Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli en ringsekretær


PsychoLynx

Recommended Posts

KAn noen av dere der ute fortelle meg litt om dette? Jeg har lest den saken på NKK sine sider, men kunne trengt litt enklere info :) (blÅnd med adhd og problemer med å få med meg ting osv :)).

Noen med personlige erfaringer? Er det vanskelig å klare prøven osv?

fikk akkurat mld fra ledern i hundeklubben her om jeg vil gå kurs.... Og joda ja ratt det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den teoretiske prøven synes jeg gikk veldig greit. Det var verre med alle elev- og aspirantarbeidene. Jeg besto alle, det er ikke det. Du skal likevel være temmelig dedikert for å få gjennomført alle innen rimelig tid dersom du bor usentralt til (sånn som meg). Bor du på østlandet burde det være grei skuring. Ganske moro er det også. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre det er endret mye i det siste, så må du gå kurs og avlegge skriftlig eksamen - noen synes den er grisevanskelig, jeg synes den var overraskende enkel - men jeg hadde MYE utstillingserfaring i bagasjen da jeg tok kurset. Ikke alle står på den skriftlige prøven.

Før var det også krav til at en skulle ha fungert som skriver minst tre ganger før en fikk gå kurset, men det er mulig det er endret.

Etter godkjent eksamen, skal du være ringsekretærelev tre ganger, og få bestått minst to av gangene. Eleven går sammen med autorisert ringsekretær, for å lære av denne. Noen ringsekretærer hiver deg rett ut i det, for å se hvordan du løser situasjonene og hvor mye du kan, andre deler oppgavene mellom deg og seg, andre lar deg gjøre ingenting.

Jeg har strøket ringsekretærelever, og jeg er ikke den eneste som ikke er redd for å stryke noen.

Om du får to beståtte elevarbeid, er du aspirant to ganger - da skal du fungere alene i ringen, og det er dommer som godkjenner arbeidet ditt. Du må få bestått begge ganger.

Det er også krav om at både et elev- og et aspirantarbeid skal tas for raser med særskilte regler, så du har vært innom og testet ut det med for eksempel fullcertet, egne certregler for jaktraser, også videre. Det anbefales også å få med seg mest mulig av de andre rarietetene mens en har en ringsekretær til å dobbeltsjekke hos - som kommisjonsmåling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en ringsekretær... Er det den som roper opp folk som skal inn, deler ut slufser osv?

Ringsekretær skal sørge for at riktig(e) hund(er) til enhver tid er inne i ringen, ringsekretær skal hjelpe og assistere utstillere som trenger det, ringsekretær skal føre premielister (som er de offiselle resultatene) og dele ut riktig sløyfe, ringsekretær skal sørge for hunder som skal inn igjen kommer inn til riktig tid, ringsekretær skal sørge for at skriver ikke gjør noe galt (skriver noe annet enn det dommer dikterer, skriver noe i feil rute), og fremst av alt skal ringsekretær sørge for at dommer kan og følger det norske regelverket for utstillinger den dagen - utenlandske dommere kan ikke systemet, og det er ikke alle norske som til enhver tid kan regelverket på fingertuppene heller. Ringsekretær er pliktig å holde seg oppdatert på endringer i utstillingsreglene, samtidig som det er viktig at ringsekretær er såpass effektiv og har såpass ringgefühl og flyt at bedømmelsen blir ferdig i tide til gruppefinalene begynner.

Om en kan det, er ringsekretærvirket en koselig, lærerik og morsom jobb. Men en ring blir kraftig forsinket av en dårlig ringsekretær, og feil kan lett skje om ringsekretær ikke kan jobben sin - for eksempel at feil hund får certet, også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok det kurset for noen år siden og strøk på teorien

Synes det er sløvt å forvente at man skal kunne farger på pudler, hvilken gruppe forskjellige raser tilhører etc

Om jeg skulle vært ringsekretær for en rase jeg ikke kjenner ville jeg selvsagt lest om rasen før jeg dømmer. Men det er min mening da. Burde vært lov å hatt med boka, for den har man alltid med seg ellers.

