Gå til innhold
Hundesonen.no

Uenig i avl på forværtshund


PsychoLynx

Recommended Posts

om man er så lei diskusjonen rundt denne kennelen, så la vær å svar og svar heller generelt på det TS spør om. Lag heller en generell diskusjon ut av dette å avle på feil og mangler, uten å dra inn visse oppdrettere. Det hadde i det minste vært interessant for de fleste og ikke bare drittslenging i ett miljø som egentlig er lite interessant for de færreste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

De fleste oppdrettere har (såvidt jeg har sett...? Correct me if I'm wrong!) hundene sine i hundegård. [...]

Tror iallefall at jeg måtte gått noen runder med oppdretter først før jeg turte å begi meg ut på dette...

De fleste oppdrettere jeg kjenner, har sine hunder innendørs. De fleste oppdrettere jeg kjenner benytter seg av fôrverter for å kunne redusere antall hunder de har hjemme, og dermed gi de hundene som faktisk er hjemme best mulig oppfølging - samt at også fôrhundene kan ha naturlige og gode familieliv. Jeg trodde i mitt hode at de som hadde hundegårder i mindre utstrekning benyttet seg av fôrverter, siden det jo er plass til flere hunder i en hundegård enn i en sofa (for å sleive litt).

Vi har i vårt oppdrett ikke benyttet oss av fôrvert enda, fordi vi har vært i en situasjon hvor vi har vært i stand til å ha flere hunder og å kunne beholde valp fra hvert kull.

Nå er jeg i en annen situasjon, og jeg vurderer derfor sterkt å sette en valp ut på fôr fra mitt neste kull - det begrenser seg hvor mange hunder jeg/vi kan ha hjemme, men jeg vil ikke miste muligheten til å bruke de linjene videre i avl.

Det er for meg viktig å finne en fôrvert som jeg kan stole på. Jeg er ikke ute etter en samarbeidspartner som skal hjelpe meg å drive mitt oppdrett videre, jeg trenger ikke innspill til valg av hannhund, jeg trenger ingen mentalbeskriver, veterinær eller eksteriørdommer som fôrvert.

Fôrverthunden skal ha det bra der den er - det skal en valp solgt til ordinær valpekjøper også. Så det er en del grunnprinsipp som må på plass hos både en valpekjøper og en fôrvert for å få en valp fra meg. Men jeg krever enda mer av en fôrvert, da denne i mye større grad må møte meg i mine planer og tanker, og må være inneforstått med hva jeg ønsker. Det skal være et samarbeid om det praktiske, ja, men samtidig er det faktisk min hund. Og jeg sier ikke det for å framstå urimelig.

Jeg forventer å se fôrhunden såpass ofte at også jeg har godt grunnlag for å kunne uttale meg om dens gemytt - jeg skal for eksempel ha den med på utstillinger, vil stå til disposisjon som hundepasser når de trenger det, også videre. Men samtidig vil jeg ha tilbakemelding fra fôrvert om det er noe som skurrer for dem, så vi sammen kan se på det og eventuelt jobbe med det - og da før det har blitt et problem. Tilsvarende forventer jeg hyppigere tilbakemeldinger om hundens fysiske helse - jeg trenger ikke å vite det hver gang en solgt valp får et potekutt, men fôrhunden vil jeg vite slike ting om for å kunne planlegge utstilling - for eksempel. Jeg sier dette bare for å vise hvor tett samarbeidet bør være med meg og fôrvert.

Jeg ønsker å gå inn i en fôrvertavtale med forpliktelser fra min side, og forventer at fôrvert oppfyller sine forpliktelser. Nøyaktig hva de er spiller egentlig ingen rolle i denne diskusjonen, så lenge oppdretter/eier og fôrvert er enig. Det finnes ingen universell avtale som passer for alle, det viktigste er at alle involverte parter er inneforstått med konsekvensene. Jeg kan kreve å få stille hunden ti ganger, men til gjengjeld forplikter jeg meg til å si fra i god tid før utstillingene så fôrvert kan legge hytteturen til en annen helg eller ta festen den helga det er utstilling. Som eksempel.

Jeg er avhengig av at fôrvert samarbeider og byr på seg selv, forteller om hundens hverdag slik at jeg kan få et best mulig helhetsinntrykk av hunden. Men jeg anser ikke fôrvert som i posisjon til å skulle fortelle meg at tispa ikke skal avles på. Når de har valgt å være fôrvert hos meg, har de med det også vist tillit til at jeg kan gjøre sunne vurderinger. Hvorfor skulle de ellers ønske hund fra meg? Mange fôrverter starter sin avlskarriere med overført fôrverthund, hvorfor skal de ønske å starte med noe de ikke liker? Ingen avlsdyr er perfekt, det er derfor vi ønsker å finne hannhunder som oppveier tispas feil, og motsatt.

Dette er selvfølgelig en ideell verden, hvor jeg er en seriøs oppdretter som ikke er redd for å vrake uegnede avlsdyr, og har fôrverter som er ærlige og etterrettelige, som forteller det jeg trenger å vite på en nøktern måte.

Så kommer skrekkhistoriene.

