Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjelving i beina


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Skrevet

Baghera skjelver MYE i bakbeina, og jeg vet ikke hva det kommer av. Jeg fikk beskjed om at de hadde sjekket det hos veterinæren da jeg fikk han, og at det ikke var noe farlig. Har også hørt at det ikke er uvanlig på bullmastiff. Tviler på at det var så hjelpsomt, men da vet du det. :blink:

Skrevet

My skjelver i bakbeina til tider, og jeg har hørt om flere aussier som gjør det samme. På My virker det som om det er kroppslig stress på et vis, eller "energi" om du vil. Kommer nesten alltid når hun er ivrig på tur og lignende situasjoner.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hannhunden min skjelver ofte i bakbena, det kommer stort sett av to ting, hard fysisk aktivitet og og vis han blir oppgira(lek med andre hunder, mye som skjer rundt han osv) Ikke noe farlig:) Antagelig små muskelspenninger. Det jeg derimot har erfart er at han tåler skikkelig hard trening dårligere enn tispa mi. En dag her, dagen etter en skikkelig treningsrunde, skalv han i hele kroppen. Dette satt i ei go stund, men så ikke ut som han gjorde seg noe av det, så mest plagsomt ut. Gikk bra så lenge han lå, men skalv som et aspeløv da han sto oppreist. Ga seg utover kvelden. Snakket med dyrlegen da som sa at det ikke var noe farlig, bare et tegn på at han hadde tatt seg litt for mye ut dagen før. Ganske snedig egentlig for jeg kjører ikke hundene mine SÅ hardt. Dette kan du jo være litt obs på om du bruker hunden mye og hardt.

Skrevet

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Min eldste aussie har denne skjelvingen - men bare i bakbena. Han virker heller ikke plaget av det på noen måte. Jeg har sett at mange av slektningene han også har det, så jeg har trukket den høyst uvitenskapelige slutningen at det er arvelig. Jeg mener å ha hørt noe kalle det "shaking leg syndrome",og jeg mener også å ha hørt at hunder har blitt bedre ved å få B-vitamintilskudd.

Skrevet

Som flere ved herinde, Så har Einstein haft skjelven i sine ben hele sit liv, han viste første gang tegn på det da han var et halvt år gammel, og han var da til undersøkelser hos dyrlegen i danmark, hvor de da bad om at han skulle tilbake når han var 2-2,5 år gammel før røntgen og videre undersøkelser, da de ikke fandt noget galt med han på daværende tidspunkt.

Han var da til røntgen og flere undersøkelser da han var 2,5 år gammel, dyrlegerne kom til den konklusion at der generelt set ikke var noget galt med ham, han ikke havde smerter eller led på noken måde.

Han er nu og 10 snart 11 år gammel, og jeg kan se at nogle dager er verre end andre med hensyn til hans skjelven, hen skjelver mest på bagbenene, hans skjelven er der både med og uten hard motion, nogle dager kan det være så værst at han mister fodfestet på et ben, så her tager vi uke for uke nå, for at se livskvaliteten an, og prøver på at have han i god trening for at han skal kunne bære sin egen vekt uten at han skal blive for belastet af sin skjelven.

Men han er stadig en glad hund der gerne vil løpe, hoppe og leke.

Skrevet

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Jeg har vært borti en hund som skalv i bakbeina hele livet. Og han feilte det ingenting. Det var forresten en riesenhann.

Skrevet

Takk for svar. :whistle: Antar denne skjelvingen plager meg mer enn det plager hunden, for hun virker ikke påvirket av det i det heletatt. Hun er frirøntget og det er ingenting som tyder på at det er noe galt med henne, annet enn at hun fremdeles kan få anfall av enostrose og dermed halte/avlaste litt ekstra. Hun avlaster ene beinet nesten konsekvent når hun går - men det virker som det er et tillært bevegelsesmønster pga. smerter tidligere. Hun "glemmer" å avlaste når hun er oppmerksom på andre ting, eller beveger seg fortere enn gå-tempo.

Har sett andre hunder skjelve i beina uten at det tilsynelatende er noe galt med dem, men bare bakbeina, men det har stort sett vært når hunden har tatt seg ut litt ekstra. Jeg ser ikke noe sånt mønster på det her. Dette er en hund med et høyt stressnivå - så tanken på at det er utslag av stress har jeg tenkt flere ganger.

Det er uansett ikke noe som plager hunden, etter som jeg kan se, så det er ikke noe jeg bekymrer meg over - bare nysgjerrig på om flere har vært borti det.

Skrevet

Under de hardeste treningsturene med trekking av sykkel, skalv Tulla fælt når vi hadde pause. Hun fikk bevege seg fritt, sånn til opplysning. Jeg tenkte at det var samme opplegget som skjedde med henne som kan skje med oss; at når vi har anstrengt musklene, kan vi bli "gelè i beina", og at det var dette som skjedde.

Ellers kan hun skjelve med frambeina når hun sitter, men det har jeg funnet ut at skjer hvis hun ikke "låser" foten helt; at leddet rett og slett beveger seg.

I tillegg har jeg hørt det er helt normalt at hunder skjelver i kroppen når de har kommet inn etter en lang tur. Jeg anser ikke noen av disse tingene for å være noe problem, men det høres kanskje ikke helt ut som det samme som du har med Kahlo?

Skrevet

Jo, er nok noe av det samme, syns bare det er mer også - for hun kan godt skjelve i beina midt i en lekeøkt - eller når vi pauser på sykkeltur eller kommer inn fra sykkeltur og sånt - men det ser jeg vel som normalt. Det jeg ikke syns er normalt er når hun skjelver i beina når vi bare har gått rolig tur i bånd, eller hun ligger og slapper av og begynner å skjelve i et eller flere bein. Regner med det bare er en "greie" hun har. Hadde hun vært konsekvent på hvilket bein det var så hadde jeg vel måttet sjekke det ut - men hun varierer - eneste jeg tror jeg ikke har sett det i, er venstre frembein liksom.

Skrevet

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

hei

foreldrene mine har en riesen, fikk han fra omplassering som treåring. Han har alltid hatt denne skjelvingen i bakbeina..kaller han elvis :ahappy:

Fikk beskjed at det ikke var noe farlig, men ville sjekke det opp selv også og fikk da samme beskjed fra vår vetrinær, de fant ikke noe.

Han er i dag snart 11 år gammel, med samme skjelven. Ikke konstant men litt nå og da. Har aldri virket som dette har plaget ham heller :getlost:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...