Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealene trening


tm100001

Recommended Posts

(Usikker på stavemåten).

Jeg har ingen annen hund og ingen som kan lufte eller være med den og den må også være rolig fordi mamma har kontor i første etasje. Valpen må være alene hjemme i 7 timer i strekk 5/7 dager i uka.

Hvor lang tid trenger jeg minimum hvis valpen er 8 uker når jeg får den? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Løberg så lærer en normal valp seg å være alene en arbeidsdag i løpet av en mnds tid. Men vær veldig nøye på å forhøre deg om forekomsten av seperasjonsangst på rasen og eventuelle linjer! Seperasjonsangst gjør det hele svært mye vanskeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Løberg så lærer en normal valp seg å være alene en arbeidsdag i løpet av en mnds tid. Men vær veldig nøye på å forhøre deg om forekomsten av seperasjonsangst på rasen og eventuelle linjer! Seperasjonsangst gjør det hele svært mye vanskeligere.

Jeg var ikke klar over at det var arvelig eller rasebetinget. Takk for svar! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren din må vel ha mulighet til å være litt behjelpelig i en overgangsfase vel?  Kanskje hun kan ha den på kontoret noen timer i en valpegrind, og etterhvert også lufte den en gang eller to i løpet av dagen?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at to måneder med trening hadde vært nok selv for Ellie dersom vi hadde trent ofte og lite av gangen hver eneste dag i de to månedene. Men det gjorde vi ikke, i tillegg er det nok arvelig betinget hos henne.

Så det kommer ann på hva slags valp du ender opp med.

Men jeg er av de som syntes 7 timer for en 4 mndr gammel valp er lenge.

Zinnia var sånn som gikk og la seg i fred fra dag 1 og det har ikke vært noe problem med henne.

Likevel er det først nå etter jul hun skal være alene lenger enn 5 timer i strekk. (hun er 8 mnd)

Det har også noe med hvor lenge de klarer å holde seg å gjøre, noe som også er individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bare får deg en sånn fin svart gruppe 8 hund trenger man ikke trene på det engang :)

Hehe, nei seriøst sett så kan man jo aldri vite hvilket individ man får og man bør nok sette av så mye tid man bare kan til dette. Jeg satte av 2 mnd, men "trengte" ikke en eneste en av de på den måten. Det være sagt så er ikke det ensbetydende med at valpen allerede ved 4 mnd kunne være hjemme alene i 7 timer, og jeg lot ikke hunden være alene lengre enn det jeg visste den kunne holde seg. Dvs i korte perioder når den var valp, som stadig ble lengre, helt til vi nådde 7 timer rundt juletider og 8-9 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg brukte ca 3 mnd, hadde den med på jobb i bilen og luftet den innimellom. Kunne nok gått tidligere, men gjør man feil i den perioden får man fort en hund med separasjonsangst, så fordi om det kan gå tidligere synes jeg at 3 mnd er minimum(når hunden er ca 5mnd altså.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren din må vel ha mulighet til å være litt behjelpelig i en overgangsfase vel? Kanskje hun kan ha den på kontoret noen timer i en valpegrind, og etterhvert også lufte den en gang eller to i løpet av dagen?

Kan jo alltid spørre, men tror ikke det nei :)

Det kan hende at to måneder med trening hadde vært nok selv for Ellie dersom vi hadde trent ofte og lite av gangen hver eneste dag i de to månedene. Men det gjorde vi ikke, i tillegg er det nok arvelig betinget hos henne.

Så det kommer ann på hva slags valp du ender opp med.

Men jeg er av de som syntes 7 timer for en 4 mndr gammel valp er lenge.

Zinnia var sånn som gikk og la seg i fred fra dag 1 og det har ikke vært noe problem med henne.

Likevel er det først nå etter jul hun skal være alene lenger enn 5 timer i strekk. (hun er 8 mnd)

Det har også noe med hvor lenge de klarer å holde seg å gjøre, noe som også er individuelt.

Jeg har ikke annet valg enn å ha den hjemme alene i 7 timer. :)

Hvis du bare får deg en sånn fin svart gruppe 8 hund trenger man ikke trene på det engang ;)

Hehe, nei seriøst sett så kan man jo aldri vite hvilket individ man får og man bør nok sette av så mye tid man bare kan til dette. Jeg satte av 2 mnd, men "trengte" ikke en eneste en av de på den måten. Det være sagt så er ikke det ensbetydende med at valpen allerede ved 4 mnd kunne være hjemme alene i 7 timer, og jeg lot ikke hunden være alene lengre enn det jeg visste den kunne holde seg. Dvs i korte perioder når den var valp, som stadig ble lengre, helt til vi nådde 7 timer rundt juletider og 8-9 mnd.

