Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er for voldelig i lekingen sin


Benedicte

Recommended Posts

Tia er veldig glad i andre hunder, og ikke minst veldig trygg på de. Hun er godt sosialisert med allslags hunder, men er veldig voldelig i lekingen sin. Hun har havnet i bråk med andre hunder fordi de syns dette blir for mye, men de fleste hundene blir bare redd for henne og trekker seg unna/blir passive, men det virker ikke som at hun forstår dette og fortsetter å herje. Med en gang det blir litt fart i bildet, så virker det som at hun slutter å leke og jaktdriftene setter inn i henne, for hun kan jage hunder og være ekstremt intens. Hun bruker mye biting i lekingen sin og mange hunder liker ikke dette heller.

Før kunne hun gjerne løpe rett inn i Cita og kræskje hardt i henne (for det er kjempekult, juhu), og det har roet seg veldig siden jeg gir henne streng beskjed om hva som er lov og hva som ikke er lov. Allikevel "glemmer" hun seg når hun blir het nok eller hun prøver å gjete på Cita når vi er på tur. Nå ser jeg heldigvis situasjonene så jeg får unngått at hun smeller inn i Cita.

Det har blitt til at jeg aldri slipper henne sammen med andre hunder - og jeg tror ikke det vil bli bedre om hun blir mer stimulert på dem heller. Hun blir ekstremt het på andre hunder uansett hvor mange hun omgås, og selve stresset hennes i de settingene får jeg ikke gjort så mye med. Hun har prøvd å løpe med Bajnok, som også liker vilter lek og hui og hei, men hun tar jo 0 hensyn når hun leker. Jeg stopper henne, roper og får avbrutt henne om hun viser tendenser til å begynne, men litt fart igjen og hun kræsjer i dem, biter de i nakkeskinnet osv.

For meg virker det som at hun stenger alt ute på et tidspunkt fordi jaktdriftene hennes er så høye, og selv om jeg tar kontroll over de når hun skal til å gjøre noe dumt, så tar det 5 sekunder og så skjer det samme igjen.

Hun har respekt for hunden vi bor med for de har føket i hverandre noen ganger, og hun må da vite at hun ber om bråk når hun på tur kommer løpende rett i han, allikevel prøver hun seg på det.

Hun tar heller ikke signaler fra andre hunder. Om hunder kjefter på henne fordi hun er for voldelig, så fortsetter hun allikevel, og om de blir passive og trekker seg unna, så fortsetter hun å plage dem.

Tips?

Dette er hvorfor jeg hater frislipp. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben var likedan før. Jeg gjorde det samme som deg, kontrollerte og kontrollerte, tok han inn og avsluttet leken, men nei, han lærte aldri. Det endte med at jeg tok på han godsela og langline, og allierte meg med en kamerat som eide en kroppshard vorsther som også var flink til å si ifra at nok er nok. Kamerat holdt i lina, og hver gang Gubben kokte og begynte med nakketygg eller dundre inn i ribbeina, og vorsther sa ifra, så nappa han godt i lina slik at Gubben mista balansen. Dette gjorde vi tre dager på rad, synes jeg å huske. Han lærte fort å dempe seg i forhold til leking, og lekte deretter fint i en to års tid inntil alt gikk galt. Jeg gjentok dette èn gang når Valpis var rundt 4-5 mndr, og han dundrer aldri i henne, uansett hvor mye de herjer. Litt nakketygg prøver han seg på, men hun tygger tilbake og velter han overende med vekta si, så han gjør det uhyre sjeldent. Jeg ville ALDRI ha gjort dette med en myk hund, men dengang da var det løsningen for at han skulle kunne leke med hunder. Nå leker han kun med Valpis, og der har hun full kontroll. Han avslutter leken som regel før henne, for hun er utrettelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på en måte samme problem. Men problemet arter seg bare i lek med Zorba (som hun kjenner godt). Hun hopper opp og biter og bjeffer og er veldig intens i leken. Zorba er en tålerant fyr som ikke sier ordentlig ifra, kan kan bare gi fra seg noen "framstøtt" av og til. Men vi bryter jo inn når hun er så høyt oppe, og da er hu veldig intens opp oss også, hun begynner og hoppe fram og tilbake og bjeffe på oss. Til hunder hun ikke kjenner er hu forsiktig med etter hvert er hu med på lek, helt normal lek, på langt nære så intenst som på Zorba. Milla er en veldig "sjør" og forsiktig hund så da er vell ikke metoden til tulip noe ide? Jeg vill gjerne også ha tips, har desverre ikke noe tips til deg labbis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og begynne litt fra grunnen. Gå tur sammen med hunder, i bånd da, gjerne rolige individer slik at de ikke girer henne opp unødvendig(ingen hilsing, bare gå sammen). Treff andre hunder, men ingen hilsing eller leking, eks, møt noen i parken, sett dere ned et øyeblikk slik at hundene er sammen, men uten lek eller noen form for fysisk kontakt. De skal bare lære seg og slappe av med en hund i nærheten. Øk vannskelighetsgraden etterhvert(flere hunder på en gang, hunder som er hyper/vilter osv. Når du kommer så langt at du slipper henne med noen igjen pass på å begyn med en hund som er rolig/avballansert og trygg på seg selv(en som ikke gir opp eller går unna) og du må selvfølgelig bare fortsette og avbryte den uønskede adferden.

