Hunder og følelser

[charlotte]

Kan hunder være glad i mennesker, som i følelsen og at de bryr seg om noen?

[armagnac]

veit ikke om de er glad i mennesker sånn jeg, eller om de liker oss fordi vi gir de grenser å forholde seg til og mat:P

Men kan jo si at min hund gjør STOR forskjell på folk noen er ho helt i hunde for å se andre går ho unna og vil ikke hilse på en gang bare boffer buster og går unna eller om det har med vår utstråling å gjøre

Men jeg velger å tro at min hund er glad i noen folk

[Toril]

Om følesene til dyr er lik våre får vi vel aldri vite..

Men at hunder blir glade i folk det er jeg sikker på,og slett ikke bare de som gir dem mat.

Mine hunder er genrellt glade i mennesker,men det er helt klart at de har sine favoritter blant "vennene" sine. Og det ikke de som har godbiter på lur nødvendigvis

[Huldra]

Om følesene til dyr er lik våre får vi vel aldri vite..

Men at hunder blir glade i folk det er jeg sikker på,og slett ikke bare de som gir dem mat.

Mine hunder er genrellt glade i mennesker,men det er helt klart at de har sine favoritter blant "vennene" sine. Og det ikke de som har godbiter på lur nødvendigvis

Signeres, selv om jeg jo ser tendensen til at hundene er mest glade i de som gir de mat, leker med de, osv. Tulla er desidert mest glad i meg (av meg og typen), og ser spørrende på meg når typen skal ut på tur med henne alene. I går satt jeg og spiste mens typen skulle ta henne med ut; hun ville ikke ut i gangen, og kom ikke da typen ropte på henne. Jeg gikk ut i gangen, men Tulla ble igjen inne med maten min (ergo er hun mest glad i den ), men hun kom da jeg ropte.

Vi har en voksen nabo som er elsket av begge hundene her, og jeg tror det er fordi han hilser på de og gir de oppmerksomhet (i forhold til noen andre naboer). Hundene blir "tullete" når de ser/lukter han, selv om han aldri har gitt de verken mat eller lekt med de. Så har vi en annen nabo (unge), som pleier å komme i hagen og leke med (og "trene") hundene, og han er selvsagt også populær når vi møter på han ellers. Så jeg tror hundene knytter seg til de som gir de noe positivt på en eller annen måte; oppmerksomhet, mat eller lek. De er jo ikke like spinnvilt glade for å få hilse på andre fremmede mennesker som de ikke har de samme erfaringene med. Tror også at de assosierer forskjellige mennesker og lukter med forskjellige ting; når vi møter person NN pleier vi alltid å gå tur eller trene, og da "liker" hundene person NN pga assosiasjonen mellom NN og tur/trening. Jeg kan ikke komme på noen annen grunn til at mine hunder blir overlykkelige for å hilse på noen, enn at de har generelt positive assosiasjoner til personene på en eller annen måte.

Jeg tror de knytter tettere, eller i alle fall en annen type bånd, til andre hunder. Mine to bor jo sammen, og det er jo ikke sånn at Aynï fôrer Tulla (og selv om Tulla kan spise restene etter Aynï, tror jeg ikke Tulla liker Aynï bedre av den grunn). Jeg tror derimot at de får "oppfylt" noen av sine behov for omgang med samme art, kommunikasjon, nærhet når de har en annen hund i huset på den måten, enn de får av å bo med mennesker. Jo, de leker forsåvidt sammen, men er det et resultat av tilknytning, eller er det en årsak til tilknytning? Når det gjelder hund/hund-relasjon, tror jeg det er et resultat av tilknytning, når det gjelder hund/mennesker, tror jeg det er en årsak til tilknytning, om noen skjønner forskjellen? Når mine to møtes etter å ha vært atskilt en stund (f.eks en helg), så er det overlykkelig hilsing som skjer når de endelig møtes igjen. Hadde jeg sluppet de med en vilkårlig hund, så hadde jo ikke det samme skjedd, pga manglende tilknytning til den andre hunden.

