Gå til innhold
Hundesonen.no

TPLO Korsbåndskade


roxy2296
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg vet ærlig talt ikke selv. Ingen av mine hunder er blitt operert etter verken TTA eller TPLO. Men jeg søkte litt på nett og fant et par linker. I den første linken her står blant annet dette: TTA provides a

better long-term prognosis than lateral suture for larger dogs and has potentially less complications than TPLO.

http://www.alleghenyvet.com/TTA_QA.pdf

http://ttasurgery.com/ Her sto det mye interessant. Virker som om TTA gir kortere rehabilitering og at det også er et mindre operativt inngrep enn TPLO.

Men selvsagt fordrer det at man har en veterinær som er dyktig uansett metode.

Her er en dansk side som forklarer metodene godt: http://www.aarhusdyrehospital.dk/Default.aspx?ID=54

Da jeg jobbet ved ODK foretrakk man der TPLO metoden framfor TTA metoden, men jeg vet ikke hvorfor.. Jeg har aldri hørt om noe annet enn TTA og TPLO, så jeg antar at "gamlemetoden" er for meg helt ukjent. Har man noen benevnelse på denne operasjonsmetoden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært med på at korsbånd med "tråd" har gått opp igjen, men som regel så har det ordnet seg etter andre operasjon.

Har rehabilitert flere av mine venners hunder uten noe som helst svømmebasseng eller vanntredemøller, men med "gå tur" program og forskjellige øvelser som de fulgte til pungt og prikke, dette gikk veldig bra (den ene måtte ha litt burhvile inne siden den spant rundt inne og lekte Tarzan, men ga seg når de begynte på øvelsene, da måtte den bruke hodet flere ganger om dagen)

Jeg mener ikke at en korsbåndoperasjon på gamlemåten eller TPLO ikke er noen bagatell, men den er faktisk ikke den største ov alvorligste operasjonen en hund kan ta og den tar ikke så lang tid å rehabilitere som feks Leg perthe, rygg operasjoner, brudd osv.

Og man har såpass god erfaring med rehab av korsbånd siden gjennomsnittlig 5 av 10 som står på en liste om dagen fatisk har hatt en korsbåndskade, at det er veldig skjelden at rehaben går feil (noen ganger må man forlenge rehaben pga hunden har kommet seg løs, falt osv, men oftest er det ikke snakk om mer enn et par uker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TPLO er ikke en korsbånd skade, men måten de opererer korsbåndskaden på :getlost:

Grunnen til at de tok røntgen var kanskje fordi de ville utelukke andre skader i beinet, en korsbåndskade finner man veldig ofte ut ved å finne ut om leddet har "skuff" bevegelse i leddet.

Hei, de sa at det var noe "skuff" bevegels når de sjekket det gang nr 2. Men nå har det gått snart 4 dager og hun blir bedre vær dag. Hun tråkker ned på beinet nå og noen ganger så halter hun nesten ikke. Man ser det når hun stopper opp eller spiser at hun løfter benet litt opp noen ganger. Hun er blid og fornøyd og merker ikke noe på humøret. Skal man vente å se om hun slutter helt å halte også bare ta det med ro ?? eller sende henne til opperasjon ? Jeg ligger ann til å se det ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg er nysgjerrig på hvilke øvelser som ble gjort for å stimulere hunden?

Har en hund som akkurat har vært gjennom TPLO.

Hilsen Ida

Hei Ida, Vi har fått en lang liste av ting vi skal gjøre med hunden våres hvis hun oppereres. Håper dere for ALL del ikke tenker på å avlive hunden deres. Hadde vært fint å snakket litt med deg om hva som skjer da dette er veldigt likt det jeg holder på med i dag. Jeg jobber også i et forsikrings selskap så hvis hun har betalt i Agria og de ikke vil dekke det så håper jeg dere lager ett "#¤%&/(&%¤. Send meg gjerne en mail eller legg meg til msn. Jeg skal snakke med en vetrinær og en som driver med rehab i dag. [email protected] ( det ser ut som eirik100, men er o og ikke null )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det var min uttalelse om at man likevel måtte inn i kneet og se du referer til nå, men i så tilfelle: Vi valgte den klinikken vi synes virket best i forhold til å utføre en TPLO og dro dit. 5,5 timer kjøring en vei og vi visste at det kunne vise seg å være noe "mindre" som vi ikke hadde behøvd å reise til en ekspert for. Vi ville heller ta alle forhåndsregler enn å risikere et halvgodt resultat.

For jo - skal man ha en TPLO er det faktisk en fordel å bruke veterinærer som vet hva de driver med. Foreløpig er det vel ikke så mange i Norge som utfører det inngrepet heller.

