Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en hund drept av ulv


Margrete

Recommended Posts

Poenget er jo at man slipper disse jakthundene og setter seg ned med en avis og venter, mens hunden flyr over alle hauger.

Det er mulig at det er slik jakt drives på dine trakter, - det skal jeg ikke ha noen formening om, men på mine - det indre østlandsområdet foregår jakt med drivende hund ikke slik. Det hører til jaktens natur at man må gi drivende hunder rom for å jakte og verken elgjakt, rådyr eller harejakt er tilnærmelsesvis lydløs. Her hvor jeg bor opplever man elgjakt nesten som en militær operasjon med kommunikasjon mellom deltakerne som forflytter seg i takt med losen. Og de fleste jakthundene her omkring er utstyrt med GPS. Det eneste man faktisk ikke har kontroll med, er enslig streifende ulv.

Det har noe med å forsøke å beskytte dyrene sine, det innebærer å ikke slippe hunder over alle hauger der det er ulv, å ha bånd/stålkontroll på bikkja der det er fare for å bli påkjørt eller trampet ihjel. Hoggorm finnes overalt og stikker ikke av når den hører folk, i motsetning til ulven.

Det er forskjell på hendelige uhell og rett ut idioti.

Nå er det vel bekreftet at selv hunder i bånd er angrepet av ulv. Ulv har tatt hunder som er lenket ved utgangsdøra til eierens hus og til og med inne i hundegårder på eierens tun. Å hevde at ulven alltid stikker av når den hører folk er ikke tilfelle, den kan like gjerne holde seg i områder der den vet det er lettvint tilgang på mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Jeg har vært i de østfoldske skoger i dag jeg, med løse hunder. Så greit å vite at man kunne skyldt seg selv da, om en av de ble tatt av ulv..

Nødvergeretten gjelder bufe og tamrein. Hund regnes ikke som hverken bufe eller tamrein, ergo har du ikke noen nødvergrerett å ty til om bikkja di skulle bli angrepet av ulv på skogstur. Artikler om det her, her og her.

Misforstå meg rett, jeg er veldig pro ulv i norsk fauna. Jeg syns allikevel at vi hundeeiere utviser fint lite medfølelse - ja, jeg vil til og med påstå at det er en anelse nedlatende - når noen mister sine hunder til ulv. Skyld deg sjøl, liksom. Du burde visst det var en risk for det der..

La oss overføre det til andre ting, skal vi? En hund kan sette fast bein i tarmene om man gir de det. Må den opereres eller dør av det - skyld deg sjøl! En hund kan bli skremt på tur eller dra avgårde etter en katt og stikke av, og f.eks bli påkjørt.. Skyld deg sjøl! En hund kan falle og brekke beinet når den løper villmann i feltet og søker gjenstander - skyld deg sjøl! En hund kan bli sparket av hest og dø - skyld deg sjøl! En hund kan få vepsestikk i hagen - skyld deg sjøl! En hund kan bli bitt av huggorm på tur - skyld deg sjøl!

Takk 2ne, endelig noe fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shilamon: om du nå skulle på jakt med hunden din der, hvordan ville du løst problemet? Ville du sluppet og latt det stå til, håpe det beste? Eller ville du latt være å jakte i det området der? Ser jo greia med å jakte med båndhund på hare (siste hund var en harehund), det blir en dårlig jaktdag, med mindre haren har mistet to av beina sine.

Jeg har bodd i områder med både ulv og bjørn. Her er det ikke ryper, men det er skogsfugl og det er mange som er ute hver eneste dag med hundene sine på jakt (i sesongen da såklart :hyper: ). Selv var ikke hunden min (eller jeg) moden nok for skogsfugljakt når vi bodde her, men vi var alikevel ute hver eneste dag med frislipp flere dager i uken. I tillegg til at elgjegerne er ute med elghundene sine. Det har vært ulvedrap av hunder her også, men skal man ta antall slipp med hund og antall drepte hund tror jeg vi får en prosentandel drepte hunder i slipp som er relativt lav og dermed er jo ikke risikoen for at hunden blir drept av ulv spesielt høy heller. For meg er det da større dyremishandling å holde en setter i bånd enn å slippe han løs.

