Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier kan bli forbudt i Danmark


Guest Jonna

Recommended Posts

Disse hundene kan bli forbudte i Danmark

Pitbullterrier

Fila brasileiro

Dogo argentino

Amerikansk staffordshire terrier

Tosa inu

Boerboel

Kangal

Sentralasiatisk ovtcharka

Kaukasisk ovtcharka

Sydrussisk ovtcharka

Tornjak

Sarplaninac

Staffordshire bull terrier

Amerikansk bulldog

Ja, særlig den rasen spiser jo småbarn til frokost, så det skjønner jeg godt :icon_confused:

Har de ikke forbud mot noen raser pr. dags dato?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fila brasileiro og pittbull er forbudte, og kan gisne om hvorfor de vil forbyde for eksempel staffordshire, da der i store indvandrergrupper er problemer med hundekampe, og der har i flere år, i nærheden hvor jeg boede førut, været hundekampe, stjålet hunder, og folks hunde er blevet udset som offer for deres hunde.

De avler på de få pittbull blandinger som er gjemt under, politiet finder dem ikke da hundene ofte bor i biler og bliver flyttet rundt.

Kan gjette mig til at liste over hunderacer de vil forbyde, er så lang pga der bliver blandet andre store, og hundeaggressive racer ind i kamphundene, jeg synes kun det er positivt at de endelig går aktivt ind for at få det stoppet.

Selv var den ene af mine hunde blevet udset under en af mine gåture med dem, til at skulle slås/blive angrepet under gåtur, som træning for deres hunde.

Men er glad for at han ikke er impulsiv/agressiv, og havde mere travlt med at checke ejeren af den anden hund, end at lade sig provokere af at han dyttede sin kamphund ind i han hele tiden.

Så er på tide at de våkner i Danmark og har fundet ud af noe må gjøres for at stoppe det, synd det bare må gå ud over mange andre, men hvis det er det der må til, så er det det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes kun det er positivt at de endelig går aktivt ind for at få det stoppet.

Hvordan mener du at raseforbud skal føre til færre hundekamper eller mindre hundekampmiljø? Kan du vise til en eneste plass i hele verden hvor raseforbud beviselig har gjort det tidligere?

Problemet blir bare enda mindre synlig, hundene holdes skjult, og det blir enda vanskeligere å etterforske, og nærmest umulig å få fatt i idiotene som driver med det. Hundene er de mest skadelidende dessverre. Alt vil gå under jorden og hundene vil ikke kunne få hverken behandling for skader eller ordentlig tilsyn.

Så er på tide at de våkner i Danmark og har fundet ud af noe må gjøres for at stoppe det, synd det bare må gå ud over mange andre, men hvis det er det der må til, så er det det.

Men dette rammer bare de lovlydige og uskyldige, og det inkluderer også i høyeste grad hundene selv. Du må ikke glemme at den aller største majoriteten av disse hundene lever gode liv som familiehunder, det er ekstremt få som enten brukes i hundekamper eller som noen gang utgjør en trussel for andre. Jeg kan ikke komme på noen andre lover som går ut over flertallet på denne måten, for å få bukt med et ubetydelig mindretall.

Dessuten synes jeg Arnulf Øverland sa det så godt, "du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv".

Jeg snakker heller ikke bare som raseentusiast her, men som hundeentusiast. Raseforbud er et stort skritt tilbake om vi ønsker større frihet som hundeeiere, om vi ønsker større toleranse fra omverden og flere rettigheter for oss og hundene våre. Dette gagner ikke oss, snarere tvert imot. Det er første skritt mot flere reguleringer, det fientliggjør og farliggjør hunder generelt, det skaper en falsk tryggehtsfølelse, og gir hundefolket både lavere stemme og mindre plass. Det er ikke bare oss raseentusiater dette går utover, det går faktisk utover alle hundeeiere.

Det er fryktelig trist om Danmark også går i samme fella synes jeg. Pøse på med en enkel løsing på et mye mer komplisert problem, det fungerer ikke engang slik det er tiltenkt og det har vi sett gang på gang. Vi har jo sett en tendens i den andre retningen flere andre steder i Europa (Italia, Nederland mm) for fjerning av raseforbud, jeg hadde jo håpet at det kunne åpnet flere øyne når så mange land beviselig ser at raseforbud ikke fører til færre farlige hunder.

