Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjelving i beina


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Skrevet

Baghera skjelver MYE i bakbeina, og jeg vet ikke hva det kommer av. Jeg fikk beskjed om at de hadde sjekket det hos veterinæren da jeg fikk han, og at det ikke var noe farlig. Har også hørt at det ikke er uvanlig på bullmastiff. Tviler på at det var så hjelpsomt, men da vet du det. :blink:

Skrevet

My skjelver i bakbeina til tider, og jeg har hørt om flere aussier som gjør det samme. På My virker det som om det er kroppslig stress på et vis, eller "energi" om du vil. Kommer nesten alltid når hun er ivrig på tur og lignende situasjoner.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hannhunden min skjelver ofte i bakbena, det kommer stort sett av to ting, hard fysisk aktivitet og og vis han blir oppgira(lek med andre hunder, mye som skjer rundt han osv) Ikke noe farlig:) Antagelig små muskelspenninger. Det jeg derimot har erfart er at han tåler skikkelig hard trening dårligere enn tispa mi. En dag her, dagen etter en skikkelig treningsrunde, skalv han i hele kroppen. Dette satt i ei go stund, men så ikke ut som han gjorde seg noe av det, så mest plagsomt ut. Gikk bra så lenge han lå, men skalv som et aspeløv da han sto oppreist. Ga seg utover kvelden. Snakket med dyrlegen da som sa at det ikke var noe farlig, bare et tegn på at han hadde tatt seg litt for mye ut dagen før. Ganske snedig egentlig for jeg kjører ikke hundene mine SÅ hardt. Dette kan du jo være litt obs på om du bruker hunden mye og hardt.

Skrevet

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Min eldste aussie har denne skjelvingen - men bare i bakbena. Han virker heller ikke plaget av det på noen måte. Jeg har sett at mange av slektningene han også har det, så jeg har trukket den høyst uvitenskapelige slutningen at det er arvelig. Jeg mener å ha hørt noe kalle det "shaking leg syndrome",og jeg mener også å ha hørt at hunder har blitt bedre ved å få B-vitamintilskudd.

Skrevet

Som flere ved herinde, Så har Einstein haft skjelven i sine ben hele sit liv, han viste første gang tegn på det da han var et halvt år gammel, og han var da til undersøkelser hos dyrlegen i danmark, hvor de da bad om at han skulle tilbake når han var 2-2,5 år gammel før røntgen og videre undersøkelser, da de ikke fandt noget galt med han på daværende tidspunkt.

Han var da til røntgen og flere undersøkelser da han var 2,5 år gammel, dyrlegerne kom til den konklusion at der generelt set ikke var noget galt med ham, han ikke havde smerter eller led på noken måde.

Han er nu og 10 snart 11 år gammel, og jeg kan se at nogle dager er verre end andre med hensyn til hans skjelven, hen skjelver mest på bagbenene, hans skjelven er der både med og uten hard motion, nogle dager kan det være så værst at han mister fodfestet på et ben, så her tager vi uke for uke nå, for at se livskvaliteten an, og prøver på at have han i god trening for at han skal kunne bære sin egen vekt uten at han skal blive for belastet af sin skjelven.

Men han er stadig en glad hund der gerne vil løpe, hoppe og leke.

Skrevet

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Jeg har vært borti en hund som skalv i bakbeina hele livet. Og han feilte det ingenting. Det var forresten en riesenhann.

Skrevet

Takk for svar. :whistle: Antar denne skjelvingen plager meg mer enn det plager hunden, for hun virker ikke påvirket av det i det heletatt. Hun er frirøntget og det er ingenting som tyder på at det er noe galt med henne, annet enn at hun fremdeles kan få anfall av enostrose og dermed halte/avlaste litt ekstra. Hun avlaster ene beinet nesten konsekvent når hun går - men det virker som det er et tillært bevegelsesmønster pga. smerter tidligere. Hun "glemmer" å avlaste når hun er oppmerksom på andre ting, eller beveger seg fortere enn gå-tempo.

Har sett andre hunder skjelve i beina uten at det tilsynelatende er noe galt med dem, men bare bakbeina, men det har stort sett vært når hunden har tatt seg ut litt ekstra. Jeg ser ikke noe sånt mønster på det her. Dette er en hund med et høyt stressnivå - så tanken på at det er utslag av stress har jeg tenkt flere ganger.

Det er uansett ikke noe som plager hunden, etter som jeg kan se, så det er ikke noe jeg bekymrer meg over - bare nysgjerrig på om flere har vært borti det.

Skrevet

Under de hardeste treningsturene med trekking av sykkel, skalv Tulla fælt når vi hadde pause. Hun fikk bevege seg fritt, sånn til opplysning. Jeg tenkte at det var samme opplegget som skjedde med henne som kan skje med oss; at når vi har anstrengt musklene, kan vi bli "gelè i beina", og at det var dette som skjedde.

Ellers kan hun skjelve med frambeina når hun sitter, men det har jeg funnet ut at skjer hvis hun ikke "låser" foten helt; at leddet rett og slett beveger seg.

I tillegg har jeg hørt det er helt normalt at hunder skjelver i kroppen når de har kommet inn etter en lang tur. Jeg anser ikke noen av disse tingene for å være noe problem, men det høres kanskje ikke helt ut som det samme som du har med Kahlo?

Skrevet

Jo, er nok noe av det samme, syns bare det er mer også - for hun kan godt skjelve i beina midt i en lekeøkt - eller når vi pauser på sykkeltur eller kommer inn fra sykkeltur og sånt - men det ser jeg vel som normalt. Det jeg ikke syns er normalt er når hun skjelver i beina når vi bare har gått rolig tur i bånd, eller hun ligger og slapper av og begynner å skjelve i et eller flere bein. Regner med det bare er en "greie" hun har. Hadde hun vært konsekvent på hvilket bein det var så hadde jeg vel måttet sjekke det ut - men hun varierer - eneste jeg tror jeg ikke har sett det i, er venstre frembein liksom.

Skrevet

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

hei

foreldrene mine har en riesen, fikk han fra omplassering som treåring. Han har alltid hatt denne skjelvingen i bakbeina..kaller han elvis :ahappy:

Fikk beskjed at det ikke var noe farlig, men ville sjekke det opp selv også og fikk da samme beskjed fra vår vetrinær, de fant ikke noe.

Han er i dag snart 11 år gammel, med samme skjelven. Ikke konstant men litt nå og da. Har aldri virket som dette har plaget ham heller :getlost:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...