Jeg arrangerer en del utstillinger for min klubb/fuglehunder og kunne fint vært ringsekretær der ( på uoffisielle utstillinger er jeg det ). Men siden jeg ikke husket all info om andre raser ( som jeg heller ikke er intr. i ) så gikk jo ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok det kurset for noen år siden og strøk på teorien

Synes det er sløvt å forvente at man skal kunne farger på pudler, hvilken gruppe forskjellige raser tilhører etc

Om jeg skulle vært ringsekretær for en rase jeg ikke kjenner ville jeg selvsagt lest om rasen før jeg dømmer. Men det er min mening da. Burde vært lov å hatt med boka, for den har man alltid med seg ellers.

Jeg arrangerer en del utstillinger for min klubb/fuglehunder og kunne fint vært ringsekretær der ( på uoffisielle utstillinger er jeg det ). Men siden jeg ikke husket all info om andre raser ( som jeg heller ikke er intr. i ) så gikk jo ikke det.

Tja, ringsekretærutdannelsen er beregnet for å gjøre en person autorisert for å fungere som ringsekretær i enhver ring. Og da er det faktisk ikke "sløvt" å måtte kunne fargene på pudler, siden de har egne regler for CACIB-utdeling. Å vite hvilken gruppe en rase tilhører er viktig å kunne når du står i oppsamlingsringen og skal taue inn etternølerne før gruppefinalene begynner, og det er viktig å kunne når du vet at raser i gruppe 7 har sånn og slik krav for å kunne oppnå sånn og slik.

Du har verken tid eller kapasitet til å lese og dobbeltsjekke i utstillingsreglene eller ringsekretærkompendiet til enhver tid i løpet av utstillingsdagen - som regel rekker jeg knapt å slenge rumpa ned på en stol, det er alltid noe som skal gjøres. Og jeg er ikke ineffektiv i arbeidet mitt. Enkelte arrangører forteller deg ikke hvilken ring du skal være i før du kommer heller, slik at dagens raser blir en overraskelse. Eller andre ting oppstår, slik at raser og ringpersonell byttes rundt på (for eksempel dommer mister flyet sitt, blir syk, er brått ikke autorisert for rasen, etc), og du har ingen sjans til å forberede deg, du må kunne reglene og unntakene på rams.

Det å være ringsekretær kan ansees som en jobb, hvor du skal gjøre et sett med oppgaver - eller det kan sees som en mulighet til å lære mer om hund på et generelt nivå. Men det er ikke en posisjon for å kose seg kun med egen rase. Mange ringsekretærer foretrekker å ikke fungere på egen rase, og du får sjelden velge i hvilken ring du vil jobbe når du er på en utstilling med 12-14 ringer. Skal du være autorisert ringsekretær, må du kunne jobbe i enhver ring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle vært ringsekretær for en rase jeg ikke kjenner ville jeg selvsagt lest om rasen før jeg dømmer. Men det er min mening da. Burde vært lov å hatt med boka, for den har man alltid med seg ellers.

En ringsekretær dømmer jo ingenting heller, da - denne er kun bindeleddet mellom dommer og utstiller, samt det tekniske i forhold til lister, plasseringer, etc.

Jeg tok, og besto, den skriftlige prøven for ørti år siden, fungerte som elev et par ganger, også gikk det 3-4 år, elev igjen, 4-5 år - jobbet på noen offisielle utstillinger, 4-5 år - et par offisielle..

Så jeg orker strengt tatt ikke å ta meg sammen nok for å greie å gå elev på de riktige rasene, jeg.. Det er jo bare SÅÅÅ kjedelig, synes jeg.

(Også får man jo fungere som ringsekretær hvis man vil uten å være autorisert også da.)

