Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpefôr, Er det str på kulene eller rasen som teller?


Synnikken

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo nå valp igjen, hun går på Royal Canine valpefôr. Sånn ellers så har jeg jo Boris også, 2 år gammel hannhund. Han er mops han også.

Boris er litt tynn av seg, han får sitt fôr til regelmessige tider og dette blir tatt vekk etter 10min.

Men nå som jeg har valp i hus så ser jeg at han liker VELDIG godt dette valpefôret. Men jeg liker ikke det helt at bitene er så små, han tygger liksom ikke. Noe jeg ikke liker i det heletatt. Jeg vil jo at han skal bruke tennene sine.

Så jeg lurer på, kan jeg kjøpe valpefôr for ett hakk str rase slik at kulene blir større? eller blir dette feil næringsmessig og kan påvirke han negativt?

En mops er ikke ferdig utviklet før 3 års alderen.

Skrevet

Du kjenner jo Lillemor så du vet at hun er liten (til tider for tynn), men jeg ga henne valpefor litt for lenge etter hun hadde fått valpene og da ble hun fort en liten bolle,hehe.. Så pass på at Boris ikke legger på seg for mye :lol:

Er ikke sikker på dette med om valpefor dekker næringsbehovet til en voksen hund så det kan være spennende å lese om hvis noen har noe kunnskap her :)

Skrevet

Jeg fikk beskjed om at det bare var str på kulene som utgjorde forskjellen i sekkene til liten, mellomstor eller stor hund(valpefor). Mer om det passer ernæringsmessig til eldre hund, vet jeg ikke. :lol:

Skrevet

Royal Canin har næringstabeller liggende ute på nettsidene sine. Det er forskjeller på Junior Mini og Junior Medium foret i følge dem. Såpass mange at jeg ikke gidder ramse opp. Sammenlign også vitamin og mineralinnhold mot den voksenversjonen han til vanlig får. Det er visse forskjeller på valp og voksen der.

Hvor mye dette har å si i praksis vet jeg lite om, men det er da altså ikke riktig at det bare er størrelsen på kulene som skiller de to juniorforene.

Skrevet

Jeg tror vi er ALT for hysteriske når det gjelder dette. Hunder lever opp på matrester og brødskalker andre steder, mens vi uroer oss for om hunden får noen feil og mangler hvis den ikke går på sitt rasespesifikke fôr..

Mange, mange fôrprodusenter har bare ett fôr for valp, et for unghund, osv. Det fungerer jo helt utmerket enten man har en chi, collie eller irsk ulvehund.

Jeg tror ikke det minste på at en hund får problemer om den spiser fôret for gule labradorer, kontra det for sorte schäfere, bulldog'er eller til og med miniatyrfôret "beauty". Jeg varierer mellom fôret til middels og store hunder uten å stusse på det engang, de har også til tider fått noen av disse rasefrene (îkke for sin egen rase, da..).

Selvsagt er vitenskapen ikke SÅ akkurat at man kan produsere fôr som er så spesifikt. Men det ser skikkelig kult ut, da...

Susanne

Skrevet

Det som er viktig er jo at valpen får et valpefór som vil gi den det nødvendige for å vokse. Den voksne kan nok alltids spise det foret, men vil nok legge lettere på seg.

Selv ga jeg min hund valpefor for medium store hunder, selvom hun er en mini. Det fungerte helt fint, og hun fikk knasket mer på knottene.

Nå fórer jeg derimot på V&H og der er finnes det kun et valpefor! :lol:

Skrevet

Jeg foret en av hundene mine på giant selv om han egentlig skulle hatt maxi, nettopp fordi han var fryktelig glupsk. Det varierer i mengde fett blant annet i de forskjellige, men om det nødvendigvis har noe og si tror jeg ikke. Tror det er værre og sette en stor hund på mini da den nok trenger mere fett o.l. for å vokse 'rett'. Det er nok endel vitaminer og mineraler som blir i overflod hos en hund som ikke vokser så mye/ikke vokser lengre så jeg ville evt blandet litt med hans vanlige for i en periode bare så han legger på seg litt. For mye vitaminer og mineraler kan være like skadelig som forlite.

Skrevet

Min 2 år og 3 mnd gamle hun fikk valpefor til han var ca 4 mnd gammel.

Etter dette gikk vi over på vanlig Pro Plan Adult (og en periode med Hills et eller annet for sart mage etter en operasjon)

For snart et år siden (midt i januar er det et år) fant jeg ut at tørrfor var bare å glemme fordi han rett og slett ikke la på seg..

Så jeg begynte å bruke Vom og Hundemat nr 25 i tillegg..

I sommer fant jeg ut at bare nr 25 ikke holdt for å holde vekta og bygge muskulatur.

Så jeg begynte å gi litt Sprint i tillegg.

Ved sist bestilling fikk jeg Valpefor og 25 (de hadde ikke sprint tilgjengelig), og nå er det 50/50 valp og nr 25.

Her funger det optimalt, og jeg tror den forskjellen på valpefor og vanlig er kraftig overvurdert..

Studer gjerne innholdet i de forskjellige variantene, og du vil se at det er ytterst liten forskjell på de.. Det er nok mest snakk om å tjene mer penger..

Og på eksempelvis Vom og Hundemat er det ganske liten forskjell på valp og sprint..

PS: Her er det en hund på ca 17kg, han får mellom 1 og 1,5kg mat om dagen.

Skrevet

Spørsmålet er vel om hun kan gi den voksne hunden valpefor. Jeg ville vel kanskje heller prøvd et forbytte med voksenfor og sett om det er et annet for han liker bedre, kanskje v&h. Evt prøvd et annet for med høyere fettinnhold. Valpefor skal jo i utgangspunktet være sammensatt for hunder i vekst.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...