Jeg tenker at man kan spørre seg hvorfor nesten alle årets mediedekkete ulvedrap skjer i området rundt halden? Hvilken ulv er det som regjerer? Er det en streifulv som herjer rundt? en ung ulv? En flokk? Siden man i mange andre rovviltområder tilsynelatende har en mye lavere drapsprosent må det jo være noe med ulven i akkurat dette området som gjør at den ønsker å ta hundene? Har alltid drapsprosenten vært like høy, eller er det spesielt for i år? Er det spesielt for i år er det jo naturlig at folk ikke tar all verdens forholdsregler om de har jaktet i flere år uten problemer.

Jeg mener nøyaktig det samme som han, skrem "styggen" så den holder seg langt unna folk. Det har forøvrig blitt gjort forsøkt på dette på andre type rovdyr rundt om i verden. Men molbolandet vårt nekter å leke med de store landene som har erfaring med tigere, løver eller andre store farlige dyr og faktisk klarer å leve i en viss koeksistens.

I canada er bjørn ett velkjent rovdyr. Jeg leste en gang i tiden en artikkel om følgende av jaktstans. Jeg husker ikke helt bakgrunnen for jaktstansen, men tror det var individantallet, uansett jakten ble stanset. Som følge av dette opplevde de på bare få år at bjørnene ble mer pågående, uredde og brå. Her ble jakten startet igjen av hensyn til menneskene. De har litt mer solide solide rovviltstammer (fordelen av store områder uten mennesker) enn vi har i Norge og jakt blir dermed enklere. Jakt er kanskje en av de få midlene vi mennesker har for å få dyrene til å bli redd for oss. Men til sammenligning med canada så er norge arealmessig mikroskopisk, meden mikroskopisk ulvestamme (se de to passer sammen) og svært få ubebodde områder. Det siste gjelder også om vi sammenligner med vår gode nabo i øst, Sverige.

Det er klart det er leit å miste hunden sin ulv, men det er en risiko man tar i ett område det alt har blitt drept hund.

Når jeg bodde i ulveområdet mistet jeg første hunden min til en bil på rv3. Det har blitt drept flere hunder på rv3 og toget enn av ulv. Er det da "shit happens" for oss når vi slipper hunder i områder med tog og rv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det da "shit happens" for oss når vi slipper hunder i områder med tog og rv?

Sorry, men ja. Klart det er trist for eieren, men slipper man en hund uten innkalling eller for å løpe over alle hauger og det er en bilvei innen rekkevidde - så er det absolutt en risiko man tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I canada er bjørn ett velkjent rovdyr. Jeg leste en gang i tiden en artikkel om følgende av jaktstans. Jeg husker ikke helt bakgrunnen for jaktstansen, men tror det var individantallet, uansett jakten ble stanset. Som følge av dette opplevde de på bare få år at bjørnene ble mer pågående, uredde og brå. Her ble jakten startet igjen av hensyn til menneskene. De har litt mer solide solide rovviltstammer (fordelen av store områder uten mennesker) enn vi har i Norge og jakt blir dermed enklere. Jakt er kanskje en av de få midlene vi mennesker har for å få dyrene til å bli redd for oss. Men til sammenligning med canada så er norge arealmessig mikroskopisk, meden mikroskopisk ulvestamme (se de to passer sammen) og svært få ubebodde områder. Det siste gjelder også om vi sammenligner med vår gode nabo i øst, Sverige.

Jakt er en av de fremste dødsårsakene for ulv i Norge, både lovlig og illegal! Etter en undersøkelse av dødsårsak blant norske ulver fra 1990 til 2006 så døde 50%(!) som følge av illegal jakt! Resten av ulvene døde av lovlig jakt, trafikkulykker, og naturlige årsaker. Jeg ser ikke helt hvor påstanden om at norske ulver ikke jaktes på kommer fra?