Og det er ikke bare om oppdrettere som utnytter den stakkars fôrverten, tar seg dobbelt betalt og har sleipe kontrakter. Det er også historiene om fôrverter som lyver for at oppdretter ikke skal bruke tispa (lyver på henne sykdom og karakterbrister), som reiser bort når tispa skal hentes for parring, som parrer tispa selv med en hannhund de foretrekker, og på andre måter tar seg til rette som om de eide hunden. For det gjør de ikke. Enda. Og fram til de eier hunden, må det i særlig grad være et samarbeid basert på tillit og respekt. Men hvor hundens eier har siste ordet.

I en ideell verden, that is.

Det er ikke bare fôrverter som skal passe nøye på hvilken oppdretter de inngår et samarbeid med, vi skal være vel så kritiske vi som er oppdrettere. Det er en person du skal samarbeide med og kunne stole på og kommunisere med i de neste tre-fire årene. Gode, tydelige kontrakter og kryssede fingre er vel den vanligste taktikken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden skal diskuteres på generelt grunnlag og er allerede langt på vei til å skli ut. Å avle på hund med feil kan tas i en egen, generell tråd, ikke i en tråd som handler om noe helt annet. Har dere noe annet dere vil si om en spesifikk hund så kan dere ta det på PM med dem det gjelder. :icon_redface:

Innlegg som heretter handler om en spesifikk hund/eier/oppdretter vil bli slettet.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres. Kommentarer til moderering tas på PM.

Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Takk Emma for et godt saklig innlegg som reflekterer mye av de samme tankene jeg har til forvert og holdningene til hundeholdet i seg selv.

Jeg vet ikke helt om jeg kjøper teoriene om hundegårder og oppdrettere, for det handler mye om rase tror jeg. De fleste jeg vet om som driver oppdrett av bc eller schäfer har hunder i hundegård. Dette er nok mer vanlig på "arbeidshundrsene" enn "selskapshund

rasene", uten at de nødvendigvis sier så mye hverken om oppdretteren eller rasen. Jeg har forøvrig kun produsert ett kull, har både bc og schäfer, planlegger mitt 2. kull i 2010, har ikke hundegårder, men kanskje jeg må gjøre noe med det om jeg skal ha flere kull :icon_redface: (fleip)

Jeg syns det er ganske viktig prisipp at forverten skal høres i sine uttalelser, men det er som sagt ikke sikkert at de veier tyngst på vektskåla for min del allikevel.

Takk Labbis, for jeg er møkklei av at alle spennende og potensielt gode diskusjoner på prinsipielt grunnlag skal ende opp som enkeltes eksempler og enkelte raser (stadig de samme som går igjen riktignok) hvor det aldri blir noe annet konstruktivt enn skjitsnakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg kjøper teoriene om hundegårder og oppdrettere, for det handler mye om rase tror jeg. De fleste jeg vet om som driver oppdrett av bc eller schäfer har hunder i hundegård. Dette er nok mer vanlig på "arbeidshundrsene" enn "selskapshundrasene", uten at de nødvendigvis sier så mye hverken om oppdretteren eller rasen. Jeg har forøvrig kun produsert ett kull, har både bc og schäfer, planlegger mitt 2. kull i 2010, har ikke hundegårder, men kanskje jeg må gjøre noe med det om jeg skal ha flere kull :icon_redface: (fleip)

Jeg syns det er ganske viktig prisipp at forverten skal høres i sine uttalelser, men det er som sagt ikke sikkert at de veier tyngst på vektskåla for min del allikevel.

Noe OT, men:

Det kunne vært interessant med en hundegårdsdiskusjon, for de oppdretterne jeg kjenner er jo primært innen min rase, og der er hundegård omtrent et skjellsord. De hundegårdene jeg "kjenner" beboes av harehunder som ser ut som om de bare slipper ut fjorten dager i året på jakt, det finnes garantert mellomløsninger.

Men det er jo problemet ved mange diskusjoner og avgjørelser - folk kan ikke, baserer seg på dårlig kunnskap eller feilaktige opplysninger. Jeg vet om en valpekjøper som var hellig overbevist om at når noen kalte seg for kennel Latruda (mitt kennelnavn, for enkelthets skyld) - så betydde det at hundene bodde på kennel, det vil si at de mer eller mindre var oppstallet i bur i et fjøs. Vedkommende fikk sjokk når h*n kom hjem til kennelen, og så at hundene bodde i stua med oppdretter, og at oppdretter ikke hadde mer enn tre hunder for å kunne gi de det de trengte. Kun desperasjon etter ny valp gjorde at denne i det hele tatt oppsøkte "kennelen", da h*n i utgangspunktet ikke ønsket å støtte den form for hundehold, at det ikke var den type hundehold h*n ønsket.

En gjør seg noen meninger og forestillinger, og de kan sperre for progresjon. Derfor finnes det ingen fasiter for eksempelvis hva en fôrvertavtale skal inneholde, og alfa & omega er ALLTID åpenhet og klarhet. Jeg vil heller sitte en runde ekstra med potensiell fôrvert og med t-skje spørre "du skjønner at det innebærer at jeg skal ha hunden hos meg i åtte uker i strekk", enn at de skal angre når tispa får løpetid og de begynner å skjønne bien og blomsten. Men jeg vil jo også i samme åndedrag si at de er hjertelig velkommen til å besøke tispe og valpene, gjerne flere ganger.