Hei Lurte på hvor lang tid dere ventet med å opperer hunden din? og haltet hun/han mye ? Roxy blir i hvertfall bedre å bedre dag for dag og det har gått 4 dager i kveld. Og som jeg skrev i første innlegget.. Hva om hun bare har fått en smell ? dette skjer jo med oss mennesker hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lurte på hvor lang tid dere ventet med å opperer hunden din? og haltet hun/han mye ? Roxy blir i hvertfall bedre å bedre dag for dag og det har gått 4 dager i kveld. Og som jeg skrev i første innlegget.. Hva om hun bare har fått en smell ? dette skjer jo med oss mennesker hele tiden.

Vi ventet mange måneder, nøyaktig tid kan jeg ikke gi deg uten å lete i hva jeg har skrevet når (hukommelsen er lite samarbeidsvillig), men det var snakk om måneder.

Skuffebevegelse ser man BARE hvis det er slark i korsbåndet. Hos Argyr var det såvidt skuffebevegelse å snakke om - men den var der, og var blitt verre andre gang (gradvis sliting av leddbåndet), da var det også en betennelsesprosess som var synlig på røntgen. Hvis de fant både skuffebevegelse og et betent kne hos hunden din er det liten tvil om at korsbåndet er skadet..

Det vil ikke bli bedre av seg selv - det som er sannsynlig er at betennelsen går ned når man lar hunden få ro og gradvis trener opp igjen - og så kommer betennelsen tilbake når hunden på nytt utsettes for belastning. Jeg vet om hunder som kun er behandlet med ro og opptrening, og de lever resten av livet med begrensninger - ingen vill løping og herjing. Det er sikkert greit det hvis det er snakk om tydelig gamle hunder, men ellers synes jeg det er feil vei å gå for hundens del.

Akkurat dette så vi hos Argyr. Haltheten forsvant når han ble begrenset, men kom tilbake igjen. Han hadde heller ingen total ruptur (det var bare delvis røket) og det var nesten ingen forkalkninger, så han hadde egentlig ikke noen stygg skade i det hele tatt sammenliknet med hvordan sånt ofte ser ut. Det var også antakelig snakk om gradvis nedsliting på grunn av feilstilte bakbein, og det er ikke usannsynlig at det andre båndet også ryker.

Det er umulig å vite om skaden blir verre eller ikke av å vente. Det kommer an på hva slags ruptur det er snakk om, og alle hunder er forskjellige når det gjelder hvor fort de får forkalkninger, og det er graden av forkalkninger som i stor grad avgjør hvor bra hunden blir, og ikke minst - hvor lenge den holder seg bra. Ettersom hunden eldes vil jo operasjonsstedet bli en "hotspot" for forkalkninger som regel.

Mitt råd - gå til en veterinær som har erfaring med korsbåndskader og be om en vurdering. Har hunden en slik skade ville jeg personlig valgt en TPLO.

Sånn til slutt: Såvidt jeg forstår er TTA basert på reposisjonering av leddbånd, noe jeg vil tro er bedre egnet jo lettere hunden er, på lik linje med tradisjonell reparasjon. Nå har jeg ikke kikket på TTA siden operasjonen til Argyr og den infoen jeg tok inn da er allerede glemt (den tidligere nevnte hukommelsen som ikke virker), det var bare en tanke. Forhør deg, ring veterinær Tore Berg på Gjøvik eller en annen ekspert på området og finn ut mer, så du er trygg på valget du tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ventet mange måneder, nøyaktig tid kan jeg ikke gi deg uten å lete i hva jeg har skrevet når (hukommelsen er lite samarbeidsvillig), men det var snakk om måneder.

Skuffebevegelse ser man BARE hvis det er slark i korsbåndet. Hos Argyr var det såvidt skuffebevegelse å snakke om - men den var der, og var blitt verre andre gang (gradvis sliting av leddbåndet), da var det også en betennelsesprosess som var synlig på røntgen. Hvis de fant både skuffebevegelse og et betent kne hos hunden din er det liten tvil om at korsbåndet er skadet..

Det vil ikke bli bedre av seg selv - det som er sannsynlig er at betennelsen går ned når man lar hunden få ro og gradvis trener opp igjen - og så kommer betennelsen tilbake når hunden på nytt utsettes for belastning. Jeg vet om hunder som kun er behandlet med ro og opptrening, og de lever resten av livet med begrensninger - ingen vill løping og herjing. Det er sikkert greit det hvis det er snakk om tydelig gamle hunder, men ellers synes jeg det er feil vei å gå for hundens del.

Akkurat dette så vi hos Argyr. Haltheten forsvant når han ble begrenset, men kom tilbake igjen. Han hadde heller ingen total ruptur (det var bare delvis røket) og det var nesten ingen forkalkninger, så han hadde egentlig ikke noen stygg skade i det hele tatt sammenliknet med hvordan sånt ofte ser ut. Det var også antakelig snakk om gradvis nedsliting på grunn av feilstilte bakbein, og det er ikke usannsynlig at det andre båndet også ryker.

