Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Sånn, siden vi skal konkurrere i hvem som har skumlest utseendet hunder.

To av disse hundene er mine forhenværende gull. Tolleren på det første bildet, og Belgeren som står over den lappske i senga på det andre bildet. Den ene av hundene (altså mine) var livsfarlig og ble dermed avlivet 2 år gammel. Jeg har enda til gode å møte en hund som jeg anser som farligere. Den andre var verdens greieste og ble ofte brukt til å roe yngre, usikre og dermed hundeaggressive hannhunder. Han svarte aldri opp, han bare snudde seg og snudde seg helt til de roet seg. Han ble også mye brukt for å hjelpe folk over hundeangst...

Noen som vil gjette hvem som er hvem? *flir*

Bilde043.jpg

lokeoglikka.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår "kamphund" spiser av samme matskål som katten (samtidig som katten), og min datter på 6 bruker henne som hodepute. Det livsfarlige monsteret legger seg flatt ned på ryggen når hun hilser på fremmede barn, og forsøker å "slikke i hjel" fremmede voksne.

"Kamphunden" vår er "bestekompis" med ei Rottis-tispe, en hyperaktiv terrier-mix og verdens lateste Bulldog. Sammen med de tre kompisene leker hun løs (innenfor et utbrytsikkert gjerde vel og merke), og havner ofte "nederst i bunken". Hun finner seg til og med i å tape en runde Tug Of War uten å fordøye motstanderen.

Når det er sagt, vi vet hva vi har, og følger noen enkle regler. ALDRI løs med fremmede hunder, ALLTID i bånd på turer (hvis vi ikke er innenfor et gjerde som er minst 2 meter høgt), ALDRI bundet utenfor butikken, huset o.s.v. ALDRI på tur kun med datteren på 6 år (som hadde dingla etter som et slips hvis "kamphunden" bestemte seg for å dra). Vi har som gylden regel at ALLE vi møter er redde for hunder ("kamphunden" går 3 cm unna venstre kneskål når vi møter folk) Dersom noen vil hilse på henne, lar vi DEM avgjøre det, ikke hunden.

Hvis vår "kamphund" skulle finne på å fordøye et firebeint "happy-meal", skal det i hverfall ikke være fordi vi ikke tok alle forholdsregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev et langt innlegg i sted, og så ble det borte :hmm:

Min erfaring (etter 30 år med hund), er at alle "kamphundrasene" er ekstremt sosiale med mennesker, og de har ofte en ekstrem tålmodighet overfor barn og andre dyr...

De Pitbullene og Amstaffene jeg har truffet, har vært OK overfor andre hunder, sålenge de ikke føler behov for å forsvare seg.

Eneste gangene jeg har opplevd noe negativt, var med to forskjellige Stafforshire Bullterrier (tisper); begge sto og logret til andre hunder, før de - uten forvarsel - gikk i den møtende hunden...og de laget stygge skader (begge gangene på hunder som var 3 ganger deres egen størrelse)...

Hunder med kort og bred kjeve (buller, boxer, rottweiler osv) har en enorm kraft i kjevene, og kan - om de vil - lage mye skade, og det er opp til oss eiere å forhindre at hundene våre kommer opp i situasjoner de føler seg presset i...

Det er merkelig, men det virker som enkelte småhundeiere forventer at store hunder skal tolerere hva det skulle være...f.eks. da to små terriere gikk og glefset min hund i hasene og hang i leppen på ham hver gang han beveget seg...hadde det smelt da, ville lodottene vært historie, men det var MIN hund som ville vært "den stygge ulven" :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...