Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker savnet!


SFX

Recommended Posts

Jeg har fått en trist SMS om en kooikerhund som er savnet - eier og venninne gikk tur rundt Sognsvann (i Oslo), hunden forsvant og er ikke å finne etter to og en halv times leting.

Det er en hannhund som lyder navnet Taxi, han er åtte måneder gammel, rød/hvit. Han har på seg en sort webmastersele.

Han er chipmerket, og meldt savnet til Viking.

Om noen ser ham, vær så snill å ringe eier på 93088613.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Så fært! Jeg håper de finner Taxi igjen, men nå er det jo mørkt også og det gjør jo ikke saken lettere :blink:

Er ikke i nærheten av Sognsvann, men krysser alt jeg har for at de finner han i godt behold. Er det hunden til Irene?

Edit: er vel ikke så fryktelig mange Kooikere ved det navnet, så regner med det er det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fært! Jeg håper de finner Taxi igjen, men nå er det jo mørkt også og det gjør jo ikke saken lettere :blink:

Er ikke i nærheten av Sognsvann, men krysser alt jeg har for at de finner henen i godt behold. Er det hunden til Irene?

Edit: er vel ikke så fryktelig mange Kooikere ved det navnet, så regner med det er det..

Jeg vet ikke hvem eieren er, jeg fikk melding fra venninnen som gikk tur med Taxi og eier. De leter enda, og det er vel snart fire timer siden Taxi ble borte. Vanskelig å se noe i mørket, og det er jo store områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig lei for å spørre om dette, jeg tør ikke helt tenke tanken engang, men hvordan er isen på Sognsvannet nå? Er jo kun siste to dagene det har vært frost å snakke om, og det er jo os flere steder på det vannet.

Det er nå rundt -10 grader om natta her, så han bør nok finnes fort skal det gå bra, om han fremdeles er ute i skogen.

Håper virkelig han finnes i god behold! Det må være forferdelig å miste hunden sin slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig lei for å spørre om dette, jeg tør ikke helt tenke tanken engang, men hvordan er isen på Sognsvannet nå? Er jo kun siste to dagene det har vært frost å snakke om, og det er jo os flere steder på det vannet.

Det er nå rundt -10 grader om natta her, så han bør nok finnes fort skal det gå bra, om han fremdeles er ute i skogen.

Håper virkelig han finnes i god behold! Det må være forferdelig å miste hunden sin slik.

Isen er variabel - flere skigåere er observert på isen, men isen er også ustabil/tynn enkelte steder.

Så tenker vi ikke mer på det... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Irene sin ja (jeg som skriver nå).

Han er fortsatt dypt savnet etter fem timers leting... :-( Letingen fortsetter straks og skal henge opp lapper. Har snakket med utallige mennesker rundt Sogsvann, og mange er engasjerte i letingen.

Forøvrig gikk det mennesker på ski over isen, så den tanken tør jeg ikke tenke engang.

Takker for all hjelp.

Se bilde av han på: http://irenen.com

post-2287-12609805101725.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei så fælt, og bare valpen jo :blink:!

Jeg bruker alltid reflekshalsbånd nå, samt en liten lykt i halsbåndet som er på når han løper løs. Man får kjøpt slike små lykter på chlas olson bla.

Ps. dette er selvfølgelig ikke ment som kritikk til de som har mistet hunden sin, men bare som et tips til andre som går løs med hunden sin nå i de mørke tider.

Håper inderlig hunden kommer til rette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så ekkelt! Håper virkelig han dukker opp i godt behold, og snart! Webmasterselene har vel litt refleks, men de er ganske smale så er vel litt lett å overse en hund med sånn sele selv om man har lys...

Tror dessverre ikke jeg kjenner noen som kan tenkes å være i det området så jeg kan dessverre ikke være særlig til hjelp. Men krysser alle fingre her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så fælt. Er han fortsatt borte? Jeg bor like ved, burde jo nesten ha tatt meg en tur for å hjelpe til med letingen... Skal se om jeg får det til når jeg har spist. Håper han kommer til rette i god behold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Irene sin ja (jeg som skriver nå).

Han er fortsatt dypt savnet etter fem timers leting... :-( Letingen fortsetter straks og skal henge opp lapper. Har snakket med utallige mennesker rundt Sogsvann, og mange er engasjerte i letingen.

Forøvrig gikk det mennesker på ski over isen, så den tanken tør jeg ikke tenke engang.

Takker for all hjelp.

Se bilde av han på: http://irenen.com

Håper dere finner han snart! Det var ikke moro å lete i timesvis uten resultat, håper dere har mer hell utover kvelden... Hold meg oppdatert! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, dumt jeg ikke så den her tidligere. Var i omerådet i stad og har ei tispe som er i skikkerlig løpetid nå som kanskje kunne vært til hjelp i leteaksjon.

Krysser fingrene for dere. Forhåpentligvis flere ute på kvelden nå som været er bedre enn forrige uke. Også er det heldigvis ikke - 15-20 grader.

Når folk går over isen tror jeg en kooiker skal klare seg veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er fortsatt sporløst forsvunnet...

Utrolig mange kjente og ukjente er med på letingen, og jeg setter utrolig stor pris på det fra alle sammen.

Nå er drosjeselskaper, radiostasjoner og selvsagt politiet og viking meldt fra til. Har også hengt opp en god del lapper i området.

Jeg håper virkelig at han er inne hos noen hvor det er varmt og trygt, men jeg kan ikke bare legge meg før jeg hører noe fra noen. Sitter bare her og gråter og legger ut annonser hvor det kan legges ut annonser etter 10 timers leting ute.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... :blink:

post-2287-1261000544331.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå er det selvfølgelig trist at hunden din er borte og det er vanskelig å ikke vite hvordan han har det. Heldigvis så er hunder svært hardføre og tåler ganske mye. Jeg hadde en kh Vorsteh i familien som forsvant da det var rundt -20 grader på vinteren, han kom til rette igjen etter 8 døgn, sulten, tynn og sliten, men i live og frisk. Så ikke gi opp håpet riktig enda, gå ut og let etter han og legg igjen noe med lukten av deg, jakke el, og sjekk etter spor der stadig.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...