Kort fortalt tror jeg at det aller beste du kan gjøre er å først lære hunden å slappe av sammen med andre hunder, slik at hun ikke bare forbinder det med lek og herjing også prøve henne løs igjen. Vet ikke hvordan kontakt du har med henne når hun leker og slikt, men hvis hun er i sin egen verden, så ville jeg også trent mye kontakt og innkalling slik at du letter kan ta kontroll og avbryte uønsket adferd og stress.

Lurer på at det ble litt rotete dette men håper det er forståelig uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You and me both, Labbis.... Bridie er jo akkurat likeens. Å knøvle andre hunder er livet! Og nå er det jo gry som får gjennomgå her hele tiden da.

I begynnelsen var Gry redd bridie når hun kom sånn, og slengte seg på rygg tvert. Nå er hun med på leken og selv om det alltid er Gry som havner på rygg nå også, så spretter hu like fort opp igjen og gyver på Bridie. Så nå tåler de hverandre, for å si det sånn. Men nei, ikke alle hunder takler sånn lek.

De første gangene vi slapp Bridie og Sheriff sammen, så ble det krig. HAn ante ikke hva Bridie drev med, og svarte henne med kamp. Men etter noen uker så skjønte han at det var lek, og nå er han med på det. Og han har tyngden til å ta i mot en Bridie i full fres!

De andre hundene som vi omgås ofte vet også hvordan Bridie er nå, og blir med henne på den hardhendte leken. Men i møte med nye hunder, så må jeg hele tiden være klar for å taue henne inn og stoppe henne. Det er som du sier, etter en stund blir hun for het og blokkerer liksom. Da må jeg fysisk gå mellom og stoppe.

MEN, jeg har tenkt for meg selv at dette er BRIDIE. Kan jeg ikke hindre Bridie i å være seg selv. Det er slik hun alltid har lekt, og mest sannsynlig alltid vil leke. Og dermed blir det også den konsekvensen at hun ikke nødvendigvis kan slippes løs med alt og alle. Hunder som ikke kjenner henne osv.

Men samtidig tar hun tegn. Om den andre hunden virkelig demper, snur ryggen til osv, så gir også Bridie seg. Og slik som med Buffy (til Carma her inne), så har Bridie lært at man gjør bare ikke sånn. For Buffy tolererer det IKKE, ferdig med det. De har hatt sine kamper de to, men det siste 1,5 året så har nok Bridie innsett at Buffy bestemmer, sånn er det bare.