Foranledningen til slike lovforslag er jo alltid så komplisert, og er et resultat av veldig mange faktorer. Mange av de har ikke engang noe å gjøre med hunder, men handler om helt andre ting. Dessverre er lite basert på fakta, rasjonell tanke og erfaringer med lignende lover. Det skal ikke være enkelt. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Einstein&Charlie, og andre:

Er det noen som kjenner bakgrunnsmateriale, argumentasjonen, som har mer informasjon?

Jeg ble nysgjerrig siden tornjak sto på listen - det er en rase som kom til Danmark for første gang for kun få år siden, om jeg vet riktig. Det har vært diskutert å parre den med berner, fordi den eksteriørt har en del fellestrekk, men visstnok skal ha en betydelig bedre helse og levealder. Så noen krefter ønsker å parre inn den rasen for å forbedre berneren.

Er det foreslåtte forbudet begrunnet i beviselig dårlig - og farlig - gemytt er det jo ikke en rase vi ønsker å blande inn i berneren!

Så skal jeg ikke begi meg inn på alle de andre dårlige argumentene for å blande noe inn i berneren... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det foreslåtte forbudet begrunnet i beviselig dårlig - og farlig - gemytt er det jo ikke en rase vi ønsker å blande inn i berneren!

At en rase er forbudt trenger ikke å si noe som helst om temperamentet til rasen generelt. Snålt men sant. Det er svært lite som skal til for å få en rase på lista om timingen er riktig.

Jeg har for øvrig aldri en eneste gang sett at de har klart å bevise en rase som farlig. Og ikke for å tute mitt eget horn så må jeg jo bare si at jeg har gjort litt research rundt denne problemstillingen.

Her i Norge valgte vi jo også å forby en rase hvor det fantes et helt whopping eksemplar i hele landet, og han hadde vel ikke skadet en flue hverken før eller siden tror jeg. Vi inkluderte også raser som sannsynligvis ikke fantes i landet i det hele tatt.

Jeg hadde en gang en liste over hvilke raser som har vært eller er forbudt rundt omkring i verden, du ville nok blitt overrasket over flere av de. Corgi var en husker jeg. Jeg skal ta en titt for å se om jeg finner den igjen. :icon_confused:

Edit: Jeg fant ikke det jeg lette etter, men etter et kjapt søk fant jeg ut at noen av rasene som visstnok er, eller er foreslått, under en eller annen form for rasespesifikk lovgivning i USA inkluderer bl.a Boston Terrier, Fox Terrier, Schäferhund, Alaska Malamute, Shar Pei, Chow Chow og utrolig nok Mops.

(link)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en rase er forbudt trenger ikke å si noe som helst om temperamentet til rasen generelt. Snålt men sant. Det er svært lite som skal til for å få en rase på lista om timingen er riktig.

Jeg har for øvrig aldri en eneste gang sett at de har klart å bevise en rase som farlig. Og ikke for å tute mitt eget horn så må jeg jo bare si at jeg har gjort litt research rundt denne problemstillingen.

Her i Norge valgte vi jo også å forby en rase hvor det fantes et helt whopping eksemplar i hele landet, og han hadde vel ikke skadet en flue hverken før eller siden tror jeg. Vi inkluderte også raser som sannsynligvis ikke fantes i landet i det hele tatt.

Jeg hadde en gang en liste over hvilke raser som har vært eller er forbudt rundt omkring i verden, du ville nok blitt overrasket over flere av de. Corgi var en husker jeg. Jeg skal ta en titt for å se om jeg finner den igjen. :D

Edit: Jeg fant ikke det jeg lette etter, men etter et kjapt søk fant jeg ut at noen av rasene som visstnok er, eller er foreslått, under en eller annen form for rasespesifikk lovgivning i USA inkluderer bl.a Boston Terrier, Fox Terrier, Schäferhund, Alaska Malamute, Shar Pei, Chow Chow og utrolig nok Mops.