Men nå må jo ikke "lek mellom hunder" blandes sammen med tilknytning heller; jeg mener jo at fremmede hunder fint kan leke, men jeg ser at mine to har altså noe "mer"; de steller hverandre, og de følger med på hverandre, hermer og trår støttende til dersom de tror det trengs. De oppfører seg ikke på samme måte med fremmede hunder, selv om de kan leke med fremmede. De leker også på en annen måte bare de to, enn de gjør med andre hunder.

[Guest Snusmumrikk]

Ikke akkurat noe vitenskaplig bevis, men...

[JailyTina]

Jeg er overbevist om at hunder (katter, hester, kyr, elefanter you name it) er mer enn bare instinkter og reflekser. Om de har et følelsesliv som er likt vårt eget skal jeg ikke spekulere i, men at de har følelser av forskjellige slag er jeg ikke et sekund i tvil om.

[Djervekvinnen]

ja jeg tror det. ut ifra egne opplevelser og inntrykk. Ihvertfall en en lignende måte som vi mennesker har.

[Birte]

Om hunder blir glade i mennesker kan jeg ikke svare på, det kommer vel an på hvordan man definerer det å bli glad i noen. Altså, noen sier at hunder bare er glade i oss fordi vi gir dem forskjellige goder, men det gjelder jo oss mennesker i mellom også, om vi vil innrømme det eller ei. Hunder blir gjerne "glade i" oss fordi vi gir dem mat, tar dem ut på tur og alt som er kult, vi har det gøy sammen, de føler seg trygge sammen med oss, og de får dekket sitt behov for fysisk kontakt gjennom oss, og de tre siste tingene er vel gjerne kjernen i veldig mange tobente forhold. (sikkert den første også i enkelte tilfeller )

Men at hunder ikke har følelser på lik linje med oss, er ikke noe å spekulere i. Det har de ikke. Rett og slett fordi den delen av hjernen som har med følelser, tanker, planlegging osv å gjøre, er mye mindre utviklet hos hunder enn hos mennesker. Mens den delen som har med overlevelse, instinkter, sanser osv, er mye bedre utviklet hos hunder enn mennesker.

[millis]

ja jeg tror det. ut ifra egne opplevelser og inntrykk. Ihvertfall en en lignende måte som vi mennesker har.

Signerer

[Gjest]

Men at hunder ikke har følelser på lik linje med oss, er ikke noe å spekulere i. Det har de ikke. Rett og slett fordi den delen av hjernen som har med følelser, tanker, planlegging osv å gjøre, er mye mindre utviklet hos hunder enn hos mennesker. Mens den delen som har med overlevelse, instinkter, sanser osv, er mye bedre utviklet hos hunder enn mennesker.

Hmm, jeg har lært helt omvendt.

At det er det limbiske systemet som styrer følelser og at det er likt hos alle virveldyr.

Trodde forskningen gikk mer og mer i retningen av at dyr har akkurat de samme forutsetningene for å ha de samme følelsene som oss.

Dette har jeg lært av bl.a Dr. Bergliot Børresen og Gry Løberg.

Før trodde man at dyr kun hadde såkalte primær følelser som er:

Frykt

Aggresjon

Panikk

Begeistring

Mens nå vet man at de også har sekundære følelser:

Skam

Stolthet

Glede

Sorg

Lykke

Kjærlighet

Misunnelse / sjalusi

[TonjeRA]

Dette er noe jeg har tenkt på også...Og jeg tror absolutt hunder, eller dyr generelt, har følelser...De er ikke kanskje akkurat glad i oss mennesker, men de forbinder oss med ulike ting...Hunder trives rundt eierene sine fordi de gir dem mat, leiker med dem, trener dem og koser med dem...vi forbindes dermed med noe behagelig!

på den annen side, dersom et menneske, si f.eks. en gammel gråhåret mann har skremt en hund skikkelig en gang kan denne hunden forbinde alle gamle, gråhårede menn med ubehag. (Brukte Kita som eksempel her jeg søstersen... )

Sånn ellers så blir jeg osså rørt til tårer av enkelte dyretolk samtaler, hvis dere skjønner hva jeg mener...

