Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hunderaser


Dyreelsker`n

Recommended Posts

Jeg tenkte at vi kunne ha en tråd rett og slett om hvor store forskjellige hunderaser er.

F.eks nå nettopp, så jeg ett bilde av en collie ved siden av ett menneske, og jeg tenkte "er de ikke større?",

dette har skjedd ganske ofte egentlig.

Jeg leser høyden på forskjellige raser, men er noe annet og se bilder av hvor store de er.

Kanskje det er flere som føler det sånn? :innocent:

Så jeg tenkte at jeg kunne starte en tråd, der folk kan legge inn bilder av forskjellige hunderaser med mennesker på bildet, så man får sett hvor stor den hunderasen egentlig er.

Høres dette ok ut ?:thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men da må man nesten vite hvor stort mennesket er ;-) I det store og det hele er det ofte vanskelig å vurdere noenlunde nøyaktig størrelsen på en hund ut fra bilder.

I fjor sommer så jeg en amerikansk whippet på WDS i Stockholm som jeg på forhånd hadde sett på bilder og antatt var gigantisk stor (for rasen). Liten var han ikke, men det var handleren! Dermed blir hunden selvsagt seende enda større ut på bilder enn han i virkeligheten er.

Når det gjelder collie, har vel mange et bilde av Lassie på netthinnen. I Lassie-filmene ble det vel brukt amerikanske collies i øvre enden av størrelsesspekteret. Dessuten ble de vel ofte avbildet sammen med nokså små barn... Moderne engelske collies (som det er flest av i Norge) er vel ofte i den nedre enden av skalaen.

Størrelse er jo mer enn høyde også. En basset hound og en italiensk mynde kan ha samme skulderhøyde, men den ene er jo en del større enn den andre, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at vi kunne ha en tråd rett og slett om hvor store forskjellige hunderaser er.

F.eks nå nettopp, så jeg ett bilde av en collie ved siden av ett menneske, og jeg tenkte "er de ikke større?",

dette har skjedd ganske ofte egentlig.

Jeg leser høyden på forskjellige raser, men er noe annet og se bilder av hvor store de er.

Kanskje det er flere som føler det sånn? :innocent:

Så jeg tenkte at jeg kunne starte en tråd, der folk kan legge inn bilder av forskjellige hunderaser med mennesker på bildet, så man får sett hvor stor den hunderasen egentlig er.

Høres dette ok ut ? :thumbsup:

Jepp! I år har jeg hjulpet ett vennepar med å finne seg hund. De synes weimararen var litt stor, men de ville ha samme type, men mindre. Så da falt valget på Vizla. Nå har jeg bare opplevd søte små tisper med store barsk mannfolk. Så en ypperlig størrelse tenkte jeg... inntil nå, den valpen er jo diger! Ja like stor som en weimaraner tispe i hvert fall. Det er hannhund da, men du dæven han er stooor og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bedt om unnskyldning for det rådet. Han er snill, kjempesøt og ekstremt ulydig *ler*

tbarvizsla34_2004.jpg

Bare se på denne, hun er jo bitteliten og kjempesøt (amerikansk side og amerikanere er ikke så store de heller)

http://www.tbarcountry.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange raser varierer jo en hel del i størrelse. Jeg har møtt whippets på knappe ti kilo, og de som nærmer seg 20...

Ja det har du rett i. De jeg har sett en 4-5 stk har liksom vært like små og søte... og brått kom denne branden av en hund. De har vel det samme veksthormonet i huset som jeg har. Valper blir konsekvent for store i voksen alder her! dette ble litt OT

Du vil ikke ta feil av denne, han var stor:

Img_00072.jpg

Jeg er 167...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan også endre størrelse avhengig av for eksempel handler/fører.

Jeg er veldig vant til min hunds størrelse, og synes den er akkurat passe. Men når vi trener budføring med Anette her inne, så virker jo X'en enormt diger når hun sitter ved siden av Anette! Jeg er vant til å se Anette med springer, så det har jo også noe å si - for hennes springere blir mye mindre når de sitter hos meg enn hos henne...