(link)

Jeg formulerte meg krøkkete - poenget mitt var at jeg gjerne ville se dokumentasjon på hvorfor tornjak'en er foreslått forbudt, finnes det en velfundert og velfundamentert begrunnelse er det jo antagelig ikke noe vi ønsker å parre inn i rasen - hvor gemytt er en av mulige argument. Det kan jo ikke være helse, siden alle skryter så fælt av sunnheten til rasen...

Og implisitt, som jeg skulle skrevet helt ut, var at jeg regnet med at det ikke fantes noe informasjon som forklarte et forbud av tornjak. Og at den enten kom med i dragsuget fordi noen hadde møtt en som så litt skeptisk ut, eller fordi den ansees som urhund i samme forstand som KO og dermed ikke åpenbar familiehund, eller eller eller.

OK, neste gang skal jeg tisse FØRST, og deretter skrive, ikke skrive mens jeg korser beina :D

Jeg husker forresten for en femten-tyve år tilbake at EU kom med en liste over foreslåtte raser som burde forbys - da var begrunnelsen manglende genpool og/eller for mye sykdom på rasen. Det ble selvfølgelig mildt sagt haraball av slikt (en kunne jo bli EU-motstander av mindre...) Der sto blant annet grosser schweizer sennenhund og st. bernhardshund. Også da mener jeg det var problematisk å få noen gjennomtenkte begrunnelser, det var mest byråkratisk synsing og generaliserte oppfattelser som kuliminerte i et farfetched forslag. Om det derimot førte til noen bevissthet rundt sunnere avl og utvidet genpool vet jeg ikke, dette var i betimelig tid før den o stygge BBC-dokumentaren.

I hvert fall slik jeg husker det, jeg mener å huske at jeg den gang da var et lite frø som med store øyne leste lista over raser og tenkte at det var jo for dumt, for jeg kjente jo en st. bernhardshund, og han var både snill og frisk. Og i etterpåklokskapens lys var vel det like god politikk som EU-forslaget var bygget på! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg formulerte meg krøkkete [...] Og implisitt, som jeg skulle skrevet helt ut, var at jeg regnet med at det ikke fantes noe informasjon som forklarte et forbud av tornjak. Og at den enten kom med i dragsuget fordi noen hadde møtt en som så litt skeptisk ut, eller fordi den ansees som urhund i samme forstand som KO og dermed ikke åpenbar familiehund, eller eller eller.

OK, neste gang skal jeg tisse FØRST, og deretter skrive, ikke skrive mens jeg korser beina :aww: politikk som EU-forslaget var bygget på! :D

Det er ikke bare du som er tissatrengt isåfall, for jeg skjønte jo egentlig hva du mente og prøvde på mitt merkelige vis å underbygge ved å beskrive raseforbudenes banalitet og tilfeldigheter... :icon_confused:

Mer enn presserende behov er det vel mere at jeg blir så fortvilet som gjør at jeg bare turer av gårde tror jeg. Det er så frustrerende at det gjøres så drastiske tiltak som straffer så mange og som gagner få eller ingen i det hele tatt. Det er så himla lite konstruktivt og fruktbart, for ikke å nevne lite gjennomtenkt. Jeg vil at verden skal skjønne det goddamit! Jeg har rett! :D :D

I hvert fall slik jeg husker det, jeg mener å huske at jeg den gang da var et lite frø som med store øyne leste lista over raser og tenkte at det var jo for dumt, for jeg kjente jo en st. bernhardshund, og han var både snill og frisk. Og i etterpåklokskapens lys var vel det like god politikk som EU-forslaget var bygget på! :wub:

Njæsjda. Fra barn og fulle folk vettu! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva heter den? Fant bare en gammel debatt om raseforbud, ikke noe om denne saken i Danmark?

Den stod midt i artikkelen omtrent. VG Nett-leser: - Det er ikke rasen, men dårlige hundeeiere som er problemet. Hva mener du? Diskuter her!