[armagnac]

ja det er skikkelig surt, dumme gamlesjefen min Kita vil ikke bort til menn med grått hår liksom, hadde en hendelse da ho var 9 uker

[trps]

Hmm, jeg har lært helt omvendt.

At det er det limbiske systemet som styrer følelser og at det er likt hos alle virveldyr.

Dette har du rett i. Du gir også en fin oversikt over hva "forskningen" har levert av stoff de senere årene på dette området i det hele tatt.

At hunder/dyr har følelser er "vedtatt", at hunder også har sekundærfølelser er "under utforskning", men resultatene hittil tyder så sterkt på at hunder har det, at det er "så godt som vedtatt".

Spørsmålet blir så hva følelser "har å gjøre" i "enkle hjerner" ifht overlevelse?

Man går enkelt ut fra at følelser er "markør"/assosiasjon for å lære å overleve. Det du liker søker du, det du ikke liker unngår du. (som Kira og grått hår)

Det "forskningen" driver sterkest med nå, er å finne ut hvordan hundens hjerne "bruker" følelsene/metode:pet-scanning.

Man går enkelt ut fra at hunden "lever i nuet" og mangler evne til å planlegge ut fra hva den har følt.

Litt OT: (Hvis hunden kunne planlegge (eventuelt i forhold til hva den har følt i gitte situasjoner) ville den ha bevissthet. At dyr skulle ha bevissthet er forskningshistorisk en ytterst "het potet". Ikke mange forskere som satser karrieren sin på å ville si at dyr har bevissthet. Da kommer de borti å "menneskeliggjøre" dyr, hvilket er rene styggedommen i forskerkretser fremdeles. F.eks. Børresen gjør greitt og fascinerende rede for den historien i en bok. De fleste eksempler på "følelser + bevissthet" hos dyr ligger foreløpig på opplevelser med enkelte dyr, slik som våre egne opplevelser,dvs på episodenivå, og kan ikke anerkjennes som "viten" forskningsmessig )

Men ting er på gang, og noen prøver seg. Følelser hos dyr er et hett forskertema, faktisk, og hunder er nærliggende kandidater. En skal ikke veldig langt ut på nettet f.eks, før en finner gode forarskningsdesign, og som ikke krever laboratoriedyr, studier og diskusjoner rundt disse.

Ikke utilgjendelig og veldig spennende å følge med på. Til syvende og siste handler denne forskningen om vårt eget "syn" på hunder i hverdagen, og dermed hvordan vi kommer til å "reagere" på "vår beste venn".

[Huldra]

Dette har du helt rett i. Du gir også en fin oversikt over hva "forskningen" har levert av stoff de senere årene på dtte området i det hele tatt.

At hunder/dyr har følelser er "vedtatt", at hunder også har sekundærfølelser er "under utforskning", men resultatene hittil tyder så sterkt på at hunder har det, at det er "nesten vedtatt".

Neste spørsmål er hva følelser "har å gjøre" i "enkle hjerner" ifht overlevelse?

Man går enkelt ut fra at følelser er "markør"/assosiasjon for å lære å overleve. Det du liker søker du, det du ikke liker unngår du.

Det "forskningen" driver sterkest med nå, er å finne ut hvordan hundens hjerne "bruker" følelsene/metode:pet-scanning.

Man går enkelt ut fra at hunden "lever i nuet" og mangler evne til å planlegge ut fra hva den har følt. Hvis hunden kunne planlegge (eventuelt i forhold til hva den har følt i gitte situasjoner) ville den ha bevissthet. At dyr skulle ha bevissthet er forskningshistorisk en ytterst "het potet". Ikke mange forskere som satser karrieren sin på å ville si/ at dyr har bevissthet.Da kommer de borti å "menneskeliggjøre" dyr, hvilket er rene styggedommen i forskerkretser fremdeles. (F.eks. Børresen gjør greitt og fascinerende rede for den historien i en bok)

De fleste eksempler på "følelser + bevissthet" hos dyr ligger på opplevelser med enkelte dyr, slik som våre egne opplevelser,dvs på episodenivå, og kan ikke anerkjennes som "viten".

