Gå til innhold
Hundesonen.no

Hver sin plass eller sammen?


Midas

Recommended Posts

Dina har en seng på stuen som er hennes plass. Dit går hun hvis hun vil være i fred, og slappe av. Hun får være i sofaen og men sengen er hennes fristed.

Nå skal jeg få en ny valp om en stund og da må jo alt tenkes igjennom :ahappy: Bør jeg ha en egen seng til den nye valpen eller kan de dele seng. Den sengen Dina har er stor og det er god plass til en til oppi der, men jeg er usikker på om det er bedre at de liksom har hver sin plass.

Jeg ser for meg at de sikkert kommer til å legge seg mye sammen og, siden begge er hunder som liker å ha det varmt, men likevel kan det være fint å ha en seng til hver. Hva gjør dere som har to eller flere hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det to hundesenger ved siden av hverandre, men siden den ene tydeligvis er bedre enn den andre, blir den andre skjelden brukt. Ikke for det, de ligger nå stort sett mer eller mindre oppå hverandre i sofaen... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da og når jeg har to hunder har jeg gjerne to senger. Men dem kan da like godt ligge i samme seng, det ble bare så utrolig mye leking når dem skulle ligge i samme seng så da var det greit å kunne beordre dem til å være i hver sin seng. Vet at det er andre som ikke har nok senger inne til alle hundene dem har inne og løser det på andre måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid greit å ha mange liggeplasser, så får de velge selv. At begge er korthåra trenger ikke bety at de vil ligge oppå hverandre - noen hunder har større intimsfære enn andre, uansett pelslag og rase. Spesielt lundehunden varierer mye på hvor hun ligger: Først litt i sofaen på pledd, så litt utenfor pleddet, så strekker hun seg og legger seg på golvet, deretter matta, så hundesenga...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ikke sikkert de vil ligge sammen, og jeg kan gjerne se for meg at Dina kan bli litt snurt hvis valpen tar sengen hennes. Hun ligger stort sett sammen med meg i sofaen, men de må jo ha et alternativ og også som det blir nevnt er det greit å ha en hver sin hvis de skal tygge på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i stua, med 3 hunder, er det tre hundesenger og en hundedyne. Det hender de ligger sammen på dyna, men som regel tar de hver sin seng hvis de hviler, hvis ikke de ligger i sofaen :ahappy:

Får de griseøre eller annet tyggebein så tar de også hver sin seng hvor de ligger i fred for hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tre senger i stua nede, pluss at de har tilgang til sofaer og stol.  De ligger akkurat der det passer dem, bortsett fra at Tulla ikke har prøvd den minste sengen (tiltenkt Aynï) så veldig mange ganger! :ahappy:  De liker å ligge i sofaen sammen med meg, og inntil hverandre (mest Aynï som liker å ligge inntil Tulla, men Tulla synes det er helt greit).  Beordrer dem aldri til hver sin seng, det har jeg aldri hatt behov for.  Bein tygger de på hvor som helst også, av og til på samme bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...