Alle har meninger om det meste, enten det er hundegårdsbikkjer eller fôrvertsavtaler - som rendyrket humanakademiker er jeg pro å gjøre rede for begrep og uttrykk, definere over fire-fem siders avhandlinger hva som er underforstått med This & That... Det hjelper ikke at både fôrvert og jeg vet hva det vil si å være fôrvert, hvis fôrvert har sin kunnskap fra en som hadde en nabo hvis fetters elghund...

De oppdretterne i min rase jeg har diskutert fôrvertavtaler med er alle enig i at en er avhengig av en god fôrvert, er takknemlig for hjelpen de bidrar med, er takknemlig for at de muliggjør et mer aktivt oppdrett enn de kunne hatt uten fôrvert. Men det er langt derfra, og å si at fôrvert skal få påvirke avlsarbeidet. For all del, hyggelig de som har et så tett samarbeid med fôrvert. Og om fôrvert ønsker å høre på at jeg tenker høyt, vil lære om min tankegang ved å høre resonnement - så kan vi godt skravle hannhundvalg over en kopp kaffe og kringle neste gang vi sees. Men det er mitt kull, mitt ansvar, min avgjørelse. Jeg spør ikke valpekjøperne om de foretrekker at jeg bruker Buster eller Brutus heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Emma: Fortsatt OT: Det blir litt det samme som man opplever når man spør folk om hvilken oppdretter de har kjøpt hunden fra, så svarer de at de har ikke kjøpt av noen oppdretter men av en privatperson.. Hva er da en oppdretter?

Altså, jeg velger ut hva jeg syns er vesentlig i avl, om forverten er enig eller ikke er egentlig ikke så viktig for meg, med mindre den har poengtert ett tema over lengre tid, som jeg da syns ville være naturlig å ta hensyn til, spesielt om dette eks er noe man ikke ville sett i en test. Eks redsel for glatte gulv. Dette er noe jeg da hadde satt pris på å blitt informert om av forverten. Akkurat som jeg regner med at en forverts avtale er en bindende sak, så vil alltid min(e) forvert(er) kunne levere tilbake hunden når som helst om de ikke kan ha den lengre. Synd for meg, men det er fortsatt min hund, mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og strengt tatt så kommer vel all informasjon gjennom de samme kildene... hmmm...? Pussig det der du.... :icon_redface:

Dogweb og valpekjøpere selv?

Du er klar over at alle på dette forumet vet hvem du snakker om, hvilke hunder du snakker om osv? Sant?

Og hvor mange hunder har du truffet, og i hvilke settinger, siden du får deg til å si at hundene fra denne oppdretteren har dårlig gemytt? Man skal ikke tro alt man hører Anniken, det er lurt å gjør seg opp et eget bilde, og kanskje vite hva man snakker om før man uttaler seg. Det er ****** enkelt å avle via nett, ikke så enkelt i virkeligheten. Jeg er ikke selv oppdretter, men jeg jobber såpass close med oppdretter (bor der, gjort det i to år osv) og jeg vet at det ikke bare er bare. Det er mange ting som skal taes hensyn til, både før og etter parring og valper. Og det er mye som skal klaffe.

Om du virkelig mener at du har svaret på sunn og frisk avl, og at du kan vise til linjer som ikke har NOE å plukke på, så vil jeg veldig gjerne høre og se det :icon_redface:

Alle har NOE å plukke på i linjene, på hundene blabla... og hver enkelt oppdretter må stå for SINE valg.

Å stå for sine valg er kjempe viktig, bra du tok det opp. Det er alfa omega. :rolleyes2: Jeg bryr meg ikke om hvem som vet hva jeg snakker om, for det var igjen ikke jeg som tok disse hundene og denne oppdretteren opp til å begynne med. Det var Marit selv. Der ga HUN grunnlag, for at alle skal kunne vite hvem det var snakk om - og jeg hadde faktisk ikke skrevet noe, hadde ikke hun skrevet det hun gjorde. Jeg kommenterte på det som ble skrevet, og det kan ikke du nekte meg.

Hvis det er noe du lurer på ang. hva jeg mener med det jeg har skrevet her, kan du sende meg en PM. Jeg har ingenting imot å si hva jeg egentlig mener, men jeg vil ikke gjøre det her - siden det ikke har blitt tatt opp det jeg kunne dratt frem.

Vet ikke om det å skille på sak og person er noe man kan lære ut - kanskje noen bare er født med det og andre ikke...? :whistle:

Haha, det er sant at jeg ble medlem på dette forum etter å ha lest en diskusion om denne kennelen som gjorde meg opprørt - kult at du har oppmerksommet meg :whistle: Dog har jeg i det siste faktisk skrevet i noen andre tråder (det finnes vel en sånn funksjon man kan sjekke hva folk har skrevet tidligere her?) til tross for at det som gjelder aussie av naturlige grunner ligger meg nærmest.

Til mitt forsvar - hvis du sjekker mitt første innlegg i denne tråden begynnet jeg med et hyffsat saklig innlegg om mine egne erfaringer når det gjelder forværtsavtaler. Det var først når suttringa om hvor slem alle er som kennelen ble nevnt...