Men ting er på gang, og noen prøver seg. Følelser hos dyr er et hett forskertema, faktisk, og hunder er nærliggende kandidater. En skal ikke veldig langt ut på nettet f.eks, før en finner studier og diskusjoner rundt disse. Ikke utilgjendelig og veldig spennende å følge med på.

Jeg skjønner at dette ikke nødvendigvis er dine meninger, men forskeres; men er ikke disse utsagnene veldig motsigende? Hvordan kan en hund (eller et dyr) ikke evne å planlegge noe ut i fra hva den har følt, samtidig som den unngår noe den ikke likte? Er det ikke nettopp det som er læring; å gjøre noe annerledes ut i fra tidligere konsekvenser?

Ta f.eks. en hund som blir strømmet for sau; den løp etter sauen - den ble strømmet. Neste gang den ser en sau, vil den neppe løpe etter den, fordi den husker hva den tidligere følte da den løp etter en sau. Ikke at den "planlegger" å ikke løpe, men tidligere følelser (smerte, frykt...) vil jo få konsekvenser for potensielle handlinger som kommer etterpå.

[Benedicte]

Hmm, jeg har lært helt omvendt.

At det er det limbiske systemet som styrer følelser og at det er likt hos alle virveldyr.

Trodde forskningen gikk mer og mer i retningen av at dyr har akkurat de samme forutsetningene for å ha de samme følelsene som oss.

Dette har jeg lært av bl.a Dr. Bergliot Børresen og Gry Løberg.

Før trodde man at dyr kun hadde såkalte primær følelser som er:

Frykt

Aggresjon

Panikk

Begeistring

Mens nå vet man at de også har sekundære følelser:

Skam

Stolthet

Glede

Sorg

Lykke

Kjærlighet

Misunnelse / sjalusi

Jeg har også hørt om det libiske system og at hunder derfor også kan føle glede, sorg, og være i dårlig og i godt humør (i sammenheng med bruk av negativ straff, og at hunder på den måten kan få "kortere lunte" på lik måte som mennesker). Men at de kan føle sjalusi og misunnelse er det vel enda ganske stor uenighet om?

[trps]

Jeg skjønner at dette ikke nødvendigvis er dine meninger, men forskeres; men er ikke disse utsagnene veldig motsigende? Hvordan kan en hund (eller et dyr) ikke evne å planlegge noe ut i fra hva den har følt, samtidig som den unngår noe den ikke likte? Er det ikke nettopp det som er læring; å gjøre noe annerledes ut i fra tidligere konsekvenser?

Ta f.eks. en hund som blir strømmet for sau; den løp etter sauen - den ble strømmet. Neste gang den ser en sau, vil den neppe løpe etter den, fordi den husker hva den tidligere følte da den løp etter en sau. Ikke at den "planlegger" å ikke løpe, men tidligere følelser (smerte, frykt...) vil jo få konsekvenser for potensielle handlinger som kommer etterpå.

Så klart du har rett. Jeg kunne ha uttrykt meg slik: (..Ikke planlegge), men bare "reagere".

Bedre nå?

[Birte]

Hmm, jeg har lært helt omvendt.

At det er det limbiske systemet som styrer følelser og at det er likt hos alle virveldyr.

Trodde forskningen gikk mer og mer i retningen av at dyr har akkurat de samme forutsetningene for å ha de samme følelsene som oss.

Dette har jeg lært av bl.a Dr. Bergliot Børresen og Gry Løberg.

Før trodde man at dyr kun hadde såkalte primær følelser som er:

Frykt

Aggresjon

Panikk

Begeistring

Mens nå vet man at de også har sekundære følelser:

Skam

Stolthet

Glede

Sorg

Lykke

Kjærlighet

Misunnelse / sjalusi

Ja okei, da trekker jeg det tilbake. Vi hadde om dette på skolen for en ukes tid siden nemlig, og der gikk vi ganske godt innom de ulike delene av hjernen hos hunder, mennesker, insekter osv, og deres funksjoner. Skal ta opp dette neste gang vi har hund.

[Huldra]

Så klart du har rett. Jeg kunne ha uttrykt meg slik: (..Ikke planlegge), men bare "reagere".

Bedre nå?

