dermed avlivet 2 år gammel. Jeg har enda til gode å møte en hund som jeg anser som farligere. Den andre var verdens greieste og ble ofte brukt til å roe yngre, usikre og dermed hundeaggressive hannhunder. Han svarte aldri opp, han bare snudde seg og snudde seg helt til de roet seg. Han ble også mye brukt for å hjelpe folk over hundeangst...

Noen som vil gjette hvem som er hvem? *flir*

Bilde043.jpg

lokeoglikka.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår "kamphund" spiser av samme matskål som katten (samtidig som katten), og min datter på 6 bruker henne som hodepute. Det livsfarlige monsteret legger seg flatt ned på ryggen når hun hilser på fremmede barn, og forsøker å "slikke i hjel" fremmede voksne.

"Kamphunden" vår er "bestekompis" med ei Rottis-tispe, en hyperaktiv terrier-mix og verdens lateste Bulldog. Sammen med de tre kompisene leker hun løs (innenfor et utbrytsikkert gjerde vel og merke), og havner ofte "nederst i bunken". Hun finner seg til og med i å tape en runde Tug Of War uten å fordøye motstanderen.

Når det er sagt, vi vet hva vi har, og følger noen enkle regler. ALDRI løs med fremmede hunder, ALLTID i bånd på turer (hvis vi ikke er innenfor et gjerde som er minst 2 meter høgt), ALDRI bundet utenfor butikken, huset o.s.v. ALDRI på tur kun med datteren på 6 år (som hadde dingla etter som et slips hvis "kamphunden" bestemte seg for å dra). Vi har som gylden regel at ALLE vi møter er redde for hunder ("kamphunden" går 3 cm unna venstre kneskål når vi møter folk) Dersom noen vil hilse på henne, lar vi DEM avgjøre det, ikke hunden.

Hvis vår "kamphund" skulle finne på å fordøye et firebeint "happy-meal", skal det i hverfall ikke være fordi vi ikke tok alle forholdsregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev et langt innlegg i sted, og så ble det borte :hmm:

Min erfaring (etter 30 år med hund), er at alle "kamphundrasene" er ekstremt sosiale med mennesker, og de har ofte en ekstrem tålmodighet overfor barn og andre dyr...

De Pitbullene og Amstaffene jeg har truffet, har vært OK overfor andre hunder, sålenge de ikke føler behov for å forsvare seg.

Eneste gangene jeg har opplevd noe negativt, var med to forskjellige Stafforshire Bullterrier (tisper); begge sto og logret til andre hunder, før de - uten forvarsel - gikk i den møtende hunden...og de laget stygge skader (begge gangene på hunder som var 3 ganger deres egen størrelse)...

Hunder med kort og bred kjeve (buller, boxer, rottweiler osv) har en enorm kraft i kjevene, og kan - om de vil - lage mye skade, og det er opp til oss eiere å forhindre at hundene våre kommer opp i situasjoner de føler seg presset i...

Det er merkelig, men det virker som enkelte småhundeiere forventer at store hunder skal tolerere hva det skulle være...f.eks. da to små terriere gikk og glefset min hund i hasene og hang i leppen på ham hver gang han beveget seg...hadde det smelt da, ville lodottene vært historie, men det var MIN hund som ville vært "den stygge ulven" :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...