Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyr bull terrier valper


Arkan

Recommended Posts

Skrevet

Så var første skritt gjort, Ebba og jeg dro til Nederland og der fikk hun gjort tre fine parringer med Mack. En skikkelig fin og kjekk bullegutt.

Alt gikk etter planen(må si jeg var litt nervøs etter å ha lest om Tullas parringstur)og imorgen er det en uke siden første parring. Forferdelig kjedelig å vente for å se om det er noen små der inne.

Fikk skaffet en testikkelatest på Mack, både oppdretter og vetrinær synes det var fryktlig morsomt at det trengtes, så de fikk en god latter.

Dette er mitt første kull så kjenner jeg har litt "skrekk blandet fryd". Kommer sikkert til å lure på masse underveis så håper på gode svar her, og påminnelse om å puste inn og ut når det skulle være behov for det.

Ebba ha hatt et kull før hos oppdretteren, jeg var med på fødselen og alt gikk jo veldig bra, men da var det ikke mitt ansvar.

Begge hundene er DNA-testa fri for PLL så valpene kan ikke få det. Tror dette blir aktive hunder som liker utfordringer.

Legger ved noen bilder, ikke lett å få til noen gode bilder av Mack for han hadde ikke tid til å stå så mye stille.

IMG_4139.jpg

IMG_4844.jpg

Hilsen Anna

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Så spennende da! :P

Hvordan er fargene på dette da? Kan det komme masse spennende farger? *fargeglad*

Er det samme hannhund som forrige gang eller? :)

Skrevet

Så spennende da! :P

Hvordan er fargene på dette da? Kan det komme masse spennende farger? *fargeglad*

Er det samme hannhund som forrige gang eller? :)

Farger kan bli skikkelig spennende her. Klarer ikke helt få oversikt over hvordan det nedarves. Men hannen er solid black brindel så det blir hvertfall ikke noen hvite. Men det kan dukke opp brindel i ulike nyanser, tricolor, fawn og kanskje også rød?

Ikke samme hannhund som forrige gang, men de er ganske typelike. Men han her har et veldig bra hode og har gitt det mye til valpene tidligere. Ellers ser det ut som forrige kombinasjon ble ganske bra, så da håper jeg på noe av det samme, men med enda bedre hoder. Er jo lov til å drømme hvertfall, så får vi se hva som kommer.

Skrevet

Ooo! Så spennende! :D Og jammen godt turen din gikk bedre enn min! :D Håper det blir små bulle-boller av dette, skikkelig pen hannhund! :icon_confused:

Skrevet

Så spennende da! :D Gleder meg til bilder :D

Skal du beholde en selv og?

Skal fylle på med bilder, håper magen vokser seg stor :D

Jeg vet ikke om det kommer til å bli noen boende her, men avelsrett skal jeg beholde.

Ooo! Så spennende! :wub: Og jammen godt turen din gikk bedre enn min! :aww: Håper det blir små bulle-boller av dette, skikkelig pen hannhund! :D

Er veldig glad for at du ligger litt før meg i løypa, for jeg hadde ikke begynt å tenke på hvor mye avispapir som trengs :icon_confused:

Så var det koselig å lese at det ble funnet små i magen til Tulla, da blir det plutselig greier å gå gjennom den turen dere fikk :D

Skrevet

Er veldig glad for at du ligger litt før meg i løypa, for jeg hadde ikke begynt å tenke på hvor mye avispapir som trengs :icon_confused:

Så var det koselig å lese at det ble funnet små i magen til Tulla, da blir det plutselig greier å gå gjennom den turen dere fikk :D

Skjønner deg godt! :D Hadde jo planer om å ligge rett bak Jeanette i løypa jeg, men det gikk jo skeis.. :wub: Får håpe jeg gjør noen "kloke" ting da, og at du kan komme på sånne lure ting (som å samle avispapir; jeg har forresten ca ti banankasser nå, fikk tak i fire bare i dag! :D ). Og så håper vi at alt går bra med drektighet, fødsel osv, både med mitt og ditt kull! :aww:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Da er det bestilt ultralyd til Ebba 8 februar. Gleder meg til å finne ut om det er noe der inne eller ikke. Blir jo litt smågal av å gå rundt å lure :icon_redface:

Skrevet

Ebba har tatt ultralyd idag, og det ble funnet små klinkekuler der inne :icon_redface:

Har ikke villet planlegge så mye før jeg visste med sikkerhet, så nå har jeg en god blanding av litt panikk og masse glede. :lol:

Ebba tar alt med stor ro, så burde vel lære av hun.