Så den evner ikke å reagere ut i fra tidligere følelser? Eller evner den bare generelt ikke å reagere? Jeg skjønner uansett ikke helt forskjellen mellom dette og det du skrev først. Så jeg er ikke helt enig før du forklarer meg forskjellen mellom dette og læring. Og i mitt hode så henger læring og følelser tett sammen..

[Gjest]

Det er tydeligvis uenigheter forskningsmessig da ja.. Problemet er jo at følelser er en subjektiv opplevelse, som gjør at vi antageligvis aldri finner helt ut av det. Men med forskning som viser at følelsene stammer fra det samme stedet i hjernen hos dyr som hos mennesker, syntes iallefall jeg man skal være forsiktige med å fraskrive dyr muligheten for et rikt følelsesliv.

Jeg bare syntes det virker så arrogant av oss mennesker å tro at vi er så mye bedre enn dyr på alle måter når vi faktisk er et dyr selv?

Samtidig som det er like arrogant å mene at våre følelser er de mest riktige eller kompliserte. Kanskje har dyr helt andre følelser, som er riktige / viktige for dem..

Men det å se på andre individer som 'de andre' eller mindreverdige åpner jo for å lettere ta livet av dyr til mat feks. Dette kaller Børresen 'jegerufølsomhet' og er en egenskap vi trenger som kjøttetere. Men det betyr jo ikke at det er en riktig følelse alltid... vi har flere ganger brukt denne ufølsomheten innefor egen art også; der man reduserer andre mennesker man er i konflikt med til 'de andre' - til dyr uten følelser og tanker.

[Benedicte]

Det er tydeligvis uenigheter forskningsmessig da ja.. Problemet er jo at følelser er en subjektiv opplevelse, som gjør at vi antageligvis aldri finner helt ut av det. Men med forskning som viser at følelsene stammer fra det samme stedet i hjernen hos dyr som hos mennesker, syntes iallefall jeg man skal være forsiktige med å fraskrive dyr muligheten for et rikt følelsesliv.

Jeg bare syntes det virker så arrogant av oss mennesker å tro at vi er så mye bedre enn dyr på alle måter når vi faktisk er et dyr selv?

Samtidig som det er like arrogant å mene at våre følelser er de mest riktige eller kompliserte. Kanskje har dyr helt andre følelser, som er riktige / viktige for dem..

Men det er jo mange måter å se det på. Hvis man bare skal se på hva som er mest arrogant å tro eller ikke, så syns jeg det er arrogant å påstå at dyr føler det samme som oss, som f.eks misunnelse - for det er ikke nødvendigvis en god egenskap.

Jeg er litt av typen som heller tror på man tydelig kan observere. At følelser stammer fra samme sted hos dyr som hos mennesker sier ikke meg så mye - hvordan dyr behandler hverandre/mennesker i praksis syns jeg er viktigere.

Samtidig, der andre ser misunnelse og sjalusi hos hunder, ser jeg hunder som forsvarer ressurser, kjemper om oppmerksomhet hos eier, prøver å løse konflikter, ikke ønsker andre hunder intimt inntil seg osv osv...

[Gjest]

Men det er jo mange måter å se det på. Hvis man bare skal se på hva som er mest arrogant å tro eller ikke, så syns jeg det er arrogant å påstå at dyr føler det samme som oss, som f.eks misunnelse - for det er ikke nødvendigvis en god egenskap.

Helt enig

Var det jeg mente med at det er like arrogant å mene at våre følelser er 'de beste' eller hva man skal kalle det. Og det er jo ofte det vi måler verdien deres ut fra. (?)

Jeg er litt av typen som heller tror på man tydelig kan observere. At følelser stammer fra samme sted hos dyr som hos mennesker sier ikke meg så mye - hvordan dyr behandler hverandre/mennesker i praksis syns jeg er viktigere.

Samtidig, der andre ser misunnelse og sjalusi hos hunder, ser jeg hunder som forsvarer ressurser, kjemper om oppmerksomhet hos eier, prøver å løse konflikter, ikke ønsker andre hunder intimt inntil seg osv osv...

