Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er for voldelig i lekingen sin


Benedicte

Recommended Posts

Tia er veldig glad i andre hunder, og ikke minst veldig trygg på de. Hun er godt sosialisert med allslags hunder, men er veldig voldelig i lekingen sin. Hun har havnet i bråk med andre hunder fordi de syns dette blir for mye, men de fleste hundene blir bare redd for henne og trekker seg unna/blir passive, men det virker ikke som at hun forstår dette og fortsetter å herje. Med en gang det blir litt fart i bildet, så virker det som at hun slutter å leke og jaktdriftene setter inn i henne, for hun kan jage hunder og være ekstremt intens. Hun bruker mye biting i lekingen sin og mange hunder liker ikke dette heller.

Før kunne hun gjerne løpe rett inn i Cita og kræskje hardt i henne (for det er kjempekult, juhu), og det har roet seg veldig siden jeg gir henne streng beskjed om hva som er lov og hva som ikke er lov. Allikevel "glemmer" hun seg når hun blir het nok eller hun prøver å gjete på Cita når vi er på tur. Nå ser jeg heldigvis situasjonene så jeg får unngått at hun smeller inn i Cita.

Det har blitt til at jeg aldri slipper henne sammen med andre hunder - og jeg tror ikke det vil bli bedre om hun blir mer stimulert på dem heller. Hun blir ekstremt het på andre hunder uansett hvor mange hun omgås, og selve stresset hennes i de settingene får jeg ikke gjort så mye med. Hun har prøvd å løpe med Bajnok, som også liker vilter lek og hui og hei, men hun tar jo 0 hensyn når hun leker. Jeg stopper henne, roper og får avbrutt henne om hun viser tendenser til å begynne, men litt fart igjen og hun kræsjer i dem, biter de i nakkeskinnet osv.

For meg virker det som at hun stenger alt ute på et tidspunkt fordi jaktdriftene hennes er så høye, og selv om jeg tar kontroll over de når hun skal til å gjøre noe dumt, så tar det 5 sekunder og så skjer det samme igjen.

Hun har respekt for hunden vi bor med for de har føket i hverandre noen ganger, og hun må da vite at hun ber om bråk når hun på tur kommer løpende rett i han, allikevel prøver hun seg på det.

Hun tar heller ikke signaler fra andre hunder. Om hunder kjefter på henne fordi hun er for voldelig, så fortsetter hun allikevel, og om de blir passive og trekker seg unna, så fortsetter hun å plage dem.

Tips?

Dette er hvorfor jeg hater frislipp. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben var likedan før. Jeg gjorde det samme som deg, kontrollerte og kontrollerte, tok han inn og avsluttet leken, men nei, han lærte aldri. Det endte med at jeg tok på han godsela og langline, og allierte meg med en kamerat som eide en kroppshard vorsther som også var flink til å si ifra at nok er nok. Kamerat holdt i lina, og hver gang Gubben kokte og begynte med nakketygg eller dundre inn i ribbeina, og vorsther sa ifra, så nappa han godt i lina slik at Gubben mista balansen. Dette gjorde vi tre dager på rad, synes jeg å huske. Han lærte fort å dempe seg i forhold til leking, og lekte deretter fint i en to års tid inntil alt gikk galt. Jeg gjentok dette èn gang når Valpis var rundt 4-5 mndr, og han dundrer aldri i henne, uansett hvor mye de herjer. Litt nakketygg prøver han seg på, men hun tygger tilbake og velter han overende med vekta si, så han gjør det uhyre sjeldent. Jeg ville ALDRI ha gjort dette med en myk hund, men dengang da var det løsningen for at han skulle kunne leke med hunder. Nå leker han kun med Valpis, og der har hun full kontroll. Han avslutter leken som regel før henne, for hun er utrettelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på en måte samme problem. Men problemet arter seg bare i lek med Zorba (som hun kjenner godt). Hun hopper opp og biter og bjeffer og er veldig intens i leken. Zorba er en tålerant fyr som ikke sier ordentlig ifra, kan kan bare gi fra seg noen "framstøtt" av og til. Men vi bryter jo inn når hun er så høyt oppe, og da er hu veldig intens opp oss også, hun begynner og hoppe fram og tilbake og bjeffe på oss. Til hunder hun ikke kjenner er hu forsiktig med etter hvert er hu med på lek, helt normal lek, på langt nære så intenst som på Zorba. Milla er en veldig "sjør" og forsiktig hund så da er vell ikke metoden til tulip noe ide? Jeg vill gjerne også ha tips, har desverre ikke noe tips til deg labbis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og begynne litt fra grunnen. Gå tur sammen med hunder, i bånd da, gjerne rolige individer slik at de ikke girer henne opp unødvendig(ingen hilsing, bare gå sammen). Treff andre hunder, men ingen hilsing eller leking, eks, møt noen i parken, sett dere ned et øyeblikk slik at hundene er sammen, men uten lek eller noen form for fysisk kontakt. De skal bare lære seg og slappe av med en hund i nærheten. Øk vannskelighetsgraden etterhvert(flere hunder på en gang, hunder som er hyper/vilter osv. Når du kommer så langt at du slipper henne med noen igjen pass på å begyn med en hund som er rolig/avballansert og trygg på seg selv(en som ikke gir opp eller går unna) og du må selvfølgelig bare fortsette og avbryte den uønskede adferden.

