Gå til innhold
Hundesonen.no

rottweiler til feil mennesker


marcoograya

Recommended Posts

blir så lei meg når jeg leser stadig om rottweilere som har bitt, drept og slikt...det er så synn...de er så missforstått...

snart kommer vi vel ikke til å ha lov til å ha rottweiler heller her i norge...syntest snart det skal bli ett slags sertifikat for å ha hund...dyr i det hele tatt.... :-o

rottweileren er ingen enkel hund, men blir den behandla riktig er det en kjempe rase...den kan fort bli skarp...vet om ett kull der 9 av 10 ble omplasert fordi de tok over kontrollen i huset...tenk godt gjennom før man velger hunderase...

rottweilere er ikke en hund man bør skaffe seg første gang man skal ha hund...

men min marco er blitt en fantastisk brukshund og nå skal vi snart på konkurranse... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ligger vel ikke rottisen øverst på statistikkene over biting heller...

Eieren "skaper" hunden...

Feil type folk skaffer seg rasen. Folk som tror de er tøffe hvis de kjøper seg kamphund, folk som trener hunden til å angripe... osv...

Samme med PittBull... :)

Denne artikkelen er jo et levende eksempel på den typen mennesker jeg mener, tar med seg agresiv hund når man skal på byen å bli drita......

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=293495

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig synd at slike hunder skal havne hos uerfarne folk som i tillegg ikke tenker så mye over det. Ungdommer som vil ha en tøff hund. kanskje etter at amstaff ble forbudt at de folkene som liker dem vil da vurdere rottweiler, siden de er litt like, og begge tøffe. Og dermed blir det en gal utvikling som resulterer i uvettig hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Rottweiler, de er hærlige dyr, men jeg kan ikke ha av en enkel grunn. Jeg er for usikker på om jeg hadde klart å ha kontroll over en sånn hund. Min søster har hatt mange og de er verdens beste, stødige og sikre på seg selv. Så det går nok på meg og min personlighet at jeg ikke føler meg trygg nok til å kunne eie en.

Er og helt enig i at det ikke er en førstegangs hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har misforstått..jeg har ingen rottiser selv,men har kjent flere fantastiske eksemplarer av rasen opp i gjennom årene,og mitt inntrykk er ikke at det er en spesiellt krevende rase :?

Joda,de er sterke og har lett vor å vokte(med lyd)men sett bort i fra det så er mitt innrtrykk at de er fantastiske stødige familiehunder som er greie å oppdra.Selvølgelig må man være konsekvent,men det må man jo med alle raser :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann

Ja, dette er virkelig forferdelige greier, har sett så utrolig mange tilfeller av dette også. Hørte sist om en kar som skaffa seg bullterrier, får han hadde bråka på seg noe folk. Og skaffa seg hund kun som beskyttelse, og ante ingenting om rasen og fikk sjokk over rasen stahet og aktivitets nivå.

Og klarte rett og slett ikke og hanskes med hunden.

Er så mange som skaffer seg en rase, ut i fra hva de ser på ett bilde.

Og forde de syntes det er kult. Og tenker overhode ikke hva hunden trenger av aktivisering, sosialisering, turer, trening og oppmerksomhet.

Sikkelig iriterende og frustrende..

Det er kun sane mennesker som har ødelagt får pitt bullen og amstaffen.

Menneske gjør så hunden får ett dårlig rykte. Det har ingenting med hunden og gjøre, det er det dumme menneske.

Pitt bullen og amstaffen er faktisk veldig gode familie hunder, om de får det de trenger og stødige mennesker som eiere.

Synd at flere raser skal ødelges av sane mennesker!

mvh stine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har misforstått..jeg har ingen rottiser selv,men har kjent flere fantastiske eksemplarer av rasen opp i gjennom årene,og mitt inntrykk er ikke at det er en spesiellt krevende rase :?

Joda,de er sterke og har lett vor å vokte(med lyd)men sett bort i fra det så er mitt innrtrykk at de er fantastiske stødige familiehunder som er greie å oppdra.Selvølgelig må man være konsekvent,men det må man jo med alle raser :wink:

forstår ikke helt hva du har misforstått jeg...? :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har misforstått..jeg har ingen rottiser selv,men har kjent flere fantastiske eksemplarer av rasen opp i gjennom årene,og mitt inntrykk er ikke at det er en spesiellt krevende rase :?