Veldig enig i dette også.. men nå måtte jeg tenke - kan man si det samme om mennesker? Er ikke sjalusi også litt ressursforsvar? Men nå må jeg ikke gå i min egen arrogansefelle

Men en ting til:

Så den evner ikke å reagere ut i fra tidligere følelser? Eller evner den bare generelt ikke å reagere? Jeg skjønner uansett ikke helt forskjellen mellom dette og det du skrev først. Så jeg er ikke helt enig før du forklarer meg forskjellen mellom dette og læring. Og i mitt hode så henger læring og følelser tett sammen..

Med tanke på læring, og da klikkerfilosofien hovedsakelig - med at hundene kun reagerer utifra enten PF, PS, NF eller NS.

Jeg lever jo i praksis etter dette når jeg trener hunden min, og er jo 'for' den treningsmetoden.

Men det sies jo at hunden absolutt ikke har will to please og bare gjør noe for å oppnå et gode eller unngå et ubehag. Jeg syntes det er en litt trist tanke at de ikke vil gjøre noe for å gjøre oss glad. Hundene lever jo i en flokk med oss og er glad i oss på sin måte.

Det finnes da situasjoner der hunder gjør ting pga følelser?

Eller hva tenker dere om dette?

[trps]

Kan hunder være glad i mennesker, som i følelsen og at de bryr seg om noen?

Siden sist jeg var inne, dukket tilfeldigvis denne opp: Animal Love. Marc Bekoff redegjør for hva man kan være ening om /forskning på feltet og " tenker høyt med seg selv" i bloggen sin, på siden Psychology Today

https://www.psychologytoday.com/blog/animal-emotions/200911/animal-love-hot-blooded-elephants-guppy-love-and-love-dogs

Marc Bekoff er Professor Emeritus of Ecology and Evolutionary Biology at the University of Colorado, Boulder.

Så den evner ikke å reagere ut i fra tidligere følelser? Eller evner den bare generelt ikke å reagere? Jeg skjønner uansett ikke helt forskjellen mellom dette og det du skrev først. Så jeg er ikke helt enig før du forklarer meg forskjellen mellom dette og læring. Og i mitt hode så henger læring og følelser tett sammen..

Du har så rett, som sagt, det må ingen som leser dette være i tvil om.

Jeg mente faktisk bare å oppsummere litt "easy" at forskning bekrefter at følelser er selve drivkrafta i disse læringsmekanismene, - men derfra til bevissthet? osv osv

Da greier jeg ikke å uttrykke meg klarere på en lettvint måte.

Det ble for lettvint.

Beklager.

Hvis du leser , eller har lest bloggartikkelen over? - det hadde vært interessant å høre dine kommentarer!

[Benedicte]

Veldig enig i dette også.. men nå måtte jeg tenke - kan man si det samme om mennesker? Er ikke sjalusi også litt ressursforsvar? Men nå må jeg ikke gå i min egen arrogansefelle

Godt mulig at man kan si det samme om mennesker, men dette forsvaret vi har vises i praksis i mye større grad hos mennesker enn hos hunder (vi må liksom forsvare oss for å ikke miste kjæreste, bestevenner osv). Samtidig kan vi føle enorm sjalusi om f.eks et familiemedlem tar med broren din på kino og ikke deg. Om jeg bare tar en av hundene mine ut på tur - så sitter ikke den andre hunden og furter når vi kommer tilbake.

Møter mange som sier at hundene dems furter (som mener det, jeg kan tulle med at mine "furter"), men jeg "tror ikke før jeg får se det", for jeg har faktisk aldri sett en hund som furter, det kan alltid forklares som andre atferder som er mer vitenskapelig beviste...

Med tanke på læring, og da klikkerfilosofien hovedsakelig - med at hundene kun reagerer utifra enten PF, PS, NF eller NS.

Jeg lever jo i praksis etter dette når jeg trener hunden min, og er jo 'for' den treningsmetoden.

Men det sies jo at hunden absolutt ikke har will to please og bare gjør noe for å oppnå et gode eller unngå et ubehag. Jeg syntes det er en litt trist tanke at de ikke vil gjøre noe for å gjøre oss glad. Hundene lever jo i en flokk med oss og er glad i oss på sin måte.

