Gå til innhold
Hundesonen.no

Marvin og Dany


Recommended Posts

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

OT, men merk shibaen som bare driver med sitt! Hahahaha - shibahumor

Noe må de vel holde fast i?

Ikke det helt supre BIS-bildet, men tror både hund, eier og fotograf var litt slitne BIR og BIM: Stort grattis til fineste Marvin!

Posted Images

Skrevet

:lama:


Nå ligger de å leker med hver sin sokk. Dany skravler med den og rister den, Marvin sutter på den og koser seg med den :ahappy:

Skrevet

JeanetteH tok noen bilder fra romjulsutstillingen :)

post-4287-0-69247300-1357066845_thumb.jp

Vi løper venstresvinger

post-4287-0-83589000-1357066980_thumb.jp

Fineste jenta det! Helt objektivt :P

post-4287-0-74523700-1357066991_thumb.jp

Var det sånn du mente?

post-4287-0-75142700-1357067022_thumb.jp

Er jeg søt nå?

Skrevet
De er bare så fiiiiiiiine sammen :wub:

Det er veldig fint å se dem leke sammen. Jeg er glad de er så begeistret for hverandre som de er :)

Skrevet

Yo, my name is Dany!

post-4287-0-09830100-1357507082_thumb.jp

Dany the Danger Mouse

post-4287-0-12707200-1357507240_thumb.jp

Hansker opp med aussier og det som er!

post-4287-0-12470600-1357507389_thumb.jp

Men Arla er en hardere nøtt..

post-4287-0-68108100-1357507531_thumb.jp

Bella slipper ikke unna!

post-4287-0-50632100-1357507765_thumb.jp

Og vi holder selvsagt kontroll på...drage-aussier?

post-4287-0-19490700-1357507942_thumb.jp

Skrevet

Shit, se hva jeg fant! En pygmè!

post-4287-0-80014100-1357508876_thumb.jp

Rope du mamsen? Jeg kommer alltid, vet du!

post-4287-0-13578100-1357508895_thumb.jp

Best å stikke når man har lagt igjen pøbelstreker hos de større pelsene!

post-4287-0-94156500-1357509150_thumb.jp

  • 5 weeks later...
Skrevet

I stillheten, i det hvite, i akkurat nå.

Det slår meg plutselig hvor vakkert alt er. Jeg må stoppe og la det velte innover meg. Ikke en lyd. Teppet isolerer så godt at lyden fra liv dempes. Snøkrystallene har nettopp dalt ned og kledd landskapet i hvitt. Stien er borte, og passasjen er trangere når greinene lener seg utover med det tunge, hvite teppet på. Det er akkurat passe kaldt, og jeg er akkurat passe påkledd. Snøkrystallene ligger oppå hverandre og danner store, tykke greiner. Man ser faktisk tvers igjennom dem også, fordi snøen ligger så lett.

Jeg hører pusten min. Når verden står stille, høres hjerteslagene. Og pusten. Når det er kaldt, kjenner man varmen sin så godt. Blodpumpa er godt i gang og brer en varm følelse ut i alle kroppsdeler. Kaldt, men ikke kaldt. Jeg lever. Liv blir så synlig når alt annet står stille. Tid finnes ikke. Ingen ting er noen ting. Vi bare eksisterer, vi bare er. Og det var da det slår meg, hvor vakkert alt er. Hvor fredlig verden kan være.

Silkepelsen bærer tungt, men han ser ikke ut til å bry seg om det. Han synes også verden er ganske så fantastisk. I dag, som alle andre dager. Det er forskjellen. Alle andre dager. Stillhet. Fred. Hvitt.
Alle andre dager er ikke sånn. Vi er heldige, vi har gått inn i en portal. I skapet til Narnia.
Mens silkepelsen har en egenskap å beundre. Han opplever verden som vakker hver eneste dag. For han vet ikke om noen annet enn det han ser der og da. Det han opplever, der og da. Og da er det det man har.

Det hvite teppet er tungt. Jeg går tvers i gjennom, men gammasjene sørger for at jeg fortsatt er tørr. Den som la teppet har gjort en god jobb, for ingen har rukket å gå opp veien for oss. Det er rett og slett for mye på for kort tid. Bortsett fra en hest. Den har skrittet. Nytt stillheten, det hvite, alt det som ikke er. Men som allikevel er der, rett foran oss. Inni oss. Den har også gått igjennom portalen, til en hvitkledd verden der isdronningen ikke finnes. Der ondskap aldri har satt sine ben.

