Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er for voldelig i lekingen sin


Benedicte

Recommended Posts

Tia er veldig glad i andre hunder, og ikke minst veldig trygg på de. Hun er godt sosialisert med allslags hunder, men er veldig voldelig i lekingen sin. Hun har havnet i bråk med andre hunder fordi de syns dette blir for mye, men de fleste hundene blir bare redd for henne og trekker seg unna/blir passive, men det virker ikke som at hun forstår dette og fortsetter å herje. Med en gang det blir litt fart i bildet, så virker det som at hun slutter å leke og jaktdriftene setter inn i henne, for hun kan jage hunder og være ekstremt intens. Hun bruker mye biting i lekingen sin og mange hunder liker ikke dette heller.

Før kunne hun gjerne løpe rett inn i Cita og kræskje hardt i henne (for det er kjempekult, juhu), og det har roet seg veldig siden jeg gir henne streng beskjed om hva som er lov og hva som ikke er lov. Allikevel "glemmer" hun seg når hun blir het nok eller hun prøver å gjete på Cita når vi er på tur. Nå ser jeg heldigvis situasjonene så jeg får unngått at hun smeller inn i Cita.

Det har blitt til at jeg aldri slipper henne sammen med andre hunder - og jeg tror ikke det vil bli bedre om hun blir mer stimulert på dem heller. Hun blir ekstremt het på andre hunder uansett hvor mange hun omgås, og selve stresset hennes i de settingene får jeg ikke gjort så mye med. Hun har prøvd å løpe med Bajnok, som også liker vilter lek og hui og hei, men hun tar jo 0 hensyn når hun leker. Jeg stopper henne, roper og får avbrutt henne om hun viser tendenser til å begynne, men litt fart igjen og hun kræsjer i dem, biter de i nakkeskinnet osv.

For meg virker det som at hun stenger alt ute på et tidspunkt fordi jaktdriftene hennes er så høye, og selv om jeg tar kontroll over de når hun skal til å gjøre noe dumt, så tar det 5 sekunder og så skjer det samme igjen.

Hun har respekt for hunden vi bor med for de har føket i hverandre noen ganger, og hun må da vite at hun ber om bråk når hun på tur kommer løpende rett i han, allikevel prøver hun seg på det.

Hun tar heller ikke signaler fra andre hunder. Om hunder kjefter på henne fordi hun er for voldelig, så fortsetter hun allikevel, og om de blir passive og trekker seg unna, så fortsetter hun å plage dem.

Tips?

Dette er hvorfor jeg hater frislipp. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben var likedan før. Jeg gjorde det samme som deg, kontrollerte og kontrollerte, tok han inn og avsluttet leken, men nei, han lærte aldri. Det endte med at jeg tok på han godsela og langline, og allierte meg med en kamerat som eide en kroppshard vorsther som også var flink til å si ifra at nok er nok. Kamerat holdt i lina, og hver gang Gubben kokte og begynte med nakketygg eller dundre inn i ribbeina, og vorsther sa ifra, så nappa han godt i lina slik at Gubben mista balansen. Dette gjorde vi tre dager på rad, synes jeg å huske. Han lærte fort å dempe seg i forhold til leking, og lekte deretter fint i en to års tid inntil alt gikk galt. Jeg gjentok dette èn gang når Valpis var rundt 4-5 mndr, og han dundrer aldri i henne, uansett hvor mye de herjer. Litt nakketygg prøver han seg på, men hun tygger tilbake og velter han overende med vekta si, så han gjør det uhyre sjeldent. Jeg ville ALDRI ha gjort dette med en myk hund, men dengang da var det løsningen for at han skulle kunne leke med hunder. Nå leker han kun med Valpis, og der har hun full kontroll. Han avslutter leken som regel før henne, for hun er utrettelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på en måte samme problem. Men problemet arter seg bare i lek med Zorba (som hun kjenner godt). Hun hopper opp og biter og bjeffer og er veldig intens i leken. Zorba er en tålerant fyr som ikke sier ordentlig ifra, kan kan bare gi fra seg noen "framstøtt" av og til. Men vi bryter jo inn når hun er så høyt oppe, og da er hu veldig intens opp oss også, hun begynner og hoppe fram og tilbake og bjeffe på oss. Til hunder hun ikke kjenner er hu forsiktig med etter hvert er hu med på lek, helt normal lek, på langt nære så intenst som på Zorba. Milla er en veldig "sjør" og forsiktig hund så da er vell ikke metoden til tulip noe ide? Jeg vill gjerne også ha tips, har desverre ikke noe tips til deg labbis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og begynne litt fra grunnen. Gå tur sammen med hunder, i bånd da, gjerne rolige individer slik at de ikke girer henne opp unødvendig(ingen hilsing, bare gå sammen). Treff andre hunder, men ingen hilsing eller leking, eks, møt noen i parken, sett dere ned et øyeblikk slik at hundene er sammen, men uten lek eller noen form for fysisk kontakt. De skal bare lære seg og slappe av med en hund i nærheten. Øk vannskelighetsgraden etterhvert(flere hunder på en gang, hunder som er hyper/vilter osv. Når du kommer så langt at du slipper henne med noen igjen pass på å begyn med en hund som er rolig/avballansert og trygg på seg selv(en som ikke gir opp eller går unna) og du må selvfølgelig bare fortsette og avbryte den uønskede adferden.

