Gå til innhold
Hundesonen.no

Langdistanseløper (boxer) Og sprinter ( saluki) --->skader?


KristinR

Recommended Posts

Jeg har nå hatt salukijenta min siden forrige søndag. Hun er 4 mnd. En ting jeg ikke har tenkt på før jeg fikk henne men som jeg nå lurer på er om boxeren min kan ta skade av å holde følge med salukien på tur. De siste par dagene har jeg hatt de med på et jorde. Salukijenta viser allerede takter til at hun løper djevelsk raskt og kan ta noen syke vendinger. Boxertispa mi henger med så godt hun kan. Samboeren min mener at boxeren kommer til å skade seg (knær etc) ved å holde følge med henne. Det blir som om du lar en langdistanseløper trene sammen med en sprinter. Langdistanseløperen vil garantert skade seg. De har ulik type muskler blant annet.

Jeg forstår at jeg bør være flink med oppvarming og nedtrapping før de løper løs. Men kan det virkelig være skadelig og bør jeg ikke la de være løs samtidig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at jeg har samme type hunder som du nevner. Dobberen er lik boxerer, og er mer utholden. Greyhounden er jo lik alle mynder, og er sprinter. Jeg fikk beskjed om å ikke la valpen løpe løs med voksne hunder, før han ble rundt om 7 mnd. Dette fordi de ikke eier begrensninger og har fornuften i behold. Har vært tilfeller at valper har dødd pga kræsj ved følge av voksne hunder. Det er heller ikke bra for ledd med overdrivelse av aktivitet, noe det kan bli når de presser seg unødig ved å prøve å holde følge.

Så Nitro har ikke fått løpe løs med eldre, kjappe hunder før han ble over halvåret. Harn var vissnok i en spesiell situasjon pga beinbruddet som gjorde at han ble satt ut i mange måneder. Men hadde han vært frisk, hadde jeg alikevel vært litt obs på dette.

Vi var blandt annet på tur med hundeklubben og han løp løs sammen med whippeter og pointer og vorster. Han bare løp og løp og løp hele tiden, rundt om kring, og etterpå ble han helt utroooolig stiv og støl. Han klarte nesten ikke å gå ut av bilen og opp til huset. Har aldri opplevd noe slikt før, og det tyder på at han har brukt mye mer krefter enn han egentlig har klart. Han var såå opptatt av å følge etter de andre hundene (speiellt fuglehundene)

Etterhvert som han har blitt eldre løper han med alle hunder. Du spør om den andre hunden, og slik jeg ser det, er det ingen fare når hunden er utvokst og i bra form ellers. De fleste hunder har noenlunde fornuft som gjør at når de er slitne, gir de opp. Dobberen løper etter alt hun makter etter Nitro, men hun henger jo alltid noen meter etter. Hun løper slik noen gode runder, før hun gir opp og gjør andre ting. Nitro får tulltak iblandt og raser rundt i store sirkler, alt han makter, og der har Chanti lært seg å bare gi opp før hun prøver seg. :ahappy: Så tror de vil lære seg at det ikke er vits. Kanskje i begynnelsen prøver de å løpe etter, og de har jo sitt maxtempo. Noen ganger bytter de på å være fremst og bakers, og så herjer de masse i lek og bryter og styrer.

Så lenge boxeren din er i god fysisk form, og du varmer opp og avkjøler etterpå ville jeg latt hundene styre i sitt tempo. Jeg ville heller vært mer obs på valpen jeg. Som sagt har jeg sett at de kan bruke mer krefter enn de egentlig har.. Da er det best å la dem leke på mindre områder (hage feks) og la hunden leke med hunder som er treigere enn henne, så hun ikke må ta i så mye for å nå igjen store raske hunder. :innocent: Meninger er at de skal vokse og utvikle seg i sitt eget tempo, ikke påvirket av voksne hunder som presser dem unødig. :whistle: (selv om det kan se ut som at mynden har overtaket )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Foreløpig har ikke Lady løpt raskere enn Lykke. Når hun tar igjen Lykke så bråsnur Lykke og da kommer Lady tilbake til meg. Men ser jo at hun er veldig mye kjappere i vendingene enn Lykke er.

Skal ikke slippe henne med andre voksne hunder før hun er eldre. Og har jo tenkt nå når hun er blitt tryggere å ta kun henne med på tur, iallefall annenhver dag. Og da vil jeg tro hun løper i mer sitt eget tempo når det ikke er andre hunder til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...