Så ikke på datoen, så ikke at den var litt gammel. Men interresang lesning fordet :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare du som er tissatrengt isåfall, for jeg skjønte jo egentlig hva du mente og prøvde på mitt merkelige vis å underbygge ved å beskrive raseforbudenes banalitet og tilfeldigheter... :innocent:

Mer enn presserende behov er det vel mere at jeg blir så fortvilet som gjør at jeg bare turer av gårde tror jeg. Det er så frustrerende at det gjøres så drastiske tiltak som straffer så mange og som gagner få eller ingen i det hele tatt. Det er så himla lite konstruktivt og fruktbart, for ikke å nevne lite gjennomtenkt. Jeg vil at verden skal skjønne det goddamit! Jeg har rett! :whistle::ahappy:

Njæsjda. Fra barn og fulle folk vettu! :thumbs:

Men da er vi på samme planet, til og med samme kontinent!

Her er en uttalelse fra DKK, ganske overraskende holdning, spør du meg. Jeg er medlem av DKK, så skal bli spennende å se hva som står i neste medlemsblad, om det blir en debatt der.

De linker til Justisdepartementets vurdering, og den har jeg ikke lest enda - 150 sider. Men jeg klarer ikke å finne noen rasespesifikke utredninger som begrunner hvorfor hver enkelt rase er oppført. Derimot er det statistikk over hvilke raser som er mest representert i bittskader, der rase er identifisert og oppgitt på legevakta. Dette er riktignok bare gjort i cirka fem prosent av alle hundeskader - men rottweiler og schäferhund troner øverst, retriever (som om det er én rase) er også høyt oppe. Men de skal ikke forbys. Så hva har da statistikken å si?

Men mens jeg skummer ser jeg mitt eget rasenavn dukke opp!

Hyrde- og vagthunde fra Centraleuropa tøver ikke med at bide, hvis de bliver provokeret. Som eksempel på hunde af typen hyrde- og vagthund fra Centraleuropa kan nævnes rottweileren, sct. bernhardshunden, sennenhundene og bouvier des flanders.

Hyrde- og vagthunde fra Syd- og Østeuropa samt Asien bor typisk sammen med den flok af dyr, f.eks. får, som de bevogter. Disse hunde er meget mistroiske over for alt fremmed, og modstanderne er ofte større dyr som ulve og bjørne. Hundene er avlet til at skambide eller slå indtrængende ihjel – uanset om det er mennesker eller dyr – således at truslen ikke vender tilbage. Hyrde- og vagthunde fra Syd- og Østeuropa samt Asien er f.eks. racerne kangal, anatolsk hyrdehund, maremma, ovtcharka, tornjak, sarplaniac og tibetansk mastiff.

Dette skriver de med utgangspunkt i Åsa Ahlbom og Agneta Geneborgs bok om rasekunnskap. Den boka har jeg ikke lest, kan noen som har gjort det bekrefte eller avkrefte om danske myndigheter har lest riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skriver de med utgangspunkt i Åsa Ahlbom og Agneta Geneborgs bok om rasekunnskap. Den boka har jeg ikke lest, kan noen som har gjort det bekrefte eller avkrefte om danske myndigheter har lest riktig?

Det er vel ikke så veldig galt, nei. I kapittelet om kamphunder og vakthunder skriver de som introduksjon om kamphundene:

Allerede for flere tusen år siden ble store dogger brukt i krig. Hundene fulgte med hærene, dro last og voktet eiendom og buskap, samt ble brukt til jakt på storvilt. Uttrykkene dogger, mastiffer eller molosser var en allmen betegnelse på de store, kraftige og svært respektinngytende hundene. Bare det øverste sjikt av samfunnet fikk holde slike hunder. Mastiffene ble beskrevet som tunge og stygge, med store hoder og hengende lepper. De var ekstremt storvokste i kroppen med en enorm styrke og uforstyrrelig balanse.

Så fortsetter det med at kamphunder skulle gå i kamp med bjørner, løver og okser, og at vi menneskene frydet oss jo mer blodig det ble (når vi snakker om farlige hunder, liksom). Så er det et avsnitt om vakthundene, hvor det står bl.a.:

Til de opprinnelige vakthundene regner vi blant annet de europeiske rasene bullmastiff, dogue de bordeaux, mastino napoletano, cane corso, mastino espanol og grand danios; den søramerikanske fila brasileiro samt de asiatiske akita inu, tosa og tibetansk mastiff. Disse tunge og imponerende hundene av mastifftype er i slekt med antikkens krigs- og kamp-hunder.