Kort fortalt tror jeg at det aller beste du kan gjøre er å først lære hunden å slappe av sammen med andre hunder, slik at hun ikke bare forbinder det med lek og herjing også prøve henne løs igjen. Vet ikke hvordan kontakt du har med henne når hun leker og slikt, men hvis hun er i sin egen verden, så ville jeg også trent mye kontakt og innkalling slik at du letter kan ta kontroll og avbryte uønsket adferd og stress.

Lurer på at det ble litt rotete dette men håper det er forståelig uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You and me both, Labbis.... Bridie er jo akkurat likeens. Å knøvle andre hunder er livet! Og nå er det jo gry som får gjennomgå her hele tiden da.

I begynnelsen var Gry redd bridie når hun kom sånn, og slengte seg på rygg tvert. Nå er hun med på leken og selv om det alltid er Gry som havner på rygg nå også, så spretter hu like fort opp igjen og gyver på Bridie. Så nå tåler de hverandre, for å si det sånn. Men nei, ikke alle hunder takler sånn lek.

De første gangene vi slapp Bridie og Sheriff sammen, så ble det krig. HAn ante ikke hva Bridie drev med, og svarte henne med kamp. Men etter noen uker så skjønte han at det var lek, og nå er han med på det. Og han har tyngden til å ta i mot en Bridie i full fres!

De andre hundene som vi omgås ofte vet også hvordan Bridie er nå, og blir med henne på den hardhendte leken. Men i møte med nye hunder, så må jeg hele tiden være klar for å taue henne inn og stoppe henne. Det er som du sier, etter en stund blir hun for het og blokkerer liksom. Da må jeg fysisk gå mellom og stoppe.

MEN, jeg har tenkt for meg selv at dette er BRIDIE. Kan jeg ikke hindre Bridie i å være seg selv. Det er slik hun alltid har lekt, og mest sannsynlig alltid vil leke. Og dermed blir det også den konsekvensen at hun ikke nødvendigvis kan slippes løs med alt og alle. Hunder som ikke kjenner henne osv.

Men samtidig tar hun tegn. Om den andre hunden virkelig demper, snur ryggen til osv, så gir også Bridie seg. Og slik som med Buffy (til Carma her inne), så har Bridie lært at man gjør bare ikke sånn. For Buffy tolererer det IKKE, ferdig med det. De har hatt sine kamper de to, men det siste 1,5 året så har nok Bridie innsett at Buffy bestemmer, sånn er det bare.

Eller, hun later som iallefall, selv om jeg er sikker på hun ler av Buffy etterpå :)

Men ja, har ikke Tia venner som faktisk er med på denne leken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :P Skal tenke litt over hvordan jeg velger å gå frem fremover...

Psykolynx: Tia har venner som er med på leken ja, men det ender som oftest blodig. Ikke fordi de begynner å sloss, men fordi hun skjønner at denne hunden kan man bite og dra i øret og allikevel kan man ha det kult. Hun har laget hull tvers gjennom øret på denne hunden og gitt han flere små bittsår. Jeg føler at det bare forsterker den gærne lekingen hennes :) Det hender også at slike likegærne-venner bare hjelper med å bygge stresset hennes enda høyere, og det skjer likedan med den andre hunden, helt til begge er så hete at lekingen plutselig blir til slossing.