Kort fortalt tror jeg at det aller beste du kan gjøre er å først lære hunden å slappe av sammen med andre hunder, slik at hun ikke bare forbinder det med lek og herjing også prøve henne løs igjen. Vet ikke hvordan kontakt du har med henne når hun leker og slikt, men hvis hun er i sin egen verden, så ville jeg også trent mye kontakt og innkalling slik at du letter kan ta kontroll og avbryte uønsket adferd og stress.

Lurer på at det ble litt rotete dette men håper det er forståelig uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You and me both, Labbis.... Bridie er jo akkurat likeens. Å knøvle andre hunder er livet! Og nå er det jo gry som får gjennomgå her hele tiden da.

I begynnelsen var Gry redd bridie når hun kom sånn, og slengte seg på rygg tvert. Nå er hun med på leken og selv om det alltid er Gry som havner på rygg nå også, så spretter hu like fort opp igjen og gyver på Bridie. Så nå tåler de hverandre, for å si det sånn. Men nei, ikke alle hunder takler sånn lek.

De første gangene vi slapp Bridie og Sheriff sammen, så ble det krig. HAn ante ikke hva Bridie drev med, og svarte henne med kamp. Men etter noen uker så skjønte han at det var lek, og nå er han med på det. Og han har tyngden til å ta i mot en Bridie i full fres!

De andre hundene som vi omgås ofte vet også hvordan Bridie er nå, og blir med henne på den hardhendte leken. Men i møte med nye hunder, så må jeg hele tiden være klar for å taue henne inn og stoppe henne. Det er som du sier, etter en stund blir hun for het og blokkerer liksom. Da må jeg fysisk gå mellom og stoppe.

MEN, jeg har tenkt for meg selv at dette er BRIDIE. Kan jeg ikke hindre Bridie i å være seg selv. Det er slik hun alltid har lekt, og mest sannsynlig alltid vil leke. Og dermed blir det også den konsekvensen at hun ikke nødvendigvis kan slippes løs med alt og alle. Hunder som ikke kjenner henne osv.

Men samtidig tar hun tegn. Om den andre hunden virkelig demper, snur ryggen til osv, så gir også Bridie seg. Og slik som med Buffy (til Carma her inne), så har Bridie lært at man gjør bare ikke sånn. For Buffy tolererer det IKKE, ferdig med det. De har hatt sine kamper de to, men det siste 1,5 året så har nok Bridie innsett at Buffy bestemmer, sånn er det bare.

