Gå til innhold
Hundesonen.no

Å treffe en sonis


Djervekvinnen

Recommended Posts

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

møtte Nirm da han kjøpte planter av meg i butikken til guppybarna, jeg hadde lest innlegget på morgenen før jobb og synes noe var altfor likt :lol: Jeg synes bare det var morsomt egentlig :)

Så DET syns du var moro ja! Di førkje!

Da Carma og jeg kom på overraskelses besøk i butikken holdt du på å dø på deg nemlig! Aldri sett noen som har fått mer sjokk jeg! Og jeg trodde virkelig du skulle besvime! Jenta ble helt hvit i ansiktet og dønn stille jo. Mens der stod vi og hadde planlagt å spørre etter gå tur sele til edderkoppen vår og alt. :wub: Miff altså....

Ellers har jeg møtt soniser både planlagt og ikke. Kanskje mest uplanlagt? Jeg vet ikke. Man kjenner da igjen noen hunder, og ender opp med å kauke nick over halve vikingskipet uten hell feks. :) Eller blir presantert via andre. Osv. Og jeg som er folkesky delux har da utrolig nok overlevd alle møtene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var under det første møtet med Nirm :) Og som vi lo :lol: (vi var litt slemme)

Tror jammen jeg ville ledd jeg og! :wub:

Fader... Skulle nesten gjort det en gang igjen, var så bra for føttene med all gjørma!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jammen jeg ville ledd jeg og! :lol:

Fader... Skulle nesten gjort det en gang igjen, var så bra for føttene med all gjørma!

Du hadde jo stevnets mest orginale skovalg da, og den eneste som ikke slet med våte sokker etterpå. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel Synnøve møtte jeg første gangen da jeg hentet henne på Oslo S for at hun skulle være 1 uke hos meg :D

Marit, kjente jeg fra canis og utallige sms og mms.

Monica, Birte, Marie, Stine osv har jeg møttes på hundetrening. Grim møtte jeg også på hundetrening, men hun og jeg hadde egentlig lenge før jeg kom på sonen planlagt å møtes.. det bare tok ett års tid :lol:

Egentlig planlagt.. men noen tilfeller littuplanlagt å.. har møtt folk på utstilling hvor de har gjenkjent bikkja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt endel iløpet av det siste året, men før det hadde jeg ikke møtt noen. Første gang jeg traff folk fra sonen var da jeg lagde en hundetreff-tråd. Da fikk jeg treffe MatheaN, frøkenGD og LeenaM. Så skulle jeg til trondheim i forbindelse med hundefestivalen, og lagde en tråd om hundetreff. Og da kom det en hel del trøndersoniser, Ingvild, SD, Kristiin, Tone S, Gåsa og malinck (sorry om jeg glemte noen i farta!) det var virkelig kjempekoselig selv om Casper viste seg fra sin mest ufine side den dagen :D

Og som Nowisclee skrev over her, så møttes vi på oslo s i forbindelse med dogs4all, jeg kjente igjen henne med en gang, og selvsagt også de to søte små. Og da måtte jeg jo bare gå bort og hilse på, og spurte om det var Kee-Kee, og det var det jammen meg ;) Og i luftegården på lillestrøm fikk jeg hilst på soppen og!

Møtte også ei med en papilion utenfor lydighetsringen på dogs4all, og synes det var noe kjent, og det var jammen meg Frøken :D

AnitaF, turbogutten og debbie har jeg også møtt, og vi kommer sikkert til å møtes ofte ved dalmis-ringen ;)

Jeg har sett psycho lynx og labbis to ganger på utstillinger, men ikke turt å si hei :lol:

Og senest i dag møtte jeg kermit for første gang ;)

Merker jeg har blitt mye mer utadvent nå som jeg har hund, kan godt stoppe og snakke med vilt fremmede om de går med en rase eller hund som jeg interresserer meg for, og soniser er det jo kjempeartig å møte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det morsomste møtet tror jeg må ha vært da jeg satt på med Gråtass fra Jæren til Asker en gang, uten å ha møtt henne før. Jeg var dødelig nervøs, men det var kjempekoselig!

