Vi skal få vår første valp. men vi har katt! Noen erfaringer og/eller tips?

[Monique]

Hei! Jeg heter Monica og er ny her i forumet. Jeg og min samboer har i dag vært og besøkt kullet vi skal få vår første valp fra. Vi har i tillegg vært så heldig at vi hadde førstevalget på hvilken vi ville ha, og valget falt da på denne lille skjønningen :

Som jeg skrev i headingen så har vi også en katt (han er 3 år) som overhodet ikke er vant til hunder og de han har møtt har han virkelig ikke hatt særlig sansen for heller... Så jeg håper noen vil dele litt erfaringer og tips med meg for å få overgangen med å få de til å gå sammen så enkel (akseptabel er vel kanskje mer riktig ord her... ) som mulig.

Skjønningen (som er en liten Gordon Setter gutt) har ikke fått noe navn ennå så forslag mottas gjerne... Er vanskelig det der

- Monique

[TonjeRA]

Så nydelig han er!! Også det blikket da...

Er nok ikke noe problem å ha hund og katt sammen, bare pass på at valpen ikke blir for voldsom mot pus...

Sitter akkurat å titter etter gordon oppdrettere for svoger'n min faktisk...Noen å anbefale?

[Synnikken]

Jeg har selv katt, hun var 5 år gammel når vi fikk hund i hus. Stakkars sære dyret

Sørg for å ha tilfluktsplasser som katten kan hoppe opp på som hunden ikke når. Ikke ta ned katten for at den skal hilse på hunden, katten må få gjøre dette på "sin måte" ;)Den er nok såpass nysgjerrig at den snuser bortom når lille hunden sover ellernoe De blir etterhvert vant med hverandre

Går så fint atte, lykke til

[Monique]

Hehe.. Nei, vi slet litt selv faktisk. Hadde ikke lyst å reise så VELDIG langt bort for vi syntes det kunne være greit å ha litt kontakt i etterkant også

Han vi har kjøpt av bor i Stavanger, men han har dessverre ingen valper igjen nå, alle er lovet bort

Satser på at det går greit med valpen og pusen, men må si jeg er litt spent ja...

- Monique

[Monique]

Takk for tipset Synnøve! Satser på at han finner seg noen tilfluktsplasser, hvis ikke får jeg rydde en vinduskarm eller to... Apropos sær så er nok ikke min noe bedre. Han har det altfor godt, tror det er det som er problemet.. Rett og slett blitt bortskjemt! Hehe.. Og det blir vel ikke noe bedre med valpen heller tenker jeg...

- Monique

[Synnikken]

Takk for tipset Synnøve! Satser på at han finner seg noen tilfluktsplasser, hvis ikke får jeg rydde en vinduskarm eller to... Apropos sær så er nok ikke min noe bedre. Han har det altfor godt, tror det er det som er problemet.. Rett og slett blitt bortskjemt! Hehe.. Og det blir vel ikke noe bedre med valpen heller tenker jeg...

- Monique

Bare hyggelig

Velkommen til oss forresten

OT: Kan tipse deg om at det går an å quote flere inlegg samtidig også, bare trykk "multiquote"

[Monique]

Bare hyggelig

Velkommen til oss forresten

OT: Kan tipse deg om at det går an å quote flere inlegg samtidig også, bare trykk "multiquote"

Takk for det! Synes dette forumet var helt genialt! Skulle prøve å quote deg i sted, men fikk det ikke til... Hehe.. Er ikke så lett å være ny på dette her..

- Monique

[Synnikken]

Takk for det! Synes dette forumet var helt genialt! Skulle prøve å quote deg i sted, men fikk det ikke til... Hehe.. Er ikke så lett å være ny på dette her..

- Monique

Hehe, du får nok teken på det etterhvert

Ser forresten at du bor i Bergen, så er bare å gi ett pling her inne om du trenger sosialisering

[Malamuten]

Jeg har to katter, den ene er fly forbanna på alle hunder uansett størrelse og aktivitetsnivå, den andre bryr seg ikke så veldig, men holder seg gjerne litt unna de største hundene. Det går uansett helt fint. Jeg holder hunder borte fra den sinte katten, i frykt for at den skal ødelegge øyer eller noe. Og for at katten skal slappe av. De har plasser og gjømme seg på hvor ikke hundene kommer til og det er ikke noe problem å ha de i samme hus. Ellers ville jeg nok latt dyra finne ut av det selv, men vær ops på at katteklør lett kan ødelegge hundeøyer.