Kan jo ikke droppe skolen heller ;)

jeg brukte ca 3 mnd, hadde den med på jobb i bilen og luftet den innimellom. Kunne nok gått tidligere, men gjør man feil i den perioden får man fort en hund med separasjonsangst, så fordi om det kan gå tidligere synes jeg at 3 mnd er minimum(når hunden er ca 5mnd altså.)

Da kan ikke jeg få valp før jeg er 30 år da ;)

Her tok det fra noen dager til 4 uker før det ikke var et problem. Noen dager med litt lufting. Og ingen av hundene mine har hatt problemer med å være alene hjemme.

Mulig jeg blir hengt nå, men jeg syns for mange legger for mye i den treninga.

Du har vel to hunder sammen. Kanskje det er derfor? :)

Vi brukte 2 mnd, men hadde ikke trengt fullt ut hele tiden. Vi kom ikke i gang med treningen med en gang.

Hmm...

Kanskje det er lurt med en omplasseringshund? Har ikke lyst på det da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager å måtte si det, og ikke meningen å være slem, men jeg er litt imot at en hund skal være alene hele uken 7-8 timer.. har alltid hatt lyst på hund, men har faktisk ikke hatt mulighet før nå i en alder av 38 år. Synes behovene til hunden går foran mine egne. Men det er sånn jeg føler det. Som noen sier her har du ingen garanti for at du ikke får en hund som har separasjonsangst, og hva gjør du da?? Spesielt siden moren din ikke har mulighet til å hjelpe.

Jeg fikk en hund som vi ikke kunne gå ifra når vi gikk i butikken engang, og ved å bare gå ifra han ble det bare værre :) Går bra nå, men det var mye jobb. Men min er aldri mer en toppen 3 timer alene, og det er først nå (5mnd). Men nå har jeg en rase som ikke skal gås ifra i lange perioder, det må sies.

Det er MYE jobb med en valp, mer enn du tror. Jobber skift, og har mye fri, men følte meg helt uslitt i starten. Men hadde snille naboer som kunne gå inn til han, eller ha han de første ukene hvis vi skulle ut en tur..

Synes faktisk det er viktig at vi ikke blir altfor egoistiske, og tenker litt på hvordan hunden vil få det i det lange løp FØR vi skaffer hund. Har du ikke mulighet før du er 30, så ja..vent til du er 30 år :)

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vel to hunder sammen. Kanskje det er derfor? :)

Med den første og den det tok kortest tid med var helt alene (hadde ingen andre hunder da).

Jeg mener det ikke er umulig, langt ifra. Men så har man mange som synes det er dyremisshandling (kanskje litt overdrevet?!) og skryter på seg at de har dem med på jobben i bil. Er det egentlig noe bedre å sitte alene i en bil i flere timer? (greit, de lufter kanskje noen ganger i løpet av dagen, men det kan man få til hjemme også). Hva gjør de som har dette alternativet på vinteren? Eller på sommeren?

Har en del venner og bekjente med hund, og de som har gjort minst ut av alenehjemmetreningen har minst problemer med det nå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Den gangen som jeg hadde valp og måtte avgårde på jobb så brukte vi en uke hjemme med trening også ble det en tid hvor han var i bilen når jeg var på jobb og han ble luftet i matpausen. Siden det er lenge siden så husker jeg ikke hvor lang tid jeg hadde han med men når jeg fant ut at han sov gjennom matpausen og så lot jeg han være hjemme. :) Det var en sort gr 8 hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Har en del venner og bekjente med hund, og de som har gjort minst ut av alenehjemmetreningen har minst problemer med det nå også.

Vel det var akkurat det vi gjorde feil, vi tok for lett på det og trente ikke nok.

Derfor fikk vi et problem, fordi det har mye med hvordan de forskjellige hundene takler det å gjøre.

Beklager men jeg tenker mer at du har vært 'heldig' (evt flink til å finne bra individer) med hundene dine, enn at det er det at du ikke har 'dillet' som er årsaken til at du og de du kjenner ikke har hatt noen problemer.

Heldigvis takler de fleste hunder det utmerket og det er det jo meningen at de skal gjøre også.