Eller, hun later som iallefall, selv om jeg er sikker på hun ler av Buffy etterpå :)

Men ja, har ikke Tia venner som faktisk er med på denne leken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :P Skal tenke litt over hvordan jeg velger å gå frem fremover...

Psykolynx: Tia har venner som er med på leken ja, men det ender som oftest blodig. Ikke fordi de begynner å sloss, men fordi hun skjønner at denne hunden kan man bite og dra i øret og allikevel kan man ha det kult. Hun har laget hull tvers gjennom øret på denne hunden og gitt han flere små bittsår. Jeg føler at det bare forsterker den gærne lekingen hennes :) Det hender også at slike likegærne-venner bare hjelper med å bygge stresset hennes enda høyere, og det skjer likedan med den andre hunden, helt til begge er så hete at lekingen plutselig blir til slossing.

Men i går var vi på Gullfjellet med fire vorstehhunder + Cita, og da hadde hun full respekt for alle. Jeg tror det har noe med at disse hundene bare overser henne, de er jo mye større enn henne og bryr seg ikke om hun kommer kræsjende inn. Alle andre hunder jeg slipper henne med satser hun inn på med en gang og springer med full fart inn i, og enten så blir det slosskamp eller den andre hunden begynner å løpe/gjemme seg, og da er det jo dritgøy...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :P Skal tenke litt over hvordan jeg velger å gå frem fremover...

Psykolynx: Tia har venner som er med på leken ja, men det ender som oftest blodig. Ikke fordi de begynner å sloss, men fordi hun skjønner at denne hunden kan man bite og dra i øret og allikevel kan man ha det kult. Hun har laget hull tvers gjennom øret på denne hunden og gitt han flere små bittsår. Jeg føler at det bare forsterker den gærne lekingen hennes :) Det hender også at slike likegærne-venner bare hjelper med å bygge stresset hennes enda høyere, og det skjer likedan med den andre hunden, helt til begge er så hete at lekingen plutselig blir til slossing.

hmmm, såpass som blod også ja.... Det har det nok utrolig nok ikke blitt under lek på Bridie. Joda, kanskje noen skorper her og der etterhvert, men ikke sånn blod som renner osv.

Men ja, det bygger jo stress, ser jo det, når de holder på. Men samtidig så roer det seg innimellom her da. de tar pauser selv, snuser litt osv, før det er på'n igjen.

Ja, nei jeg vet ikke jeg altså. hmmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem med Ella, bortsett fra at hun ikke tar skikkelig tak i den andre hunden. Det blir mye lyd og "glefsing" i steden. Hun tar overhode ikke hensyn, og overser alle dempende signaler ol. Så om du finner en metode som fungerer, let me know!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia er veldig glad i andre hunder, og ikke minst veldig trygg på de. Hun er godt sosialisert med allslags hunder, men er veldig voldelig i lekingen sin. Hun har havnet i bråk med andre hunder fordi de syns dette blir for mye, men de fleste hundene blir bare redd for henne og trekker seg unna/blir passive, men det virker ikke som at hun forstår dette og fortsetter å herje. Med en gang det blir litt fart i bildet, så virker det som at hun slutter å leke og jaktdriftene setter inn i henne, for hun kan jage hunder og være ekstremt intens. Hun bruker mye biting i lekingen sin og mange hunder liker ikke dette heller.

Før kunne hun gjerne løpe rett inn i Cita og kræskje hardt i henne (for det er kjempekult, juhu), og det har roet seg veldig siden jeg gir henne streng beskjed om hva som er lov og hva som ikke er lov. Allikevel "glemmer" hun seg når hun blir het nok eller hun prøver å gjete på Cita når vi er på tur. Nå ser jeg heldigvis situasjonene så jeg får unngått at hun smeller inn i Cita.