Men jo - man burde jo ha formalisert det og fått autorisasjonen. Men da risikerer man jo bare å bli bedt om å kunne jobbe - og når skulle man ha tid til det når man stiller ut 25-30 ganger i året?? :banana:

Ringsekretærer kan gjøre en formidabel bra jobb (og da merker man dem nesten ikke) - eller gjøre seg så bemerket at ALLE plages av den som løper i veien for alt og alle.

Men de er kjempe, kjempeviktige for en utstilling i hvertfall. Hyggelige og dyktige ringsekretærer er gull verdt - og jeg beundrer alle som gidder å jobbe som det!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, ringsekretærutdannelsen er beregnet for å gjøre en person autorisert for å fungere som ringsekretær i enhver ring. Og da er det faktisk ikke "sløvt" å måtte kunne fargene på pudler, siden de har egne regler for CACIB-utdeling. Å vite hvilken gruppe en rase tilhører er viktig å kunne når du står i oppsamlingsringen og skal taue inn etternølerne før gruppefinalene begynner, og det er viktig å kunne når du vet at raser i gruppe 7 har sånn og slik krav for å kunne oppnå sånn og slik.

Igjen, det spørs jo helt hva man skal. Om man skal jobbe som ringsekretær på store utstillinger må en selvsagt kunne alle regler. Men for meg som skulle kun vært for fuglehunder og ikke store NKK utstillinger så er det "sløvt" å måtte kunne alt når jeg uansett ikke ville hatt brukt for det.

SusanneL: Jeg vet at RS ikke dømmer, det var en skrive feil i farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok, og besto, den skriftlige prøven for ørti år siden, fungerte som elev et par ganger, også gikk det 3-4 år, elev igjen, 4-5 år - jobbet på noen offisielle utstillinger, 4-5 år - et par offisielle..

Så jeg orker strengt tatt ikke å ta meg sammen nok for å greie å gå elev på de riktige rasene, jeg.. Det er jo bare SÅÅÅ kjedelig, synes jeg.

(Også får man jo fungere som ringsekretær hvis man vil uten å være autorisert også da.)

Men jo - man burde jo ha formalisert det og fått autorisasjonen. Men da risikerer man jo bare å bli bedt om å kunne jobbe - og når skulle man ha tid til det når man stiller ut 25-30 ganger i året?? :banana:

Hehe, kjenner meg sååå igjen. Min ringsekretærutdanning tok sånn ca. 20 år fra jeg besto den første teoriprøven, nettopp fordi jeg holdt på på den måten ... og nå har jeg bosatt meg så langt fra alle utstillinger at jeg knapt blir invitert til en eneste en :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, det spørs jo helt hva man skal. Om man skal jobbe som ringsekretær på store utstillinger må en selvsagt kunne alle regler. Men for meg som skulle kun vært for fuglehunder og ikke store NKK utstillinger så er det "sløvt" å måtte kunne alt når jeg uansett ikke ville hatt brukt for det.

Synes du da at det skulle vært flere utdannelser, slik at en kan velge mellom den som gjør at du kan være ringsekretær for alle raser eller bare en enkelt? De fleste som tar ringsekretærutdannelsen, tar den fordi de vil bli ringsekretær, og de fleste ønsker da å fungere mest mulig - og da må en kunne alt.

Brorparten av utstillingene er verken rasespesialer eller NKK-utstillingene, men de store utstillingene som arrangeres av raseklubber og er for de aller fleste rasene.

Jeg klarer ikke å se hvorfor du kritiserer utdannelsen, når det ikke virker som om du ønsker å være ringsekretær. Og da mener jeg med ringsekretær en som har tatt utdannelsen, ikke en som jobber på den årlige spesialen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg kritiserer er at en ikke kan ha med regelboka på eksamen. ( samme gjelder skolefag som kan sammenlignes )I virkeligheten har en alltid med boka. ( selv om man ikke bruker den )

Jeg skjønner hva du mener og ser det, og jeg mener ikke at utdannelsen skal splittes.