Jeg mener faktisk at jeg har blitt lei av å diskutere denne virksomheten, hvis ikke noe nytt spennende skjer som burde luftes tror jeg alt har blitt sagt som oppegående folk kan trenge for å gjøre opp sin egen mening.

Enig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste oppdrettere jeg kjenner, har sine hunder innendørs. De fleste oppdrettere jeg kjenner benytter seg av fôrverter for å kunne redusere antall hunder de har hjemme, og dermed gi de hundene som faktisk er hjemme best mulig oppfølging - samt at også fôrhundene kan ha naturlige og gode familieliv.

Det er bra at dette er vanlig for de du kjenner til, jeg har nok sett mye "andre veien". Ikke nødvendigvis at alle hunder bor i hundegård hele tiden selvfølgelig, men at det brukes. Har i tillegg litt inntrykk av at du er liksom ikke riktig oppdretter før du har minst 4-5 tisper og et par hanner (men det er vel litt ot).

Det å redusere hunder for å kunne ta bedre vare på de man velger å ha hjemme høres også både logisk og lurt ut i mine ører. Dermed vil det vel også kunne være logisk at ikke nødvendigvis alle hunder man som oppdretter velger å sette ut på foravtale skal brukes i avl...? Finnes mange grunner til at man velger å ikke selge en hund vil jeg tro, og avl er vel ikke den eneste "lovlige". Avtalen vil vel isåfall kanskje bli litt annerledes om det er en annen grunn til å bruke forvert...?

Ellers er det samarbeidet oppdretter - forvert som du snakker om sikkert det rette for noen, mens andre vil føle seg kvalt av "omsorg". Så ja... viktig å gå noen runder før man skriver under på noe som helst føler jeg! Klart en oppdretter skal være kritisk til forvertene sine, de forvalter jo noe du eier! :icon_redface:

Men hva gjør man da som oppdretter hvis forvert ikke oppfyller sin del av avtalen, eller ikke oppfyller de evt "uskrevne reglene"? Hva hvis hunden har det bra, får mat og kos og mental stimulanse, men rett og slett for mye mat og for lite trim? Kan man forlange at en forvert skal gå mer tur med hunden? At den skal bygge opp muskler så hunden tar seg bra ut på utstilling...?

Så kommer skrekkhistoriene.

Og det er ikke bare om oppdrettere som utnytter den stakkars fôrverten, tar seg dobbelt betalt og har sleipe kontrakter. Det er også historiene om fôrverter som lyver for at oppdretter ikke skal bruke tispa (lyver på henne sykdom og karakterbrister), som reiser bort når tispa skal hentes for parring, som parrer tispa selv med en hannhund de foretrekker, og på andre måter tar seg til rette som om de eide hunden. For det gjør de ikke. Enda. Og fram til de eier hunden, må det i særlig grad være et samarbeid basert på tillit og respekt. Men hvor hundens eier har siste ordet.

Hva gjør man i de tilfellene da? Valpene er jo født, kanskje har allerede forvert solgt de og tatt pengene også...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guuu, jeg skjønner nå hvor veldig heldig jeg er med fòrverten på min tispe. H*n stiller alltid opp både på utstilling og løp jeg ønsker, enten selv eller jeg tar henne med, følger mine anvisninger på fòring og trening osv, planlegger feriene sine etter å ha spurt hvilke planer jeg har (kun en gang passet det dårlig og da gikk dennes ønsker foran mine), en gang la h*n til og med ferien sin til et løp jeg gjerne ville tispen skulle delta på :icon_redface: Det kunne aldri falle vedk inn å spørsmålsstille mine avlsplaner med denne tispen og h*n er klar over at blir det en parring vil tispen være hos meg i perioden. Jeg får massevis av tilbakemeldinger, både ros & ris, spørsmål om ditt å datt og evt skader/sykdommer, og opplever en person som gjør det aller beste for sin hund. Kanskje ikke så rart at jeg og en venninne "krangler" om hvem h*n skal ha neste hund fra :icon_redface:

Og vi har ikke en gang en skreven avtale på dette. Hunden er registrert på meg, men det er et rent papir-eierskap. IRL er hun fòrvertens hund. Og skulle hun allikevel ikke avles på vil det aldri falle meg inn å kreve penger for henne. H*n betaler alle de daglige omkostningene, resten prøver jeg å dekke, men det er ikke alltid jeg får lov :rolleyes2:

Idag har jeg vært innom og fòret både "min", og den andre hunden h*n har, med reflekser og lys så de kan riktig ture seg i mørten, og som alltid er det en glede å se slike glade og fornøyde hunder i et fòrvert-hjem :whistle:

Jammen er jeg heldig med en slik fòrvert :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misunnelig på forverten til tøfflus jeg. Må være deilig å ha SÅ bra forhold til oppdretter! Oppdretteren til tispa jeg hadde på for var veldig grei på slike ting, men jeg var fryktelig skuffet og lei meg da min hund fikk en arveldig sykdom og jeg ikke hadde noen mulighet til å trumfe gjennom at valpekjøpere skulle informeres. Noe de ikke ble, hvertfall ikke de to jeg snakket med i ettertid. Jeg hadde heller ingen kontakt med valpekjøperene og kunne ikke informere dem selv - annet enn å gå ut offentlig (forum og blogg) med diagnosen på hunden. Om det var "riktig" eller ikke sett i et forvert/oppdretterperspektiv aner jeg ikke, men jeg fikk aldri noe munnkurv av oppdretter.

