Gå til innhold
Hundesonen.no

Slektsforskning


Argyr

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har holdt på med dette i en del år, og har sporet slekta tilbake til vikingtiden i Norge (og enda lenger bakover nedover på kontinentet). Men man kan jo selvfølgelig aldri være helt sikker på at alt er riktig, og noen feil er det nok noen steder. Og det er ikke usannsynlig at det er noen som er adoptert uten at det er dokumentert noe sted. For ikke å snakke om utroskap som kan ha uhelding innvirkning på riktigheten av slektstavler :rolleyes2: Jeg kan kanskje være etterkommer etter Christian IV (9 tipp eller noe sånt), men det kommer helt an på hvilke av hans uekte barn man regner med i tellingen (de var ikke få), og hvilke av dem som faktisk var hans barn og hvem som bare ble påstått at var det. Noen slektsforskere har ikke vært så nøye på sånt, da de var mer opptatt av å kunne hevde å være av kongelig avstamning enn å bruke pålitelige kilder :P

Ellers er det mange småfeil (og noen større) i forskjellige kilder rundt omkring, så det lønner seg å sjekke flere kilder mot hverandre. Tidligere var de heller ikke så nøye på å være originale i navnevalg, og det er mange i samme aldersgruppe som heter det samme og som bor på samme sted. Og bare få generasjoner bakover brukte man heller ikke etternavn på samme måte som vi gjør nå. Dette kan forøvrig være litt irriterende når man bruker utenlandske slektsprogrammer og databaser. Det gir jo ingen mening å liste opp folk i Larsenfamilien når de som heter Larsen ikke har annet til felles enn at de har en far som het Lars (og det var mange). Og når man skal søke på noen, vet man ofte ikke om man skal skrive inn farsnavnet eller gårdsnavnet som etternavn.

Hehe, snakker om uoriginale navnevalg: min tippoldefar het Jens Olsen, hans far het Ole Jensen, hans far igjen het Jens Olsen og hans far igjen het Ole Jensen. De tre første har samme gårdsnavn, men den siste flyttet fra en gård til en annen og står noen steder oppført med et gårdsnavn og noen steder med et annet. Og halvparten av alle gutter som ble født deromkring i et par hundre års tid het vel Ole eller Jens de også, så her er det stort potensiale for forvirring :P

Skrevet

Jeg drømte her en natt at jeg var kommet helt tilbake til 1000-tallet og ble skikkelig skuffa når jeg våknet. Nå har jeg limt inn navn som Guttorm Gydasson, Gjertrud Dugalsdatter og Sigurd Galte fra 1200-tallet og programmet sier jeg nå har 23 generasjoner på det meste.

:hmm:

:hmm:

Skrevet

Dere er flinke. : )) Jeg kommer ikke lenger enn til oldeforeldrene mine på pappa sin side. Aner ikke hvordan jeg skal finne ut av hvem som er foreldrene dems osv. Kommer jo ikke noe opp når jeg søker, evnt bare en linje om fødselsdato & død. :hmm:

Skrevet

Dere er flinke. : )) Jeg kommer ikke lenger enn til oldeforeldrene mine på pappa sin side. Aner ikke hvordan jeg skal finne ut av hvem som er foreldrene dems osv. Kommer jo ikke noe opp når jeg søker, evnt bare en linje om fødselsdato & død. :hmm:

Du må inn i de skannede kirkebøkene om du vil lenger bak. Ta fødselsdato (år) og sted, og finn kirkeboka for det stedet. Her må det letes! Legger du det inn i slektsprogram kan du få varsel når programmet finner felles aner i andres tavler. Det kan også være en idé å søke i debattforaene på navnene og gårdene og se om du finner noe der.

Noen ganger blir man bare stående fast, da fortsetter man et annet sted. Og så kan man jo legge inn meldinger på slektsforum og spørre om noen kan hjelpe. :hmm:

Førstehjelp for slektsforskere

Skrevet

Noen som vet om noen bra søkesider for slektsforskning i utlandet? Især Storbritannia, Polen og Tyskland?

:D nå fikk jeg akkurat Mail fra en Brenda i USA, vi har 28 like enheter på vårt slektstre.. :P spennende!

Stilig! Spennende da! :D

Skrevet

Men nå har eg et problem. Min tipp tipp oldefar er født i 1850 og kirkebøkene går bare tilbake til 1851... Hva gjør eg da?

edit: For å finne foreldrene hans.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...