Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å mobbe tynne mennesker?


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser ofte at de tynne/undervektige blir utsatt for såkalte "morsomheter" (pass på så du ikke blåser bort, forsvinner i lyngen osv), mens vi på den andre siden av vektskalaen får mer "velmenende råd" (det er bare å spise litt mindre vet du. Når skal du begynne å tenke på helsen din, det blir bare verre med årene. Det er bare å kutte ut sausen til maten og drikke mer vann - det er så enkelt atte). Ingen av delene er greit i min bok, og jeg syns det er slitsomt hvis folk skal påpeke om jeg har gått ned i vekt eller opp i vekt (gått ned i vekt: klapp på hodet og så flink du har vært, ser du det var ikke så vanskelig. Gått opp i vekt: Næmmen, har du sprukket nå igjen??).

Hvorfor MÅ folk på død og liv kommentere andre sin vekt, enten det er noen kg for lite eller for mye? Hvorfor må folk komme med råd til meg som er overvektig, som om jeg skulle være dum og uvitende? Og hvorfor påpeke om jeg har gått opp i vekt? Jeg både ser og kjenner det selv, og det er tungt nok om ikke folk rundt meg skal pirke i flesket og si at nå må jeg virkelig kutte ned på sjokoladen ... Og jeg kan tenke meg at det er slitsomt å få morsomheter slengt etter seg også, det er det heldigvis sjelden jeg opplever. Men folk bare må påpeke vekten, komme med slankeprogram og pøse på med hvor enkelt det er, at det bare er å gjøre slik og sånn, Atkins meg her og Grete Roede meg der ... Nei, det er ikke like enkelt alltid, og rådene som gies til overvektige virker ofte mot sin hensikt. Tror folk virkelig at det hjelper å hele tiden pirke borti noe som er så sårt, gi folk dårlig samvittighet over at de ikke klarer noe så "enkelt" som å gå ned 20 kg, at man må ta vare på helsen sin før man får diabetes, hjerteinfarkt, blodårer som er tett av fett etc (jeg har hørt det meste for å si det sånn, det verste er at mange har kommet fra et par nære slektninger. Kjempegøy i familieselskaper når folk teller antall kakestykker, følger med hva man har på fatet, og så kommer og skal være "hjelpsom" ...). I mange tilfeller er det en god dytt i retning kakefatene igjen, eller kjøleskapet/godtehyllen i butikken etc.

Og tror folk virkelig det er morsomt å få stadige kommentarer om at man må ha fortøyningsline hvis man går ut i vinden? At man forsvinner i lyngen? Blåser vekk? Må ha bendelorm?

Hvorfor MÅ man stikke nesa si borti vekten til andre? Hvorfor må man være morsom på andre sin bekostning, særlig på noe så sårt som vekt/utseende? Jeg skjønner det ikke ...

Skrevet
...og igjen, mottakere MÅ si ifra også slik at folk kan lære seg grensene.

Jeg er igrun enig med deg, men samtidig så er det egentlig merkelig at det i det hele tatt skal være nødvendig å be andre om å slutte å kommentere kroppen sin... (eller andre ting for den sakens skyld)..

Skrevet
Det er isåfall ikke noe mer ok at de kommentarene kommer fra noen andre enn hennes lege eller folk hun evt spør om en mening enn om det hadde vært kommentarer rettet mot en undervektig. Ved å skrive det du skriver der sier du mer eller mindre at det er "mere" riktig å mobbe overvektige enn undervektige. Ingen fortjener å måtte høre sårende kommentarer om vekten sin, spør du meg.

Greit, da leser du det slik, men det er absolutt ikke det jeg mener.

Min mening er og blir at mobbing ikke er greit uansett, men jeg ga eksempler på tilfeller jeg ikke vil kalle mobbing.

  • 4 months later...
Skrevet

Jeg har ikke "klart" å lese gjennom hele, men vil bare si at jeg ikke synes det er greit å mobbe i det hele tatt. Enten det er om man er tykk, tynn, lav, høy, strek, svak osv.

Jeg har selv blitt STERKT mobbet siden begynnelsen av barneskolen og frem til i fjor. (altså frem til slutten av 1 videregående)

Alt har nå toppet seg og jeg sliter mye med angst. Jeg har ikke klart å spise i det siste pga angsatanfall og det hjelper ikke å få komentarer på skolen om at jeg MÅ spise og at jeg kommer til å få bulimi eller anoreksia. Det er noe av det verste de kan gjøre å jeg har altid hørt at jeg er alt for tynn og er et beinrangel.

det sårer minst like mye å bli kalt beinrangel og bulimitiker som det er å bli kallt for feit.

Mobbing er IKKE greit samme hva!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...