For 10-15 år siden hadde vi en flott bernerhannhund i landet, men han var på den nedre delen av skalaen. Hvis den mannlige eieren stilte ham, virket han liten. Men om hans nette kone stilte hunden, vokste han jo flere centimeter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tror at Elias (hunden) er på størrelse med en stor rottis/liten dobberman når de ser bilder av han. Men i virkeligheten er han mye større enn begge rasene. Det ser man litt bedre på dette bilde hvor mannen er 1,89 m. Han blir kalt for ponni`en av mange (bikkja altså:thumbsup:) Edit: Elias er 77 cm i mankehøyde og max størrelse for dobermann hannhunder er 72.

elias6-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til dette her. For det meste er jeg med hunder som er større enn min egen. Og Tinka er jo ikke stor (6kg, 30cm mankehøyde). Men så passet jeg en Chihuahua som veier 2kg.. da ble jeg litt sånn.. OI så stor Tinka er!

Og så har vi Kleiner Münsterländeren til mamma da, han er litt liten og femi. Så derfor er alltid søsteren min handler siden hun er liten og nett og får han til å se bedre ut :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har flere ganger blitt overrasket over hvor små noen raser er.. Jeg er veldig vandt til de hundene jeg har, spesiellt Nitro og Hera. Hera var en stor tispe på 70 cm, og Nitro er 75 cm, så når man omgås slike hunder, blir mye litt "smått". Jeg synes Chanti er en liten hund, selv om hun er en normal bygd dobber. Nitro blir utrolig stor iforhold til henne.

Men mye har med personens størrelse å gjøre også. Og noen raser lyver litt på størrelse inntrykket, pga de har så mye pels. Og så er det individ forskjeller.

Det er ganske mange som kommenterer størrelsen på greyhound. De tror de er mye mindre, og de ser mindre ut på bilder og på tv. Selv om løps grey er litt mindre, tror mange de er litt større enn whippet.

Har desverre ingen bilder å vise til akkurat nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syn og størrelse er rare greier :thumbsup: Jeg har jo to store hunder i manges øyne,berner sennen og schæfer.Selv synes jeg ikke at de er særlig store.. I underkant av sine raser,begge to :innocent:

Jeg har mye med st.bernard å gjøre og de er heller ikke så enormt store :whistle:

Ser du dem ofte nok blir de vanlige på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt med hva man er vant til, tror jeg. Da vi fikk mopsen vår syntes jeg hun var akkurat passe. Nå er hun dobbelt så stor, og nå synes jeg hun er en knøtteliten hund :innocent: Det er kjempefestlig å se henne sammen med chihuahuaer, da ser hun plutselig ut som en stor hund, selv om hun fortsatt bare er bittelille seg :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde lenge at shibaen var på størrelse med BC, men de er jo egentlig kjempesmå.

Her ble jeg også tatt på senga. Har bare sett shibaer i rasebøker og trodde de...ja var på størrelse med en BC. Da jeg gikk på min første utstilling som 15 åring og så for første gang hvor små de var, fikk jeg store øyne og tenkte: "What the f*ck?" De var jo knøttsmå :innocent:

Personlig er jeg helt elendig til å kunne "forutse" størrelsen på de forskjellige rasene når jeg leser rasastandarder, nettopp fordi kroppsmassene varierer noe sykt :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at jeg har en bitteliten schäfer, men får stadig beskjed om at det har jeg IKKE. Synes ikke bamsen er så innmari stor heller, men kommentar nummer en fra folk som treffer ham er at han er diiiiger. Særlig ved siden av meg vil jeg tro, jeg er 1,62. :)

Jeg ble helt sjokkert over hvor små belgere og kelpier er, har jo sett dem ved siden av folk på bilder, og synes ikke de så så små ut - kelpie går nesten under miniatyr i mitt forhold til hund (jeg liker dem store, jeg). Pyttesmå kruttbomber.

De aller fleste hunderaser er mindre enn jeg forestiller meg, tror nok jeg har mistet perspektivet litt av å ha bamsen. Synes det er så praktisk med en hund jeg ikke trenger å bøye meg for å kose med.

Også trodde jeg shiba inu var mer på størrelse med akita - ikke helt riktig. ;)

Den eneste gangen jeg har tenkt "herregud, så diger" var når jeg satt med en GD-hannhund bak meg. Er god høyde på de der, og jeg har lyst på! Flotte, majestetiske dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...