Man har ikke mye inflytelse som forvert, derfor er det viktig å finne en oppdretter man kan identifisere seg med, som man vet tar valg som man er enig i, og der med faktisk kan syns det er en ære å være forvert for denne oppdretteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg ga streng beskjed om at dere ikke skal diskutere dette lenger, og jeg kommer til å dele ut advarsler til alle som trer over denne grensen igjen.

Diskuter gjerne tråden på generelt grunnlag, for det er en interessant diskusjon, men spesifikke hunder, eiere og oppdrettere skal IKKE trekkes inn.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres. Kommentarerer til moderering tas på PM.

Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra at dette er vanlig for de du kjenner til, jeg har nok sett mye "andre veien". Ikke nødvendigvis at alle hunder bor i hundegård hele tiden selvfølgelig, men at det brukes. Har i tillegg litt inntrykk av at du er liksom ikke riktig oppdretter før du har minst 4-5 tisper og et par hanner (men det er vel litt ot).

Som Gråtass sier, er det nok raseforskjeller. Jeg har jo fått høre at jeg selvfølgelig må ha bikkja i sofaen, det er jo en selskapshund/familiehund! Og her får ikke koseberneren ligge i sofaen...

Men en hundegård er jo ikke en hundegård heller - men nå skal jeg ikke lage ny diskusjon i diskusjonen :)

Det å redusere hunder for å kunne ta bedre vare på de man velger å ha hjemme høres også både logisk og lurt ut i mine ører. Dermed vil det vel også kunne være logisk at ikke nødvendigvis alle hunder man som oppdretter velger å sette ut på foravtale skal brukes i avl...? Finnes mange grunner til at man velger å ikke selge en hund vil jeg tro, og avl er vel ikke den eneste "lovlige". Avtalen vil vel isåfall kanskje bli litt annerledes om det er en annen grunn til å bruke forvert...?

Jeg kjenner oppdrettere som har 30 hunder i sitt formelle eierskap, men ikke er komfortabel med å ha mer enn to-fire hjemme, så de lettere kan ta seg av de de har - men også stå friere til å ta imot fôrhunder i pensjon, og selvfølgelig ha valpekull.

Og nei, ikke alle hunder en setter ut på fôr skal i avl. Har en gjort en kombinasjon en har tro på og valpene virker lovende, er fôrvert en fin ordning for å sikre seg muligheten til å føre den kombinasjonen videre. Men om kullet ikke oppfyller klubbens avlsregler eller det enkeltindividet viser seg å ikke være bra nok - nei vel, så fører en enkelt dyret over på fôrvert, og de har fått en gratis hund uten noe mer bry.

Jeg vurderer fôrvert på mitt neste kull, men skal beholde en valp. Jeg har per i dag en hund hos meg, kan fint klare to - men vil slettes ikke ha to valper samtidig. Da er fôrvert alternativet. Jeg gjør det fordi jeg investerer så mye tid, penger, energi, følelser og andre ressurser i dette kullet at jeg vil sikre meg mest mulig å kunne bruke en tispevalp videre. Og om jeg for eksempel får seks valper og beholder den ene som har C på hoftene - så er det bare forbanna surt. Da er det godt å ha en frirøntget fôrvertsvalp i bakhånd. For eksempel.

Om fôrvertsvalpen derimot skulle vise seg å ha HD eller annen helse som tilsier at den ikke skal avles på - men er pen, vil jeg sikre meg i kontrakten at jeg skal få stille den X antall ganger. Om den har en C, kan den likevel bidra til "selvskryt" ved å være pen, og da vil jeg gjerne vise den noen ganger. Så en fôrvertshund er ikke nødvendigvis bare en avlshund.

Men igjen - jeg er jo avhengig av å finne en fôrvert som går med på en slik avtale. Om de selv er utstillingsinteressert, for eksempel, er jo bare det supert, så kan de jo stille dyret selv :)

Ellers er det samarbeidet oppdretter - forvert som du snakker om sikkert det rette for noen, mens andre vil føle seg kvalt av "omsorg". Så ja... viktig å gå noen runder før man skriver under på noe som helst føler jeg! Klart en oppdretter skal være kritisk til forvertene sine, de forvalter jo noe du eier! :P

Men hva gjør man da som oppdretter hvis forvert ikke oppfyller sin del av avtalen, eller ikke oppfyller de evt "uskrevne reglene"? Hva hvis hunden har det bra, får mat og kos og mental stimulanse, men rett og slett for mye mat og for lite trim? Kan man forlange at en forvert skal gå mer tur med hunden? At den skal bygge opp muskler så hunden tar seg bra ut på utstilling...?

I første omgang må en jo appellere til fôrverts sunne fornuft, og argumentere ut fra hundens trivsel, velvære og sunnhet - en slank hund i fin kondisjon har det åpenbart best! Om fôrvert fremdeles ikke vil eller kan gi hunden det oppdretter mener den skal ha, vet jeg om flere hunder som har blitt hentet av oppdretter og etter hvert plassert hos ny fôrvert. Det er da viktig at en har i kontrakten en klausul som åpner for dette.

