Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress


Debbie

Recommended Posts

Skrevet

Fikk igår vite av en som behandlet hunden at hun var høy i stress, og at jeg burde gjøre noe med det..

Men hva???

Hun får jevnlig mental trening, hun får tur på min 1 time hver dag, med innlagt lydighet, søk el.

Min to ganger i uka får hun leketur med andre hunder, hjemme leker hun hver dag med Pys.

Hun var alltid vært intens, og ivrig- men jeg har sett det som dalmisoppførsel- men det visst stress.

Jeg får øke mentale biten enda mer med ro trening, søksøvelser, og rolig adferd

Jeg må være mer obs på stressende oppførsel, som alltid på vakt, hilsesituasjoner osv

Noen som har flere tips??

Erfaringer?

Bokforslag? jeg er teoretiker så jeg liker å lese og vite om ting.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har vært borti dette. Og som du opplever, var det vanskelig å få noen gode "svar". En stund siden nå, jeg vet jeg prøvet og feilet mye i begynnelsen fordi jeg visste for lite, men skal prøve å gjenkalle hva som funket. For denne hunden - et "hardt" tilfelle, som måtte rehabiliteres eller avlives - fant faktisk den såkalte "avknappen"!

Boktips: Ja,det var vanskelig å få fatt på skikkelig litteratur om stress/hund. Men fant denne i Sverige: ICA-forlaget:"Stressade hundar".Noe slikt: (Kan ikke si noe mer eksakt herognå, fordi bokhylla og jeg er på hver vår kant av landet for øyeblikket.) Denne var kjempenyttig!

Stress er jo som bekjent i prinsippet alt av "påkjenninger",fysisk og psykisk,og naturlig fysiologi. Men blir påkjenningene for heftige (akutt stress/sjokk) og/eller for langvarige (kroniske),dvs "adrenalinet" pumper "til enhver tid", ødelegges forvarsmekanismene og kroppen får varig men- fysiske og mentale skader. Symptomer på for sterke påkjenninger vil være: - løs avføring (hunden får f.eks.løs avføring når den sosialiseres på noen måte, skifter miljø f.eks- det kan være nok med å dra på besøk til noen, blodårer i øyet brister, allergier, dårlig pels eller håravfall i dotter, eksemlignende utslett(flekkvis små blærer), (opplevde umiddelbar diare + de 2 siste symtomene ca 1 uke etter et passeringskurs, trodde det kunne være ringorm, jeg da, og kontaktet veterinær, men altså en heftig stressreaksjon). dessuten blir kortidsminnet dårligere, akkutt - de "blokkerer" for læring som vi sier, og uopprettelig minnesvikt på sikt.

Det blir dermed veldig viktig å kjenne hunden sin godt, og å sette slike symptomer i en sammenheng. Dersom den er aktiv, intens som rase og som individ, og ikke ser ut til å la seg affisere av noe, men er "alltid beredt",og såkalt "dådskraftig"/barsk, kan den jo godt være nettopp det! Men man kan likevel bli "lurt" på å bringe hunden inn i påkjenninger, fordi dette kan "koste" hunden for mye av direkte evolusjons/overlevelses - stress hvis den er offensiv ifht påkjenninger med "fortvilelsens mot", dvs fryktbaserte responser å stimuli. Hunden prøver å ikke komme i posisjon som "underdog" Dette er det da selvsagt mye enklere å vurdere hvis hunden er av personlighetstypen "usikker/engstelig" - og "gir opp ånden".

Kan hende reagerer virkelig din hund med "fortvilelsens mot", eller det var en dyrlege som der og da irriterte seg over en "uhåndterlig" hund på bordet? Stol på deg selv, dette er det bare du som kan si noe sikkert om!

Men hvis du trenger det, her er noen tiltak:

Det er bare hos Andres Hallgren jeg har funnet noe om den fysiologiske/nevrologiske siden sv saken. (bok.ABC/hundpsykologi) Han påpeker det endrede stoffskiftet og gir anvisninger på at stressede hunder trenger økte doser av mineraler og vitaminer etc (se boka/under chock)ellers får de næringsbrist over tid. Dessuten alt av mat og kosttilskudd som styrker immunforsvaret Stress fører til såkalt immun-suppresjon.(Av den grunn foret jeg f.eks denne hunden med Royal Canine/natural defences for sikkerhets skyld)

Dessuten anbefaler han å gi høydose beroligende - da Valerina (apotek) - i 14 dager etter akutt stress. Dette etter samme prinsippet som forebyggende smertebehandling: det er om å gjøre at "nervene" ikke blir for aktivisert,dvs dempe resultatet av sjokket/hindre fobi- f.eks v skudd- fyrverkeri. Han mener også at Valerina har effekt på kronisk stress. F.eks hvis man vil rehabilitere/nylære ifht fryktbaserte responser. Da gir man vektdose Valerina over 2 mndr.(fordi legevendelrot i humanstudier har vist seg å kanskje være årsak til noe slags hjertetrøbbel, kan jeg tenke meg). Dette siste har jeg prøvd (dose i fht kropsvekt/hund i brøk av menneskevekt pr "pille", som er 70 kg.) med godt resultat! Anbefales! Jeg brukte ikke Valerina over 2 mndr, men når det skulle "trenes"/når jeg visste at påkjenninger kom.

PS: Royal Canine har jo nå kommet med en resept på beroligende fór: "Calm". Bakdelen ved dette er at det også inneholder kalsium, som påvirker kortidshukommelsen negativt. men altså -hvis situasjonen ikke er helt kritisk når det gjelder å "blokkere", så er jo det en idé å prøve.