Eneste er at det burde være lov å ha med utstillingsreglene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg kritiserer er at en ikke kan ha med regelboka på eksamen. ( samme gjelder skolefag som kan sammenlignes )I virkeligheten har en alltid med boka. ( selv om man ikke bruker den )

Jeg skjønner hva du mener og ser det, og jeg mener ikke at utdannelsen skal splittes.

Eneste er at det burde være lov å ha med utstillingsreglene.

Jeg er ikke enig, da en må få testet at studenten/personen kan et minimum for å være i stand til å gjøre noe i ringen. Det er såpass stramt tidsskjema i en ring, at ringsekretær kan ikke slå opp hele tiden. Det er forskjell på å jobbe med et prosjekt med en ukes deadline i arbeidslivet, og å skulle sørge for at et sett med regler følges samtidig som en blir ferdig til gruppene begynner halv tre-tre.

Hvis eksaminanten på ringsekretærkurset må slå opp i regelverket flere ganger, har den etter min mening for liten innsikt i regelverket til å kunne fungere i ringen. Mye av eksamen handler også om logisk forståelse for å kunne fylle ut det som mangler i premielista. Det kan ikke regelverket hjelpe deg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man MÅ jo ikke være autorisert for å jobbe som det, da. Så hvis det er kun for å jobbe på den lokale hundeklubbens utst. den ene gangen, så kan man jo gjøre det uansett.

Da er det jo stort sett bare å fyll inn plasseringene i en premieliste - og DET kan man jo som regel etter noen år i ringen som utstiller.

Men de som skal jobbe på større utst. bør jo vøre mer "bevandret" i regelverkene, da de jo også fungerer som tourguide for folk som spør om alt mulig (og umulig).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at på alle offisielle utstillinger måtte en ha en godkjent ringsekretær ??

Så klart en må kunne jobben sin Emma. Jeg er ikke uenig i det. Alle skjønner jo at det ikke nytter eller er hensiktsmessig å måtte slå opp hele tiden. Det er jo ikke det saken handler om. Men hvorfor skal man ikke kunne ha boka der og slå opp tvilstillfeller ?

Det er vel svært få personer som sier ja til en større jobb som RS og ikke kan faget sitt ?

Litt tiltro må en jo ha til folk.

Når jeg har snakket med ringsekretærer som normalt ikke er i fuglehund verden så svarer de alltid at de skal lese seg opp litt. Jeg tviler på at alle som ikke er 100% aktive hele tiden husker alt.

Men samme det. Marit lurte på erfaringer om RS kurset og det er min. Om man ikke er genuint intr. i alt av utstillinger så er teorien delen vanskelig. Det er min erfaring og mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringsekretær skal sørge for at riktig(e) hund(er) til enhver tid er inne i ringen, ringsekretær skal hjelpe og assistere utstillere som trenger det, ringsekretær skal føre premielister (som er de offiselle resultatene) og dele ut riktig sløyfe, ringsekretær skal sørge for hunder som skal inn igjen kommer inn til riktig tid, ringsekretær skal sørge for at skriver ikke gjør noe galt (skriver noe annet enn det dommer dikterer, skriver noe i feil rute), og fremst av alt skal ringsekretær sørge for at dommer kan og følger det norske regelverket for utstillinger den dagen - utenlandske dommere kan ikke systemet, og det er ikke alle norske som til enhver tid kan regelverket på fingertuppene heller. Ringsekretær er pliktig å holde seg oppdatert på endringer i utstillingsreglene, samtidig som det er viktig at ringsekretær er såpass effektiv og har såpass ringgefühl og flyt at bedømmelsen blir ferdig i tide til gruppefinalene begynner.

