Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem beundrer du mest?


LouDan

Recommended Posts

Jeg tror rett og slett det er gubben min jeg beundrer mest, jeg. Fordi han er tilpasningsdyktig, handyman, flink, snill -men "streng" ved behov. Og kjekk selvfølgelig.. *S* (Men tålmodighet som en kvart ert.. *flir*)

Sikkert mange andre jeg beundrer for litt mer spesifikke ting, men kommer ikke på noen spes akkurat nuh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være min momor, eller momma som eg av og til sa. Mormor og moffen bodde bare 100m i fra oss og vi har vokst opp med de. Ho var en bestemt dame som sto for det ho sa. Var alltid der for meg, og er det på mange måter ennå. Snille og gode mormor. Min mamma nr to, og på mange måter nr 1.

11 mnd etter ho døde så tatoverte eg inn "Amazing Grace" inn på håndleddet som et minne. Det var sangen som ho likte best på denne jord. Og Mahalia Jackson sin var den aller beste. En veldig fin måte å hedre hun på. http://www.youtube.com/watch?v=DteaJ9Hfoo0

Ho likte egentlig aldri mine andre tatoveringer, men når eg viste moffen tatovering sa han "Den der ville ho vært stolt av"

Sitter her å hulker eg nå. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmor! :innocent:

Hun betyr alt i verden for meg! :whistle: Hun er der for meg, støtter meg og er bare den som har vært bak meg mest i livet. Eneste familiemedlemmet jeg har kunnet slappet av hos

Ellers må jeg si at jeg beundrer mine svigerforeldre veldig mye :whistle: Er utrolig glad i dem :thumbsup: De også har vært en utrolig støtte, hjelper til, enkle å prate med og morsomme å være rundt. Det er så mye smått som bygger seg stort som gjør at jeg beundrer dem :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma! :whistle:

Hvorfor? Vanskelig å svare på... Mamma er min aller beste venn, mentor, forbilde. Hun har pågangsmot, er kunnskapsrik, har bein i nesa, er jordnær med hode i skyen :thumbsup: , har god humor, snill, morsom. Jeg har lært vanvittig mye av mamma og det er ingen som betyr så mye for meg som henne. :whistle: (Og dette er påtross av at det aller første hun noen gang sa til meg var "Putt'n inn igjen! Jeg skulle ha en gutt!" Det var tross alt det ultralyden hadde vist. :innocent: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være gubben...helt klart. :hyper:

holdt ut med meg i så mange år (16) ! Jeg har kroniske smerter og har ikke mindre enn 9 forskjellige sykdommer som slår ut forskjellig. Flat fullstending for hans sjarme,gentleman oppførsel og ikke minst blikket.Flotte nydelige blå glugger..sukk

Han tar alltid hensyn til meg,snill som dagen er lang, en utrolig herlig mann med stor M! Dessuten en utrolig flott og flink pappa! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmor: Sterkt angrepet av revmatisme, men er sterk som stål.

Mamma: Tolmodig, vennlig og støttende når jeg trenger henne.

Victoria Steelwell: En dyktig hundetrener som jeg ser opp til.

Sambo: Han har en tolmodighet og har en hinsides vennlighet jeg misunner og klarer i de aller fleste situasjoner, å få meg i bedre humør. Han er det beste som har hendt meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er min morfar,som nå er død og har vært det i 2 år.

Grunnen er at han var en ekte familiemann - barnas mann.Han tok oss med på tivoli,kino,badeplasser,ferier,hadde helgekos hos morfar og mormor med supre frokoster,tur og mate duene,og "historietimen" i Stavanger by.Altså han fikk helt vanlige "kjedelige ting" til og bli spennende.En ekte "fortellerstemme".

Av han lærte jeg tildig om folkene bak statuene,og mye annet kjekt om byen.

I tillegg var han en skikkelig arbeidermann,den som alltid fikk respekt og plass i styret både her og der,en politikermann,og ikke minst en mann av tradisjon og en sann patriot.

17 mai,jul,nyttår og andre dager var dagene han formet for folk bare med sin tilstedeværelse...

Han var som en far for meg hele livet,siden min ikke var der.

Han fortalte,lærte og inspirerte.