Forutsigbarhet/rutiner/læring.... oj, - jeg har skrevt meg vekk! Må fyke. Si fra hvis du vil ha resten av "leksa"

Skrevet

Jeg lurer på hvem(trenger ikke navn altså...) som sa hunden var stresset og på hvilket grunnlag? Og ikke minst, om du opplever hunden som stresset??

Skrevet

Hvis du selv ikke opplever din hund som stresset, er det da svært merkelig at en totalt fremmed skal sette en såpass alvorlig og slitsom "diagnose", sånn nærmest ut av det blå. En stresset hund er ufokusert, vil ikke ta godbit(man spiser ikke når man koker i hue)og har gjerne en del uartig atferd som blomstrer. Det er ingen tvil her i huset når prinsessa er stresset, iallfall. :whistle::whistle:

Skrevet

Jeg ville fått det utredet mer før jeg tok det som en god fisk at hunden er stresset.

Kommer det en hund til meg for behandlig og er stressset så kan ikke jeg konkludere med at den er høy i stress ut i fra å kun ha sett den i en behandlingsituasjon, der mange ofte kan bli litt stresset i begynnelsen når de ikke vet hva som skal skje.

Skal man konkludere med at hunden er høy i stress så må man se hunden i ørten situasjoner og følge med på hvordan den reagerer og ikke minst VITE HVA MAN SER ETTER, ikke alle har så god erfaring/utdanning at man kan sette denne diagnosen på en hund.

Jeg kan feks tenke inni meg at "denne hunden var stresset", men jeg sier ikke til eieren at h*n har en hund med mye stress (da må man som sagt se den i flere situasjoner og jeg er ikke flink nok til å sette denne diagnosen engang siden jeg ikke er en "adferdsterapaut"), jeg gjør det beste jeg kan for at hunden skal ha det behagelig hos meg og minimere stresset så godt jeg kan ved å dempe det på forskjellige måter, med forskjellige metoder.

Skrevet

Denne personen som har sagt det har "følt" det. Hun driver med alternativ medisin, og har hjulpet til med låsninger på min hund. Den andre personen som sa det, var en person som har en syv år gammel RR.. Og med nærmere ettertanke tror jeg ikke hunden er stresset til vanlig, stresser seg opp i visse situasjoner, og kanskje sliter med å roe seg fort ned igjen etterpå.

Jeg har lest boka til Hallgren-anbefales. Og hun har ikke de faste tegnene på stress som: løs avføring, pesete, masete, sliter med å ligge i ro, dårlig innlæring(det er heller fordi hun er dalmis og jeg en tidevis dårlig trener).. Dog har hun tidevis bumper i huden/pels- men det regnes som vanlig i rasen, og pga hormoner eller mye regn.

Men hun er dalmis til fingerspissene, veldig intens i alt den gjør. Men jeg har det i bakhodet. Tusen takk for svar.. Vil gjerne ha tips om folk som kan diagnosere om hun er stresset..

Og kunne jeg prøvd valerina en tid for å se om det hjalp på huden/pelsen, eller kan det være farlig??

Skrevet

Stressliste for Fibi. Ser heldigvis ikke mye til dette nå, men noen ting kommer og går litt.

o Begynner å hoppe opp og nafse i armen hvis du løper med henne.

o Tilbyr alt mulig vrøvl av atferder i en fykanes fart, hvis du har en ball i hånda og helt sikkert kommer til å kaste den snart, kanskje. Hopper opp og biter etter ballen, hånda, whatever, hvis du ikke hiver ballen.

o Hører ikke på instrukser, men virrer rundt deg med halve tulleatferder og prøver egentlig å snurre, gå mellom beina, dekke, rygge på èn gang (fremdeles fordi du har den herlige ballen).

o Lys- og skyggejaging (forbeholdt besøk av sin kjødelige mor), med innlagt pistring, stjeling av votter og mas om leking.

o Ikke minst, tissing inne on natten.

Skrevet

- Da kan gjerne Manimal/Gry Løberg/Oslo, i samme hus som samarbeidende veterinær, kanskje anbefales? I alle fall praktisk med et sted hvor atferdskonsulenten og veterinær samarbeider. Standal Kennel/Hakadal f.eks. kan by på noe det samme: hundeinstruktør+etolog observerer sammen, interjuer deg + veterinær i huset. Brukshundmiljøer som politiet eller forsvaret kan vurdere stress/ikke stress. kanskje har du noen kontakter der? Som det blir sagt over,"Renate A", er "diagnostisering" av stress ikke bare noe man kan "slenge ut".

Jeg har sett på hjemmesiden din om hunden det gjelder, og prøvd å få et bilde av hvordan hverdagene forløper. Men av samme grunn: det kunne ikke falle meg inn å uttale meg om din hund bare er "assertiv" (personlighet/atferd) eller er grunnleggende fysiologisk og mentalt "stressa" (biologi).

Det blir viktig å vite noe om akkurat dette, siden det avgjør hvor mye aktivitet og stimuli som faktisk er bra. Hvis det er biologisk stress f.eks, skal det være "behersket" aktivitet til adrenalinproduksjonen har "slått seg av", og mye aktivitet "den store feilen". Mens når personlighet er det viktig med mye aktivitet. osv osv

Synes det er helt riktig å gjøre som du gjør: å sanke holdepunkter for egne observasjoner og beslutninger om å eventuelt gå videre.

- Valerina kjøpes reseptfritt på apotek. "Forte" (bare legevendelrot) og "Natt" (rot + sitronmelisse) og er et naturlegemiddel godkjent av Staten Legemiddelsentral. Du bør/må spørre en veterinær å forsikre deg helt i fht. hund.

Skrevet

Tusen takk for et godt og utdypende svar. Jeg skal ta kontakt med Gry Løberg, for å se om hun kan hjelpe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...