Men i går var vi på Gullfjellet med fire vorstehhunder + Cita, og da hadde hun full respekt for alle. Jeg tror det har noe med at disse hundene bare overser henne, de er jo mye større enn henne og bryr seg ikke om hun kommer kræsjende inn. Alle andre hunder jeg slipper henne med satser hun inn på med en gang og springer med full fart inn i, og enten så blir det slosskamp eller den andre hunden begynner å løpe/gjemme seg, og da er det jo dritgøy...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :P Skal tenke litt over hvordan jeg velger å gå frem fremover...

Psykolynx: Tia har venner som er med på leken ja, men det ender som oftest blodig. Ikke fordi de begynner å sloss, men fordi hun skjønner at denne hunden kan man bite og dra i øret og allikevel kan man ha det kult. Hun har laget hull tvers gjennom øret på denne hunden og gitt han flere små bittsår. Jeg føler at det bare forsterker den gærne lekingen hennes :) Det hender også at slike likegærne-venner bare hjelper med å bygge stresset hennes enda høyere, og det skjer likedan med den andre hunden, helt til begge er så hete at lekingen plutselig blir til slossing.

hmmm, såpass som blod også ja.... Det har det nok utrolig nok ikke blitt under lek på Bridie. Joda, kanskje noen skorper her og der etterhvert, men ikke sånn blod som renner osv.

Men ja, det bygger jo stress, ser jo det, når de holder på. Men samtidig så roer det seg innimellom her da. de tar pauser selv, snuser litt osv, før det er på'n igjen.

Ja, nei jeg vet ikke jeg altså. hmmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem med Ella, bortsett fra at hun ikke tar skikkelig tak i den andre hunden. Det blir mye lyd og "glefsing" i steden. Hun tar overhode ikke hensyn, og overser alle dempende signaler ol. Så om du finner en metode som fungerer, let me know!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia er veldig glad i andre hunder, og ikke minst veldig trygg på de. Hun er godt sosialisert med allslags hunder, men er veldig voldelig i lekingen sin. Hun har havnet i bråk med andre hunder fordi de syns dette blir for mye, men de fleste hundene blir bare redd for henne og trekker seg unna/blir passive, men det virker ikke som at hun forstår dette og fortsetter å herje. Med en gang det blir litt fart i bildet, så virker det som at hun slutter å leke og jaktdriftene setter inn i henne, for hun kan jage hunder og være ekstremt intens. Hun bruker mye biting i lekingen sin og mange hunder liker ikke dette heller.

Før kunne hun gjerne løpe rett inn i Cita og kræskje hardt i henne (for det er kjempekult, juhu), og det har roet seg veldig siden jeg gir henne streng beskjed om hva som er lov og hva som ikke er lov. Allikevel "glemmer" hun seg når hun blir het nok eller hun prøver å gjete på Cita når vi er på tur. Nå ser jeg heldigvis situasjonene så jeg får unngått at hun smeller inn i Cita.

Det har blitt til at jeg aldri slipper henne sammen med andre hunder - og jeg tror ikke det vil bli bedre om hun blir mer stimulert på dem heller. Hun blir ekstremt het på andre hunder uansett hvor mange hun omgås, og selve stresset hennes i de settingene får jeg ikke gjort så mye med. Hun har prøvd å løpe med Bajnok, som også liker vilter lek og hui og hei, men hun tar jo 0 hensyn når hun leker. Jeg stopper henne, roper og får avbrutt henne om hun viser tendenser til å begynne, men litt fart igjen og hun kræsjer i dem, biter de i nakkeskinnet osv.

For meg virker det som at hun stenger alt ute på et tidspunkt fordi jaktdriftene hennes er så høye, og selv om jeg tar kontroll over de når hun skal til å gjøre noe dumt, så tar det 5 sekunder og så skjer det samme igjen.

Hun har respekt for hunden vi bor med for de har føket i hverandre noen ganger, og hun må da vite at hun ber om bråk når hun på tur kommer løpende rett i han, allikevel prøver hun seg på det.

Hun tar heller ikke signaler fra andre hunder. Om hunder kjefter på henne fordi hun er for voldelig, så fortsetter hun allikevel, og om de blir passive og trekker seg unna, så fortsetter hun å plage dem.

Tips?