Skrevet

Åååååååå, jeg fikk rett og slett hjertebank her. Er jo bare hærligste rasen som jeg ønsker meg så inderlig, hadde det bare ikke vært for den treningsnerden jeg er :P

Gleder meg voldsomt til å se bilder av både bulle med stor mage og bitte små buller :)

hører allerede meg selv tenke, ingen hunder er umulig å trene med, alt går ann :)

Skrevet

Ebba har tatt ultralyd idag, og det ble funnet små klinkekuler der inne :P

Har ikke villet planlegge så mye før jeg visste med sikkerhet, så nå har jeg en god blanding av litt panikk og masse glede. :P

Ebba tar alt med stor ro, så burde vel lære av hun.

Åh, gratulerer! :) Jeg kjenner absolutt følelsen; man håper, men vil kanskje ikke helt tro og helt snu om på livet før man er sikker. Så, plutselig får man sannheten midt i fleisen, og alt det man håpet på skal jo skje- men da får man nesten litt panikk! :) Har jeg alt klart? Hva mangler jeg? Har jeg gjort alt jeg skal med tanke på ditt og datt? Hvordan skal sånn og sånn ordnes? Osv osv. Herlig! :P

Men jeg kan betrygge deg med at det kanskje roer seg litt, før det braker løs igjen etter noen uker. De går jo bare der og blir tykkere og tykkere - nesten umerkelig hvis man ikke måler, tiden går så saaaaakte at jeg tror kanskje den har stoppet, og så plutselig - vææ - det er valping om et par uker! :P Nå MÅ alt være klart snart, haha! Og så blir man kanskje kontaktet av valpekjøpere, og da går det i alle fall et skikkelig lys opp for meg. :P Jeg lever nemlig litt sånn i halvveis drømmeland eller noe sånt, kanskje i svime? Men innimellom får jeg små drypp av virkelighet - det SKJER jo noe nå snart! :P

Tulla er som Ebba (og ikke som meg og deg); hun tar det også med ro - helt utrolig hvor cool hun kan bestemme seg for å være, mens jeg stresser med å få alt klart samtidig som jeg prøver å jobbe så mye at jeg slipper å jobbe noe særlig når valpene er kommet.. Isj, den som kunne vært en hund.. :P

Skrevet

Takk for lykkeønskninger, krysser fingre for at det blir et bra svangerskap. Blir jo litt paranoid av å lese om alt som kan gå galt.

Ja, det er en skikkelig herlig rase :P

Åååh, så spennende! Også den kuleste rasen, da! :P Gleder meg til valpebilder! Send gjerne en i posten til meg når de er leveringsklare!

Kan hende det kommer en i posten når de er i skikkelig piraya-alder. Bare den ikke gnager seg ut av esken på veien. :P

Åååååååå, jeg fikk rett og slett hjertebank her. Er jo bare hærligste rasen som jeg ønsker meg så inderlig, hadde det bare ikke vært for den treningsnerden jeg er :P

Gleder meg voldsomt til å se bilder av både bulle med stor mage og bitte små buller :P

hører allerede meg selv tenke, ingen hunder er umulig å trene med, alt går ann :P

Tenkte på deg her om dagen faktisk. Mini bullen er en veldig fin maskot hund som gjerne vil jobbe litt. Men brukshund klarer de ikke helt å bli da. Tror dette kullet vil gi veldig aktive valper med mye energi. Blir nok litt små pøbler kanskje. :)