Jeg vet ikke om noen andre som er sånn som han var,og han var en unik person som har gitt meg mye,og det må jeg bare respektere og se opp til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personen jeg ser mest opp til er min bestefar. Han er nå 86 år og spiller fortsatt innebandy 2 ganger i uken med folk som er 20 år yngre enn seg. Han ble født på Madagaskar og bodde der i 7 år før han flyttet til slektninger i Norge sammen med søstra si. Der bodde de i mange år før moren og faren kom hjem fra Madagaskar. Han flyktet til Shetland på slutten av 2. verdenskrig da han fikk høre at tyskerne ville sende han på arbeidsleir og han har overlevd 2 hjerteinfarkt.

Bæssfar er en fantstisk snill, morsom og herlig mann. Han har alltid et smil på lur og godtar deg uansett hvem du er eller hva du er interessert i. Bæssfar er bare en fantastisk mann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok være mamman min:)

hun har vært liggendes syk i 6 ÅR (ME) men er endelig frisk nå å utpå nyåret skal hun studere teologi for å bli prest å hjelpe folk. er mamma tøff eller er ho tøff?

ser også opp til søstra mi etter at vi har fått snakket ut å jeg har fått vite mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den jeg beundrer mest tror jeg må være pappa, han er rett og slett snill rett igjennom, gjør alt for at andre skal ha det bra og setter seg selv bakerst i rekka. Han tar imot alle med åpne armer sålenge de klarer å oppføre seg og ikke minst er han like glad i hunder som meg og hjelper meg med alt resten av familien ikke gidder :hyper:

Han hadde ikke noen spesielt bra oppvekst siden pappaen hans var mye på sjøen og morra hans er ett grusomt vesen så han flyttet hjemmefra når han var 16 og jobbet blant annet som frivillig med å gi mat og drikke til narkomane o.l.

En mann som har oppretta mye iløpet av livet, han har overlevd kreft, ett fall fra 15+ meters høyde og tre bilulykker, to av de med englevakt.

Han har også reddet en kamerat som fikk epeleptisk anfall ved å putta hånda si inn i munnen hans så han ikke skulle bite av seg tunga. Han har i tilegg hull på hovedpulsåra til hjerte og en ødelagt rygg men man kan ikke merke det på han i det hele tatt.

Han er rett og slett verdens beste mann og ikke minst verdens beste pappa som betyr alt i verden for meg <3

Jeg er godjenta hans og som han sa i konfirmasjonen min; "Du kommer alltid til å være spesiell, spesielt siden du egentlig ikke skulle vært her i dag"

Jeg var nemlig dødssyk når jeg var liten og hvem vet, kanskje var det pappas gener som holdt meg i livet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen min uten tvil, hvis jeg skulle forklart hele grunn til hvorfor så ville jeg kunne skrevet side opp og side ned. Hun er rett og slett det sterkeste og mest utrolige menneske jeg kjenner. Hun er min bestevenn i ett og alt! Jeg mistet jo pappa i kreft som 5åring og det er en bragd bare det å være en alenemor, men hun har gått langt utover hva som forventes av en mor når det kommer til omsorg og konstant støtte for meg og broren min i alle år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok være mamman min:)

hun har vært liggendes syk i 6 ÅR (ME) men er endelig frisk nå å utpå nyåret skal hun studere teologi for å bli prest å hjelpe folk. er mamma tøff eller er ho tøff?

Bare må :wub: Synes det er større grunn til beundring av dere rundt moren din :whistle:

Jeg vet hvor mye de rundt meg har stilt-/og stiller opp i mine verre perioder :innocent:

Masse lykke til til moren din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må vel være søsteren min og moren min :lol:

Søsteren min har alltid vært der for meg. Alltid! Hun har aldri stengt meg ute på noen måte, selv om jeg til tider virkelig er den irritereste lillesøsteren. Jeg har alltid fått være med på alt, og det setter jeg stor pris på :) Hun er ikke bare en søster for meg. Hun er som en søster, en mor og en bestevenn på samme tid.

Hun har nå begynt å studere, til tross for sykdommen. Det også synes jeg er utrolig sterkt av henne.

Også har vi mamma, da. Mamma har oppdratt både meg og søss helt på egenhånd. Jeg tror ikke jeg er helt den enkleste å oppdra alltid, for å si det sånn :ahappy: Men verken furting eller smelling i dører stopper mamma!

Mamma er også alltid der for meg, uansett hva det gjelder :drool:

Så, min lille familie betyr stort sett alt for meg, og jeg beundrer dem for å ha holdt ut med meg i alle år. Tusen takk! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsterene mine,spesiellt den som er nærmest i alder.Hun er det aller snilleste mennesket jeg kjenner,hun er min beste venninne og strengeste kritiker.Den jeg er reddest for å såre og fryktelig glad i, og altfor avhengig av.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...