[Monique]

Hehe, du får nok teken på det etterhvert

Ser forresten at du bor i Bergen, så er bare å gi ett pling her inne om du trenger sosialisering

Ja, det stemmer. Sosialisering er absolutt aktuelt ja . Vi henter han siste helgen i januar, da skal jeg først være hjemme med han en uke og så skal jeg ha han med meg på jobb fram til han kan være aleine hjemme.. Litt heldig som har muligheten til det ja. Snill sjef!

Har forstått det slik at det er noen hundetreff litt rundt om kring, men tenker at det kan kanskje være greit å ikke utsette han for 50 hunder første dagen liksom, så det hadde vært fint om vi kunne tatt sosialiseringen litt sånn i det små ja..

Har også tenkt på å melde meg på valpekurs etterhvert, men vet ikke helt hvor jeg finner info om sånt...

- Monique

[Monique]

Jeg har to katter, den ene er fly forbanna på alle hunder uansett størrelse og aktivitetsnivå, den andre bryr seg ikke så veldig, men holder seg gjerne litt unna de største hundene. Det går uansett helt fint. Jeg holder hunder borte fra den sinte katten, i frykt for at den skal ødelegge øyer eller noe. Og for at katten skal slappe av. De har plasser og gjømme seg på hvor ikke hundene kommer til og det er ikke noe problem å ha de i samme hus. Ellers ville jeg nok latt dyra finne ut av det selv, men vær ops på at katteklør lett kan ødelegge hundeøyer.

Tusen takk for svar! Tror ikke jeg skal la dem være aleine i samme rom første dagen akkurat nei.. hehe.. Men jeg regner med at pusen trekker seg unna når den nysgjerrige valpen blir for påtrengende! De må vel gjerne få finne ut av det selv ja, under litt kontrollerte former.

- Monique

[Toril]

Jeg har bare gode erfaringer med katt og hund sammen.Bare la katten bestemme farten på samboerskapet du og sørg for tilfluktssteder hvor hunden ikke har tilgang.

Hund og katt hører sammen i mitt hode,lykke til

[Monique]

Jeg har bare gode erfaringer med katt og hund sammen.Bare la katten bestemme farten på samboerskapet du og sørg for tilfluktssteder hvor hunden ikke har tilgang.

Hund og katt hører sammen i mitt hode,lykke til

Takk for svar! Det skal sies at jeg ennå ikke har hørt om noen som absolutt ikke har fått sin katt og hund til å gå sammen, men de er jo ikke akkurat kjent for å være bestevenner fra starten av så da vekker det jo selvsagt litt bekymring... Vi får satse på at det går seg til etterhvert.

[Stripa]

I vår var jeg også oppi det samme dilemmaet om en kan kalle det det. Stripa, katten vår var 4 år da Lucas på 10 uker flyttet inn. Jeg forberedte katten litt på det ved å flytte maten hennes opp på et bord, skille av stua litt om en har tenkt til det, og lage en liten seng til valpen. Jeg tok også med en gjenstand tilbake fra valpebesøket og lot katten bli kjent med lukta av valpen før den flytta inn. Når valpen kom, så var jeg nøye med at Stripa satt høyt, jeg slapp de ikke sammen på gulvet med en gang. Hun var skrekkslagen! Det derre vesenet der ville hun IKKE ha noe m å gjøre nei! Så hun bodde under senga på soverommet i nesten 2 uker. Må innrømme at da så jeg litt svart på det. Det viktigste vil jeg si er to ting, det ene er å ha masse steder som katten kan være men der hunden ikke kommer til (vi delte øvre og nedre etasje med grind, som katten lett kunne hoppe over, men ikke valpen), og det andre som kanskje er vitkigst, ikke glem katten. Jeg tok med en bok og satt med henne på soverommet de to ukene, og samboer og jeg bytta på å være hos henne. Det er lett å glemme en som allerede bor der når det kommer et sjarmtroll i huset. Jeg snakk også mye med katten (kall meg gjerne gal), men jeg forklarte henne med ord både før og etter at Lucas kom at det ville komme en liten valp, og at han ikke var farlig, og at de skulle bli venner.Sakte men sikkert kom Stripa ned, og siden begge er matvrak så ble det til at mat førte dem sammen. Katten kom ned og stod halvveis i trappa når valpen fikk mat, og da fikk hun også. Sakte men sikkert flytta jeg matskålene nærmere hverandre til de kunne spsie sammen i samme rom. Og det er også viktig å ha i bakhodet at dette kan ta tid. Det er først nå (9,5 mnd etter) jeg kan si at de har blitt venner, de kan være i samme rom uten å jage hvernadre, og katten har begynt å leke med hunden. Nå kan de sove i senga våres uten å bry seg om hverandre, den tanken var temmelig uaktuell når vi så kattens reaskjon i begynnelsen.Gi dem tid, så ordner dette seg nok! Lykke til :angry:

[Teserere]

Ser du har fått mange gode tips allerede! Tror nok hovednøkkelen er å gi dem tid, la dem gjøre det i sitt tempo og på sin måte + å ikke glemme katten! Og si nei til valpen hvis den er for brutal. Kan også ha kosestund med begge samtidig, slik at de forbinder hverandre med noe koselig :angry: Lykke til, hilsen en med 2 katter og en hund

[Monique]

I vår var jeg også oppi det samme dilemmaet om en kan kalle det det. Stripa, katten vår var 4 år da Lucas på 10 uker flyttet inn. Jeg forberedte katten litt på det ved å flytte maten hennes opp på et bord, skille av stua litt om en har tenkt til det, og lage en liten seng til valpen. Jeg tok også med en gjenstand tilbake fra valpebesøket og lot katten bli kjent med lukta av valpen før den flytta inn. Når valpen kom, så var jeg nøye med at Stripa satt høyt, jeg slapp de ikke sammen på gulvet med en gang. Hun var skrekkslagen! Det derre vesenet der ville hun IKKE ha noe m å gjøre nei! Så hun bodde under senga på soverommet i nesten 2 uker. Må innrømme at da så jeg litt svart på det. Det viktigste vil jeg si er to ting, det ene er å ha masse steder som katten kan være men der hunden ikke kommer til (vi delte øvre og nedre etasje med grind, som katten lett kunne hoppe over, men ikke valpen), og det andre som kanskje er vitkigst, ikke glem katten. Jeg tok med en bok og satt med henne på soverommet de to ukene, og samboer og jeg bytta på å være hos henne. Det er lett å glemme en som allerede bor der når det kommer et sjarmtroll i huset. Jeg snakk også mye med katten (kall meg gjerne gal), men jeg forklarte henne med ord både før og etter at Lucas kom at det ville komme en liten valp, og at han ikke var farlig, og at de skulle bli venner.Sakte men sikkert kom Stripa ned, og siden begge er matvrak så ble det til at mat førte dem sammen. Katten kom ned og stod halvveis i trappa når valpen fikk mat, og da fikk hun også. Sakte men sikkert flytta jeg matskålene nærmere hverandre til de kunne spsie sammen i samme rom. Og det er også viktig å ha i bakhodet at dette kan ta tid. Det er først nå (9,5 mnd etter) jeg kan si at de har blitt venner, de kan være i samme rom uten å jage hvernadre, og katten har begynt å leke med hunden. Nå kan de sove i senga våres uten å bry seg om hverandre, den tanken var temmelig uaktuell når vi så kattens reaskjon i begynnelsen.Gi dem tid, så ordner dette seg nok! Lykke til :angry:

Tuuusen tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette! Det gav meg absolutt et håp om at dette kan gå bra til slutt! Jeg tror nok tålmodighet er nøkkelordet. Selv om det sikkert vil bli en del oppgitte stunder i begynnelsen så er vel det viktigste å ikke gi opp og tenke at det VIL løse seg før eller siden...

[Monique]

Ser du har fått mange gode tips allerede! Tror nok hovednøkkelen er å gi dem tid, la dem gjøre det i sitt tempo og på sin måte + å ikke glemme katten! Og si nei til valpen hvis den er for brutal. Kan også ha kosestund med begge samtidig, slik at de forbinder hverandre med noe koselig :angry: Lykke til, hilsen en med 2 katter og en hund

Ja, dere har nok begge et godt poeng ang det å ikke glemme katten. Tror det kan være veldig lett siden han klarer seg veldig godt selv, mens valpen må ha såpass mye tilsyn i forhold, vertfall i begynnelsen. Pluss at med valpen så er jo alt så nytt og spennende. Vi er heldigvis to som kan dele litt på det hele, slik at både katt og hund får den oppmerksomhet de både trenger og fortjener.