Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hunderaser


Dyreelsker`n

Recommended Posts

Jeg tenkte at vi kunne ha en tråd rett og slett om hvor store forskjellige hunderaser er.

F.eks nå nettopp, så jeg ett bilde av en collie ved siden av ett menneske, og jeg tenkte "er de ikke større?",

dette har skjedd ganske ofte egentlig.

Jeg leser høyden på forskjellige raser, men er noe annet og se bilder av hvor store de er.

Kanskje det er flere som føler det sånn? :innocent:

Så jeg tenkte at jeg kunne starte en tråd, der folk kan legge inn bilder av forskjellige hunderaser med mennesker på bildet, så man får sett hvor stor den hunderasen egentlig er.

Høres dette ok ut ?:thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men da må man nesten vite hvor stort mennesket er ;-) I det store og det hele er det ofte vanskelig å vurdere noenlunde nøyaktig størrelsen på en hund ut fra bilder.

I fjor sommer så jeg en amerikansk whippet på WDS i Stockholm som jeg på forhånd hadde sett på bilder og antatt var gigantisk stor (for rasen). Liten var han ikke, men det var handleren! Dermed blir hunden selvsagt seende enda større ut på bilder enn han i virkeligheten er.

Når det gjelder collie, har vel mange et bilde av Lassie på netthinnen. I Lassie-filmene ble det vel brukt amerikanske collies i øvre enden av størrelsesspekteret. Dessuten ble de vel ofte avbildet sammen med nokså små barn... Moderne engelske collies (som det er flest av i Norge) er vel ofte i den nedre enden av skalaen.

Størrelse er jo mer enn høyde også. En basset hound og en italiensk mynde kan ha samme skulderhøyde, men den ene er jo en del større enn den andre, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at vi kunne ha en tråd rett og slett om hvor store forskjellige hunderaser er.

F.eks nå nettopp, så jeg ett bilde av en collie ved siden av ett menneske, og jeg tenkte "er de ikke større?",

dette har skjedd ganske ofte egentlig.

Jeg leser høyden på forskjellige raser, men er noe annet og se bilder av hvor store de er.

Kanskje det er flere som føler det sånn? :innocent:

Så jeg tenkte at jeg kunne starte en tråd, der folk kan legge inn bilder av forskjellige hunderaser med mennesker på bildet, så man får sett hvor stor den hunderasen egentlig er.

Høres dette ok ut ? :thumbsup:

Jepp! I år har jeg hjulpet ett vennepar med å finne seg hund. De synes weimararen var litt stor, men de ville ha samme type, men mindre. Så da falt valget på Vizla. Nå har jeg bare opplevd søte små tisper med store barsk mannfolk. Så en ypperlig størrelse tenkte jeg... inntil nå, den valpen er jo diger! Ja like stor som en weimaraner tispe i hvert fall. Det er hannhund da, men du dæven han er stooor og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bedt om unnskyldning for det rådet. Han er snill, kjempesøt og ekstremt ulydig *ler*

tbarvizsla34_2004.jpg

Bare se på denne, hun er jo bitteliten og kjempesøt (amerikansk side og amerikanere er ikke så store de heller)

http://www.tbarcountry.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange raser varierer jo en hel del i størrelse. Jeg har møtt whippets på knappe ti kilo, og de som nærmer seg 20...

Ja det har du rett i. De jeg har sett en 4-5 stk har liksom vært like små og søte... og brått kom denne branden av en hund. De har vel det samme veksthormonet i huset som jeg har. Valper blir konsekvent for store i voksen alder her! dette ble litt OT

Du vil ikke ta feil av denne, han var stor:

Img_00072.jpg

Jeg er 167...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan også endre størrelse avhengig av for eksempel handler/fører.

Jeg er veldig vant til min hunds størrelse, og synes den er akkurat passe. Men når vi trener budføring med Anette her inne, så virker jo X'en enormt diger når hun sitter ved siden av Anette! Jeg er vant til å se Anette med springer, så det har jo også noe å si - for hennes springere blir mye mindre når de sitter hos meg enn hos henne...