Men så kommer man over den valpen som ikke gjør det, men som kanskje ville gjort det med en bedre tilvenningsperiode :)

Derfor greit å være føre var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager å måtte si det, og ikke meningen å være slem, men jeg er litt imot at en hund skal være alene hele uken 7-8 timer.. har alltid hatt lyst på hund, men har faktisk ikke hatt mulighet før nå i en alder av 38 år. Synes behovene til hunden går foran mine egne. Men det er sånn jeg føler det. Som noen sier her har du ingen garanti for at du ikke får en hund som har separasjonsangst, og hva gjør du da?? Spesielt siden moren din ikke har mulighet til å hjelpe.

Jeg fikk en hund som vi ikke kunne gå ifra når vi gikk i butikken engang, og ved å bare gå ifra han ble det bare værre :) Går bra nå, men det var mye jobb. Men min er aldri mer en toppen 3 timer alene, og det er først nå (5mnd). Men nå har jeg en rase som ikke skal gås ifra i lange perioder, det må sies.

Det er MYE jobb med en valp, mer enn du tror. Jobber skift, og har mye fri, men følte meg helt uslitt i starten. Men hadde snille naboer som kunne gå inn til han, eller ha han de første ukene hvis vi skulle ut en tur..

Synes faktisk det er viktig at vi ikke blir altfor egoistiske, og tenker litt på hvordan hunden vil få det i det lange løp FØR vi skaffer hund. Har du ikke mulighet før du er 30, så ja..vent til du er 30 år ;)

Lykke til ;)

Med den første og den det tok kortest tid med var helt alene (hadde ingen andre hunder da).

Jeg mener det ikke er umulig, langt ifra. Men så har man mange som synes det er dyremisshandling (kanskje litt overdrevet?!) og skryter på seg at de har dem med på jobben i bil. Er det egentlig noe bedre å sitte alene i en bil i flere timer? (greit, de lufter kanskje noen ganger i løpet av dagen, men det kan man få til hjemme også). Hva gjør de som har dette alternativet på vinteren? Eller på sommeren?

Har en del venner og bekjente med hund, og de som har gjort minst ut av alenehjemmetreningen har minst problemer med det nå også.

Den gangen som jeg hadde valp og måtte avgårde på jobb så brukte vi en uke hjemme med trening også ble det en tid hvor han var i bilen når jeg var på jobb og han ble luftet i matpausen. Siden det er lenge siden så husker jeg ikke hvor lang tid jeg hadde han med men når jeg fant ut at han sov gjennom matpausen og så lot jeg han være hjemme. :) Det var en sort gr 8 hund.

Vel det var akkurat det vi gjorde feil, vi tok for lett på det og trente ikke nok.

Derfor fikk vi et problem, fordi det har mye med hvordan de forskjellige hundene takler det å gjøre.

Beklager men jeg tenker mer at du har vært 'heldig' (evt flink til å finne bra individer) med hundene dine, enn at det er det at du ikke har 'dillet' som er årsaken til at du og de du kjenner ikke har hatt noen problemer.

Heldigvis takler de fleste hunder det utmerket og det er det jo meningen at de skal gjøre også.

Men så kommer man over den valpen som ikke gjør det, men som kanskje ville gjort det med en bedre tilvenningsperiode :)

Derfor greit å være føre var.

Jeg tror jeg får utsette valpekjøpet til foreldrene mine sine to hunder er borte. Den ene er 4 år og den andre er 9 år. Føler det er litt dumt å vente på noe slikt, men jeg må nesten det. Hvis mamma bare har to hunder kan hun ha den på kontoret, mens nå som hun har en hund kan hun bare lufte den en gang om dagen.

Jaja, jeg får tid til å lese flere bøker også kan jeg låne Embla noen ganger kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det med hjemme-alene treningen er noe man alltid skal ha i bakhodet.. ikke nødvendigvis dille på det. Men legge det inn helt naturlig i sin egen væremåte, altså lukke døren til badet når man skal på do. Og gradvis utvide dette, sånn at valpen alltid lykkes.

Tror liksom ikke at 2-3-5-7-10minutters er tingen, heller variere det litt men alltid sørge for en gradvis forandring. Men hoppe tilbake til kortere perioder ofte.

Denne fremgangsmåten brukte jeg med Tinka da jeg fikk henne. Jeg hadde heldigvis en hel måned uten noe spesielt og så et par timer med forelesninger 4 ganger i uken etter det. Og innen hun var 3 mnd gikk det helt fint å være hjemme alene i et par timer av og til. Bodde med en venninne som ofte kunne se etter henne.

Har også hatt perioder hvor kjæreste kunne se etter henne for vi jobbet motsatt skift og sånn. Og det er ikke før nå til mandagen at jeg begynner for første gang i full jobb med 8 timers dag (inkl til/fra). Men jeg vet at hun er trygg hjemme-alene.. men har likevel pusset opp treningen den siste perioden.