Eller, hun later som iallefall, selv om jeg er sikker på hun ler av Buffy etterpå :)

Men ja, har ikke Tia venner som faktisk er med på denne leken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :P Skal tenke litt over hvordan jeg velger å gå frem fremover...

Psykolynx: Tia har venner som er med på leken ja, men det ender som oftest blodig. Ikke fordi de begynner å sloss, men fordi hun skjønner at denne hunden kan man bite og dra i øret og allikevel kan man ha det kult. Hun har laget hull tvers gjennom øret på denne hunden og gitt han flere små bittsår. Jeg føler at det bare forsterker den gærne lekingen hennes :) Det hender også at slike likegærne-venner bare hjelper med å bygge stresset hennes enda høyere, og det skjer likedan med den andre hunden, helt til begge er så hete at lekingen plutselig blir til slossing.

Men i går var vi på Gullfjellet med fire vorstehhunder + Cita, og da hadde hun full respekt for alle. Jeg tror det har noe med at disse hundene bare overser henne, de er jo mye større enn henne og bryr seg ikke om hun kommer kræsjende inn. Alle andre hunder jeg slipper henne med satser hun inn på med en gang og springer med full fart inn i, og enten så blir det slosskamp eller den andre hunden begynner å løpe/gjemme seg, og da er det jo dritgøy...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :P Skal tenke litt over hvordan jeg velger å gå frem fremover...

Psykolynx: Tia har venner som er med på leken ja, men det ender som oftest blodig. Ikke fordi de begynner å sloss, men fordi hun skjønner at denne hunden kan man bite og dra i øret og allikevel kan man ha det kult. Hun har laget hull tvers gjennom øret på denne hunden og gitt han flere små bittsår. Jeg føler at det bare forsterker den gærne lekingen hennes :) Det hender også at slike likegærne-venner bare hjelper med å bygge stresset hennes enda høyere, og det skjer likedan med den andre hunden, helt til begge er så hete at lekingen plutselig blir til slossing.

hmmm, såpass som blod også ja.... Det har det nok utrolig nok ikke blitt under lek på Bridie. Joda, kanskje noen skorper her og der etterhvert, men ikke sånn blod som renner osv.

Men ja, det bygger jo stress, ser jo det, når de holder på. Men samtidig så roer det seg innimellom her da. de tar pauser selv, snuser litt osv, før det er på'n igjen.

Ja, nei jeg vet ikke jeg altså. hmmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem med Ella, bortsett fra at hun ikke tar skikkelig tak i den andre hunden. Det blir mye lyd og "glefsing" i steden. Hun tar overhode ikke hensyn, og overser alle dempende signaler ol. Så om du finner en metode som fungerer, let me know!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia er veldig glad i andre hunder, og ikke minst veldig trygg på de. Hun er godt sosialisert med allslags hunder, men er veldig voldelig i lekingen sin. Hun har havnet i bråk med andre hunder fordi de syns dette blir for mye, men de fleste hundene blir bare redd for henne og trekker seg unna/blir passive, men det virker ikke som at hun forstår dette og fortsetter å herje. Med en gang det blir litt fart i bildet, så virker det som at hun slutter å leke og jaktdriftene setter inn i henne, for hun kan jage hunder og være ekstremt intens. Hun bruker mye biting i lekingen sin og mange hunder liker ikke dette heller.

Før kunne hun gjerne løpe rett inn i Cita og kræskje hardt i henne (for det er kjempekult, juhu), og det har roet seg veldig siden jeg gir henne streng beskjed om hva som er lov og hva som ikke er lov. Allikevel "glemmer" hun seg når hun blir het nok eller hun prøver å gjete på Cita når vi er på tur. Nå ser jeg heldigvis situasjonene så jeg får unngått at hun smeller inn i Cita.

