Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjelving i beina


Raksha

Recommended Posts

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hannhunden min skjelver ofte i bakbena, det kommer stort sett av to ting, hard fysisk aktivitet og og vis han blir oppgira(lek med andre hunder, mye som skjer rundt han osv) Ikke noe farlig:) Antagelig små muskelspenninger. Det jeg derimot har erfart er at han tåler skikkelig hard trening dårligere enn tispa mi. En dag her, dagen etter en skikkelig treningsrunde, skalv han i hele kroppen. Dette satt i ei go stund, men så ikke ut som han gjorde seg noe av det, så mest plagsomt ut. Gikk bra så lenge han lå, men skalv som et aspeløv da han sto oppreist. Ga seg utover kvelden. Snakket med dyrlegen da som sa at det ikke var noe farlig, bare et tegn på at han hadde tatt seg litt for mye ut dagen før. Ganske snedig egentlig for jeg kjører ikke hundene mine SÅ hardt. Dette kan du jo være litt obs på om du bruker hunden mye og hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Min eldste aussie har denne skjelvingen - men bare i bakbena. Han virker heller ikke plaget av det på noen måte. Jeg har sett at mange av slektningene han også har det, så jeg har trukket den høyst uvitenskapelige slutningen at det er arvelig. Jeg mener å ha hørt noe kalle det "shaking leg syndrome",og jeg mener også å ha hørt at hunder har blitt bedre ved å få B-vitamintilskudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere ved herinde, Så har Einstein haft skjelven i sine ben hele sit liv, han viste første gang tegn på det da han var et halvt år gammel, og han var da til undersøkelser hos dyrlegen i danmark, hvor de da bad om at han skulle tilbake når han var 2-2,5 år gammel før røntgen og videre undersøkelser, da de ikke fandt noget galt med han på daværende tidspunkt.

Han var da til røntgen og flere undersøkelser da han var 2,5 år gammel, dyrlegerne kom til den konklusion at der generelt set ikke var noget galt med ham, han ikke havde smerter eller led på noken måde.

Han er nu og 10 snart 11 år gammel, og jeg kan se at nogle dager er verre end andre med hensyn til hans skjelven, hen skjelver mest på bagbenene, hans skjelven er der både med og uten hard motion, nogle dager kan det være så værst at han mister fodfestet på et ben, så her tager vi uke for uke nå, for at se livskvaliteten an, og prøver på at have han i god trening for at han skal kunne bære sin egen vekt uten at han skal blive for belastet af sin skjelven.

Men han er stadig en glad hund der gerne vil løpe, hoppe og leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Jeg har vært borti en hund som skalv i bakbeina hele livet. Og han feilte det ingenting. Det var forresten en riesenhann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. :whistle: Antar denne skjelvingen plager meg mer enn det plager hunden, for hun virker ikke påvirket av det i det heletatt. Hun er frirøntget og det er ingenting som tyder på at det er noe galt med henne, annet enn at hun fremdeles kan få anfall av enostrose og dermed halte/avlaste litt ekstra. Hun avlaster ene beinet nesten konsekvent når hun går - men det virker som det er et tillært bevegelsesmønster pga. smerter tidligere. Hun "glemmer" å avlaste når hun er oppmerksom på andre ting, eller beveger seg fortere enn gå-tempo.

Har sett andre hunder skjelve i beina uten at det tilsynelatende er noe galt med dem, men bare bakbeina, men det har stort sett vært når hunden har tatt seg ut litt ekstra. Jeg ser ikke noe sånt mønster på det her. Dette er en hund med et høyt stressnivå - så tanken på at det er utslag av stress har jeg tenkt flere ganger.

Det er uansett ikke noe som plager hunden, etter som jeg kan se, så det er ikke noe jeg bekymrer meg over - bare nysgjerrig på om flere har vært borti det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under de hardeste treningsturene med trekking av sykkel, skalv Tulla fælt når vi hadde pause. Hun fikk bevege seg fritt, sånn til opplysning. Jeg tenkte at det var samme opplegget som skjedde med henne som kan skje med oss; at når vi har anstrengt musklene, kan vi bli "gelè i beina", og at det var dette som skjedde.

Ellers kan hun skjelve med frambeina når hun sitter, men det har jeg funnet ut at skjer hvis hun ikke "låser" foten helt; at leddet rett og slett beveger seg.

I tillegg har jeg hørt det er helt normalt at hunder skjelver i kroppen når de har kommet inn etter en lang tur. Jeg anser ikke noen av disse tingene for å være noe problem, men det høres kanskje ikke helt ut som det samme som du har med Kahlo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, er nok noe av det samme, syns bare det er mer også - for hun kan godt skjelve i beina midt i en lekeøkt - eller når vi pauser på sykkeltur eller kommer inn fra sykkeltur og sånt - men det ser jeg vel som normalt. Det jeg ikke syns er normalt er når hun skjelver i beina når vi bare har gått rolig tur i bånd, eller hun ligger og slapper av og begynner å skjelve i et eller flere bein. Regner med det bare er en "greie" hun har. Hadde hun vært konsekvent på hvilket bein det var så hadde jeg vel måttet sjekke det ut - men hun varierer - eneste jeg tror jeg ikke har sett det i, er venstre frembein liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

hei

foreldrene mine har en riesen, fikk han fra omplassering som treåring. Han har alltid hatt denne skjelvingen i bakbeina..kaller han elvis :ahappy:

Fikk beskjed at det ikke var noe farlig, men ville sjekke det opp selv også og fikk da samme beskjed fra vår vetrinær, de fant ikke noe.

Han er i dag snart 11 år gammel, med samme skjelven. Ikke konstant men litt nå og da. Har aldri virket som dette har plaget ham heller :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...