Den norske ulvebestanden sliter med innavl, og flere hannulver har vist seg å være sterile. Det hjelper neppe å skyte mer for å opprettholde/øke det genetiske mangfoldet i bestanden.

Når jeg bodde i ulveområdet mistet jeg første hunden min til en bil på rv3. Det har blitt drept flere hunder på rv3 og toget enn av ulv. Er det da "shit happens" for oss når vi slipper hunder i områder med tog og rv?

Jeg mistet min gordonsetter etter påkjørsel av bil. Ja, det er faktisk "shit happens", for hun var løs, og vi passet ikke godt nok på. Jeg synes at det var fryktelig trist, men vi har da ingen andre enn oss selv å skylde? Det er risikoen man velger å ta når man slipper hund i område med bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk med tamdyr ,eller mennesker generelt skal alt for ofte ha hele naturen til og innrette seg deres egne behov.

DET er "dyremishandling" det.Vi har nå vel for all del vett nok til og kunne glede våre hunder på alternative måter?

Hvis folk ikke kan ha hund uten og ta forhåndsregler og ansvar så ja,få hunden spist,overkjørt eller hva som helst...

Har vanskelig for å ha noe medlidenhet med den slags egoisme.

Leste om ei dame i Sverige som bare måtte ha løs den nesten blinde,ulydige og vimsete hunden sin...

Hun bodde i ulveområde og klaget over at hennes hund ikke var trygg på sine avstikker turer(stakkars nesten blinde ulydige avstikkerhunden)og at derfor ville hun ikke ha ulv der for det var så trist å tenke på at hunden kunne bli drept når dama lot den vase rundt i skogen alene hver dag.

Hunden var jo nesten senil også stakkars,så må skjønne den hadde vanskelig for å finne hjem igjen..og da var ulven enda farligere!Dette må vi huske på..Dama må få gjøre som hun vil...*ironi*

Snakke meg om kjerring!Ble så provosert når jeg leste det at det er jo tragisk hvordan mennesker tenker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men ja. Klart det er trist for eieren, men slipper man en hund uten innkalling eller for å løpe over alle hauger og det er en bilvei innen rekkevidde - så er det absolutt en risiko man tar.

Hvor i all verden fikk du det fra at hunden var uten innkalling og løp over alle hauger?

Jeg synes det er en merkelig holdning at om man slipper en hund i områder med bil/ tog (det vil si det aller meste av Norge...) er man selv skyldig om bikkja stryker med. Ser at det var en som akkurat mistet en rotweiler her inne på veien, hun får jo masse medlidenhet. Hvorfor i all verden får hun det? Er jo hennes feil når hun ikke har bikkja rett ved seg hele tiden.... Er bare fortjent at den ble påkjørt når hun er så uansvarlig hundeeier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så kan de få så mye medlidenhet de bare vil. Det er klart det er trist og sikkert også traumatisk å miste hunden på den måten. Det er når de forlanger at vi skal skyte ulven slik at de kan slippe hunden hvor de vil, at jeg reagerer. Andre steder i verden lever folk med masse rovdyr utenfor dørene uten å ønske å utrydde alle sammen, så noen få ulver burde vi klare å forholde oss til :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så kan de få så mye medlidenhet de bare vil. Det er klart det er trist og sikkert også traumatisk å miste hunden på den måten. Det er når de forlanger at vi skal skyte ulven slik at de kan slippe hunden hvor de vil, at jeg reagerer. Andre steder i verden lever folk med masse rovdyr utenfor dørene uten å ønske å utrydde alle sammen, så noen få ulver burde vi klare å forholde oss til :hyper:
Disse landene har vel en rovdyrstamme fordelt på et vesentlig større areal at nedskyting av de mest nærgående individene begrenser tap av hund?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse landene har vel en rovdyrstamme fordelt på et vesentlig større areal at nedskyting av de mest nærgående individene begrenser tap av hund?