Oi oi.. det ble mye historie.

Poenget mitt er ihvertfall at det er veldig individuelt, men man kan forberede seg mye ved å se på raser/linjer og derved minske sjansen. Men så må man jo se på det enkelte individet. Og virkelig passe på at man ikke går for fort fram. Det virker derimot som at hunder som sjelden er alene hjemme de første to leveårene, klarer fint en rask overgang til å være hjemme alene lenge.

Mine foreldres hund trives faktisk veldig godt alene hjemme. Og kan fint finne på å bare bli liggende på et soverom og slappe av selvom det kommer noen hjem. Har selv vært innom en tur på dagtid og vært bombesikker på at han var på tur med søsteren min og sånn (bl.a. ropt på han og sånn) før han plutselig kommer tuslende ned trappen et par timer senere!

Etter min mening er de altså mest utsatt for separasjonsangst de første leveårene. Derfor bør man heller gå for sakte frem, enn å gjøre en liten tabbe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sier din mor om valpeplanene da? Hvordan er Jølle og Embla med valper? De aller fleste valper lever i helt normale familier som ikke har hørt om seperasjonsangst engang og de takler ypperlig å være alene i 8 timer etter en mnd. Man må regne med noen dammer og sånt å tørke opp - men det kan man leve med.

Kanskje Embla eller Jølle kan være sammen med valpen? Hvis de er greie med valper - sånn vil somregel hjelpe. Og bruker du mye tid på de 8 ukene du har ferie, så bør det ikke være et problem. Men hør med din mor om hvor mye hun er forberedt på å hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sier din mor om valpeplanene da? Hvordan er Jølle og Embla med valper? De aller fleste valper lever i helt normale familier som ikke har hørt om seperasjonsangst engang og de takler ypperlig å være alene i 8 timer etter en mnd. Man må regne med noen dammer og sånt å tørke opp - men det kan man leve med.

Kanskje Embla eller Jølle kan være sammen med valpen? Hvis de er greie med valper - sånn vil somregel hjelpe. Og bruker du mye tid på de 8 ukene du har ferie, så bør det ikke være et problem. Men hør med din mor om hvor mye hun er forberedt på å hjelpe deg.

Pappas hund, Lea, er ikke så veldig glad i valper. Hun kan ikke være med den. Jeg må nok snakke med pappa om hvordan vi kan løse det, hun er jo gammel. Embla og Jølle tror jeg er kjempeflinke og tålmodige med valper. Dammer og sånt går helt fint.

Når mamma har to hunder fra før kan hun ikke hjelpe meg så mye, men kanskje ha den med på et par turer og lufte den en gang midt på dagen. Valpen må være oppe på rommet mitt, og der er det ikke plass til tre hunder. Embla og Jølle er vandt med å være sammen. Så kanskje jeg må valpesikre hele leiligheten :)

Etter 8 uker bør valpen klare å være hjemme alene så lenge, spesielt hvis din mor kan gi den en kjapp luftings midt på dagen.

Kjære vene, separasjonsangst er faktisk ikke normen på hunder.

Jeg lurer litt på hvordan man merker om hunden har separasjonsangst?

Takk for at dere gir meg litt håp igjen, har ikke noe særlig annet å gjøre og det frister ikke så mye med enda et år foran pcen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper dere finner en løsning på det. Syns ikke du skal gi opp på grunn av det! Hvis din mor kan ta med valpen ute en gang i lunsjen for eksempel - så vil det redusere dammene.

Seperasjonsangst kan vises på flere måter - alt fra manisk hyling og bjeffint (Kahlo) til hunder som ødelegger alt de får tak i. De aller fleste valper kan nok finne på å hyle og ødelegge litt - men går man frem sakte og trener ofte så klarer de aller fleste valper seg uten å lage noe stor greie av det.

Men, det er viktig å huske at seperasjonsangst somregel et resultat av både arv og miljø - så sjekk linjer godt, og rasen godt. Snakk mer flere eiere av rasen. Oppdrettere som har flere hunder sammen, og gjerne periodevis i kennelanlegg merker sjelden noe til seperasjonsangst, men valpekjøpere merker det somregel bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper dere finner en løsning på det. Syns ikke du skal gi opp på grunn av det! Hvis din mor kan ta med valpen ute en gang i lunsjen for eksempel - så vil det redusere dammene.