Hva gjør man i de tilfellene da? Valpene er jo født, kanskje har allerede forvert solgt de og tatt pengene også...??

Fôrvert får aldri registrert valpekullet i NKK, siden kullets mor er registrert på oppdretter og NKK skal ha underskrift fra alle som er registrerte eiere av avlsdyret. Så om valpene er solgt som rasehunder, får fôrverten jo syv-åtte sinte valpekjøpere på nakken.

Jeg ville hentet tispa så snart jeg fant det ut, kontaktet valpekjøperne og forklart situasjonen og gjort mitt for å opprette et valpekjøper-forhold til dem, registrert valpene i mitt kennelnavn, kontaktet hannhundeier og fortalt at de var blitt lurt (eventuelt hvis det var noen i miljøet som burde visst at tispa var mi hadde jeg nok vært "noe" krass - og var det en hannhund som ikke oppfyller klubbens avlsregler ville jeg på hjemmesiden forklart saklig og informativt hvorfor jeg har et kull registrert på meg som ikke er godkjent), jeg ville anmeldt fôrvert om jeg ikke fikk inntektene på kullet, og jeg ville gjort mitt for at de aldri fikk berner/hund mer. Noen av punktene er vanskeligere enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man faktisk rett til å dra til forvert og hente en hund om man ikke er fornøyd med situasjonen? La si det står en klausul i kontrakten om dette, at oppdretter kan hente hunden hvis x eller y skulle skje. Det skjer og oppdretter får ikke forvert i tale på normalt vis, i tillegg nekter forvert å gi fra seg hunden. Kan oppdretter hente den med makt? Nå er det vel uansett ingen som har rett til å gå inn i noen andres hjem uten tillatelse, så da må man vel evt få hjelp av politiet. Men rettslig sett? Hvem har rett? Ingen tvil om at hunden tilhører oppdretter, men hvor mye har dette faktisk å si...?

Nå ble vel dette et skikkelig worst case scenario da, men er litt interessant å vite hvor rettighetene faktisk ligger... Hehe, høres ut som jeg har planlagt å stjele ei bikkje her nå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guuu, jeg skjønner nå hvor veldig heldig jeg er med fòrverten på min tispe. H*n stiller alltid opp både på utstilling og løp jeg ønsker, enten selv eller jeg tar henne med, følger mine anvisninger på fòring og trening osv, planlegger feriene sine etter å ha spurt hvilke planer jeg har (kun en gang passet det dårlig og da gikk dennes ønsker foran mine), en gang la h*n til og med ferien sin til et løp jeg gjerne ville tispen skulle delta på :P Det kunne aldri falle vedk inn å spørsmålsstille mine avlsplaner med denne tispen og h*n er klar over at blir det en parring vil tispen være hos meg i perioden. Jeg får massevis av tilbakemeldinger, både ros & ris, spørsmål om ditt å datt og evt skader/sykdommer, og opplever en person som gjør det aller beste for sin hund. Kanskje ikke så rart at jeg og en venninne "krangler" om hvem h*n skal ha neste hund fra :P

Og vi har ikke en gang en skreven avtale på dette. Hunden er registrert på meg, men det er et rent papir-eierskap. IRL er hun fòrvertens hund. Og skulle hun allikevel ikke avles på vil det aldri falle meg inn å kreve penger for henne. H*n betaler alle de daglige omkostningene, resten prøver jeg å dekke, men det er ikke alltid jeg får lov :P

Idag har jeg vært innom og fòret både "min", og den andre hunden h*n har, med reflekser og lys så de kan riktig ture seg i mørten, og som alltid er det en glede å se slike glade og fornøyde hunder i et fòrvert-hjem :(

Jammen er jeg heldig med en slik fòrvert :P

Akkurat slik har vi det også med våre förverter!

Om man treffer rette oppdretter som legger skikkelig tilrette og virkelig hører på hva som passer for förvert og ikke, og man tar hensyn til hverandres behov og ønsker, så tror jeg ikke det er så vanskelig :-)

Og ja, du er heldig som har en sånn förvert, og förvertene dine er heldige som har deg som oppdretter :) Jeg er SÅ glad for at jeg har det på samme måte med min oppdretter.

Vi skal jo på wds neste sommer, og i og med at min tispe mest sannsynlig får løpetid igjen ca i mars - april så spurte jeg forsiktig om vi kunne vente til ETTER wds med å parre, siden jeg er i overkant glad i å reise på utstillinger. Det var ikke et problem overhodet, og mot at det var greit så betalte jeg for rabies vaksinering nå :-) Kompromisser, og utrolig godt sammarbeid er værdt sin vekt i gull :P

Har man faktisk rett til å dra til forvert og hente en hund om man ikke er fornøyd med situasjonen? La si det står en klausul i kontrakten om dette, at oppdretter kan hente hunden hvis x eller y skulle skje. Det skjer og oppdretter får ikke forvert i tale på normalt vis, i tillegg nekter forvert å gi fra seg hunden. Kan oppdretter hente den med makt? Nå er det vel uansett ingen som har rett til å gå inn i noen andres hjem uten tillatelse, så da må man vel evt få hjelp av politiet. Men rettslig sett? Hvem har rett? Ingen tvil om at hunden tilhører oppdretter, men hvor mye har dette faktisk å si...?