Om en kan det, er ringsekretærvirket en koselig, lærerik og morsom jobb. Men en ring blir kraftig forsinket av en dårlig ringsekretær, og feil kan lett skje om ringsekretær ikke kan jobben sin - for eksempel at feil hund får certet, også videre.

iiiiiiiik og sånn.. Tror ikke jeg tørr dette jeg... Sosialangst og alt jo :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På NKKs utstillinger må du være autorisert,på lokale småutstillinger behøver du ikke det. Men uansett må du kunne gjøre jobben! det er pyton å være utstiller i en ring med en dårlig, surrete ringsekretær. Og enda verre for dommeren, selvsagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På NKKs utstillinger må du være autorisert,på lokale småutstillinger behøver du ikke det. Men uansett må du kunne gjøre jobben! det er pyton å være utstiller i en ring med en dårlig, surrete ringsekretær. Og enda verre for dommeren, selvsagt...

Og for skriver... Skrevet i ringer der ringsekretæren er mer opptatt av å snakke med kjente utenfor ringen, og fungerer ikke den personen, går nesten alt på tverke i ringen faktisk. Så gode ringsekretærer er gull verdt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, prestasjonsangsten tok meg.... Jeg sier neitakk til kurs denne gangen.

Hvorfor det? Hva er det verste som kan skje? At du av en eller annen grunn finner ut at det ikke er noe for deg likevel? Det er jo både hyggelig og lærerikt å gå på kurs, og du forplikter deg vel ikke til noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for skriver... Skrevet i ringer der ringsekretæren er mer opptatt av å snakke med kjente utenfor ringen, og fungerer ikke den personen, går nesten alt på tverke i ringen faktisk. Så gode ringsekretærer er gull verdt!

Helt klart! Jeg var en gang skriver på en liten utstilling hvor ringsekretæren surret fælt, og jeg endte opp med å måtte holde oversikt over absolutt alle premieringer, klasser, raser o.l. selv fordi ringsekretæren ikke hadde full oversikt over det selv - h*n måtte komme til meg for å spørre om hvem som vant den og den klassen, liksom. Det gjorde det ekstra stressende for meg - når jeg takker ja til å være skriver, takker jeg ja til å fylle ut kritikker, ikke til å være ringsekretær. aww.png Heldigvis var dommeren snill og forståelsesfull, og etter den utstillingen var det flere som foreslo at jeg burde bli ringsekretær. laugh.gif

Nettopp fordi det er viktig at ringsekretæren er trygg og sikker i ringen for å gjøre opplevelsen best mulig for både dommer, skriver, publikum og utstillere, syns jeg det er veldig fint at det er nokså strenge krav til at den kommende ringsekretæren skal være flink i både teori og praksis. :banana: Dessuten er det jo mange som tar ringsekretærutdanningen med tanke på å senere bli dommere, og derfor syns jeg også det er naturlig at det blir satt visse, grunnleggende krav til rasekunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men samme det. Marit lurte på erfaringer om RS kurset og det er min. Om man ikke er genuint intr. i alt av utstillinger så er teorien delen vanskelig. Det er min erfaring og mening.

Og om man ikke er genuint interessert i utstilling, så skjønner jeg heller ikke hvorfor man skulle ta en ringsekretærutdannelse ?

Jeg tok teorien for mangemange år siden og syntes det var lett som en plett kanskje nettopp fordi jeg hadde travet rundt i utstillingsringen og lært systemet gjennom det - og kan man utstillingssystemet må man ikke være rakettforsker for å bestå en eksamen egentlig (men har man liten praksis fra "ringen" på forhånd er det nok langt mer komplisert). Om man så greier å fikse dette i praksis er jo en annen sak - der kommer det jo også inn en del andre ting som det å være ryddig og ha system og orden på papirer og premier etc etc.

All ære til dem som stiller opp som ringsekretærer forresten - dere gjør en fantastisk jobb med stressa, sure og surrete utstillere *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for skriver... Skrevet i ringer der ringsekretæren er mer opptatt av å snakke med kjente utenfor ringen, og fungerer ikke den personen, går nesten alt på tverke i ringen faktisk. Så gode ringsekretærer er gull verdt!

eller skravler med dommer under dømming, eller mener denne trenger en røyk mellom to ekvipasjer... En god ringsekretær holder seg utkanten og holder orden på tingene sine, en slik en gull verdt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...