Det finnes da situasjoner der hunder gjør ting pga følelser?

Eller hva tenker dere om dette?

Jeg tror nå at alle er egoister, også mennesker. En hund kan arbeide fordi mennesket blir glad - og at mennesker blir glad fører til en fordel (glad eier = mer kos. glad eier = unngå sur eier. glad eier = mer livlig eier osv). Vi mennesker kan få en indre bra følelse av å gjøre et annet menneske glad, men jeg tror ikke hunder har den følelsen, fordi vi ikke kan observere det. Også her sier jeg det samme som med sjalusien, jeg har enda ikke observert en eneste hund som jobber for å gjøre et menneske glad, om det ikke fører til fordeler for en selv. Selv om et menneske ikke viser at h*n blir glad, så kan jeg vite at h*n blir det. Prøv å trene en hund og bare bli glad inni deg uten å vise det til hunden, uten å gi den fordeler på noen måte, det tror jeg ikke fungerer lenge. Og jeg tror ikke hunder føler en fordel ved å generelt glede andre, slik vi mennesker gjør.

[Gjest]

Hmm dette må jeg tenke litt mer på før jeg svarer!

Men en spennende diskusjon

[trps]

Men en ting til: Med tanke på læring, og da klikkerfilosofien hovedsakelig - med at hundene kun reagerer utifra enten PF, PS, NF eller NS.

Jeg lever jo i praksis etter dette når jeg trener hunden min, og er jo 'for' den treningsmetoden.

Men det sies jo at hunden absolutt ikke har will to please og bare gjør noe for å oppnå et gode eller unngå et ubehag. Jeg syntes det er en litt trist tanke at de ikke vil gjøre noe for å gjøre oss glad. Hundene lever jo i en flokk med oss og er glad i oss på sin måte.

Det finnes da situasjoner der hunder gjør ting pga følelser?Eller hva tenker dere om dette?

Helt enig i at dette er et spennende tema, skulle egentlig gjort noe helt annet, men...

Sjekk denne: Do dogs laugh?

http://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/200911/do-dogs-laugh

Midt i kommer dette:

Research done by Patricia Simonet at Sierra Nevada College in Lake Tahoe looked at laughter sounds in dogs. Simonet's team investigated the question by standing in parks with a parabolic microphone that allowed them to record the sounds that dogs made while playing from a distance. In describing the laughter sounds of dogs she says that, "To an untrained human ear, it sounds much like a pant, 'hhuh, hhuh." When the recordings were analyzed she found that that this exhalation bursts into a broader range of frequencies than does regular dog panting. She confirmed the positive effects of this laugh sound in an experiment on 15 puppies, which romped for joy simply upon hearing the recorded canine laugh. More recently she was able to show that these same sounds helped to calm dogs in an animal shelter.

Simonet noticed that when she tried to imitate the laugh panting sounds of dogs it seemed to have a positive effect on the animals hearing it.

I must admit that I was a bit skeptical about the usefulness of humans making these dog laugh sounds. So I began to experiment, originally with my own dogs....

...og da begynte det å bli gøy, for dette kan vi prøve oss på vi og, om vi ikke har gjort det før. Jeg hadde ikke. Full respons her i gården, på alle de tilknytningssignaler som tenkes kan for denne hunden. Som en start virket det som hun var falt ned fra månen over at jeg kunne dette.

Tilknytning må da ha noe med "glede" og "å være glad i" å gjøre? Skal vedde på at vi utskiller en masse "tilknytningshormoner" når vi "ler" til hverandre".

Undre meg på - tenke: Det finnes da situasjoner der hunder gjør ting pga følelser?[/, med denne oplevelsen i mente: Hittil har jeg startet"leingen", hunden kommet til meg, virket glad, brukt hele tilknytnings"språket" og også kommet med "latter". Jeg har blitt glad av dette. Men: Hittil har hun ikke tatt initiativ og "ledd" til meg først. Den dagen hun gjør det, da...skal jeg "tro" at hun gjør det for å glede meg, -på grunn av følelser,- tror jeg, tralala...

Om noen prøver seg /har prøvd dette:- dele med oss da?!