For 10-15 år siden hadde vi en flott bernerhannhund i landet, men han var på den nedre delen av skalaen. Hvis den mannlige eieren stilte ham, virket han liten. Men om hans nette kone stilte hunden, vokste han jo flere centimeter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tror at Elias (hunden) er på størrelse med en stor rottis/liten dobberman når de ser bilder av han. Men i virkeligheten er han mye større enn begge rasene. Det ser man litt bedre på dette bilde hvor mannen er 1,89 m. Han blir kalt for ponni`en av mange (bikkja altså:thumbsup:) Edit: Elias er 77 cm i mankehøyde og max størrelse for dobermann hannhunder er 72.

elias6-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til dette her. For det meste er jeg med hunder som er større enn min egen. Og Tinka er jo ikke stor (6kg, 30cm mankehøyde). Men så passet jeg en Chihuahua som veier 2kg.. da ble jeg litt sånn.. OI så stor Tinka er!

Og så har vi Kleiner Münsterländeren til mamma da, han er litt liten og femi. Så derfor er alltid søsteren min handler siden hun er liten og nett og får han til å se bedre ut :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har flere ganger blitt overrasket over hvor små noen raser er.. Jeg er veldig vandt til de hundene jeg har, spesiellt Nitro og Hera. Hera var en stor tispe på 70 cm, og Nitro er 75 cm, så når man omgås slike hunder, blir mye litt "smått". Jeg synes Chanti er en liten hund, selv om hun er en normal bygd dobber. Nitro blir utrolig stor iforhold til henne.

Men mye har med personens størrelse å gjøre også. Og noen raser lyver litt på størrelse inntrykket, pga de har så mye pels. Og så er det individ forskjeller.

Det er ganske mange som kommenterer størrelsen på greyhound. De tror de er mye mindre, og de ser mindre ut på bilder og på tv. Selv om løps grey er litt mindre, tror mange de er litt større enn whippet.

Har desverre ingen bilder å vise til akkurat nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syn og størrelse er rare greier :thumbsup: Jeg har jo to store hunder i manges øyne,berner sennen og schæfer.Selv synes jeg ikke at de er særlig store.. I underkant av sine raser,begge to :innocent:

Jeg har mye med st.bernard å gjøre og de er heller ikke så enormt store :whistle:

Ser du dem ofte nok blir de vanlige på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt med hva man er vant til, tror jeg. Da vi fikk mopsen vår syntes jeg hun var akkurat passe. Nå er hun dobbelt så stor, og nå synes jeg hun er en knøtteliten hund :innocent: Det er kjempefestlig å se henne sammen med chihuahuaer, da ser hun plutselig ut som en stor hund, selv om hun fortsatt bare er bittelille seg :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde lenge at shibaen var på størrelse med BC, men de er jo egentlig kjempesmå.

Her ble jeg også tatt på senga. Har bare sett shibaer i rasebøker og trodde de...ja var på størrelse med en BC. Da jeg gikk på min første utstilling som 15 åring og så for første gang hvor små de var, fikk jeg store øyne og tenkte: "What the f*ck?" De var jo knøttsmå :innocent:

Personlig er jeg helt elendig til å kunne "forutse" størrelsen på de forskjellige rasene når jeg leser rasastandarder, nettopp fordi kroppsmassene varierer noe sykt :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at jeg har en bitteliten schäfer, men får stadig beskjed om at det har jeg IKKE. Synes ikke bamsen er så innmari stor heller, men kommentar nummer en fra folk som treffer ham er at han er diiiiger. Særlig ved siden av meg vil jeg tro, jeg er 1,62. :)

Jeg ble helt sjokkert over hvor små belgere og kelpier er, har jo sett dem ved siden av folk på bilder, og synes ikke de så så små ut - kelpie går nesten under miniatyr i mitt forhold til hund (jeg liker dem store, jeg). Pyttesmå kruttbomber.

De aller fleste hunderaser er mindre enn jeg forestiller meg, tror nok jeg har mistet perspektivet litt av å ha bamsen. Synes det er så praktisk med en hund jeg ikke trenger å bøye meg for å kose med.

Også trodde jeg shiba inu var mer på størrelse med akita - ikke helt riktig. ;)

Den eneste gangen jeg har tenkt "herregud, så diger" var når jeg satt med en GD-hannhund bak meg. Er god høyde på de der, og jeg har lyst på! Flotte, majestetiske dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...