Det er umulig å vite om skaden blir verre eller ikke av å vente. Det kommer an på hva slags ruptur det er snakk om, og alle hunder er forskjellige når det gjelder hvor fort de får forkalkninger, og det er graden av forkalkninger som i stor grad avgjør hvor bra hunden blir, og ikke minst - hvor lenge den holder seg bra. Ettersom hunden eldes vil jo operasjonsstedet bli en "hotspot" for forkalkninger som regel.

Mitt råd - gå til en veterinær som har erfaring med korsbåndskader og be om en vurdering. Har hunden en slik skade ville jeg personlig valgt en TPLO.

Sånn til slutt: Såvidt jeg forstår er TTA basert på reposisjonering av leddbånd, noe jeg vil tro er bedre egnet jo lettere hunden er, på lik linje med tradisjonell reparasjon. Nå har jeg ikke kikket på TTA siden operasjonen til Argyr og den infoen jeg tok inn da er allerede glemt (den tidligere nevnte hukommelsen som ikke virker), det var bare en tanke. Forhør deg, ring veterinær Tore Berg på Gjøvik eller en annen ekspert på området og finn ut mer, så du er trygg på valget du tar.

Takk for svar, Var greit å høre at det tok litt tid før dere opererte. jeg har nå snakket med 5-6 vetrinærer og har fått 5-6 forskjellige svar:). Men sånn det ser ut nå på fremgangen så holder vi henne i ro og tar en sjekk etter noen uker. Hvis halting fortsetter i 2-3 uker så blir det opperasjon. Hvis ikke så tar vi det roligt og trener henne opp i noen mnd og gjør det forebyggende.. Hvis hun skulle begynne å halte igjen så er det ingen tvil om at det blir tplo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg er nysgjerrig på hvilke øvelser som ble gjort for å stimulere hunden?

Har en hund som akkurat har vært gjennom TPLO.

Hilsen Ida

Jeg kan desverre ikke legge ut sånne ting på nettet uten å ha sett hunden og snakket med eier :banana:

Eneste jeg kan råde deg til er å holde hunden i bånd, den skal gå sakte (etterhvert øker man dette, men suksessivt) og sette ned beinet, ut mange ganger om dagen, men kort tid (ca 5min) pr gang (man skal ikke passivisere hunden, men heller ikke gjøre for mye med den)

Får den for mye energi så må den ha burhvile så den ikke skader seg mer med sprell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Vår kjære Hermes røk korsbåndet rett før jul i fjor. Da var han bare et halvt år gammel. Hermes hadde haltet noe frem og tilbake en stund, men så plutselig så røk korsbåndet tvers av, og da sluttet han helt å bruke beinet. Dette fikk vi påvist både ved røtgen og at det ble påvist "skuffe-bevegelse" i leddet. Dette ble påvist på Gjøvik dyreklinikk da vi var på juleferie på østlandet. Så ble røntgenbilder sendt over til vår vetrinær i Bergen og så ble Hermes operert der dagen før nyttår. Røtgenbildene ga tydelige tegn på at korsbåndet var helt røket og at senefestet hadde funlgt med, men helt sikker kunne ikke vetrinær være før hun fikk åpnet kneet og sett det med egne øyne i det hun skulle utføre operasjonen.

Vi dirkuterte litt frem og tilbake mellom TPLO og den gamle metoden, som, om jeg husker riktig, heter lateral sutur. Da settes det inn en tråd (sutur) som gjør den jobben som korsbåndet tidligere gjorde. Som nevnt tidligere i tråden her så er det ikke så uvanlig at en sånn tråd ryker, men i teorien skal da musklene og alt det andre rundt da støtte kneet så bra at hunden alikevel går som normalt. Lateral sutur er et mye mindre inngrep enn TPLO så vi endte opp med det -og det har gått kjempefint!

Opptreningsperioden med en valp med altfor mye energi var tålmodighetskrevende og føltes lang akkurat da det stod på, men nå føles det bare som om en vondt drøm jeg hadde for lenge siden. Vi er studenter og klarte oss helt fint uten fysioterapi og annen dyr behandling. Og Hermes er like god som før. Men jeg har hørt om en annen whippet som aldri ble bra igjen og dessverre etter mye frem og tilbake måtte avlives.

Når det gjelder Bordeaux dogge så er de så tunge at jeg vil tro at det kun er TPLO som er aktuelt for dere. Jeg ville alikevel ikke nøle med å ta den operasjoenen dersom vetrinær anbefaler det. Men som så mange andre her sier: finn noen som virkelig kan dette og har gjort operasjoenen mange ganger før. Da har dere gode sjanser for at hunden kan ha mange flere gode år fremover.

Oj, først nå så jeg at dette var en urgammel tråd ja..

Endret av Krokus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...