Så har vi et avsnitt om opprinnelig bruk, det er vel det som siteres:

Over hele verden har disse store, skarpe hunder voktet eiendom og av og til også buskap. I noen land har hundene blitt holdt bundet større deler av livet. Andre steder gikk hundene løse innenfor murer eller stengsler til eiendomenne de skulle vokte. Hundenes oppgave var å skremme bort inntrengere med sine sparsomme bjeff og angripe uten tvil dersom det var nødvendig. Hunder som var bundet voktet aktivt selv om de lå nede, mens de løse hundene gjerne "patruljerte" rundt området. En vakthund skulle være aktiv nattestid og kunne arbeide helt selvstendig.

Rasene arbeider fortsatt som skarpe vakthunder av eiendom og buskap i sine hjemland. Noen raser, for eksempel dogo argentino, brukes også under jakt på skarpe rovdyr. Hunder som eksporteres blir derimot ofte rene selskapshunder. (Min understreking)

Så har man et avsnitt om stor skarphet:

Rasene har opprinnelig blitt avlet for å vokte skarpt, og dette innebærer at også dagens hunder kan forsvare reviret sitt med stor skarphet. Derfor kan de være ganske avventende eller mistenksomme ovenfor utenforstående personer. Mot sin egen familie er de imidlertid svært hengivne og vennlige.

Vaktatferden utvikles i forbindelse med hundens kjønnsmodning. Hos storvokste, tunge hunder innter kjønnsmodningen etter cirka et års alder. En hund av dette store formatet blir ikke helt voksen, verken kroppslig eller mentalt, før ved treårs alderen, og av og til enda senere.

Kombinasjonen av stor kroppssone og stor skarphet i vaktsituasjoner gjør at disse hundene kan utvikle sterk vaktatferd både overfor revir, familiemedlemmer og sitt eget kroppsområdet. Uansett hvor godmodige disse hundene kan virke må man aldri glemme at det finnes en skarp vaktatferd slumrende under overflaten, selv om dette kanskje ikke viser seg før hunden er flere år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Tone!

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken at danske myndigheter ikke helt klarer å skille mellom historisk bakgrunn og dagens situasjon - de er de første jeg har hørt beskrive berner som at "de tøver ikke med at bide, hvis de bliver provokeret". Og da blir jeg skeptisk til resten av deres rasekarakteristikker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en uttalelse fra DKK, ganske overraskende holdning, spør du meg. Jeg er medlem av DKK, så skal bli spennende å se hva som står i neste medlemsblad, om det blir en debatt der.

Huff, det var litt trist lesning synes jeg. :innocent: Enig i at det er overraskende.

Derimot er det statistikk over hvilke raser som er mest representert i bittskader, der rase er identifisert og oppgitt på legevakta. Dette er riktignok bare gjort i cirka fem prosent av alle hundeskader - men rottweiler og schäferhund troner øverst, retriever (som om det er én rase) er også høyt oppe. Men de skal ikke forbys. Så hva har da statistikken å si?

Det er mange aber med slike bitestatistikker, og jeg har enda ikke sett en som kan beskrives å være spesielt representativ. Noe av det mest urovekkende er at det gjerne er offeret selv som får identifisere rase, man kan jo tenke seg til hvermansens rasekunnskap og hvor nøyaktig den er. If it bit it must be a pit liksom. Var hunden black&tan så var det nok en rottis, kan det minne om en ulv så er det en husky, og var'n gråbrun og med ståører så kan du være sikker på at det er en Schäfer...

Og ja, 5% gjør særs dårlig statistikk med enorme feilmarginer, spesielt når innsamlingsmaterialet er så dårlig kvalitetssikret, og det kan egentlig ikke brukes til noe som helst.

Dette skriver de med utgangspunkt i Åsa Ahlbom og Agneta Geneborgs bok om rasekunnskap. Den boka har jeg ikke lest, kan noen som har gjort det bekrefte eller avkrefte om danske myndigheter har lest riktig?

