Gå til innhold
Hundesonen.no

Å treffe en sonis


Djervekvinnen

Recommended Posts

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

møtte Nirm da han kjøpte planter av meg i butikken til guppybarna, jeg hadde lest innlegget på morgenen før jobb og synes noe var altfor likt :lol: Jeg synes bare det var morsomt egentlig :)

Så DET syns du var moro ja! Di førkje!

Da Carma og jeg kom på overraskelses besøk i butikken holdt du på å dø på deg nemlig! Aldri sett noen som har fått mer sjokk jeg! Og jeg trodde virkelig du skulle besvime! Jenta ble helt hvit i ansiktet og dønn stille jo. Mens der stod vi og hadde planlagt å spørre etter gå tur sele til edderkoppen vår og alt. :wub: Miff altså....

Ellers har jeg møtt soniser både planlagt og ikke. Kanskje mest uplanlagt? Jeg vet ikke. Man kjenner da igjen noen hunder, og ender opp med å kauke nick over halve vikingskipet uten hell feks. :) Eller blir presantert via andre. Osv. Og jeg som er folkesky delux har da utrolig nok overlevd alle møtene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var under det første møtet med Nirm :) Og som vi lo :lol: (vi var litt slemme)

Tror jammen jeg ville ledd jeg og! :wub:

Fader... Skulle nesten gjort det en gang igjen, var så bra for føttene med all gjørma!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jammen jeg ville ledd jeg og! :lol:

Fader... Skulle nesten gjort det en gang igjen, var så bra for føttene med all gjørma!

Du hadde jo stevnets mest orginale skovalg da, og den eneste som ikke slet med våte sokker etterpå. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel Synnøve møtte jeg første gangen da jeg hentet henne på Oslo S for at hun skulle være 1 uke hos meg :D

Marit, kjente jeg fra canis og utallige sms og mms.

Monica, Birte, Marie, Stine osv har jeg møttes på hundetrening. Grim møtte jeg også på hundetrening, men hun og jeg hadde egentlig lenge før jeg kom på sonen planlagt å møtes.. det bare tok ett års tid :lol:

Egentlig planlagt.. men noen tilfeller littuplanlagt å.. har møtt folk på utstilling hvor de har gjenkjent bikkja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt endel iløpet av det siste året, men før det hadde jeg ikke møtt noen. Første gang jeg traff folk fra sonen var da jeg lagde en hundetreff-tråd. Da fikk jeg treffe MatheaN, frøkenGD og LeenaM. Så skulle jeg til trondheim i forbindelse med hundefestivalen, og lagde en tråd om hundetreff. Og da kom det en hel del trøndersoniser, Ingvild, SD, Kristiin, Tone S, Gåsa og malinck (sorry om jeg glemte noen i farta!) det var virkelig kjempekoselig selv om Casper viste seg fra sin mest ufine side den dagen :D

Og som Nowisclee skrev over her, så møttes vi på oslo s i forbindelse med dogs4all, jeg kjente igjen henne med en gang, og selvsagt også de to søte små. Og da måtte jeg jo bare gå bort og hilse på, og spurte om det var Kee-Kee, og det var det jammen meg ;) Og i luftegården på lillestrøm fikk jeg hilst på soppen og!

Møtte også ei med en papilion utenfor lydighetsringen på dogs4all, og synes det var noe kjent, og det var jammen meg Frøken :D

AnitaF, turbogutten og debbie har jeg også møtt, og vi kommer sikkert til å møtes ofte ved dalmis-ringen ;)

Jeg har sett psycho lynx og labbis to ganger på utstillinger, men ikke turt å si hei :lol:

Og senest i dag møtte jeg kermit for første gang ;)

Merker jeg har blitt mye mer utadvent nå som jeg har hund, kan godt stoppe og snakke med vilt fremmede om de går med en rase eller hund som jeg interresserer meg for, og soniser er det jo kjempeartig å møte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det morsomste møtet tror jeg må ha vært da jeg satt på med Gråtass fra Jæren til Asker en gang, uten å ha møtt henne før. Jeg var dødelig nervøs, men det var kjempekoselig!