Det har blitt til at jeg aldri slipper henne sammen med andre hunder - og jeg tror ikke det vil bli bedre om hun blir mer stimulert på dem heller. Hun blir ekstremt het på andre hunder uansett hvor mange hun omgås, og selve stresset hennes i de settingene får jeg ikke gjort så mye med. Hun har prøvd å løpe med Bajnok, som også liker vilter lek og hui og hei, men hun tar jo 0 hensyn når hun leker. Jeg stopper henne, roper og får avbrutt henne om hun viser tendenser til å begynne, men litt fart igjen og hun kræsjer i dem, biter de i nakkeskinnet osv.

For meg virker det som at hun stenger alt ute på et tidspunkt fordi jaktdriftene hennes er så høye, og selv om jeg tar kontroll over de når hun skal til å gjøre noe dumt, så tar det 5 sekunder og så skjer det samme igjen.

Hun har respekt for hunden vi bor med for de har føket i hverandre noen ganger, og hun må da vite at hun ber om bråk når hun på tur kommer løpende rett i han, allikevel prøver hun seg på det.

Hun tar heller ikke signaler fra andre hunder. Om hunder kjefter på henne fordi hun er for voldelig, så fortsetter hun allikevel, og om de blir passive og trekker seg unna, så fortsetter hun å plage dem.

Tips?

Dette er hvorfor jeg hater frislipp. :ahappy:

Jeg tror det kan ha god nytte å ha henne i bånd rundt andre hunder en god stund, og ikke slippe henne med andre hunder med mindre hun er i riktig modus. Godbiter og ball hos deg er sikkert også en god ide, for å gi henne en grunn til å gi deg oppmerksomheten og ikke hundene hvis hun er sånn "mååå løpe og leke NÅ! som aussier gjerne er til tider. *ler*

My leker forresten veldig heftig hun også, og hun har skremt mange hunder med væremåten sin.. Men det virker ikke som om hun er like intens som Tia, siden My tar signaler fra dem og faktisk kan jekke seg selv ned når hun ser at hundene ikke liker henne og oppførselen hennes. Jeg tror nok kanskje My kunne blitt mer intens hvis hun hadde fått løpt ofte med hunder som hun "kan" være slik med, av en eller annen grunn.. Kanskje det kan ha noe for seg å finne rolige og litt eldre hunder å slippe henne med? Gjerne store "kjedelige" som overser henne, slik som du beskrev vorstherne?

Det er jo sjeldent My møter hunder hun kan "slå seg helt løs med" lekemessig, det har vært en rottweiler som har gått med på slikt og noen av aussiene vi har hilst på, men ellers blir de fleste hundene sånn "*gisp*" når My kommer halvveis flyvende igjennom lufta for å nappe dem i øret, gå ned i lekestilling, løpe rundt dem 3 ganger og hoppe over ryggen på dem - alt gjennomført iløped av to-tre sekunder :ahappy: Jeg tror kanskje hun har måttet tilpasse seg andre hunder under tvang pga det. Emma har kanskje lært henne en ting eller tre også, siden Emma er en veldig bestemt liten hund :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de fleste aussiefolk har voldelige hunder :ahappy: Men ja, Tia har et litt større problem. Men det værste er at det virker som at hun liker å havne i slosskamp... Hun kan havne i slosskamp fordi hun er for brå og den andre hunden klikker, og etterpå prøver hun det samme igjen. Evt forstår hun ikke hva hun gjør galt.

Vi trener alltid mye kontakt og hun er alltid i bånd i nærheten av andre hunder, og nå får hun sjeldent leke, men de få gangene hun får lov så er hun relativt rolig før hun blir sluppet. Men hun har alltid slitt med et enormt stressnivå i nærheten av andre hunder og vi har trent på det utrolig mye uten å komme noen vei. Hun konsentrerer på meg ja, men det fjerner ikke stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :ahappy: Har det samme problemet med min hund også. I tillegg er han jo en "sånnen kamphund :ahappy:" . Vi har få hundevenner for å si det sånn. Han er litt FOR trygg på seg selv i forhold til andre hunder, uansett kjønn, alle behandles likt, så om det kommer opp noen løsninger her inne, hadde det vært supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...