Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyr bull terrier valper


Arkan

Recommended Posts

Så var første skritt gjort, Ebba og jeg dro til Nederland og der fikk hun gjort tre fine parringer med Mack. En skikkelig fin og kjekk bullegutt.

Alt gikk etter planen(må si jeg var litt nervøs etter å ha lest om Tullas parringstur)og imorgen er det en uke siden første parring. Forferdelig kjedelig å vente for å se om det er noen små der inne.

Fikk skaffet en testikkelatest på Mack, både oppdretter og vetrinær synes det var fryktlig morsomt at det trengtes, så de fikk en god latter.

Dette er mitt første kull så kjenner jeg har litt "skrekk blandet fryd". Kommer sikkert til å lure på masse underveis så håper på gode svar her, og påminnelse om å puste inn og ut når det skulle være behov for det.

Ebba ha hatt et kull før hos oppdretteren, jeg var med på fødselen og alt gikk jo veldig bra, men da var det ikke mitt ansvar.

Begge hundene er DNA-testa fri for PLL så valpene kan ikke få det. Tror dette blir aktive hunder som liker utfordringer.

Legger ved noen bilder, ikke lett å få til noen gode bilder av Mack for han hadde ikke tid til å stå så mye stille.

IMG_4139.jpg

IMG_4844.jpg

Hilsen Anna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Så spennende da! :P

Hvordan er fargene på dette da? Kan det komme masse spennende farger? *fargeglad*

Er det samme hannhund som forrige gang eller? :)

Farger kan bli skikkelig spennende her. Klarer ikke helt få oversikt over hvordan det nedarves. Men hannen er solid black brindel så det blir hvertfall ikke noen hvite. Men det kan dukke opp brindel i ulike nyanser, tricolor, fawn og kanskje også rød?

Ikke samme hannhund som forrige gang, men de er ganske typelike. Men han her har et veldig bra hode og har gitt det mye til valpene tidligere. Ellers ser det ut som forrige kombinasjon ble ganske bra, så da håper jeg på noe av det samme, men med enda bedre hoder. Er jo lov til å drømme hvertfall, så får vi se hva som kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende da! :D Gleder meg til bilder :D

Skal du beholde en selv og?

Skal fylle på med bilder, håper magen vokser seg stor :D

Jeg vet ikke om det kommer til å bli noen boende her, men avelsrett skal jeg beholde.

Ooo! Så spennende! :wub: Og jammen godt turen din gikk bedre enn min! :aww: Håper det blir små bulle-boller av dette, skikkelig pen hannhund! :D

Er veldig glad for at du ligger litt før meg i løypa, for jeg hadde ikke begynt å tenke på hvor mye avispapir som trengs :icon_confused:

Så var det koselig å lese at det ble funnet små i magen til Tulla, da blir det plutselig greier å gå gjennom den turen dere fikk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig glad for at du ligger litt før meg i løypa, for jeg hadde ikke begynt å tenke på hvor mye avispapir som trengs :icon_confused:

Så var det koselig å lese at det ble funnet små i magen til Tulla, da blir det plutselig greier å gå gjennom den turen dere fikk :D

Skjønner deg godt! :D Hadde jo planer om å ligge rett bak Jeanette i løypa jeg, men det gikk jo skeis.. :wub: Får håpe jeg gjør noen "kloke" ting da, og at du kan komme på sånne lure ting (som å samle avispapir; jeg har forresten ca ti banankasser nå, fikk tak i fire bare i dag! :D ). Og så håper vi at alt går bra med drektighet, fødsel osv, både med mitt og ditt kull! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ebba har tatt ultralyd idag, og det ble funnet små klinkekuler der inne :icon_redface:

Har ikke villet planlegge så mye før jeg visste med sikkerhet, så nå har jeg en god blanding av litt panikk og masse glede. :lol:

Ebba tar alt med stor ro, så burde vel lære av hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååååå, jeg fikk rett og slett hjertebank her. Er jo bare hærligste rasen som jeg ønsker meg så inderlig, hadde det bare ikke vært for den treningsnerden jeg er :P

Gleder meg voldsomt til å se bilder av både bulle med stor mage og bitte små buller :)

hører allerede meg selv tenke, ingen hunder er umulig å trene med, alt går ann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ebba har tatt ultralyd idag, og det ble funnet små klinkekuler der inne :P

Har ikke villet planlegge så mye før jeg visste med sikkerhet, så nå har jeg en god blanding av litt panikk og masse glede. :P

Ebba tar alt med stor ro, så burde vel lære av hun.

Åh, gratulerer! :) Jeg kjenner absolutt følelsen; man håper, men vil kanskje ikke helt tro og helt snu om på livet før man er sikker. Så, plutselig får man sannheten midt i fleisen, og alt det man håpet på skal jo skje- men da får man nesten litt panikk! :) Har jeg alt klart? Hva mangler jeg? Har jeg gjort alt jeg skal med tanke på ditt og datt? Hvordan skal sånn og sånn ordnes? Osv osv. Herlig! :P

Men jeg kan betrygge deg med at det kanskje roer seg litt, før det braker løs igjen etter noen uker. De går jo bare der og blir tykkere og tykkere - nesten umerkelig hvis man ikke måler, tiden går så saaaaakte at jeg tror kanskje den har stoppet, og så plutselig - vææ - det er valping om et par uker! :P Nå MÅ alt være klart snart, haha! Og så blir man kanskje kontaktet av valpekjøpere, og da går det i alle fall et skikkelig lys opp for meg. :P Jeg lever nemlig litt sånn i halvveis drømmeland eller noe sånt, kanskje i svime? Men innimellom får jeg små drypp av virkelighet - det SKJER jo noe nå snart! :P

Tulla er som Ebba (og ikke som meg og deg); hun tar det også med ro - helt utrolig hvor cool hun kan bestemme seg for å være, mens jeg stresser med å få alt klart samtidig som jeg prøver å jobbe så mye at jeg slipper å jobbe noe særlig når valpene er kommet.. Isj, den som kunne vært en hund.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for lykkeønskninger, krysser fingre for at det blir et bra svangerskap. Blir jo litt paranoid av å lese om alt som kan gå galt.