Ja det var utrolig festlig, det tror jeg er den beste turen jeg har hatt oslo-rogaland noengang (ihvertfall den som har føltes raskest) vi skravla jo i ett kjør :lol:

Jeg har møtt noen soniser i jobbsammenheng, da har jeg visst hvem de har vært, men det har ikke alltid vært like naturlig å "avsløre" seg. Noen har jeg avtalt møter med på forhånd på msn, som AnitaW og noen har vært tilfeldig, men det er ihvertfall veldig hyggelige bekjentskaper hver gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er litt freaky egentlig hahaha det var på dogs4all, når du skulle gå lydighet. Du så liksom så opptatt ut, og jeg feiget skikkelig! :lol: Også så jeg deg på hamar tror jeg, men da drev du og løp med en hund så da passet det jo ikke. Tror det var på hamar iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er litt freaky egentlig hahaha det var på dogs4all, når du skulle gå lydighet. Du så liksom så opptatt ut, og jeg feiget skikkelig! ;) Også så jeg deg på hamar tror jeg, men da drev du og løp med en hund så da passet det jo ikke. Tror det var på hamar iallefall.

Kanskje like greit at du ikke sa hei før lydigheten på dogs4all, for så stresset og gretten har jeg aldri vært før :lol: Kommanderte mamma rundt som bare det :D Men ellers er det bare å rope ut altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett psycho lynx og labbis to ganger på utstillinger, men ikke turt å si hei :thumbs:

IIIK, Hva er det med at alle er så redd for å si hei til meg da? Er dere redde for at jeg skal sette meg på dere eller?? :blink::P:D Og Lola: Labbis trenger du IKKE være redd for å si hei til! DET er trivelig dame det! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke møtt så mange. Det var et sonen treff i Bergen da. Jeg viste bare hvem 2 av dem som var der var fra sonen :blink: Men det gikk egentlig ganske greit. Kjente vell igjen hundene da.

Ellers har jeg møtt noen på utstilling, eller sett er vell mer riktig. Aldri turt å si hei. Men på Nesbyen SKULLE jeg virkelig si hei til folk altså!

Så jeg gikk rundt sheltie ringen og leitet etter hverdens nydeligeste Aussie valp og helt til slutt fant jeg henne sovende i burdet sitt, uten mat mor :blink: Så da tenkte jeg at jeg måtte lete etter en pen ung dame. Jeg hadde vell sett et bilde i farten på sonen av Caroline. Og når jeg så henne gikk jeg bort å presenterte meg som "Only Blondie". Det var vell kanskje det merkeligste med det hele :wub:

Men ellers syns jeg bare det er kjempe koselig å hilse på soniser :hmm: De er alltid like hyggelige, støttende og snille hundefolk :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første jeg møtte var vel Emma som ville skrive om vår gamle berner.

Det var selvfølgelig noe vi ble glade og rørt for, så det ble et koselig møte.

Og Ellie fikk sitt første leketreff med Tinka Tequila da de begge var små valper :wub:

Så var det Raksha i forbindelse med hest, og etter kort tid merket jeg at hun kunne jeg trygt overlate ansvaret for hesten min til. Og det er vel noe av den største tillitserklæringen man kan få fra meg :blink:

Ellers har jeg møtt folk for å gå tur som har vært superkoselig, og noen av de beste lydighetstreningene har vi hatt sammen med soniser. Også koselig å si hei til folk på utstilling o.l

Så bare positive opplevelser med det :blink:

Og jeg har fått en kjempegod venninne delvis her innefra :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm har jo vært på noen sonentreff nå :blink: ikke alle jeg husker nickene på, men sham, TonjeRA, Victoria, blondiemamma, siri & Diego, Soppen, KeeKee, Stine. Håper ikke jeg har glemt noen da, men det har jeg sikkert gjort:P

Alle er kjempetrivelige, både to og firebeinte :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahaha :) Nei men hvis jeg ser folk litt på avstand og rekker og tenke over ting, så feiger jeg ut :) jeg må kræsje inntil folk, da tør jeg :P

Hehehe, du høres litt ut som meg egentlig :D hehe

Og jeg har fått en kjempegod venninne delvis her innefra :)

De fleste av mine beste venninner har jeg alle møtt via hundeforum. Ikke sonen da, men fra Canis sin tid. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sonen folk burde hatt egne "sonengensere" når de var på slike arrangsjemang :) der det stod "hundesonen" også nicket under :P:)

Ja riktig. Og så burde man ha en lapp rundt halsen hvor det sto "Jeg er her alene. Om det virker som jeg har gått meg bort, hører jeg hjemme på denne adressen: ******" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...