2ne har jo bekreftet. Jeg har boken selv, og husker at jeg ikke var spesielt imponert selv da jeg leste den for noen år siden. Ikke helt så balansert som jeg skulle likt å se.

Jeg hører for øvrig rykter fra noen som visstnok har snakket med justisdepartementet her til lands, hvor signalet er at det virker som Norge kommer til å følge etter Danmark om dette lovforslaget går igjennom. Da er det ekstra hårreisende å tenke på at norske myndigheter kan utvide våre raseforbud uten særlig mye om og men, siden raseforbudene står som en forskrift og ikke i selve lovteksten.

Som sagt, dette er et enormt skritt tilbake for hundesaken og for rettsikkerheten til hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Tone!

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken at danske myndigheter ikke helt klarer å skille mellom historisk bakgrunn og dagens situasjon - de er de første jeg har hørt beskrive berner som at "de tøver ikke med at bide, hvis de bliver provokeret". Og da blir jeg skeptisk til resten av deres rasekarakteristikker også.

En liten misforståelse her, berner sennenhund går ikke under kamp- og vakthunder, det er stort sett de rasene jeg nevnte i forrige innlegg (Til de opprinnelige vakthundene regner vi blant annet de europeiske rasene bullmastiff, dogue de bordeaux, mastino napoletano, cane corso, mastino espanol og grand danios; den søramerikanske fila brasileiro samt de asiatiske akita inu, tosa og tibetansk mastiff.). Berneren går under "Landbrukets hunder", underkategorisert som sau- og buskapsvoktende hunder:

De voktende hundene er tyngre bygd og forsvarer tamdyr og gjeteren mot rovdyr og tyver samt driver dyrene til og fra markeder. Hundene lever med dyreflokken og jobber selvstendig. Det kreves at de er oppmerksomme og skarpt voktende. For en del av rasene kombineres arbeidet blant dyrene med vokting av gården.

De arbeidene buskapsvokterene advarer ikke inntrengeren eller rovdyrene. De avventer stille og interessert til riktig øyeblikk kommer, så angriper de raskt og effektivt. Til tross for størrelse og tyngde er hundene svært raske på korte strekninger og utholdende i trav.

De store hvite sauevoktende rasene er komondor, kuvasz, maremmano abruzzese, pyrenèer og pyrineisk mastiff. Her finnes også de fire sennenrasene; appenzeller-, berner-, entlebucher- og grosser schweizer sennen. Spansk mastiff, Estrela mountain dog, bouvier des flandres, old english sheepdog, risenschnauzer, rottweiler og den letteste - boxer, regnes hit. Flere nye voktende hyrdehundraser har kommet til Norden de siste årene, for eksempel sarplaninac, kavkazskaia ovtcharka og cane corso.

Så har man avsnitt om lynnet til slike hunder, som er Rolige og vaktsomme:

Hundene har et rolig lynne og kan oppfattes som sindige, unntaket er boxeren. Selvstendigheten er stor hos disse hundene, motet og stivsinnet likeså. De er uredde, ubestikkelige og har vanskelig for å underordne seg i en altfor engstelig og forsiktig familie. Forskjellen i størrelse mellom hanner og tisper er ofte svært tydelig. Generelt kan man si at tispene er noe mindre og som oftest mildere i temperamentet. Unntaket finnes blant annet blant de hvite hyrdehundene der man kan treffe på svært skarpe tisper.

I hundenes opprinnelige arbeid inngår at de gjerne vandrer rundt sitt eget revir, ofte nattestid, og markerer grensen. Revirforvaret er svært sterkt. De kan dels varsle og dels vokte skarpt samt angripe med raske angrep mot inntrengeren. De riktig store rasene setter seg gjerne på offeret.

Altså, alt i alt så syns jeg boka er bra jeg. Den tar for seg rasehistorikk for å forklare hvorfor de forskjellige rasene kan være som de er, og selvsagt blir dette veldig negativt når det tolkes som fanden leser bibelen - særlig når disse politikerene ikke informeres om at man har avlet på mildere gemytt hos de fleste rasene nettopp fordi de ikke har det opprinnelige arbeidet de var avlet for lenger. Men det er ikke helt feil at disse grunntrekkene kan ligge i enkelte raser fortsatt heller..