Så er det vel et spørsmål hva nærgående her og nærgående der er... Nærgående type spise hund som er løs ute på tur midt i skogen, eller nærgående type som inn i gatene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det vel et spørsmål hva nærgående her og nærgående der er... Nærgående type spise hund som er løs ute på tur midt i skogen, eller nærgående type som inn i gatene?

Nærgående er en ulv som ikke blir skremt av mennesker, mener nå jeg. Og det er det som skjer nå, de kommer bare nærmere og nærmere på "oss".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel sagt min mening klart nok i de siste trådene, men vil legge til en ting. Dette med at man skal ta bort rovdyrene fordi de blir nærgående og/eller ikke redd nok for menneskene, så de tar tamdyra våre. Hva da med asiatiske/russiske tigerstammen? Tiger er ett av få dyr som faktisk har mennesker som byttedyr, og som ikke takker nei til å spise oss om sjansen byr seg. Dette er altså ikke en trussel mot tamdyra våre, men en reell trussel mot alle mennesker, også voksne. Men tigeren må jo bevares! Hvor mange sitter ikke her i Norge og gir støtte til bevaring av tigeren, og freser til når de ser tjuvjaktede tigre på illegale markeder eller andre situasjoner der tigre blir drept? For et så majestetisk og flott dyr kan vi jo ikke utrydde!

De som lever i tigerområder er ekstremt ressursfattige mennesker som er totalt avhengige av å oppsøke tigerområdene for å overleve (mat og brensel), men likevel krever vi at de ikke skal skyte tigeren. Vi her i Norden er ressurssterke på alle områder og blir bedt om å takle et dyr langt mindre farlig enn tigeren. Og enda klarer vi det ikke, og syter over at ulven er farlig for tamdyra våre.

Og hva med afrikanere i løveområder? Masaiene som lever kant i kant med store løvereservater og prøver å livnære seg av stor- og småfe. Men løvene må vi for all del ikke utrydde! Afrikanere får bare lære å leve med dem!

Lista er lang over skadelige dyr folk må leve med, fordi en del av verden vil at de ikke skal fjernes. Langt værre trusler enn ulv her i Norden. Jeg synes det blir sutring når vi ikke vil takle ulven en gang.

Jeg mistet selv hunden min i trafikken. Ikke min skyld, han var lånt bort en periode. Og det var en fryktelig unødvendig påkjørsel uten at fører av hunden egentlig gjorde noe galt (utenfor båndtvangstid og langs skogsbilvei), men det skjedde likevel, og ja, det var førers skyld (hadde ikke skjedd om hunden var i bånd eller under umiddelbar kontroll), og hadde det vært jeg som var der med ham hadde jeg skyldt på meg selv. Den risikoen man tok ved å la hunden gå løs langs veien ga utslag i en påkjørsel.

Hadde hunden min blitt skadet på tur hadde det enten vært et uhell hvor ingen hadde skyld og det var slikt som skjedde, eller det var pga uaktsomhet fra min side. Det er min hund, og dermed mitt ansvar å holde den hunden i sikkerhet. Og så lenge de farer som oppstår er lovlige, dvs ikke resultat av ulovlige ting (mann løper amok i skogen og skyter min hund = ulovlighet, og ikke min skyld) er det mitt ansvar = min skyld om ikke hunden er sikker. Faller hunden utenfor et stup er det min skyld, stupet var der lovlig og jeg skulle passet bedre på. Blir hunden bitt av huggorm og dør er det min skyld, jeg skulle hatt med motgift og/eller passet bedre på hunden.

Uhell skjer, når man alikevel har tatt alle forhåndsregler, men man skylder jo ikke da på noen annen.

Ulven er lovlig, den har lov til å være der. Den har derfor ikke skyld i hva som skjer. Føreren av hunden vet det er ulveterreng, men tar likevel risikoen det er og slipper hunden ute av syne/liten radius. Hunden blir drept av ulv = førers skyld. Selvsagt trist for "de etterlatte", men likevel førers skyld.