Ja, det er en skikkelig herlig rase :P

Åååh, så spennende! Også den kuleste rasen, da! :P Gleder meg til valpebilder! Send gjerne en i posten til meg når de er leveringsklare!

Kan hende det kommer en i posten når de er i skikkelig piraya-alder. Bare den ikke gnager seg ut av esken på veien. :P

Åååååååå, jeg fikk rett og slett hjertebank her. Er jo bare hærligste rasen som jeg ønsker meg så inderlig, hadde det bare ikke vært for den treningsnerden jeg er :P

Gleder meg voldsomt til å se bilder av både bulle med stor mage og bitte små buller :P

hører allerede meg selv tenke, ingen hunder er umulig å trene med, alt går ann :P

Tenkte på deg her om dagen faktisk. Mini bullen er en veldig fin maskot hund som gjerne vil jobbe litt. Men brukshund klarer de ikke helt å bli da. Tror dette kullet vil gi veldig aktive valper med mye energi. Blir nok litt små pøbler kanskje. :)

Åh, gratulerer! :P Jeg kjenner absolutt følelsen; man håper, men vil kanskje ikke helt tro og helt snu om på livet før man er sikker. Så, plutselig får man sannheten midt i fleisen, og alt det man håpet på skal jo skje- men da får man nesten litt panikk! :P Har jeg alt klart? Hva mangler jeg? Har jeg gjort alt jeg skal med tanke på ditt og datt? Hvordan skal sånn og sånn ordnes? Osv osv. Herlig! :)

Men jeg kan betrygge deg med at det kanskje roer seg litt, før det braker løs igjen etter noen uker. De går jo bare der og blir tykkere og tykkere - nesten umerkelig hvis man ikke måler, tiden går så saaaaakte at jeg tror kanskje den har stoppet, og så plutselig - vææ - det er valping om et par uker! :P Nå MÅ alt være klart snart, haha! Og så blir man kanskje kontaktet av valpekjøpere, og da går det i alle fall et skikkelig lys opp for meg. :P Jeg lever nemlig litt sånn i halvveis drømmeland eller noe sånt, kanskje i svime? Men innimellom får jeg små drypp av virkelighet - det SKJER jo noe nå snart! :P

Tulla er som Ebba (og ikke som meg og deg); hun tar det også med ro - helt utrolig hvor cool hun kan bestemme seg for å være, mens jeg stresser med å få alt klart samtidig som jeg prøver å jobbe så mye at jeg slipper å jobbe noe særlig når valpene er kommet.. Isj, den som kunne vært en hund.. :P

Er så glad for at det ikke bare er meg. Våkna idag og fikk en skikkelig "hjelp, det kommer valper"-følelse.

Hihihi godt Tulla og Ebba tar det med ro, men jeg tror de deler en bekymring.... hvordan få nok mat? Må jo ha masse mat når man har små i magen :P (mere mat nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så glad for at det ikke bare er meg. Våkna idag og fikk en skikkelig "hjelp, det kommer valper"-følelse.

Hihihi godt Tulla og Ebba tar det med ro, men jeg tror de deler en bekymring.... hvordan få nok mat? Må jo ha masse mat når man har små i magen :) (mere mat nå)

:P Kjenner til den ja! Og kjenner absolutt til matgal tispe. Skulle hun fått spist det hun vil, hadde hun vært bælfeit nå! :) Bark og vedkubber er forresten en fin måte å få mer fiber i kosten på, hilsen Tulla.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du husket på meg ;)

Vi har faktisk måtte gå masse ned på nivået på den mentale biten til neste hund. Fikk familieforøkelse på det mennesklige plan for ett år siden, så nå har jeg innsett at tiden virkelig ikke strekker til med å kunne tilbringe så mye tid som jeg ønsker på LP og AG banen. Men ønsker fortsatt å konkurrere litt og trene mest mulig. Hmmm, kanskje en mini bulle kunne funke nå :) Nei huff, ville kanskje bli for mye sliting i håret i frustrasjon :D Simba som vi har nå er jo bare en maskothund, en litt vell stor en, men han duger jo ikke særlig på LP banen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tid for litt bilder idag, mens vi venter. Glemte fra sist gang hvor mye venting det var. Først venter man på løpetid, så venter man på parring, så venter man på å se om tispa er drektig, så venter man på valper. Forferdelig mye venting for en som ikke er så tolmodig. :console:

Ebba var ikke helt fornøyd med at det skulle tas bilder...

IMG_4997.jpg

Kan ikke tenke meg hun ble videre imponert når jeg synes vi også måtte ta et skikkelig magebilde...

IMG_4999.jpg

(Beklager dårlige bilder, men dårlig fotograf og hvit hund inne er ingen god kombinasjon.)

Sånn ser hun ut når hun ikke har lekt med en kjekk gutt :P

ESAD3424.jpg

(måtte bytte til et 'sprettbilde', sånn kan hun nemlig ikke nå)

Så da får vi vel bare fortsette å vente...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...