Nå ble vel dette et skikkelig worst case scenario da, men er litt interessant å vite hvor rettighetene faktisk ligger... Hehe, høres ut som jeg har planlagt å stjele ei bikkje her nå! :)

Tja, lov og lov... Det står spesifikt i min avtale at eneste grunnen til at oppdretter eventuelt skal kunne ta ifra meg hunden igjen er om hun har misstanke - eller vet om vannskjøttsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man faktisk rett til å dra til forvert og hente en hund om man ikke er fornøyd med situasjonen? La si det står en klausul i kontrakten om dette, at oppdretter kan hente hunden hvis x eller y skulle skje. Det skjer og oppdretter får ikke forvert i tale på normalt vis, i tillegg nekter forvert å gi fra seg hunden. Kan oppdretter hente den med makt? Nå er det vel uansett ingen som har rett til å gå inn i noen andres hjem uten tillatelse, så da må man vel evt få hjelp av politiet. Men rettslig sett? Hvem har rett? Ingen tvil om at hunden tilhører oppdretter, men hvor mye har dette faktisk å si...?

Nå ble vel dette et skikkelig worst case scenario da, men er litt interessant å vite hvor rettighetene faktisk ligger... Hehe, høres ut som jeg har planlagt å stjele ei bikkje her nå! :)

Jeg vet faktisk ikke. Fôrvert har hatt utgifter for hunden (mat og veterinær, leker og utstyr), som domsmessig har gitt tilsvarende eierskap i noen saker, og de kan neppe anklages for mishandling. Men de har en kontrakt som begge har signert, og klausul(er) er brutt.

Jeg vet om flere slike situasjoner, med ulike resultat - fôrvert har levert hunden midt i "konflikten" framfor å forandre på hundeholdet, oppdretter har hentet hunden, eller fôrvert har beholdt hunden og oppdretter får ikke gjort noe.

Edit - eller at de har kommet fram til en løsning, det er forhåpentligvis det hyppigste resultatet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke. Fôrvert har hatt utgifter for hunden (mat og veterinær, leker og utstyr), som domsmessig har gitt tilsvarende eierskap i noen saker, og de kan neppe anklages for mishandling. Men de har en kontrakt som begge har signert, og klausul(er) er brutt.

Jeg vet om flere slike situasjoner, med ulike resultat - fôrvert har levert hunden midt i "konflikten" framfor å forandre på hundeholdet, oppdretter har hentet hunden, eller fôrvert har beholdt hunden og oppdretter får ikke gjort noe.

Edit - eller at de har kommet fram til en løsning, det er forhåpentligvis det hyppigste resultatet.

Ja, forhåpentligvis ender det vel som regel i en slags løsning... Men ja, i retten tror jeg oppdretter ville stått svakt. Uten at jeg vet det sikkert... Disse kontraktene mellom oppdretter og kjøper er stort sett ikke verdt papiret de er skrevet på annet enn for kjøper, og det er vel ikke helt umulig at det heller litt den veien for forvertavtaler også...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hvertfall kjempeforhold til min oppdretter. Vi har god dialog og hun stiller opp når som helst. Hadde jeg hatt noen innvendinger mot videre avl på B så hadde hun nok hørt på meg som ser hunden hver eneste dag. Nå står faktisk B i mitt navn selv om han er en fôrhund. Vi betalte halv pris på Bailey ellers betaler oppdretter utstillinger hun vil ha han med på, men her har jeg dekket det meste selv siden jeg synes det er stas å stille han ut. Undersøkelser på helse i forhold til avl betaler hun det vil si røngten, dna og øyelysning. Jeg vil helt klart ha en hund til på fôr fra min oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg slettet innlegg som ikke har noe med tråden å gjøre, eller som har trådd over grensen jeg satt i mitt forrige innlegg.

I tillegg gir det konsekvenser å ikke respektere mitt tidligere innlegg, hvor jeg to ganger ga streng beskjed om hva som ikke skal diskuteres her.

Det skal heller ikke bli noen aussiediskusjon.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres. Kommentarer til moderering tas på PM.

Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

VI POSTER IKKE I TRÅDEN ETTER AT MODERATOR HAR GITT KLAR OG TYDELIG BESKJED OM AT NÅ ER DET SLUTT!

Dvs. såklart, post innlegg som går på trådens tema, men ikke det som moderator nettopp har gitt beskjed om at skal stanses.

Nok ett innlegg er fjernet. BRUK PM. Dersom dere er usikker på hvordan man sender PM, skriv det i tråden så skal jeg mer enn gjerne forklare.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres i tråden.

