Gå til innhold
Hundesonen.no

Villsvin og hund


Guest janson

Recommended Posts

Vi hadde villsvin til middag i går og jeg begynte dermed å tenke mer på dette med hunder og villsvin. Familien har hytte i Sverige (like utenfor Stockholm) og der har jo villsvin nå blitt et problem. Det har blitt satt opp fareskilt (og skjul hvor jegere står klare for å skyte dyr som dukker opp - derfor endte vi opp med en god middag i går:p) og vi har opplevd at store deler av skogen vår har blitt gravd opp. Jeg har også blitt vekket flere ganger av villsvin på natta (slåsskamper?). Så langt har vi sett at de skygger banen når vi dukker opp (mor og far så flokker på 30-40 dyr i sommer), men jeg lurte litt på hvordan det er med hunder om de blir litt for innpåslitne? Kan villsvinene finne på å gå til angrep? Da vår gamle hund var i live så pleide jeg å ha han løs på siste tissetur og jeg har nå i sommer tenkt på at hva kunne ha skjedd om han plutselig hadde løpt etter et villsvin. Jeg kan godt se for meg at han kunne ha gjort det og på sin måte er jeg glad han ikke er i live lenger med tanke på hvor mye villsvin det er som tusler rundt der. Men jeg regner med at det kommer til å dukke opp ny hund etter hvert og blir jo da litt nervøs. Ser på wikipedia at de kan bli mellom 90-180 cm lange og 50-200 kg og har jo sett hvor mye skade de har klart å gjøre på skogen vår, så ville jo tro at en hund ville være en rimelig lett match.

Er det noen her på sonen som vet noe om dette? Tør jeg å ha en framtidig hund løs i skogen vår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt ikke. Villsvin kan være relativt aggressive dyr, og jeg trenger ikke å fortelle deg at de kan gjøre mye skade om de vil. En irriterende hund kan fort få gjennomgå og neppe overleve. Tilogmed mennesker advares mot villsvin når det er mange av dem i nærheten.

Skumle dyr... heldigvis øker de jakten på de nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes. Det var ikke akkurat oppløftende lesing!

Jeg skjønner vi har vært heldige så langt. Det er flere naboer som har både hunder og katter, men jeg har ikke hørt om andre skader enn det som har vært på skog og annen eiendom.

Leste litt på kommunens nettside nå og der var det skrevet at de var forholdsvis sky og at risikoen for å bli angrepet var liten, men de anbefalte likevel å ha hunden i bånd når man var ute og gikk. Villsvinene skal visst likevel ha blitt såpass trygge at de har blitt observert i sentrum også! Jeg må si jeg er glad for at de har satt i gang tiltak for å få ned bestanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...