Gå til innhold
Hundesonen.no

HD/AD og katarakt


Malamuten

Sjekker dere bare HD eller HD og AD og sjekker dere katarakt?  

24 stemmer

  1. 1. Sjekker dere bare HD eller HD og AD og sjekker dere katarakt? Kan velge flere alternativer



Recommended Posts

Skrevet

Selv er jeg veldig nøye med å sjekke hundene mine og evt innleid hannhund. Synes ikke det er nok at foreldre er hd/ad frie, det bør ikke forekomme mye ellers i slekta heller(onkler, tanter, besteforeldre osv) sjekker også katarakt. Vet det er mange forskjellige meninger om dette og jeg kunne tenkt meg og høre hva dere synes. Hvor mye vekt dere legger på slike ting, både som oppdretter og som kjøper:) gjerne ta opp andre arvelige skavanker(fysisk/psykisk) også! Spennende tema

Skrevet

Jeg har kun sjekket AD/HD + Ocd på min tispe - men nå er ikke hun noe avlsmateriale. Skulle hun vært brukt i avl ville hun blitt øyenlyst og mentaltesta og muligens sjekket thyroxinnivået i kroppen. Vanlig for norske oppdrettere på riesen er å sjekke HD (virker ikke som så mange sjekker albuer) samt øyenlyse.

Skrevet

Jeg kommer til å sjekke HD, AD, rygg og øyner på min hund. Samtidig vil hun bli mentaltestet, MH i første omgang.

Som valpekjøper ser jeg etter oppdrettere som bruker hunder som er minimum HD/AD-testet, øyenlyst og har en eller annen mentaltest. Helst også resultater fra både utstilling og annen type hundesport (LP, bruks, osv). Trenger ikke være supre utstillingsresultater med mange titler, bare kritikker og greie resultater. Jeg vil gjerne se at de kan fungere i konkurranser, da jeg selv vil ha hunder til å konkurrere med.

Tror jeg husket alt, hehe. Er ikke lett å velge, og jeg går gjerne veldig på magefølelse.

Skrevet

Mine hunder er HD, AD, Partella undersøkt og Øyenlyst. Dem er også mental testet.

Det er kun krav om HD på rasen min.

Mine hunder skal også ha resultater som viser at dem kan jobbe.

Skrevet

Foreløpig er det kun hoftene på mine som er sjekket, men fra nå og framover kommer jeg til å røntge både foran og bak. I tillegg øyelyses de, ikke nødvendigvis for katarakt, da det er heller sjelden på sheltie, men for CEA som valper (CRD/colobom) og PRA som voksne. Aussien kommer også til å bli mentaltestet, og man skal slett ikke se bort fra at jeg kommer til å teste shelties i framtiden, spesielt dersom jeg beholder en hannhund som skal gå i avl. Nå har jo ikke jeg noen "bruksrase" (sheltie) men jeg liker at de kan bruke hodet sitt likevel, og ønsker å oppdrette valper som er arbeidsvillige. Det er forøvrig kun krav om øyelysning på rasen ved siden av de eksteriøre kravene (som ikke akkurat er høye). Av eksteriøre krav ønsker jeg kun å avle på hunder av CK-kvalitet, selv om dét er et helt annet tema :ahappy:

Skrevet

Det er jo ganske forskjellig hva ulike raser er utsatt for av sykdom.

På Portugisisk vannhund sjekker de for en del ting før de avles på, og det blir dessverre fler og fler ting man må sjekke pga. relativt nyoppdagede recessive sykdommer og nye muligheter for testing av disse.

De fleste sjekker Portugisksk vannhund for følgende før de brukes i avl:

- HD (noen tester også AA, men dette har ikke vært noe problem hos rasen før)

- PRA (optigen-test)

- JDCM (cardio - arvelig hjertesykdom)

- GM1 (noen få tester for dette)

De tre førstnevnte er vel så og si et must for å få avle på min rase. De to i midten behøver man ikke teste for om hunden er etter TO frie foreldre (optigen A og JDCM probably normal), men det er recessive sykdommer som sprer seg fort om man ikke sjekker foreldrene.

Skrevet

Det er godt og høre synes jeg, uansett hvilken rase man har:) Synes det er litt synd når slike ting sklir ut i feil retning for det kan jo ødelegge så mye på rasen:(

Skrevet

Jeg røntger mine hunder for HD/AA og øyenlyser dem. I tillegg mentaltester jeg dem og meritterer dem i bruks.

Ting jeg kikker etter når jeg skal ha valp er at foreldrene er røntget fri foran og bak, er øyenlyst og mentaltestet og bruksmerittert. Hannhunden min har en fransk pappa, der er det ikke vanlig med like mye helsesjekking etter hva jeg har forstått. Derfor har jeg der gått mest etter bruksresultater, men faren har konkurrert i høyeste klasse fransk ring og mondioring i høy alder og han har da neppe selv noen alvorlige leddfeil el.

Edit: Glemte å nevne at jeg ikke bare sjekker foreldre, men så mange av hundene i stamtavlen som jeg klarer å finne info om. I tillegg leter jeg etter defekter/sykdommer som går igjen, feks epilepsi, testikkelmangel, tannmangel osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...