Jeg sier ikke at ikke det er trist for de som mister hunden. Selvsagt er det trist å miste et kjæledyr. Men det er likevel førers skyld. Og da blir det feil å skylde på en annen part (ulven).

Jeg hadde tydeligvis litt å si likevel :hyper: Dette er jo langt bedre enn å lese til eksamen... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fornuftige ord, Stella! :hyper:

Minnes en historie som min bror fortalte. Han var på utveksling i Australia i fjor, og han var en dag avgårde for å leie en bil. På bilutleien oppdaget de plutselig en giftig edderkopp bak skranken. Dette var en av verdens giftigste edderkopper, og i Australia skjer det faktisk jevnlig dødsfall pga denne edderkoppen. Hva gjorde de med den? Jo, de plukket den forsiktig opp i en pappeske, og satte den fri i en busk rett utenfor.

Poenget med historien min er at jeg ser bare ikke for meg at dette kunne skjedd i Norge, hvor vi ikke er vant til "skumle" ting i naturen. Edderkoppen hadde nok blitt most fortere enn svint, og vg hyret inn for å dekke hendelsen.

Jakt er uansett et privilegium og en hobby her i landet. Vi må ikke jakte for å overleve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakt er uansett et privilegium og en hobby her i landet. Vi må ikke jakte for å overleve.

For noen er jakt faktisk levevei og en viktig inntektskilde gjennom bla jaktguiding, utleie av jakt, terreng, hytter og alt annet som måtte følge med og ansettelse som jeger.

Men flertallet av oss hadde nok klart oss uten jakt rent økonomisk og ernæringsmessig, helsemessig psykisk kan det nok hende at en del ikke hadde fått like "fulle" liv. men hobbier kan jo endres:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen er jakt faktisk levevei og en viktig inntektskilde gjennom bla jaktguiding, utleie av jakt, terreng, hytter og alt annet som måtte følge med og ansettelse som jeger.

Men flertallet av oss hadde nok klart oss uten jakt rent økonomisk og ernæringsmessig, helsemessig psykisk kan det nok hende at en del ikke hadde fått like "fulle" liv. men hobbier kan jo endres:)

Kanskje starte med ulvesafari.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir lei meg og kraftig provosert av å lese startinnlegget her i hvertfall.. Og holder derfor kommentarene for meg selv. Dette er mennesker jeg kjenner - hunden fra den var liten valp. Det er så feil å dømme uten å ha noen som helst peiling på hvilke mennesker man snakker om!

Jeg er VELDIG glad de som eide Shakira ikke leser her inne i hvertfall.

Link med bilder... (sterke bilder for noen)

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6866172

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje starte med ulvesafari.

Om ulven fortsetter å bli nærgående og lett tilgjengelig så er det jo en mulighet, men når man sliter å få til ett levebrød av elgsafari i elgland fordi elgen ikke stiller opp så ser jeg for meg at ulvesafari ikke er spesielt aktuelt i landet vårt. Til det har vi for få og menneskesky ulver. Skal folk gidde å betale for safari vør det jo være en reell sjanse for å kunne finne dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er så galt me å mene at hvis man er så glad i familiemedlemmet sitt så bør man da behandle hunden som et? Hvis man er så glad i hunden sin så passer man bedre på den..! Jeg synes ikke det passer med noen unnskyldning her heller.. Ja det er TRIST at slikt skjer men man kunne fint ha UNNGÅTT det.. Ved å ta hensyn til at man ikke er alene i skogen.. :P

Og når hundene man finner er så oppspist som de er så har de vært et GODT stykke unna eier. Med andre ord eier har ikke kontroll eller har ikke passet på...

Sorry men det er slik jeg ser det.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når hundene man finner er så oppspist som de er så har de vært et GODT stykke unna eier. Med andre ord eier har ikke kontroll eller har ikke passet på...