Trær har veltet, vi kommer oss over og under. Musevisa er lykkelig. Hun har ikke silkepels, men hun trenger ikke det. Hun er brun og synes godt i den hvite verden. Men kontrastene blir for store til at et menneskeøye kan se detaljene. Hun er oppglødd over at verden kan forandre seg slik. Kan det være virkelig? Den slukker tørsten også.

Musevisa løper mellom trærne, fram og tilbake. Stopper. Lytter. Ser. Løper. Hun sørger alltid for å være i nærheten, og hun venter på meg hvis jeg faller eller sklir. Hun tilbyr meg selen sin så jeg kan komme meg opp igjen. Hun venter til jeg er trygt nede i de bratteste bakkene hvor jeg nesten ikke klarer å gå på all isen. Så setter hun av gårde i sin egen lykkerus. I ingen ting.

Der oppe er det en blanding av farger. Turkis rett før lysstrålene titter opp over verdens ende og lager det orangerødt. Før resten dekkes av mørkeblått. Det er mørkt og det er lyst. Det er kontraster, og det er bare ingen ting. Hvordan kan vi bli, må vi følge på videre? Kan det ikke for alltid være akkurat nå? I alt det hvite?

Jeg setter foten foran, og den andre foran der igjen. De går av seg selv, jeg gjør ingen ting. De bare går. På teppet. Silkepelsen og Musevisa gjør det samme. Vi bare går, sammen. I ingen ting, for å finne veien til skapet.
Eller kanskje ikke.

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Deepeyes Dream of Spring lll "Dany" fyller 1 år i dag! Hun gratulerer alle kullsøsken med dagen også, og gleder seg til samlingen til høsten. Tiden flyr og valpen har blitt en ung dame... Dany er rock'n roll-jenta, hun som hiver seg ut i ting og sjekker hvordan det går etterpå, elsker alt og alle i denne verden. Det er aldri kjedelig med dette ekornet, hun får deg til å le og hun sjarmerer deg med sine tilgjort uskyldige, kulerunde øyne og ørene bakover når hun vil ha kos. "Duuu... atte...kan vi kose?" Dany er kruttet på lydighetsbanen og trekkoksen på tur. Livet er en eneste stor fest og jeg er så glad for at hun er min <3

Dany er klar for det nye året, men ved siden av alt dette er det godt å ligge inntill bestevennen sin også

post-4287-0-69800500-1362032637_thumb.jp

Skrevet
Hipp hipp hurra for Dany! :D

Gratulerer Dany! :D Tenk at det har gått et år allerede. Håper du får en finfin dag!

Hipp hurra for lille Mus! :wub:

Tusen takk folkens! Det er tøft å bli 1 år altså.

Hilsen Danger Mouse :punk:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi har vært på NKK Kristiansand i dag, for en tur!

Først og fremst har Dany vært en drøm i hele dag. Hopp og sprett har det selvfølgelig vært, det er sånn det skal være. Men hun har vært veldig på nett hele tiden, og vi jobbet veldig bra sammen. Hun har vært kjempetolmodig og vi har kost oss sammen i dag. Jeg stekte en kyllingfillet til dem som godbiter i ringen i dag, og det slo an ikke overraskende :P

Dagens innsats resulterte i BIM og Cert på Dany!! :icon_clapping::banana:

Det var ekstra moro at hannhunden som ble BIR var ei jeg har blitt kjent med på trening i Drammen. (Eieren ihvertfall)

Etter å ha løpt ut av ringen og nærmest hivd Dany inn i buret, løp jeg til neste ring der Sandra stod klar med Marvin. Rett inn og BIR med Cacib :D

Så klarte jeg kunststykket å glemme bilnøkkelen inni bilen så Falken måtte komme å dirke opp døra. Bra jobba Marianne! :fish:

post-4287-0-63948000-1363547057_thumb.jp

post-4287-0-40265900-1363547147_thumb.jp

post-4287-0-01547900-1363547444_thumb.jp

post-4287-0-85350400-1363547712_thumb.jp

post-4287-0-66506200-1363547759_thumb.jp

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...