Åh, gratulerer! :P Jeg kjenner absolutt følelsen; man håper, men vil kanskje ikke helt tro og helt snu om på livet før man er sikker. Så, plutselig får man sannheten midt i fleisen, og alt det man håpet på skal jo skje- men da får man nesten litt panikk! :P Har jeg alt klart? Hva mangler jeg? Har jeg gjort alt jeg skal med tanke på ditt og datt? Hvordan skal sånn og sånn ordnes? Osv osv. Herlig! :)

Men jeg kan betrygge deg med at det kanskje roer seg litt, før det braker løs igjen etter noen uker. De går jo bare der og blir tykkere og tykkere - nesten umerkelig hvis man ikke måler, tiden går så saaaaakte at jeg tror kanskje den har stoppet, og så plutselig - vææ - det er valping om et par uker! :P Nå MÅ alt være klart snart, haha! Og så blir man kanskje kontaktet av valpekjøpere, og da går det i alle fall et skikkelig lys opp for meg. :P Jeg lever nemlig litt sånn i halvveis drømmeland eller noe sånt, kanskje i svime? Men innimellom får jeg små drypp av virkelighet - det SKJER jo noe nå snart! :P

Tulla er som Ebba (og ikke som meg og deg); hun tar det også med ro - helt utrolig hvor cool hun kan bestemme seg for å være, mens jeg stresser med å få alt klart samtidig som jeg prøver å jobbe så mye at jeg slipper å jobbe noe særlig når valpene er kommet.. Isj, den som kunne vært en hund.. :P

Er så glad for at det ikke bare er meg. Våkna idag og fikk en skikkelig "hjelp, det kommer valper"-følelse.

Hihihi godt Tulla og Ebba tar det med ro, men jeg tror de deler en bekymring.... hvordan få nok mat? Må jo ha masse mat når man har små i magen :P (mere mat nå)

Skrevet

Er så glad for at det ikke bare er meg. Våkna idag og fikk en skikkelig "hjelp, det kommer valper"-følelse.

Hihihi godt Tulla og Ebba tar det med ro, men jeg tror de deler en bekymring.... hvordan få nok mat? Må jo ha masse mat når man har små i magen :) (mere mat nå)

:P Kjenner til den ja! Og kjenner absolutt til matgal tispe. Skulle hun fått spist det hun vil, hadde hun vært bælfeit nå! :) Bark og vedkubber er forresten en fin måte å få mer fiber i kosten på, hilsen Tulla.. :P

Skrevet

Så gøy at du husket på meg ;)

Vi har faktisk måtte gå masse ned på nivået på den mentale biten til neste hund. Fikk familieforøkelse på det mennesklige plan for ett år siden, så nå har jeg innsett at tiden virkelig ikke strekker til med å kunne tilbringe så mye tid som jeg ønsker på LP og AG banen. Men ønsker fortsatt å konkurrere litt og trene mest mulig. Hmmm, kanskje en mini bulle kunne funke nå :) Nei huff, ville kanskje bli for mye sliting i håret i frustrasjon :D Simba som vi har nå er jo bare en maskothund, en litt vell stor en, men han duger jo ikke særlig på LP banen.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tid for litt bilder idag, mens vi venter. Glemte fra sist gang hvor mye venting det var. Først venter man på løpetid, så venter man på parring, så venter man på å se om tispa er drektig, så venter man på valper. Forferdelig mye venting for en som ikke er så tolmodig. :console:

Ebba var ikke helt fornøyd med at det skulle tas bilder...

IMG_4997.jpg

Kan ikke tenke meg hun ble videre imponert når jeg synes vi også måtte ta et skikkelig magebilde...

IMG_4999.jpg

(Beklager dårlige bilder, men dårlig fotograf og hvit hund inne er ingen god kombinasjon.)

Sånn ser hun ut når hun ikke har lekt med en kjekk gutt :P

ESAD3424.jpg

(måtte bytte til et 'sprettbilde', sånn kan hun nemlig ikke nå)

Så da får vi vel bare fortsette å vente...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...