Joda,de er sterke og har lett vor å vokte(med lyd)men sett bort i fra det så er mitt innrtrykk at de er fantastiske stødige familiehunder som er greie å oppdra.Selvølgelig må man være konsekvent,men det må man jo med alle raser :wink:

Du har vel ikke misforstått: det er akkurat sånn de er! MEN de kan bli veldig skarpe, veldig for. Og i feil hender er ikke det særlig bra når du tenker på at det er en stor, tung og rimelig skremmende hund (for hunderedde). Dessuten, den største feilen med rottis mener jeg, er at folk kjøper de for å føle seg tøffe, uten peiling på hund.. Og da kan en rottis rett og slett være like farlig som en skarpladd pistol (en smule overdrevet, muligens :wink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg kjenner har hatt rottweiler. herligere hund finnes ikke altså. så snill og stille! når han stod i gjerdet sitt (veldig stort) så lå han der bare ikke noe bjeffing eller noe. de bodde i et tettbygd strøk. Bamse het han :)

Rottweiler er høyt opp på lista mi sammen med mange andre hunder :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med at rasen var misforstått var ikke det at den biter og dreper, men at rasen er misforstått og blir brukt til ting den ikke er laget for. F.eks kamp.

Rottweilere er ganske enkelt en hund som det kreves en GOD del av eieren for å holde hunden ved like. Tenker da spesielt på ting som å ikke fremelske aggresjon, temperament, knurring, bjeffing, og biting. Aktiviser heller hunden med lek og moro i stressede situasjoner, g tenk på at hunden ofte er en "speiling" av dine følelser. Mener her f.eks hvis du er nervøs, så plukker hunden lett opp dette, og blir i de fleste tilfeller meget påpasselig med hvordan du takler ting, og den kan fort bli overbeskyttende og angripe.

Ofte så er det lettere for en rottweilerhann å angripe enn å stikke av. Men, mine erfaringer er at rottweileren er en fantastisk hund som trenger mye trening og sosialisering fra de er små for å bli gode stabile hunder som takler situasjoner på en bra måte.

Vi glemmer altfor lett at hunder er dyr, og oppfører seg naturlig nok på dyrs vis...og lar seg styre til en viss grad av mennesker...derfor er det mennesket som ødelegger hunden, og gir den et dårlig rykte. Ikke hunden i seg selv.

De rottweilerne jeg ahr hatt har hatt problemer, men med tid, omsorg, og masse trening og oppmerksomhet, så har de blitt gode fine brukshunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som vi kjenner i USA har en rottis som vakthund for ranchen sin. Når vi kom der så stilte han seg foran bilen og ikke talom at han skulle slippe oss inn. Hvis vi hadde prøvs å komme oss inn til fots hadde den knurret og glefset.

Den var skikkelig svær!

Litt etter kom eieren og tok vekk hunden, og da vi kom inn til dem var det verdens herligste hund! :D Kjempe leken :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg blir sååå glad når folk sier noe positivt om rottweilern...jeg elsker dem og har værdens nydligste rottis selv..tror aya er helt enig med meg på den...hehe...

marco er en ganske krevende hund...men fytti så bra han er blitt...og det er bare fordi han er en helt sinnsykt fin brukshund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er HELT enig. Jeg stjeler kanskje Marco en dag, det er bare litt vanskelig å gjemme han fordi han er så stor. Han er verdens mest tålmodige med Puma, som kan gjøre hva han vil med han, og han er rolig og vennlig inne.. Han vet ikke helt hvor stor han er da men.. :D Nei,. rottweilere er ikke så kompliserte hunder, men de er krevende hunder, og bør absolutt ikke anskaffes av folk som vil føle seg tøffe. Da kan de heller skaffe seg en toypuddel og litt selvtillit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan slenge inn noen godord om rottiser jeg og :) moren til ei vennine av meg har en rottisgutt på snart 6mnd,å han er en av de gladeste hundene jeg har møtt.(nå er han jo valp enda å da,men uansett).han gliser stort når vi kommer på besøk,å det er så moro å se.hele hunden logrer av glede. har aldri møtt en "skummel"rottis faktisk,så jeg har et kjempegodt inntrykk av rasen.hvis jeg kal ha en "skikkelig"brukshund i framtiden så ligger rottweiler høyt på lista mi hvertfall! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...