Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyfødte valper


hanne

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye blander dere dere inn de første døgnene når valpene er rykende ferske?

Hvor ofte dier de, og lar dere de klarer det selv eller hjelper dere til?

Hva må til for at dere skal gi tillegg?

Er på jakt etter forskjellige synspunkter om meninger runt dette. Hvor mye er det greit å blande seg inn, og mener dere at man tukkler formye og ødelegger det tispa egentlig skal gjøre fra naturen sin side??

Skrevet

Vi ser det litt an, vi har to kull med to ukers mellomrom i hus for tiden.

Første dagene veier vi valpene morgen og kveld for å sjekke om de legger på seg, så følger vi litt med på om mor vasker osv. Legger de på seg så lar vi mor styre på, tar kun i valpene ved veiing.. Og bilder.. :rolleyes2:

Følger også litt med på hvor ofte de dier, legger de dårlig på seg legger vi de gjerne til noen ganger om dagen.

Vi prøvde med litt tillegg på ene valpen fordi han ikke endret vekt.

Skrevet

Jeg ser det også litt an. Den tispa som har valper her nå, er veldig flink og tålmodig. Jeg bare sjekker en gang i døgnet om valpene legger på seg, resten ordner tispa selv. Tar jo litt i de selvfølgelig når mor er ute en tur, men gjør minst mulig, bare er tilstede og følger med og passer på at mor har det bra. Blir servert vann og mat i valpekassa. Valpene her er 1 døgn gamle.

Skrevet

Jeg har ikke store erfaringen, har bare hatt 2 kull, og alt har gått etter boken på de kullene.

Jeg har veid valpene hver eneste dag de første 3 ukene, dette fordi jeg er helt ny og ville få med meg med en gang dersom en valp gikk ned i vekt. Jeg brukte kjøkkenvekt, og la dem kjapt oppå nede i kassen, driver altså ikke å tar dem ut av kassen den første tiden.

Dersom en valp er litt mindre enn de andre, eller ikke spiser så mye som de andre, så har jeg gjerne passet på at den alltid får den beste puppen, eller lagt den til en som allerede er "startet" av andre valper.

Ellers så ordner tispen alt selv, vasker, steller, gir dem mat, osv :rolleyes2:

I siste kullet hadde jeg også en valp som surklet litt når hun drakk, så hun sjekket jeg til oftere enn de andre. Hun var valpen som la på seg mest, og som var størst, men hun hadde fostervann i lungene som gjorde at hun fikk øyebetennelse. Dette skjedde før hun hadde åpnet øynene, så øynene var veldig store fordi det lå puss under øyelokkene. Tok henne med til veterinær, varmet opp bilen, la masse fleecepledd i en reisebag, og puttet henne oppi. Veterinæren sjekket henne og fant ut at det var fostervann i lungene, bitte litt, men nok til at hun hadde fått øyebetennelse. Sykdommen hadde heldigvis ikke gått utover allmentilstanden hennes, så det holdt med en 4 dagers antibiotika kur.. Jeg var veldig redd for at det skulle skje henne noe, men veterinæren sa at så lenge hun fortsatte å legge på seg så mye som hun gjorde så var det ikke noe å bekymre seg for.

Hun lever i beste velgående forresten, så han hadde rett :D

Ellers så går det meste av oppmerksomheten til valpens mor fra min side.

Hvor mye man skal blande seg syns jeg skal være opp til tispen.. Min tispe trives best med mange mennesker rundt seg, og dette gjelder også når hun har valper. Vi er derfor sammen med henne omtrent hele tiden i starten, dette fordi hun blir ensom av å ligge aleine, og hun viker ikke fra sine valper de første 3 ukene. Jeg må også passe på å ta henne med ut på do jevnlig, fordi hun helst ikke vil forlate valpene, og da kan det skje uhell... :D

Blir spennende å se på neste valpekull, da er det en annen tispe som står for tur. Hvor mye hun vil at jeg skal blande meg inn med denne tispen. Vanligvis liker hun å være litt mer i fred, så jeg kan se for meg at hun gjerne syns det er ok med mer fred og ro i starten. Er bare å ta det som det kommer egentlig.

Jeg tror nok at man kan blande seg for mye ja, men noe fasit på hva som er for mye tror jeg ikke finnes. Det viktige må være at tispen får den oppmerskomheten, roen, hvilen, kontakten, osv, som hun trenger, slik at hun føler seg trygg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...