Ja dette har jeg også lurt på når jeg har sett bildene. Bare det bildet av dreveren her sist, var vel hovedsaklig bare hodet igjen. Jeg kan helt fint forstå at dette var en grusom hendelse for eiere. Men er det i det hele tatt mulig at en ulv kan spise så mye av en hund på kort tid?

Nå kan det være jeg forveksler sakene, men var ikke hunden rett i nærheten av fører? Da tilsier det jo bare noen minutter ulven hadde til rådiget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg forstår har statens naturoppsyn kommet til åstedet seinere.

Dessuten er det vel ikke slik at ulven spiser hunder? De dreper vel og river i fillebiter? Jeg bare tenkte på det når jeg så bildene. Det vil da ikke være naturlig for rovdyr å spise andre rovdyr (dtte burde jeg sikker visst etter mange år med naturforvaltning meeen ble usikker nå!).

Folk blir plutselig så hjerteløse og påståelige med en gang en ulv faktisk ikke er der den skal. Det nebb og klør ute for å beskytte ulvens territorium (og utenom territoriet) - uansett! Jeg synes det er på tide at folk tenker seg litt om for hver enkel sitiasjon.

Det blir litt som om hvis en syklist i skogen kjørte i hjel hundene mine. Nei, da kan jeg bare ha det så godt som ikke hadde hunden i et kort bånd og holdt den inntil meg... (ok, ikke topp eksempel, men allikevel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du synes det er ulven sin feil i dette tilfelle da eller? :P Hvis ikke hvem sin feil er det EGNETLIG da?

Dessuten regner jeg med at ulven spiser det den får tak i. Enten lagrer det et sted eller spiser litt med en gang. Tror ikke den bryr seg om det er kjøtt fra en gnager eller et annet rovdyr i enkelte tilfeller.

Og ikke særlig bra eksempel der nei.. :P :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar de forhåndsreglene jeg kan for å holde hunden min utenfor fare. (redningsvest, bilsele, reflekser osv), men jeg har han løs, tar han med på båtturer, fjellturer og bilturer for det.

Han kan f.eks ikke svømme, men jeg tar han med på båtturer for det. Om båten/kanoen skulle velte og han drukner, så er det et uhell så klart... men jeg kan jo ikke skylde på andre for det.

Om jeg velger å slippe hunden min løs på motorveien, så er det MIN skyld om den blir påkjørt.

Samme om det er en liten vei som det nesten aldri kommer biler på.

Om jeg slipper hunden min løs i skogen der det er ulv, så er det også et uhell om den blir spist. Men det hadde ikke skjedd om hunden min ikke var løs i utgangspunktet. Ergo er det min skyld!

Hadde hunden min blitt spist av en ulv så hadde jeg gått ut i avisene for å ADVARE folk mot å slippe hunden sin der. Ikke for å få sympati for at min ble tatt.

Det er sinnsykt trist å miste en hund (på den måten, og i det hele tatt), men man kan ikke gå og klandre andre for sine egne feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vi hadde da jeg var helt ung ble sparket ihjel av elg den...

Han var ingen elghund,ikke jakthund en gang men elgen ble da ikke lagt for hat av den grunn.

Ikke ble det noen ekstra fellingstillatelse utstedt på den elgen,ingen artikler i avisene...

For det VAR faktisk vår skyld,som ikke passet på hunden,ikke elgens som bare gjorde det som var naturlig for den.Forsvarte seg,som ulvene også gjør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ulven fortsetter å bli nærgående og lett tilgjengelig så er det jo en mulighet, men når man sliter å få til ett levebrød av elgsafari i elgland fordi elgen ikke stiller opp så ser jeg for meg at ulvesafari ikke er spesielt aktuelt i landet vårt. Til det har vi for få og menneskesky ulver. Skal folk gidde å betale for safari vør det jo være en reell sjanse for å kunne finne dem.

Trodde vi hadde for mange og nærgående jeg? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...