Ja det var utrolig festlig, det tror jeg er den beste turen jeg har hatt oslo-rogaland noengang (ihvertfall den som har føltes raskest) vi skravla jo i ett kjør :lol:

Jeg har møtt noen soniser i jobbsammenheng, da har jeg visst hvem de har vært, men det har ikke alltid vært like naturlig å "avsløre" seg. Noen har jeg avtalt møter med på forhånd på msn, som AnitaW og noen har vært tilfeldig, men det er ihvertfall veldig hyggelige bekjentskaper hver gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er litt freaky egentlig hahaha det var på dogs4all, når du skulle gå lydighet. Du så liksom så opptatt ut, og jeg feiget skikkelig! :lol: Også så jeg deg på hamar tror jeg, men da drev du og løp med en hund så da passet det jo ikke. Tror det var på hamar iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er litt freaky egentlig hahaha det var på dogs4all, når du skulle gå lydighet. Du så liksom så opptatt ut, og jeg feiget skikkelig! ;) Også så jeg deg på hamar tror jeg, men da drev du og løp med en hund så da passet det jo ikke. Tror det var på hamar iallefall.

Kanskje like greit at du ikke sa hei før lydigheten på dogs4all, for så stresset og gretten har jeg aldri vært før :lol: Kommanderte mamma rundt som bare det :D Men ellers er det bare å rope ut altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett psycho lynx og labbis to ganger på utstillinger, men ikke turt å si hei :thumbs:

IIIK, Hva er det med at alle er så redd for å si hei til meg da? Er dere redde for at jeg skal sette meg på dere eller?? :blink::P:D Og Lola: Labbis trenger du IKKE være redd for å si hei til! DET er trivelig dame det! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke møtt så mange. Det var et sonen treff i Bergen da. Jeg viste bare hvem 2 av dem som var der var fra sonen :blink: Men det gikk egentlig ganske greit. Kjente vell igjen hundene da.

Ellers har jeg møtt noen på utstilling, eller sett er vell mer riktig. Aldri turt å si hei. Men på Nesbyen SKULLE jeg virkelig si hei til folk altså!

Så jeg gikk rundt sheltie ringen og leitet etter hverdens nydeligeste Aussie valp og helt til slutt fant jeg henne sovende i burdet sitt, uten mat mor :blink: Så da tenkte jeg at jeg måtte lete etter en pen ung dame. Jeg hadde vell sett et bilde i farten på sonen av Caroline. Og når jeg så henne gikk jeg bort å presenterte meg som "Only Blondie". Det var vell kanskje det merkeligste med det hele :wub:

Men ellers syns jeg bare det er kjempe koselig å hilse på soniser :hmm: De er alltid like hyggelige, støttende og snille hundefolk :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første jeg møtte var vel Emma som ville skrive om vår gamle berner.

Det var selvfølgelig noe vi ble glade og rørt for, så det ble et koselig møte.

Og Ellie fikk sitt første leketreff med Tinka Tequila da de begge var små valper :wub:

Så var det Raksha i forbindelse med hest, og etter kort tid merket jeg at hun kunne jeg trygt overlate ansvaret for hesten min til. Og det er vel noe av den største tillitserklæringen man kan få fra meg :blink:

Ellers har jeg møtt folk for å gå tur som har vært superkoselig, og noen av de beste lydighetstreningene har vi hatt sammen med soniser. Også koselig å si hei til folk på utstilling o.l

Så bare positive opplevelser med det :blink:

Og jeg har fått en kjempegod venninne delvis her innefra :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm har jo vært på noen sonentreff nå :blink: ikke alle jeg husker nickene på, men sham, TonjeRA, Victoria, blondiemamma, siri & Diego, Soppen, KeeKee, Stine. Håper ikke jeg har glemt noen da, men det har jeg sikkert gjort:P

Alle er kjempetrivelige, både to og firebeinte :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahaha :) Nei men hvis jeg ser folk litt på avstand og rekker og tenke over ting, så feiger jeg ut :) jeg må kræsje inntil folk, da tør jeg :P

Hehehe, du høres litt ut som meg egentlig :D hehe

Og jeg har fått en kjempegod venninne delvis her innefra :)

De fleste av mine beste venninner har jeg alle møtt via hundeforum. Ikke sonen da, men fra Canis sin tid. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sonen folk burde hatt egne "sonengensere" når de var på slike arrangsjemang :) der det stod "hundesonen" også nicket under :P:)

Ja riktig. Og så burde man ha en lapp rundt halsen hvor det sto "Jeg er her alene. Om det virker som jeg har gått meg bort, hører jeg hjemme på denne adressen: ******" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...