Gå til innhold
Hundesonen.no

Utrolig stressa hund


Jeanettee

Recommended Posts

Skrevet

Min lille hannhund på snart 9 mnd, virker utrolig stressa om dagen.. Jokker på alt han har, senger og leker.. Prøver å roe han når dette skjer men uten hell.. Sier også nei, men ingenting hjelper.. Dette skjer også når vi kommer hjem fra lang tur. klarer liksom ikke å roe seg ned. Noen som har noen tips om hvordan man skal få roet han ned når dette skjer? Blir helt stressa og fortvilet selv jeg

Skrevet

Prøvd å bare fjerne ham fra det han jokker på? Bare ta ham vekk til et sted der han ikke har muligheten til å jokke på noe? Er vel først og fremst puberteten som er kommet i gang, regner jeg med. (nå skal det sies at jeg ikke har særlig peiling på hannhunder, jeg har kun hatt tisper, så det jeg kommer med er først og fremst tankespinn, det jeg tenker at det kan være.)

Skrevet

Ja jeg har tatt vekk alt men kan jo prøve å ta han med til et annet rom kanskje? prøver også å roe han ned ved å stryke han på brystet, og det hjelper litt, men så er det full fres igjen :rolleyes2: uff ja det er ikke lett med en hund i pubertet altså.

Skrevet
Min lille hannhund på snart 9 mnd, virker utrolig stressa om dagen.. Jokker på alt han har, senger og leker.. Prøver å roe han når dette skjer men uten hell.. Sier også nei, men ingenting hjelper.. Dette skjer også når vi kommer hjem fra lang tur. klarer liksom ikke å roe seg ned. Noen som har noen tips om hvordan man skal få roet han ned når dette skjer? Blir helt stressa og fortvilet selv jeg

Hva med å ikke ta av båndet før han har roet seg? På den måten kan du enkelt fjerne han fra det han skulle begynne å jokke på.

Skrevet
Ja jeg har tatt vekk alt men kan jo prøve å ta han med til et annet rom kanskje? prøver også å roe han ned ved å stryke han på brystet, og det hjelper litt, men så er det full fres igjen :rolleyes2: uff ja det er ikke lett med en hund i pubertet altså.

Ville prøvd å ikke ta på ham, bare ta ham vekk, og samtidig overse atferden, belønn når han gir seg og begynner med noe annet, om det er å ta kontakt med deg, å legge seg, sette seg, drikke vann, hva som helst, bare han roer seg og gjør noe annet. Selv om stryking i brystet er beroligende, så er han ikke stresset i den forstand av jokkingen, at han behøver å roes slik, tror jeg.

Jokking er en selvforsterkende atferd, da han jo liker det, og å stryke på hunden er en form for belønning/ros selv om det er i brystet eller på andre steder som roer hunden.(min roer seg når jeg stryker/masserer lett i nakken, blir trøtt av det). Ville prøvd å ha på ham et kort bånd som kan henge etter ham inne, slik at du bare kan ta tak i det og føre hunden vekk fra hvanåenn han jokker på, uten å ta i ham. Deretter belønn når han gjør noe annet, f.eks. setter seg, eller legger seg, eller tar kontakt. Lykke til!

Guest lijenta
Skrevet

Mine tanker faller mot at det er tisper i nabolaget som har løpetid og han er i den hormonelel alder. Vet jo ikke etter hva du skriver. Men jeg ville heller ikke strøket på han. Jeg ville tatt fra han mulighetene og fått han til å gjøre noen komandoer i steden som sitt og legg seg og kom det for å få tankene hans over på noe annet så klart må han få belønning når han utfører det han får beskjed om men ikke klapp og stryk da men en godbit

Skrevet

Lange turer i ung alder kan øke stresset også, og gjøre at han har problemer med å roe seg ned når han kommer hjem. Gir du han noe å bruke hodet sitt til? Det kan hjelpe det også :whistle:

Skrevet

hva kan det f.eks være? jeg har en kong som jeg pleier å legge noe godt i men den er han ikke så veldig interestert i :/ uff det er ikke lett det her

Guest lijenta
Skrevet

Bruke hodet er som å strø godbiter utover inne eller ute og hunden skal finne dem. det er øvelser som sitt, inkalling dekk, men det som sliter mes er vel sporlegging. En innertier her har vært å måtte vente i et rom og søke av et annet rom som det ligger godbiter i.

Skrevet

Rotrening er også en ting man kan gjøre. Det vil si. Binde ham fast inne i samme rom som dere, men alikavell uten at han har mulighet til å gjøre noe. Det eneste han kan gjøre da er å sitte/ligge/sove = være rolig. Når han da er rolig tar du av båndet. Stresser han seg opp igjen = tilbake i båndet.(På en rolig måte, ikke spring etter ham for å få tak ol. Hent ham på en rolig måte)

Funka flott for oss. Vi strevde en go del med at han bet og jokket mye når han var stresset.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...