Seperasjonsangst kan vises på flere måter - alt fra manisk hyling og bjeffint (Kahlo) til hunder som ødelegger alt de får tak i. De aller fleste valper kan nok finne på å hyle og ødelegge litt - men går man frem sakte og trener ofte så klarer de aller fleste valper seg uten å lage noe stor greie av det.

Men, det er viktig å huske at seperasjonsangst somregel et resultat av både arv og miljø - så sjekk linjer godt, og rasen godt. Snakk mer flere eiere av rasen. Oppdrettere som har flere hunder sammen, og gjerne periodevis i kennelanlegg merker sjelden noe til seperasjonsangst, men valpekjøpere merker det somregel bedre.

Da skal jeg fortsette å lese om rasen og kanskje begynne å snakke litt mer med oppdrettere. Har bestilt en bok fra canis også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quoting fungerer ikke så blir vanskelig å svare på flere innlegg. Men Marie og Ellie, jeg mener ikke at man ikke skal tenke på det. Men jeg mener noen tenker FOR mye. Som 1minutt borte, og så øker man til 2 minutter, og jeg leser faktisk om folk som etter noen mnd er oppe i 3 kvarter. Og DET syns jeg er ille. Fra valpen er i hus så oppfører jeg meg som vanlig inne, går på do alene, går i dusjen(på badet) alene, henter kanskje posten alene, og så drar man kanskje på butikken, og alle sånne småting.

Ikke skal jeg skryte på meg at jeg har vært flink til å finne gode individer heller :ahappy: Altså, ikke med han første hvertfall (Rex).

Jeg har så liten tro på at så mange der ute får flere uker med fri for så å ta med seg valpen inn på jobb (ja noen gjør jo dette, men...). Jeg ser ikke helt problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alle valper trenger minst fire måneder tilvenning før de kan være hjemme alene en hel arbeidsdag, er det rart at det norske arbeidslivet ikke har gått under enda (med tanke på hvor mange hunder det tross alt finnes i Norge...).

Jeg syns det er veldig flott at du reflekterer over hvilke utfordringer det er ved å ha valp, men jeg tror at det samtidig er viktig å ikke ta alle sorgene på forskudd. Å lære en valp å være hjemme alene er ikke rocket science. :) At man hører om hunder med separasjonsangst, for eksempel her på forumet, er vel fordi det er naturlig at dette blir et tema for de som har det problemet - man lager emner om det for å få tips til hva man kan gjøre for å få det bedre, man har frustrasjonsutblåsninger når det er tilbakesteg i treningen også videre. Det er ingen som lager emner for å fortelle at valpen nå kan være alene hjemme en full arbeidsdag, nettopp fordi det store flertallet av hundene våre mestrer dette uten problemer. :)

De aller, aller færreste har mulighet til å være hjemme med valpen i mer enn halvannen måned eller så, så jeg tror ikke du skal uroe deg for at to måneder blir for lite tid - for de aller fleste hunder går dette helt fint. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alle valper trenger minst fire måneder tilvenning før de kan være hjemme alene en hel arbeidsdag, er det rart at det norske arbeidslivet ikke har gått under enda (med tanke på hvor mange hunder det tross alt finnes i Norge...).

Jeg syns det er veldig flott at du reflekterer over hvilke utfordringer det er ved å ha valp, men jeg tror at det samtidig er viktig å ikke ta alle sorgene på forskudd. Å lære en valp å være hjemme alene er ikke rocket science. :) At man hører om hunder med separasjonsangst, for eksempel her på forumet, er vel fordi det er naturlig at dette blir et tema for de som har det problemet - man lager emner om det for å få tips til hva man kan gjøre for å få det bedre, man har frustrasjonsutblåsninger når det er tilbakesteg i treningen også videre. Det er ingen som lager emner for å fortelle at valpen nå kan være alene hjemme en full arbeidsdag, nettopp fordi det store flertallet av hundene våre mestrer dette uten problemer. :)

De aller, aller færreste har mulighet til å være hjemme med valpen i mer enn halvannen måned eller så, så jeg tror ikke du skal uroe deg for at to måneder blir for lite tid - for de aller fleste hunder går dette helt fint. :ahappy:

Når jeg laget denne tråden bekymret jeg meg ikke så mye, men så virket det som om jeg ikke kunne klare det allikevel. Tusen takk for at du orket å skrive dette og takk tila lle andre som har svart! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du skal klare det fint jeg. Virket ikke på første innlegget ditt som om moren din kunne hjelpe overhode, og dere har jo tydlighvis greie på hunder siden dere har flere :ahappy: tror nok det er som de sier her, og du burde se ann rasene :)

Ikke gi opp, og lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...