Boka er skrevet for å hjelpe folk med å velge riktig rase, og da syns jeg det er et pluss at de nevner negative sider ved de forskjellige rasene/rasegruppene. Det er jo ingen tvil om at riktig rase til riktig bruk (eller menneske) minsker faren for "farlige" hunder, men akkurat den delen er det neppe så interessant å si noe om når man er ute etter å forby raser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker at det stod et eller annet om at man ikke måtte finne på å leke kampleker med kamphundrasene, det er direkte farlig. De kan begynne å angripe fremmede eller andre hunder om man leker kampleker med de, uten noe slags forvarsel. Da himler jeg litt med øynene liksom, det er jo bare sprøyt.

Men det er riktignok noen år siden jeg leste boken, det kan hende jeg hadde fått noe helt annet ut av den i dag.

Uansett. Off topic og bygones.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker at det stod et eller annet om at man ikke måtte finne på å leke kampleker med kamphundrasene, det er direkte farlig. De kan begynne å angripe fremmede eller andre hunder om man leker kampleker med de, uten noe slags forvarsel. Da himler jeg litt med øynene liksom, det er jo bare sprøyt.

Men det er riktignok noen år siden jeg leste boken, det kan hende jeg hadde fått noe helt annet ut av den i dag.

Uansett. Off topic og bygones.

Nja, ordrett så står det vel:

Det er et stort ansvar å oppdra en kamp- eller vakthund til en fungerende selskapshund. Det er uten tvil viktig at man har kunnskap om rasens nedarvede kamp- og vakt-atferd. Unngå alle former for kamplek med en slikt hund, og finn heller noen andre passende aktiviteter. Med mye miljøtrening, kroppshåndtering og rasetilpasset lydighetstrening kan man få en vennlig, sosial og håndterbar hund.

Anbefalte aktiviteter er forøvrig:

.. Aktiviteter som kan være passende for denne typen hunder er for eksempel personspor og forskjellige søksøvelser. Balanseøvelser på lav høyde kan passe de mindre rasene. Bare tradisjonell lydighetstrening blir de fleste hundene i gruppen oppfattet som kjedelig. De trenger å få bruke hodet og finne ut av forskjellige problem.

Om det er noen trøst, så står det om gjeterhundene (BC, belger, schäfer, aussie, sheltie osv):

.. Å kaste ball, pinner, steiner, frisbee'er og lignende er svært stressende for denne hundetypen. Det er lettere å gjemme gjenstander som hunden får lete etter eller spore opp enn å leke heftig.

Og selv om jeg bruker både ball og pinne (og drakamp, men det er jo lov med disse *flir*) når jeg leker med mine hunder, så vet vi jo også at uerfarne hundeeiere ikke alltid ser når det er på tide å gi seg med sånt, slik at de ender opp med ball- og/eller pinne-fikserte hunder. Det er noe av det samme med drakamp, tenker jeg - folk som ikke helt har styring på bikkjene sine trenger neppe å kampe med de, særlig ikke om de har hunder som faktisk legger litt i dette med kamping (og før du føler deg fornærmet på "kamphundenes" vegne, så sleit jeg litt med Herverket, som hadde masser av kamplyst, men ingen slipplyst - og det er litt kjipt når han foretrakk å kampe om armen min.. Jeg kamper rett nok med Nora, men hun lærte slippkommando samtidig som hun lærte at det var artig å kampe med meg).

Åsa Ahlbom og Agneta Geneborg er forøvrig ikke de eneste instruktørene som anbefaler å holde seg unna både ballkasting og drakamper. Men det var kanskje OT det, ja :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boka er skrevet for å hjelpe folk med å velge riktig rase, og da syns jeg det er et pluss at de nevner negative sider ved de forskjellige rasene/rasegruppene. Det er jo ingen tvil om at riktig rase til riktig bruk (eller menneske) minsker faren for "farlige" hunder, men akkurat den delen er det neppe så interessant å si noe om når man er ute etter å forby raser..