Det har blitt til at jeg aldri slipper henne sammen med andre hunder - og jeg tror ikke det vil bli bedre om hun blir mer stimulert på dem heller. Hun blir ekstremt het på andre hunder uansett hvor mange hun omgås, og selve stresset hennes i de settingene får jeg ikke gjort så mye med. Hun har prøvd å løpe med Bajnok, som også liker vilter lek og hui og hei, men hun tar jo 0 hensyn når hun leker. Jeg stopper henne, roper og får avbrutt henne om hun viser tendenser til å begynne, men litt fart igjen og hun kræsjer i dem, biter de i nakkeskinnet osv.

For meg virker det som at hun stenger alt ute på et tidspunkt fordi jaktdriftene hennes er så høye, og selv om jeg tar kontroll over de når hun skal til å gjøre noe dumt, så tar det 5 sekunder og så skjer det samme igjen.

Hun har respekt for hunden vi bor med for de har føket i hverandre noen ganger, og hun må da vite at hun ber om bråk når hun på tur kommer løpende rett i han, allikevel prøver hun seg på det.

Hun tar heller ikke signaler fra andre hunder. Om hunder kjefter på henne fordi hun er for voldelig, så fortsetter hun allikevel, og om de blir passive og trekker seg unna, så fortsetter hun å plage dem.

Tips?

Dette er hvorfor jeg hater frislipp. :ahappy:

Jeg tror det kan ha god nytte å ha henne i bånd rundt andre hunder en god stund, og ikke slippe henne med andre hunder med mindre hun er i riktig modus. Godbiter og ball hos deg er sikkert også en god ide, for å gi henne en grunn til å gi deg oppmerksomheten og ikke hundene hvis hun er sånn "mååå løpe og leke NÅ! som aussier gjerne er til tider. *ler*

My leker forresten veldig heftig hun også, og hun har skremt mange hunder med væremåten sin.. Men det virker ikke som om hun er like intens som Tia, siden My tar signaler fra dem og faktisk kan jekke seg selv ned når hun ser at hundene ikke liker henne og oppførselen hennes. Jeg tror nok kanskje My kunne blitt mer intens hvis hun hadde fått løpt ofte med hunder som hun "kan" være slik med, av en eller annen grunn.. Kanskje det kan ha noe for seg å finne rolige og litt eldre hunder å slippe henne med? Gjerne store "kjedelige" som overser henne, slik som du beskrev vorstherne?

Det er jo sjeldent My møter hunder hun kan "slå seg helt løs med" lekemessig, det har vært en rottweiler som har gått med på slikt og noen av aussiene vi har hilst på, men ellers blir de fleste hundene sånn "*gisp*" når My kommer halvveis flyvende igjennom lufta for å nappe dem i øret, gå ned i lekestilling, løpe rundt dem 3 ganger og hoppe over ryggen på dem - alt gjennomført iløped av to-tre sekunder :ahappy: Jeg tror kanskje hun har måttet tilpasse seg andre hunder under tvang pga det. Emma har kanskje lært henne en ting eller tre også, siden Emma er en veldig bestemt liten hund :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de fleste aussiefolk har voldelige hunder :ahappy: Men ja, Tia har et litt større problem. Men det værste er at det virker som at hun liker å havne i slosskamp... Hun kan havne i slosskamp fordi hun er for brå og den andre hunden klikker, og etterpå prøver hun det samme igjen. Evt forstår hun ikke hva hun gjør galt.

Vi trener alltid mye kontakt og hun er alltid i bånd i nærheten av andre hunder, og nå får hun sjeldent leke, men de få gangene hun får lov så er hun relativt rolig før hun blir sluppet. Men hun har alltid slitt med et enormt stressnivå i nærheten av andre hunder og vi har trent på det utrolig mye uten å komme noen vei. Hun konsentrerer på meg ja, men det fjerner ikke stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :ahappy: Har det samme problemet med min hund også. I tillegg er han jo en "sånnen kamphund :ahappy:" . Vi har få hundevenner for å si det sånn. Han er litt FOR trygg på seg selv i forhold til andre hunder, uansett kjønn, alle behandles likt, så om det kommer opp noen løsninger her inne, hadde det vært supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...