Moderator IW

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fôrvert er man jo med på å fremme avlsarbeidet til en oppdretter (selv om noen sikkert bare er ute etter en gratis hund...). Og da kan man vel unngå enkelte konflikter ved at man inngår ikke samarbeid med en oppdretter som ikke har det samme grunnsynet som en selv når det kommer til avl? Dvs synes man selv ikke det er ok å avle på hunder med HD, strøket mentaltester, bare blå sløyfe på utstilling, ikke har arbeidsmeritter etc, så tar man ikke hund fra den oppdretteren. Man får jo et visst inntrykk av avlsarbeidet til en person ved å se på kullene som de har hatt. Og liker man det ikke, eller synes at deler av det de gjør er useriøst, så burde man heller kjøpe valp av det kullet enn å ta den på fôr (eller finne en annen oppdretter). Nå har jo ingen oppdrettere bare perfekte kull, men man ser jo om oppdretter lærer av sine feil eller ikke (føre sykdom videre, avle på dårlige individer mentalt, avler videre på hunder der avkom ikke er testet for noe som helst etc).

I tillegg så burde man vel finne en oppdretter man kan kommunisere med, der respekten er gjensidig. Oppdretter overkjører ikke fôrvert totalt, og fôrvert er ærlig og ikke lyver på diverse feil og mangler for å slippe å ha kull. Selv om man finner uærlige mennesker på begge sider av avtalen garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg synes er merkelig i denne diskusjonen er at vi antar at fôrverter sånn generelt har peiling på hund, avl, helsestatus og stamtavler.. Det hører vel til det absolutt sjeldne at det faktisk er slik, vel?

Jeg, og de jeg kjenner, vil vel finne en fôrvert som faktisk kun har interesse for å ha hunden som "hung", familiemedlem eller kosedyr..

Hvis man er aktiv i hundemiljøet selv kan jeg ikke skjønne hvorfor man absolutt vil gå inn i en fôrvertavtale - i alle fall ikke med noen man ikke kjenner fra før.

Men en fôrvert som anser seg som mer kyndig enn oppdretteren vil i alle fall jeg ha unngått... Det er faktisk ikke hans/hennes sak om jeg velger å bruke hunden, uansett. Det vil være mitt problem og mitt ansvar.

Så til trådstarter: Hvis man er uenig i oppdretteren - "too bad so sad" - kjøp din egen hund neste gang, så slipper du den irritasjonen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser diskusjonen stort sett går på tisper som er satt ut på for. Hva med hanhunder? Hva slags "regler" synes dere er greie der,hva er vanlig?

Jeg har hatt hanhund på for,og satte en "regel" selv før jeg sa ja til å ha den. Ikke i eventuell avl før fyllte to år,pga.hd ble det ikke aktuellt å avle på hunden. Noe annet ble ikke avtalt egentlig.

Hva gjør "folk flest"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser diskusjonen stort sett går på tisper som er satt ut på for. Hva med hanhunder? Hva slags "regler" synes dere er greie der,hva er vanlig?

Jeg har hatt hanhund på for,og satte en "regel" selv før jeg sa ja til å ha den. Ikke i eventuell avl før fyllte to år,pga.hd ble det ikke aktuellt å avle på hunden. Noe annet ble ikke avtalt egentlig.

Hva gjør "folk flest"?

Vi har et par hanner ute på för. Vi har det slik at vi betaler forsikring, helsesjekk, utstillinger og alt som har med avl og oppdrett og gjøre. Vi tar med oss hundene på utstilling og stiller ingen andre krav en at hunden skal föres på royal canine eller Eukanuba og være i utstillingskondisjon. + årlig vaksinasjon.

Vi har full avlsrett på hanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et par hanner ute på för. Vi har det slik at vi betaler forsikring, helsesjekk, utstillinger og alt som har med avl og oppdrett og gjøre. Vi tar med oss hundene på utstilling og stiller ingen andre krav en at hunden skal föres på royal canine eller Eukanuba og være i utstillingskondisjon. + årlig vaksinasjon.

Vi har full avlsrett på hanner.

Bare nysgjerrig - hvorfor har dere krav om hvilket for hunden skal gå på?

Og avksretten varer ut hundens liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare nysgjerrig - hvorfor har dere krav om hvilket for hunden skal gå på?

Og avksretten varer ut hundens liv?

Fordi vi ønsker at hundene skal bli föret på et skikkelig för, og ikke dagligvarebutikk för. Vi prøvde oss på å si "et skikkelig för", men det finnes ulike meninger om hva som er et skikkelig för og ikke. Vi har blitt anbefalt fra dyrlegen og före på disse to förene, dermed ønsker vi at förvertene våre også gjør det. Det skal sies at de som förer på dette föret har tilbud om å bruke vår oppdretter rabatt!

Avlsretten på hannene varer livet ut ja. Grunnen til at vi bruker förverter er fordi vi ikke har kapasitet til å ha flere hunder her hjemme, og hundene er kjøpt inn for bruk av avl. Förvertene øsker seg en familiehund, og har ikke tanker om avl og oppdrett. Vi får ofte høre at "Jamenn, om dere tar full avlsrett på hannene så kan jo ikke förvertene tjene noe på det, blabla", og da blir jeg litt sånn at jeg svarer at da må förvertene tenke seg om, vi informerte om at KUN vi skal bruke hunden i avl, og med full avlsrett så er det KUN vi som skal bruke hunden for resten av dens liv. De får hunden gratis av oss, og vi betaler forsikring resten av livet til hunden, samt hjelper til dersom hunden skulle komme ut for en ulykke med dyrlege utgifter. Om du som förvert har interesse for avl, så får du KJØPE deg en hund da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...