Dette er hvorfor jeg hater frislipp. :ahappy:

Jeg tror det kan ha god nytte å ha henne i bånd rundt andre hunder en god stund, og ikke slippe henne med andre hunder med mindre hun er i riktig modus. Godbiter og ball hos deg er sikkert også en god ide, for å gi henne en grunn til å gi deg oppmerksomheten og ikke hundene hvis hun er sånn "mååå løpe og leke NÅ! som aussier gjerne er til tider. *ler*

My leker forresten veldig heftig hun også, og hun har skremt mange hunder med væremåten sin.. Men det virker ikke som om hun er like intens som Tia, siden My tar signaler fra dem og faktisk kan jekke seg selv ned når hun ser at hundene ikke liker henne og oppførselen hennes. Jeg tror nok kanskje My kunne blitt mer intens hvis hun hadde fått løpt ofte med hunder som hun "kan" være slik med, av en eller annen grunn.. Kanskje det kan ha noe for seg å finne rolige og litt eldre hunder å slippe henne med? Gjerne store "kjedelige" som overser henne, slik som du beskrev vorstherne?

Det er jo sjeldent My møter hunder hun kan "slå seg helt løs med" lekemessig, det har vært en rottweiler som har gått med på slikt og noen av aussiene vi har hilst på, men ellers blir de fleste hundene sånn "*gisp*" når My kommer halvveis flyvende igjennom lufta for å nappe dem i øret, gå ned i lekestilling, løpe rundt dem 3 ganger og hoppe over ryggen på dem - alt gjennomført iløped av to-tre sekunder :ahappy: Jeg tror kanskje hun har måttet tilpasse seg andre hunder under tvang pga det. Emma har kanskje lært henne en ting eller tre også, siden Emma er en veldig bestemt liten hund :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de fleste aussiefolk har voldelige hunder :ahappy: Men ja, Tia har et litt større problem. Men det værste er at det virker som at hun liker å havne i slosskamp... Hun kan havne i slosskamp fordi hun er for brå og den andre hunden klikker, og etterpå prøver hun det samme igjen. Evt forstår hun ikke hva hun gjør galt.

Vi trener alltid mye kontakt og hun er alltid i bånd i nærheten av andre hunder, og nå får hun sjeldent leke, men de få gangene hun får lov så er hun relativt rolig før hun blir sluppet. Men hun har alltid slitt med et enormt stressnivå i nærheten av andre hunder og vi har trent på det utrolig mye uten å komme noen vei. Hun konsentrerer på meg ja, men det fjerner ikke stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :ahappy: Har det samme problemet med min hund også. I tillegg er han jo en "sånnen kamphund :ahappy:" . Vi har få hundevenner for å si det sånn. Han er litt FOR trygg på seg selv i forhold til andre hunder, uansett kjønn, alle behandles likt, så om det kommer opp noen løsninger her inne, hadde det vært supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk, alle, for deling av erfaringer. Nå er det slik at hunden har fôrallergi, og går på et Specific-fôr. Så jeg tør ikke skifte fôr uten videre, til for eksempel Hills. Men ringte dyreklinikken i dag, og fikk time i morgen, siden det nå har pågått i to uker. Vet ikke hvor lenge mage-/tarm-infeksjoner kan vare? Kjenner jeg er veldig spent, håper på en relativt "grei" diagnose. Men takk igjen for innspill! 
    • Personlig er jeg fortsatt litt skeptisk til miniaussie. Selv om det er blitt en mer etablert og godkjent rase så har det vært mye rusk på dem (dårlig mentalitet, og jeg aner ikke hvordan det er med leddproblematikken), og jeg aner ikke hvordan de er bruksmessig. Jeg ville ikke hengt meg så veldig opp i det med førstegangshund, så lenge dere er innstilte på å sette dere inn i hundehold og trening, og prioritere det hunden trenger. Om lydighet og agility er målet ville jeg valgt sheltie av de alternativene du nevner. De kan bjeffe en del, og krever litt pelsstell (børsting regelmessig), men er fine familiehunder, aktive og som oftest ganske lette å trene. Selv er jeg ganske svak for kooikeren, men den er litt særere og mer krevende å trene. Anbefaler dere å lese rasestandarden og RAS-dokumentet på NKK eller raseklubb-sidene, og dra gjerne på noen treff eller arrangement der dere møter flere hunder av rasen og får se hvordan de er. Snakk med eiere og oppdrettere og få ulike erfaringer, så blir det kanskje litt lettere å velge.
    • jeg har lyst på en førstegangangs hund(og agility eller lydighet hund)vi er 4 i familien (vi har katt) men alle vil ha forskjellige hunderaser  det er:kooiker, sheltie , og mini aussie men hvem av de rasene er best førstegangangs hund?    
    • Hahah frykter absolutt puberteten med første hannhund! Wææ!😬
    • 5 mnd og en stund er det fint. Og så kommer puberteten. Da er det ikke fred å få på et par år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...