Det blir feil å komme med kjappe sammendrag av en bok som helt sikkert er mer utbrodert og nyansert enn det jeg leste i det danske skrivet:

Hyrde- og vagthunde fra Centraleuropa tøver ikke med at bide, hvis de bliver provokeret. Som eksempel på hunde af typen hyrde- og vagthund fra Centraleuropa kan nævnes rottweileren, sct. bernhardshunden, sennenhundene og bouvier des flanders.

Men, vi får se hva som skjer, en skulle jo tro at danske rasemiljø også vil steile og protestere? Eller mener de det samme som DKK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bah, nå måtte jeg jo sjekke! :innocent:

Fra side 45 i min bok:

"Med tanke på kamphundenes opprinnelige arbeid er det helt forkastelig, for ikke å si farlig, å ha noen form for kamplek mellom hund og menneske eller hund og hund. Hunden kan altfor lett gå til angrep. Kampatferden disse hundene er i besittelse av sitter dypt i genene. Det kan ta flere år før atferden viser seg og hunden plutselig kan angripe en annen hund eller et menneske, som oftest utenfor sin egen familie."

Og neida, jeg er enig i at man ikke skal oppfordre til uhemmet og hemningsløs kamplek/ballkasting. Det er ikke dét. Men at kampleker er direkte farlig med disse rasene fordi de kommer til å angripe synes jeg er en tullete begrunnelse, og rett og slett uriktig.

Det er en forskjell mellom å fraråde fordi det kan ha uheldige konsekvenser om det går helt ut av kontroll og det å si at det er forkastelig og direkte farlig, om du skjønner?

Jeg tror vi egentlig er enige, jeg. Tilbake til dumme dansker. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg syns det er hårreisende nok i seg selv at Danmark tenker å gjennomføre dette; jeg har enda ikke sett noe tilfredstillende resultat på forbud i andre land og her i Norge, men at Norge kanskje bare adopterer forbud mot de samme rasene uten egen research er jo helt tragisk. Spesielt hvis argumentasjonen i Danmark er såpass vag og intetsigende som det kommer fram her. Blir bare lei meg jeg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Det løser ikke problemet fuldt ud at forbyde 14 hunderacer. Det vil være for nemt for Brian Båtnakke, som går rundt i Amager Strandpark med en amstaff at anskaffe sig en anden hund, som ikke står på listen. Derfor er vi nødt til at have et typeforbud, som findes i nogle boligforeninger og er ret effektivt, siger han.

Se her, ja.. Raseforbud er neinei, typerforbud er bra. :innocent: Alle hunder over 20cm mankehøyde forbys vel da. Noen som har forutsett akkurat dette og blitt møtt med latterliggjøring?

»Ovtcharkaerne kan veje op til 85 kg og er opdrættet til at passe på fåreflokke i Afghanistan, hvor de altså sender både ulve og bjørne på flugt. De hunde hører ikke hjemme i Danmark,« siger han.

Her briljerer man med kunnskap, både om rasehistorie og geografi! :whistle: Eller har Afghanistan flytta på seg, kanskje?

Kan en hunds race ikke bestemmes, foreslås det, at justitsministeren løser den udfordring ved at kigge mod Norge. Her har man oplevet samme problemer med de farlige hunde og følgelig indført et forbud kombineret med omvendt bevisbyrde.

Det vil sige, at det er op til hundeejeren at bevise, at ”Fido” ikke har gener fra én af de farlige racer. Kan ejeren ikke det, skal ”Fido” i forbudsmodellen ikke alene holdes i snor og gå med mundkurv, men også steriliseres. I den anden model slipper hunden for at blive steriliseret."

Nei, i Norge blir hunder mistenkt for å inneha ulovlige gener avlivet. Sterilisering uten medisinsk grunn er ulovlig, det. Genetisk opphav er ikke klassifisert som sykdom her til lands, bare mindreverdighet.

Linker:

http://jp.dk/indland/indland_politik/article1953632.ece

http://jp.dk/indland/indland_politik/article1953303.ece

Sånn ellers: Setter meg i et hjørne og griner litt jeg. Det er ihvertfall ikke noe å le av. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...